hits
Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Beehive v Rio (@ Henry Barrass Stadium) 15.04.2018

 

Sndag 15.04.2018: Beehive v Rio (@ Henry Barrass Stadium)

 

 

Det var sndag morgen og dagen for avreise tilbake til Norge. Den store utvidede psketuren var ved veis ende. Men...i lpet av turen hadde jeg registrert at en av Edmonton & District League sine finaler skulle arrangeres p Henry Barrass Stadium denne sndags formiddagen, og jeg bestemte meg for gjre en revisit fr jeg satt kursen mot flyplassen. S sent som i fjor 'feiret' jeg bde min bursdag og den britiske nasjonaldag med se den nevnte ligaens gjeveste cupfinale her, og det falt spass i smak at jeg gjerne tok turen igjen. Med avspark allerede klokka 10.30 var det bare kjpe inn litt frokost og komme seg med toget inn til Victoria for krysse London fra sr til nord. Etter ha tatt tubens Victoria Line til Tottenham Hale, gikk siste etappe med buss derfra til en holdeplass like ved Jubilee Park i Edmonton.

 

 

Inne i denne offentlige parken ligger Henry Barrass Stadium, eller det som i dag er igjen av den. Vi befinner oss her i bydelen Enfield, som er den nordligste av Londons bydeler. Edmonton ligger snaut 14 kilometer nord-nordst for Charing Cross, som gjerne benyttes som referansepunkt for sentrale London. Om man ser p valgkretsene Edmonton Green, Lower Edmonton og Haselbury, er innbyggertallet for dette omrdet dryt 50 000, men etter at den lokale industrien s en nedgang fra siste halvdel av 1900-tallet, har dette vrt en av omrdene med hyest arbeidsledighet i landet. De senere r har Edmonton ogs blitt svrt fremmedkulturell. Men n var det fotballen jeg hadde kommet for, og inne i parken kunne jeg snart se foran meg den herlige tribunen som fortsatt har ftt st i fred her.

 

 

Litt historikk er nok p sin plass med tanke p anlegget og klubbene som har benyttet det som sin hjemmebane, og frst ut av disse var klubben Edmonton FC. Denne klubben ble stiftet tilbake i 1921, og p siste halvdel av 1920-rene hadde de penbart merket seg at de lokale myndigheter bygget Henry Barrass Stadium, og de fikk snart flytte inn der med pningskamp mot et Tottenham Hotspur XI som ble sett av over tusen tilskuere. Edmonton spilte i London League (som gjennom en hel serie med senere sammenslinger er en av ligaene som har blitt til dagens Spartan South Midlands League), og hadde hpet at deres nye hjemmebane skulle trekke til seg flere tilskuere, men de slet med lave tilskuertall, og med et anlegg som ikke var gjerdet inn var det dessuten vanskelig hindre at folk s kampene uten betale.

 

 

Med Spurs som en av sine nre naboer var det nok ikke lett konkurrere om tilskuernes gunst, og dette frste uansett igjen til en svak konomi. Med en gjeld til ligaen valgte de midt i sesongen forlate London League for heller trappe ned med spill i Sunday League-fotballen, men London FA grep inn og forbd samtlige av klubbens spillere som fortsatt var registrert hos London League spille noen form for organisert fotball i London inntil gjelden var betalt. Det skal etter hvert har lst seg, men Edmonton forsvant uansett snart fra fotballkartet. Frst i 1947 ble det gjort et nytt forsk p etablere en skikkelig fotballklubb i omrdet, og Edmonton Borough tok ogs opp arven med spill p Henry Barrass Stadium, der de pnet med en kamp mot Chelsea-reservene som ble sett av 1 620 tilskuere.

 

 

Fortsatt slet man med f opp tilskuertallene, og det var ikke minst tilfelle nr Spurs spilte hjemme samtidig. Da kunne det visst gjerne vre lave tosifrede tilskuertall, og man begynte se p muligheten for at mangelen p overbygg var en medvirkende faktor til at folk holdt seg borte. Derfor fikk de lokale myndigheter til reise et tribunebygg p den srlige langsiden, og dette sto klart til sesongstart 1949/50 og ga etter sigende ly til mellom 500 og 1000 tilskuere. Klubben hadde uansett slitt i London League, og et annet sted i nord-London hadde klubben Tufnell Park et slags motsatt problem. De hadde en lengre historie tilbake til 1907, og spilte i Isthmian League, men hadde vrt hjemlse etter ha mistet sin hjemmebane i Holloway. I 1950 slo de to seg sammen og tok navnet Tufnell Park Edmonton.

 

 

De fortsatte med spill p Henry Barrass Stadium, men tok Tufnell Parks plass i Isthmian League, og n ble anlagt terracing under tribunen p den srlige langsiden, samtidig som det ble bygget en ny tribune ogs p den nordlige langsiden. Den hadde da sitteplasser til 550 tilskuere, og dette m vre identisk med tribunen som fortsatt str der den dag i dag. I Isthmian League hadde allerede sistnevnte slitt tungt med to strake sisteplasser fr sammenslingen, og optimismen svant raskt da ogs den nye klubben registrerte n ytterligere to strake jumboplasser som fikk klubben til revurdere sin posisjon. I et forsk p 'regruppere' p et lavere niv, trakk de seg i 1952 fra Isthmian League og skte seg til Delphian League. I stedet fikk de innpass i Spartan League, der de tilbragte to sesonger fr de hoppet over til nettopp Delphian League.

 

 

I lpet av 1950-rene var det ikke altfor mye juble fr, med en 9. plass som beste resultat, og i 1960 valgte man fjerne Tufnell Park-delen av navnet som ble endret til Edmonton i et forsk p piske opp lokale entusiasme. Tre r senere ble de faktisk historiens siste vinner av Delphian League, og det skjedde p temmelig spesielt vis. Fimbulvinteren man opplevde i 1962/63 var s ekstrem at Delphian League med den enorme mengden avlyste kamper ikke s noen annen mulighet enn avlyse den ordinre ligasesongen. I stedet avviklet man en slags ndlsning med to grupper av sju lag, der Edmonton (som hadde befunnet seg midt p tabellen da man avlyste) endte opp med vinne den vestlige avdelingen, og dermed skulle mte vinneren av den stlige avdelingen til kamp om ligatittelen. Finalen ble spilt over to kamper, og Edmonton endte opp med beseire Hertford Town.

 

 

Etter denne sesongen ble Delphian League i realiteten spist opp av Athenian League, og ble i realiteten sistnevnte ligas nye Division Two. Etter ha endte p andreplass i 1970, rykket de opp til Division One, der de debuterte med en 8. plass. To r senere hadde klubben en nskeliste over utbedringer de gjerne ville at lokale myndigheter skulle utfre ved deres hjemmebane. Da de fikk negativ respons, begynte man se p andre muligheter, og ret etter (i 1973) slo de seg sammen med klubben Wood Green Town. Den nye klubben begynte spille p sistnevntes hjemmebane Coles Park, under navnet Edmonton & Haringey, og dette er identisk med klubben som tre r senere igjen skiftet navn.....til Haringey Borough. Dette er nok en klubb mange ogs vil kjenne i dag, i og med at de fortsatt spiller under dette navnet.

 

 

Deres tilknytning til Henry Barrass Stadium ble imidlertid avsluttet ved sammenslingen i 1973, s deres rolle i denne historien slutter her. Men for en annen klubb begynner deres rolle i denne beretningen omtrent p samme tid, for klubben Old Edmontonians flyttet inn her en gang i 1970-rene. De hadde i 1926 blitt stiftet av tidligere elever og ansatte ved Edmonton County Grammar School, og har spilt det aller meste av sin historie i det som den gang het Old Boys League, men som i dag heter Amateur Football Combination, og som opererer i stor-London og omegn. Unntaket er en 10-rsperiode i 1970- og 1980-rene da Old Eds spilte i Southern Olympian League. Mens de har spilt sine kamper her p lrdagene, har alts Edmonton & District Sunday League benyttet anlegget til sndagskamper.

 

 

Henry Barrass Stadium fremstr nok noe mer spartansk i dag enn i sine glansdager, og den tidligere nevnte eldste tribunen er n borte, men fortsatt har man alts den andre tribunen her p den ene langsiden, og det er en virkelig flott sak. Med sitt lave tak i forkant er den nok likevel flottere se p enn se ut fra om man oppholder seg langt bak p tribunen. Borte er dog blgebryterne som man p dette klippet fra 1980 kan se flankerte denne tribunen p resten av langsiden. Selve tribunen virker dessuten vre lenger fra selve banen enn det tilfellet var den gang, og i tillegg fremstr den i dag mer som en sttribune med betongavsatser enn en sittetribune. Flott er den uansett, og jeg var ikke den eneste som hadde benyttet anledningen til ta turen hit.

 

 

Foran 'paviljongen' som ligger tilbaketrukket verst p en gressbanke i det ene hjrnet, og som penbart ogs huser garderobene, hadde igjen ligarepresentantene samlet seg. En av de bekreftet at dagens finalekamp dreide seg om en annen turnering, da dette vel var deres ligacup, og ikke den gjeveste Senior Challenge Cup. Det var uansett liten tvil om at det sto prestisje p spill og at det var en gjev tittel for de involverte, og en av ligarepresentantene nikket samtykkende til dette fr han forsvant inn dra for hente et gratis kampprogram til meg. Omtrent i samme yeblikk s jeg at ogs groundhopperen Anthony Haine hadde tatt turen ned fra Hertfordshire, og han fortalte at det var en beslutning han hadde tatt etter ha sett mine planer om overvre dagens finale.

 

 

Dagens finalekamp var et mte mellom ligaens to beste klubber denne sesongen, for mens Beehive toppet den verste divisjonen og gikk mot ligatittelen, var det nettopp motstanderen Rio som l p andreplass, og deres supportere satt allerede preg p stemningen inne p (og foran) den lille tribunen. Gruppen av Rio-fans besto nrmest utelukkende av rastafarier som grillet jerk chicken og som utfra den umiskjennelige lukten dmme hadde en noe spesiell og ikke helt lovlig type tobakk som gikk p rundgang. De virket vre i et visst flertall blant det jeg etter hvert talte meg frem til vre 54 tilskuere, men kanskje ble det inntrykket forsterket av at Beehive-folket virket samlet seg nede ved lagleder-sonen.

 

 

Mens lagene gjorde seg klare til entre banen hadde jeg merket meg at New River, som vant finalen jeg s her i fjor, ikke lenger var finne p ligaens tabeller. En av ligarepresentantene kunne fortelle at de hadde forlatt ligaen etter forrige sesong, og la til for egen regning at de nok flte seg litt for store for ligaen og ville ta steget opp i en annen liga, men at det ikke hadde vrt noen suksess, og at de n visstnok hadde lagt ned driften. Han spdde deretter en jevn finale denne dagen, men rpet at han personlig nok hadde Beehive som en rliten favoritt. Det var da ogs de gule og sorte som tidlig hadde et visst press, og Rio ble kun reddet av en forsvarsspiller som p 1-2 meter fra streken blokkerte et skudd med hodet. Deretter ble Beehive-spiller Joe Packenham spilt gjennom alene med Rio-keeper John Mann, men sistnevnte rykket ut og reddet.

 

 

Det var litt mot spillets gang da Rio tok ledelsen i det 13. minutt, men det var ingenting utsette p avslutningen da Kieran Donaldson plasserte ballen i bortre hjrne til 0-1 (dette var naturlig nok nytral bane, men Rio sto oppfrt som bortelag). Beehive forskte svare, og da vi passerte halvtimen hadde de hatt ytterligere et par gode sjanser. De mtte vente til det 40. minutt fr utligningen kom, og det var en klassescoring da Troy Archer vendte opp og p volley sendte ballen i krysset til 1-1. Det var ogs stillingen ved pause, og Rio-keeper John Mann - som jeg hadde hatt en kort ordveksling med mens jeg gikk en runde rundt banen i lpet av frste omgang - kunne unne seg en sigarett idet han gikk av banen mot garderoben.

 

 

I andre omgang var det mye stillingskrig med en og annen mulighet i begge ender, men fem minutter fr full tid slo Rio til igjen. Leon Rolle var mannen som igjen sendte Rio i fringen, og vi mistenkte at dette kunne vre seiersmlet. I siste ordinre minutt utlignet imidlertid Scott Brosnan til 2-2 og srget for ekstraomganger for voldsom jubel og lettelse i Beehive-leiren. Tidlig i ekstraomgangene tok de for frste gang ogs ledelsen da Rio-spiller Barry Cameron var uheldig og satt ballen i eget ml, men p overtid i frste ekstraomgang fikk Rio straffespark, og Michal Ingal-Clarke utlignet til 3-3 i det tredje tilleggsminuttet. Andre ekstraomgang hadde knapt startet fr George Varton sendte Beehive tilbake i ledelsen med 4-3, og n var det avgjrelsen som falt, for det ble ikke flere ml, og dermed var det etter hvert Beehive som kunne motta trofet og vinner-medaljene.

 

 

Etter ha sett overrekkelsen og jubelscenene kunne jeg ta bagen p ryggen og traske mot Edmonton Green Overground-stasjon, og via et bytte fra tog til tube ved Seven Sisters kom jeg meg til slutt til Baker Street. Slakterbutikken Ginger Pig hadde sndagspent en liten spasertur derfra, men dessverre hadde de ingen haggis, og jeg mtte ogs nye meg med to sm black pudding-snabber som var det eneste de hadde igjen. Sistnevnte delikatesse skal jo n ogs vre tilbake p menyen hos Wetherspoons-pubene, men det var penbart ikke tilfelle ved The Metropolitan Bar, s jeg mtte skuffet forlate det etablissementet. Etter en pint ved The Globe var det komme seg mot Heathrow Airport, der jeg skulle fly fra, og uten togpass valgte jeg n for frste gang p revis benytte meg av tubens Piccadilly Line helt dit ut.

 

 

Turen var ved veis ende, og kun hjemreisen gjensto. De siste tjue dagene hadde jeg sett 21 kamper i 18 forskjellige grevskap. Jeg hadde vrt p 86 tog, 17 tube-tog, 26 busser...og jeg hadde beskt 104 forskjellige puber. Det var vel uansett p tide komme seg hjem (selv om man alltid skulle blitt litt lenger)! N var det bare se frem mot siste lille eventyr, som skulle vre en helg i Praha sammen med min bror tidlig i mai mned. P dette tidspunktet trodde jeg for vrig at siste tur til Storbritannia var unnagjort denne sesongen, men det skulle vise seg at jeg likevel skulle f til en aller siste tur i mai. Psketuren var uansett historie, og selv om ikke alt gikk p skinner hele tiden, var det som vanlig en fin tur.

 


 

Revisit:
Beehive v Rio 4-3 AET (1-1, 2-2)
Edmonton & District Sunday League cup, final
Henry Barrass Stadium (neutral venue), 15 April 2018
0-1 Kieran Donaldson (13)
1-1 Troy Archer (40)
1-2 Leon Rolle (86)
2-2 Scott Brosnan (90)
3-2 Barry Cameron (og, 94)
3-3 Michael Ingal-Clarke (pen, 105+3)
4-3 George Varton (106)
Att: 54 (h/c)
Admission: Free
Programme: Free

 

Next game: 18.04.2018: rvoll v Vlerenga 
Next UK game: 08.05.2018: Partick Thistle v Motherwell 
Previous game: 14.04.2018: Hillingdon Borough v Bedford 

More pics 

This day on the map here 

 

Kommenter / comment

Skriv en ny kommentar

Vikinghopper

Vikinghopper

45, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til reise rundt i England for beske flest mulige stadioner. Til tross for vre Reading supporter har jeg n etter ha ftt den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem verste divisjoner. Den ble utgitt p Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har n blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. S lp og kjp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, s jeg forskte en lsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de ogs ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg n gtt bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste mten finne frem p vil nok imidlertid vre ta en kikk p kategoriene "Beskte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt lpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt begrense dette til dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere sprsml om dette har jeg n valgt legge ut tilsvarende "liste" over bde Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjr med kampene i Storbritannia. Hper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Kategorier

Arkiv