Cheadle Town v Stockport Town 04.04.2018

 

Onsdag 04.04.2018: Cheadle Town v Stockport Town

Jeg valgte denne morgenen å innta frokosten ved Corner House Guest House i Carlisle, der jeg hadde overnattet, og siden det igjen regnet, bestilte vertinnen en taxi til meg som i 08.45-tiden kom for å skysse meg den korte veien til jernbanestasjonen. Denne dagen skulle egentlig by på et besøk til Ball Haye Green som jeg virkelig hadde sett frem til, for ikke bare har deres hjemmebane fått rosende omtaler fra garvede groundhoppere, men alt tyder også på at de ved sesongslutt vil bli kastet ut av anleggets eier etter 80 år. Dermed mistenkte jeg at dette ville være min siste sjanse til å få avlagt etter besøk, men allerede to dager tidligere hadde klubben på Twitter postet bilder av banen som var alt annet enn lystige. Store vanndammer gjorde at det virket tilnærmet utenkelig at den ville bli klar tidsnok til at kampen ble spilt. Derfor var jeg egentlig klar over at det var et håpløst oppdrag jeg la ut på da jeg satt kursen mot Stoke med 09.11-toget.

En time og tjue minutter etter ankom vi Stoke-on-Trent, der jeg steg av vel vitende om at dette ville bli en fiasko, men jeg hadde derfor selvsagt benyttet togturen til å igjen ta en kikk på listen over alternativer. Ironisk nok var solen ute da jeg ankom Stoke, og jeg mistenkte den nå for å spotte meg med hensikt. Det var imidlertid ikke annet å gjøre enn å ta en av bussene inn til Hanley, som de fleste kanskje vil vite er en av fem opprinnelige mindre byer som i dag utgjør Stoke-on-Trent, der Hanley er det kommersielle sentrum. Kun et minutt eller to fra bussterminalen der rakk jeg ikke å engang å ringe på hos Verdon Guest House før en hyggelig eldre dame kom for å låse seg inn og spurte om jeg var herremannen som hadde booket rom. Det hadde jeg ganske riktig, og £39 hadde blitt betalt for overnatting. Med muligheter for innsjekking allerede fra klokka 11.30 hadde jeg også valgt å ankomme nokså tidlig for å installere meg før jeg gransket mulighetene over et måltid og en pint eller to. Klokka hadde så vidt passert tolv da jeg kunne slenge fra meg bagasjen og puste ut, før jeg spaserte ut i Staffordshire-byen.

Jeg tuslet litt rundt i Hanley og fikk tatt en kikk på statuen av selveste Sir Stanley Matthews som står her i sentrum av hans fødeby, og da jeg etter hvert satt meg ned med en pint på The Auctioneer, hadde Ball Haye Green for lengst bekreftet det uunngåelige. Mirakelet hadde uteblitt, og kampen var avlyst. En bekjent tipset meg om at Newcastle Town sine reserver (som i likhet med Ball Haye Green også spiller i Staffordshire County Senior League sin toppdivisjon) hadde hjemmekamp på det han omtalte som en av regionens beste gressmatter. Det siste hadde ikke hjulpet deres førstelag et par dager tidligere, og jeg håpet også i det lengste å unngå reservelag, i tillegg til at jeg allerede hadde sett på mulighetene for å dra til Cheadle Town. Da tenkte jeg ikke på Staffordshire-klubben i Staffordshire County Senior League, men den noe mer kjente navnebroren som spiller i North West Counties League Division One og skulle ta imot Stockport County til lokaloppgjør. De hadde da også via Twitter annonsert en baneinspeksjon klokka 13.00, men fulgte snart opp med å fortelle at det ville bli kamp.

Jeg hadde også sjekket ut om jeg ville kunne ta meg tilbake derfra, og da det ikke så ut til å by på altfor store problemer, bestemte jeg meg for at dette nå ble min nye plan for kvelden. Etter svippturer innom The Market Tavern og The Albion, busset jeg tilbake til Stoke-on-Trent jernbanestasjon, der jeg tok plass på 15.59-toget som brukte rundt 40 minutter til Cheadle Hulme, og der steg jeg av for å oppsøke en fristende mikropub jeg i all hast hadde søkt meg frem til på turen fra Stoke. The Chiverton Tap viste seg vel verdt besøket, og etter en pint real cider ba jeg aller nådigst om både påfyll i glasset og en porsjon om deres pork pie & mustard som de annonserte for. Jeg satt nesten både pai og cider i halsen da jeg plutselig så det bli annonsert at kamplederen nå ville ta en ny kikk på banen, men heldigvis ble det etter litt nervepirrende venting snart bekreftet at det ville bli kamp.

Jeg skulle nok blitt på mikropuben, for da jeg omsider fikk lopper i blodet og beveget meg opp til The Kings Tap, var det en langt mer skuffende opplevelse. For andre dag på rad opplevde jeg å få beskjed om at man var tomme for absolutt all cider bortsett fra Magners. Mon tro hvorfor de tilsynelatende aldri går tom for den? Jeg tror jeg vet svaret, men jeg fartet uansett snart videre etter først å ha vurdert en retur til The Chiverton Tap. Det var imidlertid greit å komme seg mot kveldens kamparena, så jeg lot buss nummer 308 frakte meg til en bussholdeplass i nærheten. Like ved holdeplassen lå puben Red Lion, og unnskyldning # 88 ble brukt for å unne seg en pint der: «Veien var litt travel å krysse akkurat da». Vel, jeg hadde uansett nok av tid, og selv om jeg foretrakk The Chiverton Tap, var det tilsynelatende en god pub og i hvert fall langt bedre enn The Kings Tap. Med tre kvarters tid til avspark ankom jeg Park Road Stadium, der jeg kunne betale meg inn med £5 pluss £1,50 for et eksemplar av kveldens kampprogram.

Jeg befant meg nå altså i Greater Manchester, der Cheadle er en landsby som hører innunder Stockport ‘kommune’ og har i underkant av 15 000 innbyggere. Cheadle ligger snaut fem kilometer fra Stockport og omtrent 13 kilometer fra sentrale Manchester, og det var nettopp som stoppested langs veien til Manchester at Cheadle vokste kraftig under den industrielle revolusjon. Sports-giganten Umbro har for øvrig sitt hovedkvarter her i Cheadle, men jeg mistenker at mange av innbyggerne nok jobber inne i Manchester. Cheadle Town ble stiftet i 1961, men da som en ungdomsklubb og under navnet Grasmere Rovers, etter at initiativtakerne ga den navn etter gata de bodde i (Grasmere Avenue). På et eller annet tidspunkt startet de med senior-fotball, og de ble i 1972 med i Manchester League. Denne ligaen vant de i 1980, og fulgte opp med to andreplasser før de i 1983 fikk ta steget opp i North West Counties League samtidig som navnet ble endret til dagens Cheadle Town.

Der tok de plass i det som da var ligaens Division Three, som i 1987 ble skrotet og ‘spist opp’ av en utvidet Division Two. I 1998 fikk Cheadle Town rykke opp i NWCLs toppdivisjon Division One til tross for at de kun endte på fjerdeplass, og 17. plassen den påfølgende sesongen er faktisk deres bestenotering i ligasammenheng, for det ble med tre sesonger i ligaens øverste divisjon før de i 2001 måtte returnere til Division Two. Der har de holdt seg siden, selv om divisjonen siden 2008 har hett Division One, men Cheadle Town har uansett aldri vært veldig nært en retur til toppdivisjonen. Deres beste plassering siden nedrykket i 2001 er faktisk sjetteplassen for to sesonger siden, og igjen går de mot en sesong på nedre tabellhalvdel, selv om de hadde betryggende avstand ned til nedrykkssonen.

I forbindelse med at FA vil ha divisjoner på maksimum 20 klubber, er det mange som har reagert på at man i så fall vil kunne miste tradisjonelle i nord, mens man i flere sørlige ligaer på step 6 vil måtte bli nødt til å fire litt på kravene og hente opp langt mindre klubber for å fylle opp noen av ligaene som allerede har altfor mange reservelag. Da tenker de nok først og fremst på den nye step 6-divisjonen som skal dekke Essex og deler av East Anglia, men samtidig blir det også bli en ny divisjon i nordvest neste sesong, i og med at nettopp NWCL vil få både en Division One North og en Division One South. Derfor skal man kanskje vente og se hva som skjer før man altfor bombastisk slår fast at det blir to nedrykkere, selv om det virker å være planen. Uansett var det Daisy Hill og Nelson som hadde mest å frykte i så måte, og heller ikke klubber som St. Helens Town og Bacup Borough var i nærheten av å være sikre ennå, men på en 16. plass og med 14 poeng ned til Nelson på nest siste, burde Cheadle Town være sikre.

Det var som nevnt et lokaloppgjør som skulle spilles denne kvelden, og gjestende Stockport Town lå på en 10. plass, ni poeng foran vertskapet, men med hele 12 poeng opp til sjetteplassen som er den siste som gir playoff, og også med flere kamper spilt enn flere av klubbene foran seg. Dermed var det vel allerede nokså klart at disse to ville møtes også neste år – sannsynligvis i det som blir NWCL Division One South. Stockport Town er jo for øvrig en helt ny klubb, stiftet så sent som i 2014, men kanskje kan man her få en slags rivalisering etter hvert. Det var i 1982 – året før navnebyttet og inntredenen i NWCL – at Cheadle Town flyttet inn her ved Park Road Stadium. Anlegget skal tidligere ha vært hjemmebane før en klubb ved navn Cheadle Rovers, men da de gikk konkurs, ble den en periode eid og brukt som treningsbane av Manchester City, før Cheadle Town etter hvert altså flyttet inn.

Anleggets eneste tribune er hovedtribunen Main Stand, som står midt på nærmeste langside, og ellers er det kun hard standing som gjelder. Tribunen er imidlertid ganske fjong, men jeg skal ikke begi meg ut på noen spekulasjoner om hvor gammel den kan være. Flomlys fikk man installert først i 1995, og det ble markert med at et juniorlag fra Manchester United ble slått foran nesten 2 000 tilskuere. Jeg fikk etter hvert melding fra min groundhopper-kompis Neil Woolley, som jeg hadde planlagt å møte hos Ball Haye Green, men som nå i stedet hadde satt kursen mot Loughborough United, der han faktisk endte opp med å få sin kamp avlyst ti minutter før avspark! Mens jeg kikket meg litt rundt og tok et par bilder av tribunen på Park Road Stadium, traff jeg imidlertid på en annen groundhopper som jeg faktisk aldri har møtt tidligere; nemlig en ung kar fra Braintree som nå tilbragte noen dager oppe i nordvest. Etter en liten prat oppsøkte jeg baren og kikket litt i programmet over en pint før det gikk mot avspark.

Begge lag gikk offensivt til verks, og mens gjestenes toppscorer Ben Halfacre to ganger hadde skumle avslutninger blokkert av Cheadle-forsvarere, hadde vertenes toppscorer Richard Whyatt et skudd som suste like over tverrliggeren, før han deretter stjal ballen og stormet mot mål men ble stoppet av en glimrende takling fra Stockport-forsvarer Dahrius Waldron. De 85 tilskuerne fikk se en kamp som bølget frem og tilbake med sjanser begge veier, og 2-2 hadde nok vært et mer betegnende resultat da vi nærmet hos pause. I det 43. minutt var det hjemmelaget som omsider fikk hull på byllen da tidligere Stockport Town-spiller Chris Sherrington slo et frispark inn i feltet. Lions-keeper Kyle Haslam hadde ingen heldig inngripen og mistet ballen, og Richard Whyatt var først frempå og sørget for at det sto 1-0 halvveis.

På vei ut fra klubbhuset etter pausen traff jeg også på en virkelig garvet groundhopper, nemlig Everton-supporteren Graeme Holmes, som har et imponerende antall baner på samvittigheten og er et kjent ansikt i groundhopper-kretser. Mens jeg sto og slo av en liten prat med ham, startet andre omgang, og det virket umiddelbart som om gjestene hadde fått en ny giv. Tidligere Cheadle-spiller Rhys Webb ble lagt i bakken rett utenfor 16-meteren til hans gamle lagkamerater, og på det påfølgende frisparket fyrte Ben Halfacre løs. Ballen så ut til å gå via en spiller i muren før den fant veien til nettmaskene bak Cheadle-keeper Daniel Whiting. Åtte minutter av andre omgang var passert og det sto 1-1. Ti minutter senere holdt vertene på å ta ledelsen igjen da en corner ble slått på bakerste stolpe og headet mot mål, men bortekeeper Haslam fikk ryddet opp med en god redning. Så, halvveis ut i omgangen var det i stedet gjestende Stockport Town som tok ledelsen og snudde kampen.

Igjen var det fra et frispark, og nok en gang var det Ben Halfacre som tok sats og sendte ballen rundt muren og i mål nede i det ene hjørnet. Dermed 1-2, sekunder før himmelen åpnet seg slik at det bare var å søke tilflukt oppe på tribunen. Derfra så jeg at Justin Pickering hadde en god sjanse til å avgjøre kampen for gjestene, men Cheadle-keeper Whiting reddet godt. Vertene jaktet mot slutten desperat på en utligning, men bortelaget var farlige på kontringer, og Rhys Webb hadde to gode muligheter til å sette spikeren i Cheadle-kista. Den første gikk utenfor, mens den andre ble reddet av keeper Haslam, og da heller ikke Cheadle Towns forsøk på overtid ga resultat i målprotokollen, da endte det med 1-2 og borteseier.

Selv forlot jeg ganske raskt åstedet og travet til bussholdeplassen for å la buss 11A frakte meg inn til Stockport, der jeg skulle ha 22.16-toget tilbake til Stoke. Det klarte jeg uten problemer, og toget brukte nøyaktig en halvtime til Stoke-on-Trent, der jeg sporenstreks praiet en taxi tilbake til Hanley i et forsøk på å rekke siste runde på en av pubene i nærheten av bussterminalen. Drosjekusken slapp meg av utenfor busstasjonen, og med nød og neppe rakk jeg siste runde på The Reardon med et lite minutt, slik at jeg kunne slå meg ned og unne meg en siste pint før jeg tok kvelden. Dagen hadde nok en gang ikke gått helt slik som planlagt, og det irriterte meg at jeg kan ha gått glipp av siste mulighet til å besøke Ball Haye Green (selv om det senere har dukket opp et par muligheter i begynnelsen av mai etter at sesongen ble forlenget), men jeg hadde da fått med meg en kamp og hadde uansett hatt en fin dag med besøk hos Cheadle Town.

 

 

English ground # 467:
Cheadle Town v Stockport Town 1-2 (1-0)
North West Counties League Division One
Park Road Stadium, 4 April 2018
1-0 Richard Whyatt (42)
1-1 Ben Halfacre (54)
1-2 Ben Halfacre (67)
Att: 85
Admission: £5
Programme: £1,50
Pin badge: n/a

 

Next game: 05.04.2018: Carlton Town v Corby Town
Previous game: 03.04.2018: Queen of the South v Falkirk

 

More pics

 

This day on the map here

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg