Mandag 09.04.2018: Lindoln United v Basford United
Selv om frokost var inkludert i prisen ved Crookston Hotel, hadde jeg denne morgenen en såpass tidlig start at jeg måtte stryke på dør uten å kunne benytte meg av dette. Litt før klokka sju forlot jeg hotellet og gikk bort til Crookston stasjon rett ved siden av for å ta 07.10-toget inn til Glasgow Central. Der rakk jeg å kjøpe inn litt frokost fra en av WHSmith-sjappene før jeg tok plass på 07.48-toget. Etter å ha fått i meg frokosten kunne jeg unne meg litt mer søvn mens toget fraktet meg sørover, og etter snaut fire timer kunne jeg stige av i York for å unnagjøre et togbytte. Etter dette skulle egentlig neste stopp være Newark North Gate, men litt komplikasjoner på veien gjorde at jeg i stedet måtte ta turen via Doncaster. Dagens reisemål var Lincoln, og jeg ankom etter hvert der litt før klokka to; en snau halvtime senere enn egentlig planlagt.
Under denne lange og etter hvert litt frustrerende turen ned fra Glasgow, hadde jeg prestert å bli av med mitt togpass, og det betød at jeg nå måtte begynne å kikke på togpriser for de kommende dagene. Det var bare å først få sjekket inn på Premier Inn-hotellet hvor jeg hadde betalt £51 for overnatting, og vel installert på rom 326 fant jeg ut at jeg like gjerne kunne kikke på togbilletter på en pub og over en pint. Som tenkt, så gjort, og praktisk plassert rett oppi veien ble The Jolly Brewer åsted for dette. Etter å ha sjekket et utall av billett- og tog-kombinasjoner, fikk jeg til slutt booket billetter for de neste fem dagene, og jeg kunne tømme glasset for å heller kikke meg litt rundt i Lincoln.
Lincoln er grevskaps-hovedstad og administrativt senter i Lincolnshire. Under romertiden var byen kjent som Lundum Colonia, og man kan fortsatt se spor her fra denne epoken. Senere var Lincoln et meget viktig handelssentrum i middelalderen. Turisme har blitt en viktig inntektskilde, ikke minst takket være den fantastiske katedralen og Lincoln Castle. Lincoln har i dag rundt 95 000 innbyggere i selve byen, men om man regner med forstadsområder som North Hykeham og Waddington, passerer innbyggertallet 130 000. Byen tenkes ofte på som delt inn i to soner som ofte kalles uphill og downhill. Det historiske Lincoln med katedralen, Lincoln Castle og det idylliske Bailgate-området ligger på toppen av en stor ås, mens jernbanestasjonen og dagens kommersielle sentrum ligger nede ved bunnen.
Jeg hadde nå kurs for uphill, og veien dit opp gikk via Danesgate og Steep Hill, som virkelig lever opp til sitt navn. I tillegg til å være bratt er sistnevnte også meget koselig, og langs den trange, brolagte bakken ligger en rekke trivelige og spesielle uavhengige butikker. Jeg fryktet en fullstendig sprekk og kollaps på veien opp, men det gikk bedre enn som så, selv om jeg pustende og pesende følte for en aldri så liten rast da jeg kom til topps. Etter å ha stukket innom en butikk for å kjøpe et par postkort, ble puben Magna Carta åsted for denne vanningspausen. Det var et trivelig sted for en liten pustepause, og den ligger midt i smørøyet mellom Lincoln Castle og byens kjente katedral, i en meget idyllisk del av byen. Postkortene ble etter hvert skrevet før jeg brøt opp og tuslet videre på en rask rundtur der oppe.
Det var naturlig nok langt lettere å følge Steep Hill nedover, og nå fulgte jeg den hele veien til bunns, forbi der den bytter navn til The Strait. Nede i bunnen går den over i High Street, og jeg fulgte denne videre helt til jeg krysset jernbanelinen rett ved Lincoln stasjon og like etter slo meg ned med en pint på puben The Treaty Of Commerce. Da turen gikk videre var neste stopp Wetherspoons-puben The Ritz, for det var på tide med en middag. Da det var på tide å komme seg videre til en skikkelig pub og igjen bytte ut j2o med voksendrikker, hadde jeg kurs mot en pub jeg virkelig hadde sett frem til å besøke, og ytterligere en halv kilometer eller så sørover langs High Street fant jeg mikropuben The Hop & Barley, som jeg først holdt på å gå rett forbi.
Groundhopper og Grimsby Town-supporter Graham Precious hadde tatt kontakt da han så mine planer for denne mandagen, og hadde uttrykt interesse for å møtes. Jeg hadde sagt fra at jeg ville være å finne på The Hop & Barley, og jeg var ikke engang halvveis i pinten min da han kom inn døra og slo seg ned. Dette viste seg å være et fint møtested, og Graham var en trivelig samtalepartner. Han tilbød meg skyss til stadion og tilbake til sentrum etter kamp, og det takket jeg selvsagt ja til. Siden han skulle kjøre, nøyet han seg med ett glass, men selv hentet jeg ytterligere påfyll fra baren før vi etter hvert takket for oss og brøt opp. Lincoln United holder til rett ved den store Hartsholme Country Park, som ligger noen kilometer sørvest for sentrum, og det var dit vi nå satt kursen.
Med en snau time til avspark ankom vi Ashby Avenue, der vi ble avkrevd £9 i inngangspenger, og da kveldens kampprogram var rimelig priset til £1, var det bare å fiske opp en £10-seddel. Tilbake fikk jeg ikke en billett, men faktisk en vaskeekte kvittering fra terminalen de bruker til å registrere salg. Med det i orden kunne vi innta klubbhusets bar, og det ble også tid til en kikk innom klubbsjappa der jeg både fikk sikret meg en pin til min samling og også fikk forsyne meg med en liten bunke av gamle kampprogrammer. Dette er for øvrig ikke første gang jeg har forsøkt å se kamp ved Ashby Avenue, for to ganger tidligere har jeg blitt offer for avlysninger her – senest da jeg på en av årets siste dager i 2016 skulle se Lincoln United v Basford United, som faktisk var identisk med kampen som nå sto på min meny.
Lincoln United ble i 1938 stiftet under navnet Lincoln Amateurs, men da de i 1951 signerte en profesjonell spiller fra Nottingham Forest, kvalifiserte de ikke lenger til amatør-status, og endret navnet til dagens Lincoln United. De tok i 1967 plass i Yorkshire League, og på første forsøk vant de andredivisjonen og rykket opp i ligaens øverste divisjon, som ble vunnet i både 1971 og 1974. I 1982 slo Yorkshire League seg sammen med Midland League og stiftet den nye Northern Counties East League, der Lincoln United fikk plass i Division One South. De ble den divisjonens første vinner, men ble likevel værende i divisjonen frem til de i 1986 forlot NCEL og tok plass i Central Midlands League, og spilte seks sesonger i det som da het Supreme Division.
I 1992 var de tilbake i NCEL, og vant igjen Division One på første forsøk slik at de rykket opp i NCEL Premier Division. To år senere ble den vunnet, og klubben sikret seg opprykk til Northern Premier League. I 2004 rykket de opp til NPL Premier Division, der de holdt seg i fire sesonger med 15. plassen i 2007 som beste plassering før de året etter rykket ned igjen til NPL Division One South, der de fortsatt befinner seg. For to sesonger siden tok de seg til playoff der de imidlertid ble slått av Shaw Lane i semifinalen, men etter flere sesonger på nedre halvdel av tabellen virker det i hvert fall nå som de er på riktig kurs igjen, med tre sesonger på rad på øvre halvdel. Der er de også å finne denne sesongen, men de hadde en virkelig tøff oppgave foran seg denne kvelden.
Motstander denne kvelden var nemlig et Basford United som allerede hadde sikret seg automatisk opprykk og hadde hatt en eventyrlig sesong der de var på god vei til å sikre seg en suveren tittel. Med to direkte opprykkere fra NPL 1 South denne sesongen, i forbindelse med omstruktureringen etter sesongslutt, vil playoff-sonen denne gang gå ned til sjetteplass, og for Lincoln United sin del hadde de fortsatt håp om å kunne delta der. Fra deres 9. plass var det nemlig seks poeng opp til Leek Town på den siste playoff-plassen, og de hadde også to kamper til gode på Leek Town. Problemet var nok at to av lagene mellom i likhet med Lincoln United hadde disse to kampene til gode. Tre poeng i kveldens kamp mot sesongens suverene lag i divisjonen/avdelingen ville derfor komme svært godt med.
Ashby Avenue har vært fast hjemmebane for Lincoln United siden 1982, selv om de også tidligere benyttet en spartansk bane ved cricketbanen som ligger like ved siden av. Siden den gang har man på imponerende vis oppgradert Ashby Avenue som i dag er et koselig stadion der det skal godt gjøres å ikke trives. Man kommer inn inngangspartiet på den ene kortsiden der man også har klubbhuset, og bak mål er det et overbygg fra klubbhuset/garderobene. Også på de andre tre sidene er det tribuner, og sett til venstre herfra har man langsiden der hovedtribunen er en sittetribune som står midt på. På motsatt langside er det en del hard standing før man kommer ned til en ståtribune. På bortre kortside er det også en ståtribune som strekker seg nesten hele banens bredde.
Fra en Basford-supporter i klubbhuset hadde vi fått høre at gjestene fra Nottingham stilte temmelig svekket, og da jeg fikk kloa i en stensil med lagoppstillingene, var det overraskende å finne ut at ikke mindre enn 7 av spillerne som hadde startet sist kamp for Basford United nå var fraværende. Når det er sagt hadde de da også minst én spiller som gjorde comeback etter skade, og andre sultne spillere var nok svært ivrige etter å vise seg frem. På en regntung bane var det mye innsats og kjemping, og i en tett første omgang fikk vi se en rekke herlige dueller. Basford hadde nok et ørlite overtak, men vertene hang godt med, godt hjulpet av sin keeper Michael Emery. Lincoln-keeperen var kampens store spiller, og ikke minst leverte han en vanvittig redning da han reddet headingen til Matt Thornhill. Det var fortsatt målløst ved pause.
Klubbens Twitter-ansvarlige hadde bedt meg om å ta kontakt, og i pausen fikk jeg omsider truffet ham da han kom bort for å melde seg. Selv om det var jeg som burde takke, takket han for fremmøtet og fortalte litt om sine tanker rundt klubben før an introduserte meg for noen andre klubbrepresentanter. Flere av de husket for øvrig også en annen nordmanns besøk da jeg minnet de om kvelden da mannen bak nicket MikeModano på VGD-forumet avla en visitt til Ashby Avenue for noen år siden. Med tanke på kveldens kamp virket de nokså tilfreds med å holde nullen mot den kommende tittelvinneren, men påpekte at et uavgjort-resultat ville hjelpe de nokså lite i jakten på playoff.
Andre omgang ble i perioder et bombardement mot Lincoln-målet der Emery sto som en levende vegg. James Reid hadde alene en rekke avslutninger, og også Cory Grantham hadde en kjempesjanse som ble misbrukt. Vertene hadde også vært på et og annet besøk fremover, men Basford-forsvaret virket rett og slett meget solid. Da de sviktet litt med ti minutter igjen av ordinær tid, var vel det eneste gang i løpet av kampen, men det var nok til at Rob Norris som en av banens minste spillere fikk heade et innlegg i mål til 1-0 akkurat idet vi begynte å mistenke at det gikk mot et målløst oppgjør. Gjestene forsøkte å svare, men klarte aldri å overliste blekkspruten Emery, slik at de gikk på det som kun var deres tredje ligatap for sesongen. For Lincoln United sin del var det tre viktige poeng i kampen om playoff.
Det var 135 tilskuere til stede, og både overlykkelige hjemmefans og mer skuffede bortesupportere lovpriset keeper Emery, som en Basford-supporter mente hadde vunnet kampen på egenhånd. Jeg var egentlig lysten på en pint i klubbhuset, men siden Graham skulle sette kursen hjemover umiddelbart og altså hadde tilbudt meg skyss, ble jeg naturlig nok med ham i stedet for å måtte knote med buss senere. Vi hadde hatt en trivelig kveld på Ashby Avenue, der vi nå takket for oss, og snart var vi på vei innover mot Lincoln sentrum. Jeg ble sluppet av ved jernbanestasjonen der jeg uansett måtte innom for å hente ut alle togbillettene jeg hadde bestilt for de kommende dagene, og det tok jo for øvrig også sin tid da jeg måtte gjennomgå hele prosessen for hver eneste av de mange billettene.
Jeg fikk omsider ut alle sammen, og nå var det greit å finne seg en pub på veien tilbake til hotellet. Jeg husket at jeg tidligere på dagen hadde passert The Green Dragon som lå fint til ved kanalen, men der var det nå stengt. Ved The Witch & Wardrobe like ved var det imidlertid fortsatt liv, så det ble åsted for en siste pint før jeg trakk meg tilbake. Jeg hadde endelig fått avlagt et besøk til Lincoln United og Ashby Avenue, og jeg koste meg absolutt, så da får man vel si at det var verdt ventetiden. Etter å ha gått i regnet den korte veien tilbake til hotellet, fant jeg snart senga der jeg ble liggende og bla litt mer i kveldens kampprogram og de eldre programmene jeg hadde fått med meg. Samtidig ble jeg liggende og irritere meg over å ha blitt av med togpasset, og problemene det ville skape de kommende dagene. Om ikke annet var jeg lykkelig uvitende om problemene som ventet dagen etter.
English ground # 470:
Lincoln United v Basford United 1-0 (0-0)
Northern Premier League Division One South
Ashby Avenue, 9 April 2018
1-0 Richard Norris (81)
Att: 135
Admission: £9
Programme: £1
Pin badge: £3,50
Next game: 11.04.2018: Gateshead Leam Rangers v Sunderland West End
Previous game: 08.04.2018: Crownpoint United v Overlee Partizans (@ Stenhousemuir)
This day on the map here
