hits
Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Carharrack v St. Day 10.05.2018

 

Torsdag 10.05.2018: Carharrack v St. Day

 

 

Da jeg vknet p turens tredje dag, hadde jeg en lang reise foran meg, og jeg mtte frst og fremst komme meg fra Hanley til Stoke-on-Trent jernbanestasjon for rekke 08.07-toget. Derfor var det at jeg snek meg ut fra Verdon Guest House en gang etter klokka sju for g den korte veien bort til Hanley bussterminal og ta en av bussene som gr derfra forbi jernbanestasjonen. Jeg fikk kjpt inn frokost i form av en toastie og juice som jeg tok med meg p toget jeg skulle vre med s langt som til Birmingham New Street. Der skulle jeg gjre dagens frste togbytte, og heldigvis hadde jeg god nok tid til at en forsinket ankomst dit ikke hadde konsekvenser for min reise videre. Neste etappe gikk til Exeter, og jeg unnet meg litt mer svn p vei dit ned, men vknet i god tid til komme meg av p Exeter St. Davids.

 

 

Derfra gikk tredje og forelpig siste etappe helt ned til Camborne, der vi hadde forventet ankomst klokka 14.45, og noe forsinket (igjen) kunne jeg omsider stige av. Det er faktisk ikke mange ganger jeg har vrt s langt nede i Cornwall, men jeg hadde sett frem til gjensynet ved dette grevskapet. N trasket jeg bort til Vyvyan Arms, der jeg hadde betalt 30 for kost og losji. Det skulle vrt klart for innsjekking klokka 14.00, men inne i puben i frste etasje beklaget vertinnen at rommet ikke var helt klart, uten at det utlste sure miner da jeg slo i hjel ventetiden med en pint cider. Jeg hadde fortsatt ikke tmt glasset da jeg fikk beskjed om at de var klart, og jeg fikk raskt installert meg, men det var greit komme seg hurtig av grde igjen da jeg var avhengig av rekke 16.21-toget tilbake til Redruth og ogs tenkte f i meg et mltid fr den tid.

 

 

Siden det var torsdag la jeg derfor turen innom Wetherspoons-puben The John Francis Basset for benytte meg av deres curry club. Forutsigbar som jeg kanskje er ble det en stor porsjon Beef Madras som ble skylt ned med en flaske j2o fr jeg travet videre opp til stasjonen. 16.21-toget brukte seks minutter p ta seg det ene stoppet fra Camborne til Redruth, og her skulle jeg ha ytterligere seks minutter p meg til bytte til buss. Dette var da ogs rsaken til at jeg mtte ha dette toget for slippe en altfor sen ankomst til Carharrack - eller Karardhek om man foretrekker den korniske varianten - der det tydeligvis ikke er altfor hyppig avgang p kollektivtrafikken. Snart kom da ogs buss nummer 47 rundt hjrnet for plukke opp passasjerer.

 

 

Et kvarter senere sto jeg i lille Carharrack og kikket bort p puben Carharrack Stars som s mistenkelig stengt ut. Men fr vi gr videre er det kanskje p sin plass fortelle litt om Carharrack, som faktisk har en interessant historie. I dag er det en landsby som ligger rundt tre kilometer srst for Redruth - alts ganske langt nede i grevskapet Cornwall - og har omtrent 1 350 innbyggere. Fra p 1700-tallet vre en liten husklynge med max et dusin hus, vokste den frem som en landsby p begynnelsen av 1800-tallet, og som mange steder ellers i regionen skyldtes det gruvedriften. Omrdets tinn- og kobber-gruver tiltrakk seg arbeidere, og Consolidated Mines som var en sammensling av flere i omrdet gruver sysselsatte p det meste mer enn 3 000 arbeidere i disse gruvene.

 

 

Fra midten av 1820-rene gikk det faktisk ogs en slags jernbane her som forbandt gruvene med Redruth, og det skal ha vrt en linje der vognene opprinnelig ble dratt av hester. Etter en nedgang i kobberindustrien i Cornwall begynte etter hvert mange av gruvearbeiderne reise for finne arbeid andre steder, og ogs den nevnte banen ble senere omsider ogs nedlagt i 1915. Det er i dag lite spor igjen av bde dette og gruven med navn Ting Tang Mine som var den dominerende i Carharrack frem til nedleggelsen i 1867. Det er i dag langt fra like travelt her som det nok var den gang, og der jeg n sto i Carharrack, var mitt inntrykk at jeg befant meg i en svnig og forglemt liten landsby som har havnet i bakevja.

 

 

Kanskje var pningstidene til puben Carharrack Stars ogs et tegn p dette, for det m ha vrt langt travlere da den i 1850-rene pnet som Seven Stars. N var det ganske riktig stengt, og et skilt p utsiden fortalte om noen temmelig spesielle pningstider som jeg vel aldri har sett maken til. Landsbyens eneste gjenvrende pub holder rett og slett stengt hele dagen bde mandag, tirsdag, onsdag og torsdag, og har kun pent i perioden 19.00-00.00 fredag, lrdag og sndag! N hadde jeg riktignok beregnet rundt ti minutters gange til kveldens kamparena, som ligger et lite stykke sr for landsbyen, men selv med avspark klokka 18.30 var det godt over halvannen time til kampstart, og jeg kunne tenkt meg sl i hjel litt tid med en pint.

 

 

Heldigvis var det gode naboer her, for en kar som rett over veien sto p grdsplassen og vasket bilen sin, bekreftet frst at det ganske riktig var landsbyens eneste pub, fr han hoderystende sa seg enig i at det var noe spesielle pningstider de opererte med. Han la til at innehaveren n er i 90-rene, s det forklarer kanskje noe, selv om han da kanskje ogs burde ha flust av tid. Idet jeg snudde meg for g skjt han plutselig inn at det imidlertid l en social club litt oppe i veien og at den muligens var pen. Carharrack Club l tilsynelatende lengst inne inne i det som bde var en stikkvei og fremsto som en blindvei, s jeg hadde aldri i verden funnet den uten den lokale heltens hjelp. Gleden var stor da jeg ikke bare ble mtt av pne drer, men ogs fant ut at de i den for yeblikket folketomme baren ogs hadde Rattler p en av tappekranene.

 

 

Bartenderen bekreftet at det var rundt ti minutters gange, og etter ha latt meg underholde av The Chase p TV-skjermen tmte jeg glasset og strk p dr. Det var en skikkelig landevei jeg fulgte srover ut av landsbyen, uten bde fortau, skulder eller belysning, men ofte med skrenter p begge sider av veien. Jeg var glad det ikke var mrkt, for det kunne fort vrt en lek med livet spasere her nattestid eller i mrkere forhold. Etter hvert fikk jeg innkjrselen til Howard Beauchamp Recreation Ground p min hyre hnd, og jeg kunne se at det allerede var aktivitet der da jeg svingte inn der med 30-40 minutter til avspark. Her var det denne kvelden duket for et av Cornwalls skikkelige lokalderbies nr Carharrack skulle vre vertskap for St. Day, og jeg hadde gledet meg stort til akkurat dette.

 

 

De frste rapportene om fotball i Carharrack stammer fra 1930 og stiftelsen av Carharrack AFC, men dette er ikke identisk med dagens klubb, og denne forgjengeren forsvant p et eller annet tidspunkt - muligens som flge av andre verdenskrig? Dagens klubb med samme navn ble stiftet s sent som i 1965, og etter ha gjort suksess i en rekke mindre cupturneringer tok de i 1970 plass i Cornwall Combination, der de i sin andre sesong endte p en andreplass. Da tomten de da spilte p skiftet eier, skapte det i 1977 problemer da bonden plutselig plyde opp hele banen(!) midt i sesongen, og det hele endte med at Carharrack mtte trekke seg fra ligaen fr de ble liggende i dvale et par sesonger.

 

 

Da de igjen var i aktivitet var de finne i grevskapets Mining League og senere i Falmouth & Helston League, og disse to slo seg i 2011 for stifte den nye Trelawny League. Sistnevnte er en feederliga til Cornwall Combination, og da Carharrack vant tittelen i 2015 rykket de opp og returnerte til sistnevnte. Deres frste sesong tilbake i Cornwall Combination endte med andreplass, fr de i fjor sikret seg ligatittelen slik at det n var de regjerende mestrene jeg skulle beske. Ved innkjrselen satt det et par karer ved et bord, og de tok imot mine 2 i inngangspenger fr de ikke overraskende svarte at det ikke var noe kampprogram, men jeg ble stende noen minutter og sl av en prat med disse.

 

 

For de som ikke mtte vite det befinner Cornwall Combination seg step 8 (eller niv 12 totalt for de som fortsatt ikke er fortrolig med denne beskrivelsen), og det er en feederliga for South West Peninsula League. Eventuelle opprykkere tar plass i SWPL Division One West, og jeg hadde hrt rykter om at Carharrack denne sesongen var interessert i ta steget opp. Jeg ble n imidlertid fortalt at sknaden hadde blitt trukket etter at FAs folk hadde ppekt at garderobene var noe for sm, hvorp klubben hadde kommet til den konklusjon at de ikke hadde rd til bygge de ut. Det er trist, men det fyer seg inn i rekken av eksempler p saker der reglementet for meg kan synes noe strengt.

 

 

En kommentar rundt dette p min Twitter utlste i etterkant en voldsom debatt mellom Carharrack-representanter og SWPL-folk, men jeg syntes det var et godt poeng at det virket som om kravene i stadig strre grad er der med tanke p spillerne og deres fasiliteter enn tilskuerne og eventuelle tribunefasiliteter. De moderne og funksjonelle banene kan vre s nitriste de vil - nrmest som en drgende kjedelig kunstgressbane av typen som er vanlig i Oslo-omrdet - uten det minste av tilskuerfasiliteter, og til og med de forferdelige skalte caged grounds gir innpass hyere opp i pyramiden s lenge garderober etc er av riktig strrelse. Men samtidig finnes langt flottere anlegg med mye bedre tilskuerfasiliteter som ikke oppfyller kravene fordi garderobene er en halv kvadratmeter for sm eller en liten del av tribunen anses som noe utrygg i henhold til sikkerhetshysteriet som rr i den engelske fotballen.

 

 

Greit nok det, men forhindrer det spillerne i klare skifte i samme garderobe p nivet under? Og str tilskuerne mindre trygt p samme tribune et niv hyere? Vi har jo sett at det har blitt sett gjennom fingrene med at flere klubber i visse ligaer p step 6 ikke har flomlys, som ogs er et rkav p step 6, samtidig som det hndheves strengt i andre ligaer p samme niv. Denne sesongen har man ogs degradert en rekke tradisjonelle klubber fra step 6 av diverse grunner, samtidig som de i visse deler av landet fyller opp ligaene p samme niv med reservelag og det jeg vil kalle for tulle-klubber - eksempelvis den nye Hashtag United, som virker som noe vanvittig vs, men som utrolig nok har ftt direkte innpass p step 6 mens man sender ned klubber som Darlington RA, Brigg Town etc etc.

 

 

Uansett, n var det p tide kikke seg litt rundt p anlegget ved gamle Ting Tang Mine som n brer navnet Howard Beauchamp Recreation Ground. Jeg skal ikke pst vite nr Carharrack flyttet inn her, men jeg mistenker at det var en gang i 1990-rene. Uansett hadde de nok av arbeid foran seg da de mtte fjerne omtrent en acre med skog og trr for anlegge sin nye hjemmebane der, men de har ftt en fin og svrt koselig tumleplass som ligger idyllisk og landlig til omringet av skog. Man kommer inn bak det ene mlet, der det er parkeringsplass, og i det ene hjrnet er klubbhuset som huser bde et matutsalg og de nevnte garderobene. Dette fr man p sin hyre hnd nr man kommer inn, og midt p langsiden der borte finner man anleggets eneste tribune. Dette er en fjong liten affre i mur, som innvendig har to simple trebenker men ogs en hel rad av hvite plaststoler stilt opp i bakkant.

 

 

P den andre langsiden er det en voll som flger banen og som gir god oversikt dersom man nsker se kampen herfra. Det er ogs p denne langsiden at man finner laglederbenkene. Ellers er det ikke engang hard standing her p anlegget, men rundt store deler av banen er det strdd en 'sti' av pukk, og ellers str man rett p gresset. Bak den nevnte tribunen er det for vrig et tjern som jeg mistenkte at en god del baller havner i. Jeg likte meg umiddelbart svrt godt her p Howard Beacuhamp Recreation Ground, som levde opp til forventningene jeg hadde etter ha sett bildene til Laurence Reade, og meget trivelige folk var det ogs her. Etter ha ftt lagoppstillingene av dommeren var det etter hvert ogs klart for kamp.

 

 

Det var ikke bare en heftig lokaloppgjr - flere av de fremmtte kalte det Cornwalls strste derby - for det var ogs et toppoppgjr. Tabellen ble toppet av Perranporth som virket vre p god vei mot tittelen, for de hadde hele 12 poeng ned til toer (og dagens bortelag) St. Day som ikke lenger hadde mulighet til innhente de. Falmouth Town-reservene l p tredje med like mange poeng som St. Day, men med to kamper til gode p Perranporth. Carrharrack var finne p fjerdeplass, og hadde hele fem kamper til gode p Perranporth, men ogs 19 poeng opp til de, s det s ikke ut til at de skulle kunne klare forsvare tittelen fra i fjor. Lite visste uansett jeg og de andre om hva slags festforestilling vi skulle bys p denne kvelden.

 

 

Det hadde allerede vrt en fartsfylt affre s langt da bortelaget i gult og svart tok ledelsen ved Dan Richards etter ti minutter, og noen f minutter senere doblet Gavin Boon ledelsen. I det 25. minutt reduserte James Daniel til 1-2 for vertene, men de fremmtte hadde ikke rukket summe seg fr St. Day gikk rett i angrep og gjenopprettet tomlsledelsen ved Dan Richards. Igjen gikk det kun tre minutter fr James James reduserte p nytt. Med dryt fem minutter til pause srget Alex Hayhor for utligning til 3-3, og snuoperasjonen var et faktum da Jack James satt punktum for en aldeles vanvittig omgang med sende Carharrack i fringen 4-3 i omgangens nest siste minutt. Carharrack hadde alts gtt fra 1-3 til 4-3, og kanskje var det mer i vente i andre omgang?

 

 

I lpet av frste omgang hadde jeg beveget meg rundt banen og tatt bilder, samtidig som jeg benyttet anledningen til telle meg frem til at det var 71 tilskuere. En god del av de virket vre fra St. Day, men begge parter m ha latt seg underholde av det de fikk se fr pause, og en Carharrack-representant jeg ble stende se store deler av andre omgang sammen med sa seg enig i dette. Timen var passert med et par minutter da Dan Richards utlignet med sitt tredje ml for kvelden, uten at han var helt ferdig med det. Kampen sto og vippet med flere sjanser begge veier, men i det 84. minutt scoret Richards sitt fjerde for kvelden og srget for at det sto 4-5. Dette mtte da vre vinnermlet?

 

 

Det var noen store sjanser begge veier, og Carharrack kastet n folk fremover i jakten p utligning. Imidlertid tikket klokka over p overtid, men i det andre tilleggsminuttet ble ballen igjen pumpet inn i St. Day-feltet, og Matt McIlroy fikk avsluttet i ml til enorm jubel blant de rdkledde. Kort etter blste dommeren av en vanvittig fotballkamp, og for andre dag p rad hadde jeg sett hele ti ml. Ikke bare det, men jeg hadde endelig debutert i Cornwall Combination, og Carharrack hadde vrt et meget trivelig nytt bekjentskap. N var det p tide komme seg tilbake til Redruth og Camborne for ikke bli strandet ute p landsbygda. Jeg hadde funnet ut at buss U2 ville g fra et sted nede ved A393, like ved puben The Fox & Hounds, dryt ti minutters spasertur lenger srover. Dermed var det bare fortsette nedover langs den utrygge landeveien inn til jeg kom ned til krysset og stakk innom den nevnte puben.

 

 

Der ble det tid til en rask pint Strongbow Cloudy Apple fr 20.49-bussen kom noenlunde i rute for frakte meg dryt ti minuttene tilbake til Redruth. Jeg ble der fristet til en lynvisitt p puben The Oxford fr jeg ble med 21.18-toget til Camborne, og n ble det ogs tid til unne seg en Rattler p Tyacks Hotel, en pint Thatchers Haze p The White Hart, og en pint Thatchers Gold p Waggoners Arms p min vei tilbake til min base ved Vyvyan Arms Hotel, der jeg ogs kostet p meg en siste pint for hflighets skyld fr jeg trakk meg tilbake. Det hadde vrt en lang og innholdsrik dag, og det er alltid deilig komme tilbake til Cornwall, som er en herlig del av landet.

 


 

 

English ground # 476:
Carharrack v St. Day 5-5 (4-3)
Cornwall Combination
Howard Beauchamp Recreation Ground, 10 May 2018
0-1 Dan Richards (11)
0-2 Gavin Boon (14)
1-2 James Daniel (25)
1-3 Dan Richards (26)
2-3 Jack James (29)
3-3 Alex Hayhoe (40)
4-3 Jack James (44)
4-4 Dan Richards (63)
4-5 Dan Richards (84)
5-5 Matt McIlroy (90+2)
Att: 71 (h/c)
Admission: 2
Programme: None
Pin badge: Already had one 

 

Next game: 11.05.2018: Teignmouth v Liverton United 
Previous game: 09.05.2018: Ball Haye Green v Hanley Town reserves 

 

More pics 

 

This day on the map here 

 

 

Kommenter / comment

Skriv en ny kommentar

Vikinghopper

Vikinghopper

45, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til reise rundt i England for beske flest mulige stadioner. Til tross for vre Reading supporter har jeg n etter ha ftt den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem verste divisjoner. Den ble utgitt p Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har n blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. S lp og kjp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, s jeg forskte en lsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de ogs ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg n gtt bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste mten finne frem p vil nok imidlertid vre ta en kikk p kategoriene "Beskte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt lpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt begrense dette til dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere sprsml om dette har jeg n valgt legge ut tilsvarende "liste" over bde Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjr med kampene i Storbritannia. Hper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Kategorier

Arkiv