Fredag 06.07.2018: Nairn County v Inverness Caledonian Thistle
Sammen med min mor var jeg godt i gang med vår herlige ferie i det skotske høylandet, og turen generelt kan leses mer om her, men vi hadde nå allerede overnattet i Glasgow, Fort William, Kyle of Lochalsh og Inverness, da vi denne fredagsmorgenen våknet i nettopp Inverness. Vi hadde allerede bak oss høydepunkter som fantastiske Eilean Donan og en rekke andre interessante attraksjoner i løpet av de dagene vi hadde vært på farten, og mer skulle det bli. For eneste gang på turen overnattet vi nå to netter på samme sted, slik at vi hadde én dag til på oss til å utforske Inverness-området, og det hadde vi selvsagt tenkt til å utnytte. Man kan jo tross alt ikke sitte på hotellrommet når man er på ferie med mye å se og gjøre.
Denne dagen hadde jeg også klart å finne en fotballkamp jeg hadde tenkt å få med meg på kvelden, men før den tid hadde skulle vi på en utflukt vi hadde booket. Det dreide seg denne gang om et cruise på Loch Ness som vi på forhånd hadde bestemt oss for å booke, med et inkludert stopp på Urquhart Castle. Vi hadde altså for lengst bestilt billetter hos Jacobite-selskapet som tilbyr disse utfluktene. Vårt cruise skulle ha avreise fra Dochgarroch Lock, et lite stykke sørvest for Inverness, og den joviale bussjåføren som fraktet oss dit ned slapp oss på gratis. Da vi etter hvert steg om bord på båten Rebellion, ga verten Kenny turen en ekstra dimensjon med sine evner som entertainer. Han fortalte, sang(!) og liret kontinuerlig av seg interessante historier om området og stedene vi passerte på vei ned på Loch Ness og ut til Urquhart Castle, der vi skulle få to timer i land.
Slottet – eller borgen om man vil – er i dag en ruin der de eldste delene stammer fra 1200-tallet mens nyere seksjoner er fra 1500-tallet. Urquhart Castle ligger flott til der det ble grunnlagt på siste halvdel av 1200-tallet, og skulle senere spille en viktig rolle i de skotske uavhengighetskrigene. Etter disse var det en periode kongelig slott, men ble i 1692 rasert for å hindre at jakobitt-opprørere kunne benytte det som base. Det skulle være unødvendig å si at det i dag er en av Skottlands mest besøkte slottsruiner. Det var altså en flott utflukt, men vi så intet til sjøormen Nessie hverken på turen ned til Urquhart Castle eller opp igjen til Dochharroch Lock. Der var det bare å takke Kenny & Co for en fin tur, og vente på bussen som skulle skysse oss tilbake til Inverness sentrum. Vel fremme der ble det tid til en liten tur i byen, og en aldri så liten forfriskning før det altså var på tide med nye eventyr.
Jeg hadde til alt overmål klart å overtale min mor til å bli med til Nairn, der Nairn County skulle ta imot Inverness Caledonian Thistle til oppkjøringskamp. Etter å ha tatt 17.14-toget dit opp, kunne vi etter et lite kvarter stige av i Nairn, som er en liten by 27 kilometer nordøst for Inverness. Den er med sine snaut 10 000 innbyggere den tredje største byen i Highland-regionen, og er kjent som blant annet seaside resort og en populær destinasjon for golf-folket, men jeg har vel sjelden sett en by så ‘driti’ ned av måker. Kamparenaen Station Park ligger et steinkast fra togstasjonen, men siden vi hadde god tid, valgte vi å traske en tur motsatt retning inn i sentrum. Vi gadd aldri å gå helt ned til vannet, men endte i stedet opp med å ta en rask ved Uncle Bobs Bar før vi snudde og gikk opp til Station Park, som jeg nemlig hadde funnet ut ikke hadde noen bar på sitt anlegg.
Nairn County ble stiftet i 1914, og har helt siden 1919 spilt i Highland League, men den eneste ligatittelen kom våren 1976. The Wee County, som klubben kalles, har imidlertid også vunnet dens ligacup ved to anledninger; i 1964 og 2011. I årene 1895-2007 spilte man en kvalifiserende cupturnering, og dette var gjerne den eneste måten «non-league klubber» kunne kvalifisere seg til den gjeveste skotske (FA) cupen på. The Qualifying Cup var inndelt i en nordlig og en sørlig del, og de fire semifinalistene fra hver seksjon kvalifiserte seg automatisk til den gjeve cupen. Nairn County vant den nordlige utgaven i 1969, men deres beste prestasjon i selveste Scottish Cup ser muligens ut til å være 1956/57-sesongen, da de spilte seg frem til fjerde runde og omsider måtte gi tapt etter omkamp mot Berwick Rangers.
Vi betalte oss inn på Station Park med £8 per person, og ikke overraskende ble jeg fortalt at det dessverre ikke var noe program. Jeg benyttet imidlertid anledningen til å huke tak i en klubbrepresentant som kunne finne frem en pin til min samling. £5 må sies å være nokså stivt, men det la overhodet ingen demper på stemningen, og snart kunne jeg kikke meg rundt på anlegget. Midt på den ene langsiden står hovedtribunen, og jeg skal ikke påstå å vite hvor gammel den er, men jeg har registrert at den visstnok ble restaurert i 2015. Den er uansett nokså flott, og det var på dens benkerader i tre at vi slo oss ned i påvente av avspark. Snart ble jeg også oppmerksom på en klubbrepresentant som kom for å dele ut stensiler med lagoppstillingene, og jeg fikk selvsagt kloa i en av disse, før jeg foreløpig forlot min mor for å ta en runde rundt banen idet man gjorde klart for avspark.
Bortenfor denne hovedtribunen er det et parti med en liten gressvoll av typen det engelske FA har lagt for hat. På bortre kortside er det såkalt hard standing, og den strekker seg over på bortre langside der man også har et lengre parti med tak over hodet i form av et overbygg som strekker seg oppover langs denne langsiden. På kortsiden nærmest hovedinngangen er det en ny gressvoll som dominerer, og der var det flere som rett og slett hadde lagt seg ned eller installert seg nærmest med en piknik i det fine været. I hjørnet ved inngangspartiet står en brakke som virket å være deres VIP-avdeling forbeholdt klubbrepresentanter fra de to lagene, og vis-à-vis denne har man et matutsalg som gjorde meg lysten på en scotch pie. Jeg tester jo gjerne ut denne spesialiteten når jeg er på kamp i Skottland, men jeg var nå fortsatt såpass mett etter en middag tidligere at det utgikk denne gang.
Kveldens gjester, Inverness Caledonian Thistle, spilte i den skotske toppdivisjonen frem til nedrykket derfra våren 2017, og de tok tilsynelatende et visst grep fra start. Deres spiss Jordan White var en stadig trussel med sin luftstyrke, og han headet tidlig like utenfor, før han med et skudd tvang frem en god redning fra Nairn-keeper James Kendall. Caley Thistle tok likevel ledelsen etter et lite kvarter, da en corner fra Zach Elbouzedi ble stusset i mål av George Oakley. Elbouzedi kunne selv doblet ledelsen noen minutter etterpå, men den irske ungdomslandslagsspilleren ble snytt for scoring i den forstand at keeper Kendall leverte nok en god redning. Halvtimen var passert da Nairn County slo tilbake, og det var takket være et langt oppspill til Max Ewan, som dro seg inn i feltet og muligens tok Inverness-keeper Daniel Hoban litt på senga da han sendte ballen i bue over ham og i mål til 1-1.
Etter at gjestene hadde startet best, hadde nå vertene absolutt kommet inn i kampen, og et par minutter før pause kunne de tatt ledelsen da Kenny McKenzie fant Dylan MacKenzie med et innlegg, men til tross for god posisjon fikk ikke sistnevnte spesielt god treff, og avslutningen gikk utenfor. Nesten umiddelbart ble det i stedet en kjempesjanse i motsatt ende av banen, der Jordan White ble spilt gjennom alene med keeper. Om han hadde spilt på tvers til målscorer George Oakley, kunne sistnevnte satt ballen i tomt mål, men White valgte i stedet å avslutte selv, og ble stoppet av Nairn-keeper Kendall som igjen vartet opp med en kjemperedning. Dermed 1-1 til pause, og ut fra stensilen med lagoppstillingene tydet mye på at hjemmelaget hadde til hensikt å bytte hele elleveren i pausen.
Nairn County endte opp med å bytte hele ni spillere før andre omgang, og en av de som kom innpå var fjorårets toppscorer Jordan MacRae. Han gjorde seg snart bemerket da han drøyt fem minutter ut i andre omgang stormet inn i feltet og sende i vei et hardt skudd som bortekeeper Hoban måtte i aksjon for å avverge. Hoban måtte igjen i ilden like etter, da et slapt tilbakespill ble snappet opp av Jack MacLean, som dog ikke klarte å overliste burvokteren. Inverness gjentok nesten ledelsen da Jordan White sendte i vei et skudd som endret retning og gikk like over tverrliggeren, og like etter fikk Oakley heade fra kort hold slik at hjemmelagets innbytter-keeper Dylan MacLean med nød og neppe fikk slått ballen i tverrliggeren.
Keeper MacLean måtte igjen i aksjon med et drøyt kvarter igjen da han fikk slått avslutningen fra White utenfor, og etter dette døde kampen litt hen, slik at det ebbet ut med 1-1 og uavgjort i denne oppkjøringskampen. I deler av andre omgang hadde vi for øvrig moret oss med at hjemmelagets innbytter Ryan MacDonald på avstand var svært lik en av mine beste kompiser, ikke minst i løpesett og kroppsbygning. Jeg vet ikke hva de to lags managere fikk ut av denne kampen, men jeg hadde i hvert fall satt pris på besøket til Station Park, og jeg tror også min mor syntes det var greit. Siden det nå var 35-40 minutter til vårt tog tilbake til Inverness, valgte vi å forlate Station Park ganske raskt for å unne oss en drink, og nede i veien ringte vi på hos byens Royal British Legion-filial, der vi ble sluppet inn og kunne bevilge oss forfriskninger fra baren.
Det var etter hvert bare å tømme glasset for å komme seg med toget for ikke å strande i Nairn, og etter et drøyt kvarter kunne vi igjen stige av i Inverness. Der stakk vi hodet innom The Gellions for å se om det også denne kvelden var live folkemusikk og god stemning. Stemning var det i hvert fall, men det var åpenbart at det nå var helg og fredagskveld, for trengselen var så voldsom at vi raskt snudde og i stedet unnet oss en pitstop på roligere Glenalbyn rett ved siden av hotellet. Etter en siste pint der, var det bare å finne senga på Premier Inn-hotellet, for morgenen etter skulle vår flotte tur fortsette ved at vi skulle toge videre og forflytte oss helt opp den nordlige tuppen av Skottland.
Scottish ground # 27:
Nairn County v Inverness Caledonian Thistle 1-1 (1-1)
Pre season friendly
Station Park, 6 July 2018
0-1 George Oakley (15)
1-1 Max Ewan (32)
Att: A few hundred
Admission: £8
Programme: None
Pin badge: £5
Next game: 09.07.2018: Wanderers v Harray
Previous game: 11.06.2018: Drøbak/Frogn v KFUM 2
Previous UK game: 15.05.2018: Cottesmore Amateurs v Hathern
This day on the map here
