Mandag 14.05.2018: Arthurlie v Hurlford United
Jeg kunne sove ut skikkelig denne morgenen, vel vitende om at jeg skulle ha Glasgow som base ytterligere et døgn, og jeg hadde faktisk bestemt meg for å benytte deler av mandagen til å leke turist. Til tross for at Glasgow og omegn etter hvert nå har vært base for meg en del ganger, har jeg gjort overraskende lite av slikt der i byen. Etter å ha inntatt en full scottish breakfast ved puben The Crystal Palace, valgte jeg derfor å spasere bort til togstasjonen Argyle Street for å hoppe på et av togene som stoppet ved Partick på sin ferd vestover. Ikke altfor langt fra Partick stasjon ligger Riverside Museum flott til langs elven Clyde, og det er først og fremst et transport-museum der det ikke er noe problem å slå i hjel litt tid.
Ikke bare er det her en imponerende samling av gamle Glasgow-trikker og diverse andre doninger og transportmidler, for spesielt artig var det også å se at de har bygget opp en liten gatestump som skal forestille en autentisk Glasgow-gate fra rundt 100 år tilbake i tid. Etter å ha brukt litt tid der inne, fikk jeg også tid til en rask kikk på attraksjonen ‘Tall Ship’ i form av barken Glenlee, som ligger på utsiden, før jeg returnerte til togstasjonen. Jeg hadde ytterligere litt ‘sightseeing’ på menyen, og fra Partick tok jeg toget østover til stasjonen High Street, som ligger en kort spasertur fra Glasgow Cathedral. På veien dit hilste jeg på statuen av den store mannen King William III, som står like nedenfor katedralen. Jeg dukket snart inn i selve katedralen for å følge turistenes eksempel ved å ta en innvendig kikk.
Etter å ha fulgt strømmen av turister der inne, hadde jeg ytterligere planer rett i nærheten, for like bak Glasgow Cathedral ligger en spesiell og aldeles utrolig kirkegård som har blitt en slags morbid attraksjon. The Necropolis er en rundt 15 hektar stor gammel gravplass, og den kan knapt beskrives med ord, men må rett og slett bare oppleves. Etter å beskuet noen av de mest spektakulære av de omkring 3 500 monumentene, valgte jeg å spasere videre vestover for å ta turen innom den herlig lojalistiske Bristol Bar, men da jeg i varmen nærmet meg stasjonen Bellgrove, vant rett og slett lathansen i meg slik at jeg kastet meg på et tog som fraktet meg det ene stoppet til Duke Street. Et steinkast derfra ligger Rangers-puben Bristol Bar, og siden det var en stund siden jeg hadde kikket innom der, unnet jeg meg en glass eller to før jeg toget tilbake mot sentrum.
Etter en svipptur innom hotellet, var det på tide å rette oppmerksomheten mot kveldens kamp, og komme seg av gårde. Jeg valgte meg 16.43-toget fra Glasgow Central som var et av de raskere togene, og det brukte kun 12 minutter til Barrhead, som var min destinasjon denne ettermiddagen. Det er en by som ligger omtrent 13 kilometer sørvest for sentrale Glasgow – i ‘grevskapet’ East Renfrewshire – og som har snaut 20 000 innbyggere. Dagens Barrhead ble til ved at flere små tekstil-produserende landsbyer (Barrhead, Arthurlie, Grahamston og Gateside) vokste sammen. Senere var Barrhead et senter for diverse produksjon, og mange har nok tilbragt litt tid med akterspeilet plassert på et produkt laget i Barrhead, da porselensfabrikanten Armitage Shanks – som blant annet produserer toaletter – hadde en av sine fabrikker her. I dag er byen i stor grad en pendlerby for folk som jobber i Paisley og ikke minst Glasgow.
Det hadde vært flere kamper som fristet meg i den skotske Junior-pyramiden denne dagen. Både Auchinleck Talbot og Irvine Meadow XI hadde hjemmekamper som fristet, men spesielt førstnevnte bød på en kronglete og tidkrevende retur etter kampslutt, så reiseruta var en medvirkende faktor da jeg til slutt valgte meg oppgjøret Arthurlie v Hurlford United i SJFA West Region Super League Premier Division – den vestlige regionen toppdivisjon. Avspark var klokka 19.15, så jeg hadde i underkant av to og en halv time til avspark da jeg ankom Barrhead. Jeg vet ikke om altfor mange stadioner som ligger nærmere en togstasjon, for deres Dunterlie Park ligger omtrent rett på andre siden av veien for Barrhead stasjon, og jeg tok naturlig nok en liten kikk der før jeg gikk for å sjekke ut et par av byens vannhull.
Rett ved stasjonen ligger også puben The Brig Inn, og det ble første stoppested. Jeg tilbragte en stund der før jeg bestemte meg for å oppsøke klubbens social club, som faktisk ikke ligger tilknyttet Dunterlie Park, men et annet sted i byen, sikkert ti minutters gange unna. Da jeg kom frem dit, ble jeg dog møtt av stengte dører og et skilt som vitnet om at det var stengt på mandager. Det hadde jeg for så vidt også sett bli hevdet på Google Maps, men hadde da ikke trodd at det gjaldt også på kampdager. Vel vel, det var bare å vende om, og på veien tilbake testet jeg i stedet baren Rumours, før jeg etter hvert valgte å sette kursen mot Dunterlie Park, der man med snaut tre kvarter til avspark hadde åpnet inngangspartiet.
Noen begynner sikkert å bli lei av å høre dette, men for ordens skyld burde jeg igjen kanskje gjøre oppmerksom på at den skotske Junior-pyramiden ikke har noen verdens ting å gjøre med aldersbestemt fotball, men snarere er en egen pyramide som opererer parallelt med den ‘ordinære’ Senior-pyramiden, eller som en slags skotsk non-league om man vil. Arthurlie FC ble uansett stiftet i 1874 og spilte faktisk i ‘senior-fotballen’ helt frem til 1929. Blant resultatene som er verdt å merke seg fra deres tidligere dager, er kanskje først og fremst en 4-2 seier over selveste Celtic i 1896/97-utgaven av den gjeveste skotske cupen. Arthurlie tok deretter i 1901 plass i den skotske ligaens andredivisjon, der de i 1907 gjorde sin beste plassering med en tredjeplass.
Første verdenskrig satt en stopper for ligaen i 1915, og da freden kom var ikke Arthurlie umiddelbart tilbake i ligaen, men ventet i stedet til 1923 da de med suksess søkte opptak til ligaens nye tredjedivisjon. Den vant de på første forsøk, og rykket dermed opp igjen til andredivisjon, men våren 1929 sørget store økonomiske problemer for at de så seg nødt til å trekke seg fra ligaen seks runder før slutt. Siden de hadde spilt alle sine kamper mot opprykkskandidatene, ble deres resultater stående. Så kan man for så vidt diskutere hvorvidt dette er samme klubb eller ikke, men en klubb med samme navn gjorde i hvert fall sitt inntog i Junior-pyramiden i 1930, og klubbhistorien jeg har lest omhandler uansett de to som én og samme klubb.
Arthurlie vant i 1937 den gjeve og svært prestisjetunge Scottish Junior Cup, som er den soleklart mest prestisjetunge tittelen i den skotske Junior-fotballen, og det var liten tvil da de knuste Kirkintilloch Rob Roy hele 5-1 i finalen. Det skulle gå 61 år før de igjen vant denne tittelen, og i både 1946 og 1981 ble det finaletap for henholdsvis Fauldhouse United og Pollok. Da de i 1998 igjen kunne heve det gjeve troféet, fikk de samtidig hevn over rivalen Pollok, som ble feid av banen med 4-0 i finalen. Da Arthurlie vant Central Premier League i 2001, ble de den nest siste vinneren før toppdivisjonene i Central District og Ayrshire District slo seg sammen for å stifte nye West Region ved omstruktureringen av Junior-pyramiden i 2002.
Arthurlie har aldri vunnet toppdivisjonen i West Region etter dette, men har hele fire ganger vært nummer to – både i 2004, 2005, 2010 og 2011. Flere av de siste sesongene har de imidlertid vært langt nærmere bunnstriden og leflet heftig med nedrykks-sonen eller i hvert fall kvalik-plassen. Nå betalte jeg meg inn med £6, og fikk ikke uventet bekreftet at det ikke var noe kampprogram i anledning dagens kamp mot Hurlford United. En kikk på internet fortalte imidlertid det jeg egentlig allerede visste; at det ved første øyekast var en bunnkamp. Arthurlie lå helt nede på nest siste plass med to poeng ned til jumboen Girvan, men mens sistnevnte hadde fire kamper igjen, hadde Arthurlie kun to. Sistnevnte hadde videre fem poeng opp til dagens bortelag, men Hurlford United hadde hele seks kamper igjen av sin ligasesong.
Dunterlie Park er den tredje banen med samme navn som har blitt brukt av Arthurlie, og dagens variant har vært deres hjemmebane siden 1919. Det er da også utvilsomt et stadion som oser av karakter, og som umiddelbart falt i smak som forventet hos undertegnede. Man kan jo ikke unngå å like partiene med åpne ståtribuner i form av klassiske betongavsatser som dominerer kortsiden der man kommer inn. På sin venstre hånd har man her et bygg hvor man finner matutsalget, mens man lenger fremme har partiene med såkalt terracing som går ned mot banen lenger ned, og som strekker seg hele banens bredde. Den fortsetter også med ståtribuner også over på bortre langside, der man midt på har et etter forholdene nokså stort overbygg midt på langsiden.
På bortre kortside står man på bar bakke uten noe tribunefasiliteter, mens det på den andre langsiden er hard standing i tillegg til et parti med et par trinn terracing nærmest kortsiden ved inngangspartiet. Laglederbenkene står midt på hver sin langside. Dunterlie Park er flott, og det er trivelige folk, så den er absolutt verdt et besøk. Etter en rundtur rundt banen, oppsøkte jeg matutsalget for å få meg en obligatorisk scotch pie, for man kan da ikke besøke nye baner i Skottland uten å teste deres variant? Som så ofte før var den så god at jeg endte opp med å umiddelbart bestille meg en til. Deretter ble jeg oppsøkt av en veteran som ville selge meg lodd, og jeg kunne ikke være dårligere enn at jeg fisket opp noen mynter som han tok imot med en senete neve.
Før avspark kom jeg borte ved langsiden med overbygget i snakk med en Arthurlie-supporter som skulle vise seg å være en interessant samtalepartner. Jeg mistenkte at det som vanlig ville være to nedrykkere fra West Region Super League Premier Division, i tillegg til at nummer tre fra bunnen vil måtte spille playoff mot en klubb fra Division One. Jeg ville derfor få bekreftet dette da det virket som om spesielt Arthurlie var i trøbbel i så måte. Noe overraskende fortalte han at det ikke ville være tilfelle denne gang, og at ingen vil rykke direkte ned. Jeg hadde fått med meg at det vil skje visse omveltninger i skotsk fotball i sommer, med flere Junior-klubber som søker seg til ‘Senior-pyramiden’ i form av East of Scotland League (jeg må si jeg foreløpig er litt tvilende til om jeg liker dette), men det har åpenbart gått meg hus forbi at det også vil skje endringer i ligaen jeg nå skulle se kamp i.
Ifølge min samtalepartner skal divisjonene – i hvert fall toppdivisjonen – økes fra 12 til 16 klubber. Han mente som sagt at ingen skal ned, men at de to nederste må spille playoff mot lag nummer 5 og 6 fra Division One, hvorfra de fire øverste ville rykke direkte opp. Det kan jo i seg selv bli spennende, samtidig som jeg undrer meg litt over hvordan det vil kunne bli med 16 klubber i divisjonene i Junior-fotballen, der mange avlysninger har sørget for at man har hatt mer enn nok med dagens antall de siste par årene. Det har ført til at sesongen har blitt forlenget langt ut i juni, men så lenge man er forberedt på at det kan bli mer av dette, skal man vel kanskje ikke klage når man som fotballfan og groundhopper får en forlenget sesong.
Med tap ville det være klart at Arthurlie ville ende blant de to nederste og dermed måtte gjennom en kvalifisering for å beholde plassen. Og de virket kanskje litt nervøs, for Hurlford virket skumlere allerede innledningsvis, til tross for at det var nokså jevnspilt den første halvtimen. Jeg syntes likevel at forsvars-femmeren til Arthurlie var litt vel avventende og lot motstanderen få godt med tid og rom til skape halvsjanser, og det var egentlig ingen overraskelse da en mulig offside-plassert Ross Robertson sendte gjestene i føringen i det 39. minutt. Arthurlie-keeper Grant Hay måtte stadig oftere i sving, og hans lagkamerater kan takke ham for at det kun sto 0-1 ved pause, etter at han reddet flott fra både Calum Watt og Ryan Caddis.
Pausen ble brukt til å hente enda en scotch pie, men da speaker ropte opp vinnerloddene og røpet at jeg hadde vunnet en av premiene, var jeg så oppslukt i diskusjon med min tidligere samtalepartner at jeg helt glemte å hente premien. Den får komme klubben til gode, hva nå enn premien var. Ute på banen ble det snart klart at det ikke gikk hjemmelagets vei, for utover i andre omgang ble det snart noe som minnet om en enveiskjøring mot Lie-målet, der Hurlford stormet i angrep gang på gang. Et frispark ble stoppet av muren før Scott Ferguson sendte returen over, og deretter var Glen Mitchell nære på å doble ledelsen etter flott forarbeid av Watt og målscorer Robertson. Arthurlies første ordentlige avslutning på mål kom først etter en time, og skuddet til Jamie MacLennan bød på få problemer for Hurlford-keeper Alistair Brown.
På motsatt ende av banen fortsatte i stedet Hurlford sitt stormløp mot hjemmemålet, og både Ross Fisher og Ross Robertson testet keeper Hay. Det var vel egentlig kun et tidsspørsmål om når det andre målet ville komme, og det skjedde fra straffemerket med rundt et kvarter igjen. Ross Robertson gjorde ingen feil da han scoret sitt og Hurlfords andre, og med ti minutter igjen satt Scott Ferguson spikeren i kista ved å fastsette sluttresultatet til 0-3. Det var når sant skal sies ikke noe mer enn de fortjente, for det var klasseforskjell på lagene – spesielt i andre omgang. Jeg vet av erfaring at man som regel ikke opererer med tilskuertall i Junior-pyramiden, så etter beste evne hadde jeg også talt meg frem til at det var 207 tilskuere. De hadde sett Hurlford herje med et Arthurlie som nå måtte forberede seg på kvalifiserings-spill.
Selv om Arthurlie hadde problemer på banen, var det absolutt en trivelig visitt, men det var på tide å komme seg tilbake til Glasgow, og jeg takket for meg og gikk for å ta 21.23-toget som brukte et kvarters tid tilbake til Glasgow Central. Der ble det for en gangs skyld ikke en pitstop innom The Horse Shoe, for jeg tenkte denne gang å heller teste ut noe nytt, og stakk derfor innom Denholms, som jeg tidligere har passert en rekke ganger. En siste forfriskning ble deretter inntatt på Hootenannys, rett ved siden av min base ved St. Enoch Hotel. Jeg hadde blitt fortalt at jeg som gjest der ville få 15% rabatt her, men kvelden før hadde jeg akkurat vært for sen for å rekke siste servering. Det var jeg ikke nå, og den siste kvelden i Glasgow ble avsluttet med en flaske Bulmers eller to. Nå var det kun én kamp igjen av min britiske fotballsesong 2017/18.
Det kan avslutningsvis nevnes at når dette skrives, er det få dager siden det ble klart at Arthurlie rykker ned til Division One etter å ha tapt playoff-kampene mot Irvine Meadow XI som dermed rykker opp.
Scottish ground # 26:
Arthurlie v Hurlford United 0-3 (0-1)
SJFA West Region Super League Premier Division
Dunterlie Park, 14 May 2018
0-1 Ross Robertson (39)
0-2 Ross Robertson (pen, 75)
0-3 Scott Ferguson (81)
Att: 207 (h/c)
Admission: £6
Programme: None
Pin badge: n/a
Next game: 15.05.2018: Cottesmore Amateurs v Hathern
Previous game: 13.05.2018: Dumbarton v Alloa Athletic
This day on the map here
