Søndag 03.06.2018: Drøbak/Frogn v Herd
Søndag ettermiddag kunne like gjerne benyttes til å ta en tur ned på Seiersten Stadion for å se om de lokale helter i Drøbak/Frogn kunne opprettholde sin gode hjemmebanestatistikk og holde følge i det øvre sjiktet av tabellen for 3. divisjon avdeling 1. Endelig var det også et ordentlig lag jeg kunne få se de mot i ligaspill denne sesongen, og ikke bare reservelag, for det var Herd som denne dagen skulle komme på besøk fra Ålesund. Perioden med varme og fantastisk sommervær varte fortsatt, og idet jeg gikk ned trappa for å sette kursen mot Seiersten, kom min nabo Pia ut og tilbød meg skyss om jeg ventet noen minutter, da hun også – til tross for å være høygravid – hadde tenkt seg ned for å se på den vordende far Nichlas.
Siden hun var barnevakt, var hun tydeligvis også bekymret for å stå der i solsteiken, så hun hadde faktisk pakket med seg et telt som hun tenkte å slå opp der nede, og snart fikk hun slengt det i bilen slik at vi kom oss ned til Seiersten med en halvtimes tid til avspark. Jeg betalte meg som vanlig inn med 100 kroner som jeg fortsatt synes er noe stivt i denne divisjonen, spesielt nå som de tydeligvis også dessverre har avsluttet prosjektet med kampprogram for godt. Jeg har i hvert fall ikke sett noe program her denne sesongen, etter at det i fjor var fast praksis med et 4-siders program, og gutta som betjener inngangspartiet visste nok en gang ikke noe om dette, annet enn at det ikke var noe program, så det har vel blitt bestemt i styret at man ikke lenger var ønskelig eller at man ikke hadde tid/kapasitet
Det er medvirkende til at jeg vil si at tilbudet man betaler for nå var noe bedre i fjor, og at det er et steg i feil retning, men nå er jo jeg litt snodig der, og den jevne tilskuer er kanskje revnende likegyldig, selv om jeg vet om flere som satt stor pris på dette tilbudet. Det var uansett det som skulle skje ute på banen som tross alt var det viktigste, og der hadde man god tro på at DFI skulle kunne sikre seg tre nye hjemmepoeng. Noen av lagene hadde spilt 7 kamper mens andre hadde spilt 8, og det noe merkelige var at de fem første på tabellen – inkludert DFI – alle kun hadde spilt sju ligakamper.
Oppsal ledet på målforskjell foran Molde 2, og hadde to poeng ned til treer Follo og firer Træff, mens DFI på femte hadde fem poeng opp teten. Derfor var det viktig med full pott mot sunnmøringene, og DFI hadde da også vært gode hjemme, da alle deres tre hjemmekamper i ligaen så langt hadde blitt vunnet med sifrene 4-2. Skjønt det er en sannhet med modifikasjoner at de har vært gode. De har riktignok vært veldig gode når de har vært gode, men i samtlige hjemmekamper hittil hadde de startet dårlig og ligget under for deretter å ha en stor oppgave foran seg i andre omgang. Kunne man unngå å havne i en slik situasjon denne gang?
Pia hadde fått satt opp teltet og søkt tilflukt i dets skygge sammen med noen smårollinger da jeg for første gang måtte besøke kiosken for å få noe kaldt å drikke i varmen, like før lagene kom på banen. Herd befant seg på en 10. plass, og lå dermed på plassen foran nedrykkssonen med kun ett poeng ned til Kristiansund 2 på gal side av streken, så de var nok selvsagt innstilt på å gi de rødkledde fra badebyen hard kamp om poengene denne veldig varme søndagsettermiddagen. Likevel, og til tross for hjemmefansens tidligere erfaringer med svake førsteomganger hittil denne sesongen, var det bortimot sjokkartet det som utspilte seg ute på det hersens kunstgresset før hvilen.
DFI virket håpløst tannløse, og det var tilsynelatende ingen plan over det de foretok seg der de så ut til å løpe rundt som hodeløse høns som til stadighet surret bort ballen. I kampens fjortende minutt dro Herd nytte av dette da Parfait Bizoza sørget for 0-1 etter en vanvittig keepertabbe. Kanskje var det dette som skulle til for at DFI skulle våkne? Neida, det måtte mer til, for etter en halvtime lå ballen på straffemerket etter at Herd fikk tildelt et straffespark som for meg nok så litt billig ut. Bizoza scoret sitt og Herds andre, og kun tre minutter senere hadde han fullført sitt hattrick og sørget for at det sto 0-3 til pause.
De 102 tilskuerne var nærmest i sjokk, og majoriteten av hjemmefansen virket skjønt enige om at kampen var kjørt og at dette var et altfor stort underlege å snu selv for et DFI som denne sesongen har gjort opphentinger i andre omgang til sin spesialitet. Jeg vekslet noen raske ord med den engelske keepertrener Scott før han fartet over mot garderobene, og han var enig i at dette ble meget tøft. ‘We need a VERY big half‘, samtykket han før han jogget avsted, og jeg må innrømme at jeg selv ikke kunne se det akkurat der og da. DFI hadde nok en gang satt seg i en vanskelig situasjon, men nå var borteledelsen større enn det de hadde hentet opp i tidligere kamper.
DFI-trener Teitur hadde flyttet opp kaptein Nichlas (Furu) på topp i et håp om å raskest mulig få en redusering, men det så heller ikke altfor lovende ut da DFI i begynnelsen av andre omgang misset noen gigantiske sjanser. Det var i hvert fall positivt at de nå hadde begynt å faktisk skape disse sjansene, men det skulle gå enda litt tid før det løsnet. Da vi passerte en times spill begynte det å se vanskelig ut da det fortsatt sto 0-3, men et drøyt minutt senere kom reduseringen ved Markus Aaser Grønli. Da Nichlas Furu sørget for 2-3 med tjue minutter igjen var også håpet tent for alvor, og nå var DFI gode mens Herd-spillerne så stadig mer kjørt ut.
Philip Grønnern Ekeberg hadde kommet inn for DFIs første målscorer, og med sitt første spark på ballen fikk han kjempetreff og utlignet til 3-3 i det 79. minutt. Jubelen hadde knapt lagt seg før Nichlas fikk ballen i god posisjon inne i feltet, men i stedet for å skyte selv (og risikere å gjenta bommen alene med keeper i første omgang) sentret han til unggutten Magnus Fagernes som satt inn 4-3. En vanvittig snuoperasjon var et faktum, men helt på tampen satt også Fagernes inn sitt andre og fastsatte sluttresultatet til 5-3. Det var bare å gi seg ende over!
DFI hadde på under en halvtime snudd 0-3 til 5-3, og hvem hadde i ramme alvor trodd det med en halvtime igjen av ordinær tid? Dermed var det vel også desto morsommere, og DFI-gutta fikk fortjent hyllest med seg når de omsider hadde jublet fra seg og gikk mot garderoben. Kanskje skal de begynne å bare spille andreomganger?? Etter kampen ble det treff på Pizza Baron, der bortimot hele Furu-klanen kom sammen med noen andre venner og kjente, og de satt der fortsatt da jeg satt kursen hjemover etter to timers tid. Ingenting å utsette på underholdningen denne søndagen! Men som Scott uttrykte det på Pizza Baron etter kampen: Er det nødvendig å gjøre det så vanvittig spennende hver gang? Han undret på hvor lenge hjertet ville holde om det fortsatte slik, men han var da i hvert fall i live da vi forlot Pizza Baron.
Revisit:
Drøbak/Frogn v Herd 5-3 (0-3)
3. divisjon avd. 1
Seiersten Stadion, 3 June 2018
0-1 Parfait Bizoza (14)
0-2 Parfait Bizoza (pen, 31)
0-3 Parfait Bizoza (34)
1-3 Markus Aaser Grønli (62)
2-3 Nichlas Furu (71)
3-3 Philip Grønnern Ekeberg (79)
4-3 Magnus Fagernes (82)
5-3 Magnus Fagernes (89)
Att: 102
Admission: 100 kroner
Next game: 11.06.2018: Drøbak/Frogn v KFUM Oslo 2
Previous game: 01.06.2018: Blaker v Sørumsand
