Lørdag 05.05.2018: Slavia Praha v Viktoria Plzen
Etter at jeg og min bror ankom Praha på fredagen, hadde vi allerede sett kamp hos Sparta Praha på fredagskvelden og hos Aritma Praha lørdag formiddag, etterfulgt av en kikk på den voldsomme mastodonten Strahov Stadium. Men fortsatt hadde vi én kamp til på menyen denne lørdagen, og det var ikke en hvilken som helst kamp. Andreplasserte Slavia Praha skulle nemlig være vertskap for et Viktoria Plzen som med seier ville sikre seg ligatittelen, så det sto mye på spill. Min bror insisterte på en tur innom «pølsevogna» før vi satt kursen mot kamp, og jeg var ikke vanskelig å overtale. Det var i hvert fall to mette og fornøyde karer som snart satt seg på trikk 22 fra Národní třída og lot seg frakte de 18 minuttene derfra til holdeplassen Slavia.
Som man kanskje skjønner av navnet, var vi nå et steinkast unna Slavia Prahas nye hjemmebane Eden Arena, skjønt de har nå spilt der siden 2008. Om jeg etter hvert er durkdreven i den engelske fotballpyramiden, er det overhodet ikke tilfelle andre steder, og det var nok vår billettbestilling til denne kampen et godt bevis på. Da jeg to ukers tid i forkant kikket etter billetter på Slavias hjemmesider, bar den tydelig preg av at det ikke var flere billetter igjen til salgs bortsett fra om man ville bruke en formue på VIP-seksjonen. Derfor endte vi opp med å bestille via en tredjepart, og punget ut med hele 1652 CZK per billett – over tre ganger så mye som det som tilsynelatende var den opprinnelige summen på 480 CZK.
Nå ble vi påspandert disse billettene, så jeg skal ikke klage altfor mye over dette, men jeg ble etter hvert overrasket da jeg i løpet av kampen så et halvfullt anlegg og fant en post fra tidligere i uken om at billettene nå ble lagt ut for salg! Slik jeg tolker det, var det altså likevel ikke utsolgt da jeg kikket (selv om det vitterlig sto det – kanskje en viss språkforvirring?), men de hadde bare ikke blitt lagt ut for salg ennå. Det virker samtidig snodig sent å gjøre dette en snau uke før kampen, men man lærer tydeligvis så lenge man lever, og vi hadde i hvert fall våre billetter da vi gikk fra trikkeholdeplassen ned til Eden Arena. Der tok jeg en aldri så liten kikk innom klubbsjappa før vi gikk for å ta oss inn på anlegget.
Slavia Praha bør jo også være et kjent navn for de fleste, men kanskje er det mer ukjent at da de startet opp i 1892, var det først som sykkelklubb. Fotball kom først på klubbprogrammet i 1896, og allerede samme år begynte rivaliseringen med Sparta Praha. I likhet med hos byrivalene kom jo senere også ishockey til etter hvert, men la oss nå holde oss til fotballen, og i den forbindelse kan det nevnes at Slavia Praha har vunnet den hjemlige ligaen 18 ganger – 14 i tiden som Tsjekkoslovakia, og fire etter splittelsen i 1993. Ikke minst var de dominerende i mellomkrigsårene og under andre verdenskrig, for da de vant sin tredje ligatittel i 1929 var det den første av hele 11 titler i perioden 1929-1943.
Slavia Praha hadde også en viss suksess i den meget prestisjetunge Mitropa Cup, som var en (ikke lenger eksisterende) europacup for mange av de sentraleuropeiske landene som på den tiden dominerte den europeiske fotballen utenfor Storbritannia. I 1938 sikret Slavia seg det gjeve troféet. Da de igjen vant den hjemlige ligaen i 1947, ante de nok lite om hvor lenge det skulle gå til neste gang. Da de omsider igjen kunne heve ligatroféet, var året nemlig 1996, og landet hadde for lengst gått fra å være den ene halvdelen av Tsjekkoslovakia til å være Tsjekkia. Nye ligatitler fulgte i 2008 og 2009, og deretter i 2017, slik at de fortsatt altså var regjerende mestre.
Slavia Praha har i perioder levd en omflakkende tilværelse i den tsjekkiske hovedstaden, men som nevnt spiller de nå på Eden Arena, som ble ferdigstilt i 2008. Siden den gang har også det tsjekkiske landslaget brukt den til noen av sine kamper, samtidig som også byrival Bohemians 1905 banedelte her i perioden 2010-2012. Eden Arena er etter sigende det mest moderne fotballstadionet i Tsjekkia, og det er liten tvil om at det er flott og funksjonelt, men samtidig er det ikke til å stikke under en stol at det i henhold til min smak også er litt sterilt. På veien inn lå det bunker med gratis programmer man kunne forsyne seg med, og det forklarte også hvorfor jeg ikke hadde sett noen programselgere.
Min bror lot seg selvsagt friste igjen av utsalget med herlige pølser, men vi ble til slutt enige om å vente med pølse til pausen, og heller nøye oss med innkjøp av en runde med øl foreløpig. Nye forsyninger ble etter hvert tatt med ned til våre plasser som viste seg å være helt nede på første rad midt på den ene langsiden. Derfra var vi i hvert fall nært på det som skulle skje ute på banen. Jeg skjønte nok en gang ikke stort av programmet, men klarte selvsagt å tyde tabellen som bekreftet det vi allerede visste. Med fire runder igjen ledet Viktoria Plzen med ni poeng ned til toer regjerende Slavia Praha, og det var altså disse to som nå altså skulle måle krefter. Plzen-seier ville bety deres femte ligatittel på åtte sesonger, men alt annet ville utsette feiringen og gi Slavia en syltynn teoretisk mulighet til å forsvare tittelen.
Det jeg lot meg imponere og overraske av var faktisk hvor få utenlandske spillere serielederne fra Plzen hadde, og det mest eksotiske i deres tropp var vel en østerriker og en kroat, men av de 14 spillerne som var i aksjon for de denne kvelden, var det kun et par slovakiske innslag og ellers utelukkende tsjekkiske spillere. Det gjorde faktisk litt godt å se at det i visse land tydeligvis fortsatt er mulig å kjempe i toppen med et lag bestående av i all hovedsak hjemlige spillere, og det alene var nesten grunn nok til å unne de suksessen. For de som i TV Sporten-stil kanskje er mer interessert i hvorvidt det er nordmenn involvert enn hva resultatene blir, kan jeg for øvrig meddele at Per Egil Flo ikke var av aktørene på banen for Slavia Praha denne kvelden.
Uansett var det hans lagkamerater som startet friskest og viste tegn på hvorfor de er et meget godt hjemmelag. Det var for ordens skyld ikke akkurat noen voldsom fremmedlegion de mønstret heller, og Miroslav Stoch sto for det første skremmeskuddet med en avslutning som gikk like over. Deretter holdt hjemmelaget på å kløne det til da keeper Ondřej Kolař skjøt ballen rett i en motspiller og var ute på bærtur, men var noe heldig da han fikk halvveis klarert i duell med Marek Bakos, som fikk gult kort. Et kvarter var spilt da Slavia hadde hjørnespark, og ballen falt rett i beina på Slavias kamerunske forsvarsspiller Michael Ngadeu-Ngadjui og Plzen- forsvarer Radim Řezník som var i duell, og ballen endte i mål. Førstnevnte ble først kreditert, men det har senere blitt omgjort til et selvmål av Řeznik, og reprisene viser at det utvilsomt er korrekt.
Det sto uansett 1-0, og Slavia var nå det klart førende laget, der de kontrollerte midtbanen, stoppet gjestenes angrepsforsøk tilsynelatende enkelt, og selv hadde flere gode muligheter. Den største av disse kom et minutt eller to før pause, da Stanislav Tecl vendte opp og sendte i vei et skudd som snek seg gjennom feltet, rett forbi både en og to lagkamerater, og deretter like utenfor stolpen. Slavia gikk til pause med en fortjent 1-0-ledelse, og fansen hadde virkelig begynt å gi gjenlyd fra seg. Om stadionet kanskje er noe sterilt, sørget i hvert fall hjemmefansen for en vanvittig atmosfære når de først trøkket til, og det skulle vi på prov på i løpet av andre omgang…etter at vi selvsagt først hadde benyttet pausen til å hente øl og dytte enda mer pølse i gapet.
Viktoria yppet seg tidlig i andre omgang med en avslutning fra Jan Kopic, men sju minutter ut i omgangen fikk Slavia straffespark da Stanislav Tecl ble lagt i bakken. Miroslav Stoch steg frem, men Plzen-keeper Matús Kozáčik reddet mesterlig og holdt serielederne inne i kampen. Det gjorde han også da han like etter reddet fra Tecl, som kom stormende inn i feltet, men i det 58. minutt kunne han lite gjøre da Slavia kom tre mot to, og Tecl doblet ledelsen til 2-0. Det utløste voldsomme jubelscener på hjemmetribunen bak mål til høyre for oss, der bluss og røykbomber ble avløst av noe som besørget en kullsvart røyk som luktet av svidd gummi, og som røykla hele denne tribunen i et par minutter. Vi mistenkte at de hadde tent på bildekk eller noe lignende, men uansett hva det var, så kom snart brannvesenet stormende til med brannslokkingsapparater.
Vi nærmet oss halvspilt andre omgang da Michal Frydrych headet en corner på mål, og Plzen-keeperen måtte igjen i aksjon med en god redning. Like etter fikk Plzen ballen i nettet ved Daniel Kolař, men jubelen ble kortvarig da dommeren noen sekunder senere stoppet kampen for å se på video av hendelsen. Etter et minutt eller to hadde han bestemt seg for at det var offside, og kampen kunne fortsette på stillingen 2-0. Med et kvarters tid igjen måtte dommeren igjen se på video da Stanislav Tecl tilsynelatende ble felt bakfra på vei inn i feltet alene med keeper, men det ser ut som om dommeren gjorde rett da han besluttet at det rett og slett var en glimrende takling fra David Limberský. Etter dette rodde uansett Slavia i land seieren med 2-0, og det var ikke bortefansen helt tilfreds med, der de kastet knallskudd, bluss og diverse andre objekter på banen mens de tilsynelatende forsøkte å rive ned gjerdet som skilte de fra deler av Slavia-fansen.
Linjen av opprørs-kledd politi ble snart gjenstand for diverse skyts fra begge kanter der borte i bortesvingen, men tok det overraskende rolig, og etter at de verste hadde fått rast fra seg i noen minutter, virket det å roe seg ned idet vi forlot Eden Arena. Helgens tredje og siste kamp var historie, og 15 674 tilskuere hadde fått se Slavia utsette Plzens feiring av serietittelen som de uansett vant noe senere. For vår del var det bare å komme seg tilbake med trikk nummer 22, som nå naturlig nok var stappfull. Vi var innom en kneipe eller to i gamlebyen før vi trakk oss tilbake til hotellet, og selv om det ikke ville bli mer fotball på turen, hadde vi da også hele søndagen i Praha før vi skulle fly hjem på kvelden.
Min bror hadde trofast diltet etter på tre fotballkamper på to dager, så det skulle bare mangle om vi ikke gjorde noe han hadde lyst til på søndagen. Skjønt det var jeg som foreslo elvecruise opp til Praha Zoo og besøk i dyrehagen der, men han var som ventet begeistret over det forslaget, og det ble da også en flott seanse – selv om jeg fikk fuglemøkk midt i planeten mens vi ventet på elvebåten! Det kan heldigvis ikke ha vært den største fuglen langs Vltava. Uansett, etter å ha tatt oss tilbake til sentrum med buss til Trojská og trikk derfra, var det fortsatt tid til å stikke innom et par vannhull før vi satt kursen mot flyplassen med metro og buss. Like før midnatt landet vi på norsk jord etter det som var en herlig weekend i en fantastisk by. Jeg drar gjerne tilbake til Praha og Tsjekkia en annen gang!
Czech ground # 3:
Slavia Praha v Viktoria Plzen 2-0 (1-0
Czech First League
Eden Arena, 5 May 2018
1-0 Radim Řezník (og, 16)
2-0 Stanislav Tecl (58)
Att: 15 674
Admission: 480 CZK
Programme: Free
Next game: 08.05.2018: Partick Thistle v Motherwell
Previous game: 05.05.2018: Aritma Praha v Slavoj Český Krumlov
