hits
Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Blackburn Rovers v Bradford City 29.03.2018

 

Torsdag 29.03.2018: Blackburn Rovers v Bradford City

 

 

Idet klokka nrmet seg halv ni tuslet jeg ut fra Bridge House Guest House i Hawick for komme meg med 08.44-bussen tilbake til Carlisle. En butikk p veien hadde ikke voldsomt by p hva gjaldt frokost, men det var midlertidig glemt da jeg steg p buss X95 med returbilletten kjpt dagen fr. Naturlig nok tok ogs bussturen tilbake til Carlisle en time og 25 minutter, og tilbake p engelsk jord kunne jeg handle inn frokost p WHSmith fr jeg tok plass p 10.30-toget. Jeg hadde vurdert en noe senere avgang for innta en skikkelig frokost p en av de to Wetherspoons-pubene like ved Carlisle stasjon, men det ville bli nok slike frokoster i lpet av turen, og jeg hadde i tillegg planer om en tidlig middag ved ankomst Darwen. Det var bare ta seg dit ned, og det var ting som tydet p at det muligens kunne bli litt mer kronglete enn vanlig p en dag da noen av rutene til Northern var rammet av streik.

 

 

Ved ankomst Preston fikk jeg imidlertid etter hvert bekreftet at min plan B med tog derfra til Bolton og opp igjen til Darwen ville la seg gjre. Etter det nevnte togbyttet i Bolton ankom jeg derfor omsider Darwen og spaserte ut av stasjonen der rundt ti p halv to. Jeg hadde betalt 28 for overnatting ved Travelodge-hotellet oppe ved M65, rett ved siden av hjemmebanen til AFC Darwen, men det var liten vits dra dit opp spass tidlig, s jeg benyttet som planlagt noe av ventetiden til f i meg en lovlig tidlig middag. Torsdag betyr Curry Club hos Wetherspoons-kjeden, og The Old Chapel l praktisk plassert ikke s langt fra stasjonen, slik at det ble en Beef Madras ogs denne torsdagen. En vittig kompis mente det kanskje var passende p en dag hvor jeg skulle se Blackburn Rovers v Bradford City.

 

 

Da jeg fortsatt hadde litt tid sl i hjel, ble det ogs en svipptur innom The Bridgewater, der j2o ble byttet ut med cider. Etter at glasset ble tmt for sin gylne eliksir, var det imidlertid p tide komme seg av grde, og jeg betalte for en dagsbillett p buss nummer 1 som gr i rute oppover Blackburn Road / Bolton Road. Jeg skulle nemlig benytte meg av denne bde til og fra kamp, men frst var det tid for sjekke inn, og etter gtt snarveien via Redvers Road fikk jeg snart installert meg p rommet. Da jeg beskte AFC Darwen i mars 2015, hadde jeg et rom med utsikt over deres hjemmebane. Denne gang fikk jeg rom p motsatt side, men fra trappegangen kunne jeg unne meg en kikk p The Anchor Ground p min vei ut igjen i Lancashire-ettermiddagen.

 

 

Jeg hadde kommet over en mikropub som virket som et fristende sted lade opp til kamp, uten at jeg klarte se Darwen Tap da jeg hadde passert den med bussen, men jeg valgte n spasere tilbake dit. Imidlertid klarte jeg ikke motst en tur innom The Anchor p veien dit, men snart kunne jeg da se Darwen Tap p min venstre hnd og sl meg ned i det som ganske riktig viste seg vre et usedvanlig koselig vanningshull. En gammel kompis fra Oslo-puben Belfry har flyttet tilbake til Blackburn, og Daniel Woodhouse hadde tatt kontakt da han s jeg skulle stoppe her. Jeg informerte ham om at jeg ville befinne meg p Darwen Tap, og satt meg til vente med en pint. Mikropuben har nok forbedringspotensiale p real cider-fronten, men en pint Thatchers var da ikke feil, og den fikk ekstra stjerne i boka for selge pork scratchings med habenero-smak i lsvekt fra en krukke. En noks stor pose for kun 80p kunne man da heller ikke klage p.

 

 

Daniel dukket omsider opp etter ha sluttet p jobb, og vi ble sittende en stund og prate og kose oss ved Darwen Tap fr vi bestemte oss for skifte beite. En rask busstur frte oss til Golden Cup rett ved siden av M65, og der ble det tid til en siste pint fr han satt kursen hjemover og jeg igjen hoppet p bussen for la den frakte meg den siste biten ned til Ewood Park. Da jeg som nevnte beskte AFC Darwen for fire r siden, tok jeg tidligere den dagen en utvendig kikk p Ewood Park, men n skulle jeg ogs f sett kamp her. Torsdag hadde da ogs virket som en fin dag bruke til huke av for et FL-stadion jeg neppe ville beskt p en lrdag eller tirsdag, og samtidig var det ogs en av grunnene til at jeg denne psken hadde valgt bort SWPL Easter Hop, der torsdagskampen var hos Newton Abbot Spurs som jeg uansett beskte i januar.

 

 

Blackburn er en industriby i den stlige Lancashire - 14 kilometer st for Preston og 34 kilometer nord-nordst for Manchester. Det var dette omrdet som var sted for den industrielle revolusjon, og Blackburn var et sentrum for tekstilindustrien. Oppfinneren av Spinning Jenny, James Hargreaves, var en vever i nettopp Blackburn-omrdet. Siden den gang har det selvsagt som kjent gtt nedover med tekstilindustrien i regionen. Blackburn har i dag snaut 120 000 innbyggere, og har vokst sammen med den mindre naboen Darwen i en slik grad at distriktet kalles har navnet Blackburn with Darwen. Blackburn er for vrig en av byene med hyest prosentandel av muslimske innbyggere i hele Storbritannia, men ble faktisk sknet for raseopptyene som i 2001 herjet andre byer i nordvest, som for eksempel Burnley og Oldham.

 

 

Jeg hadde p forhnd betalt 22 for en billett til kveldens kamp, og oppskte billettkontoret for hente ut denne, samtidig jeg av en programselger fikk et eksemplar av kveldens kampprogram for 3. Med det unnagjort var det tid nok til kikke litt i klubbsjappa, der jeg rasket med meg en pin til min samling fr jeg gikk for finne plassen p Riverside Stand p den ene langsiden. P veien dit bort tok jeg ogs en kikk p en detalj ved Ewood Park som jeg ogs forrige gang likte godt; nemlig den lille hagen til minne om tidligere eier Jack Walker som det ogs str en statue av der. Han ville nok ikke vrt spesielt tilfreds med hvordan ting har blitt under de upopulre indiske eierne, men n virket det i hvert fall som om klubben kan g mot en mulig retur til Championship.

 

 

Mange husker sikkert Blackburn Rovers' siste storhetstid p midten av 1990-rene, da eier Jack Walker med sine pundsedler og dyre spillerkjp sikret ligatittelen i 1994/95, men faktum er at klubben var enda mer suksessfull i sine tidligere dager. Klubben hadde blitt stiftet i 1875, og det var i 1884 at Rovers sikret seg sitt frste trof i FA Cupen med finaleseier over skotske Queens Park. Samme lag mttes i finalen ret etter, og igjen var det Blackburn som vant, og sannelig vant ikke Rovers i 1886 den gjeveste cupen for tredje ret p rad - den gang etter finaleseier over West Bromwich Albion. 6-1 seieren over Sheffield Wednesday i 1890 str fortsatt som en av de strste seire i en FA Cup-finale, og William Townley ble i den forbindelse frstemann til score hattrick i en finale. Da Rovers fulgte opp med sl Notts County 3-1 i finalen ret etter hadde de alts sikret seg imponerende fem FA Cup-titler p tte sesonger.

 

 

I ligasammenheng hadde Blackburn Rovers vrt med fra starten da de i 1888 var en av de 12 klubbene som var med stifte Football League. I 1912 kunne de endelig kalle seg seriemester, og to r senere gjentok de denne bedriften. Da Huddersfield Town ble sltt i FA Cup-finalen i 1928 sikret klubben seg ogs sin sjette FA Cup-tittel - noe som skulle vise seg bli deres siste store tittel p nesten 70 r. Utover i forrige rhundre ble de etter hvert en middelhavsfarer med perioder p niv to, og i FA Cup-finalen i 1960 var de sjanselse mot et Wolverhampton Wanderers som vant 3-0. Etter nedrykk i 1966 begynte i 26 r langt fravr fra verste divisjon, med noen r p niv tre i 1970-rene som lavml. Det var under 1990/91-sesongen at den n avdde Jack Walker tok over som eier og sledes startet en ny ra.

 

 

Med en haug av pundsedler og Kenny Dalglish som nyutnevnt manager bragt han raskt suksess til klubben, og det ble satt ny overgangsrekord i engelsk fotball da Blackburn Rovers hentet den da 23 r gamle Southampton-spissen Alan Shearer for 3,3 millioner. De som den gangen syntes ting var i ferd med g fullstendig over styr, skulle bare visst... Uansett fulgte flere spillere, og Rovers var raskt tilbake i det gode selskap. Etter ha blitt nummer to i 1993/94, satt de sesongen etter kronen p verket med klubbens frste ligatittel p 81 r. Tittelkampen sto mellom Rovers og Manchester United, og ble avgjort p sesongens siste dag. I de neste rene klarte klubben aldri flge opp dette, og i 1999 rykket Rovers ned. Med det er de fortsatt den eneste klubben som har bde vunnet og rykket ned fra Premier League.

 

 

To r senere - etter en emosjonell sesong der klubbens eier Jack Walker dde - var Blackburn tilbake i Premier League, men et par sjetteplasser var det beste de presterte fr de i 2012 endte med nytt nedrykk etter en sesong preget av store protester mot manager Steve Kean og de indiske eiernes (van)styre. Verre skulle det bli, for vren 2017 endte med nytt nedrykk slik at Blackburn Rovers n spiller p niv to for frste gang siden 1979/80. Den gang returnerte de til niv to p frste forsk. S gjenstr det se om de kan gjre det samme denne gang, og som jeg nevnte ser den historien ut til muligens gjenta seg. Uansett kan ingen ta fra Blackburn Rovers deres stolte historie som en av de gamle virkelige storhetene og det faktum at de er en av kun tre klubber som var med stifte bde Football League og Premier League.

 

 

Ewood Park ble pnet i 1882, og Rovers har spilt der siden de flyttet fra Leamington Street i 1890, men dagens stadion har selvsagt blitt grundig fornyet siden den gang. Den eldste tribunen er n Riverside Stand, som i kjlevannet av Bradford-brannen ikke besto en sikkerhetskontroll, slik at den gamle tretribunen i 1988 ble byttet ut med dagens konstruksjon. Det var i den forbindelse at man overtalte den lokale stlmagnaten Jack Walker til donere stl til bygging av denne nye tribunen, og han endte som kjent opp med kjpe klubben ikke lenge etter. Resultatet var uansett en tribune med plass til rundt 4 000 tilskuere, men som faktisk ikke falt i smake hos alle supporterne. Det er da ogs etter all sannsynlighet her eventuelle fremtidige utbedringer frst vil skje, og jeg ser at mange mener den ikke kan mle seg med de tre andre mer moderne tribunene, men for meg var det i hvert fall den som s ut til mest karakter, og det var ogs hovedgrunnen til at jeg kjpte billett der.

 

 

De tre andre tribunene er noks like og bestr alle av to niver adskilt av et parti med VIP-bokser. Bortefansen hadde tatt plass plassert borterst p Darwen End, mens Blackburn End er temmelig identisk p motsatt kortside. P langsiden jeg s over p str Jack Walker Stand, og da denne i 1994 erstattet den tidligere Nuttall Stand markerte det slutten p de omfattende oppgraderingene p frste halvdel av 1990-rene. Rovers jaktet som nevnt en av de to automatiske opprykksplassene og umiddelbar retur til Championship, men befant seg p tredjeplass p League One-tabellen fr kveldens kamp, med ett poeng opp til andreplasserte Wigan Athletic som ogs hadde en kamp mindre spilt. Imidlertid var det kun to poeng opp til ledende Shrewsbury Town som p sin side hadde spilt en kamp mindre enn Blackburn igjen, og Rovers kunne dermed innta en midlertidig tabelltopp med seier denne kvelden. Gjestene var Bradford City som p sin side hadde hatt en god start p sesongen men sluknet totalt den siste tiden og rast ned til en 10. plass.

 

 

Det var vertskapet som gikk ut i hundre og skapte flere sjanser tidlig i kampen. Dominic Samuel var p full fart gjennom da han ble holdt tilbake av en Bradford-forsvarer som slapp med gult, mens Bantams-keeper Colin Doyle mtte i aksjon med en parade da hans forsvarer ga bort ballen i egen boks og Corry Evans fyrte ls. Marcus Antonsson hadde like etter en strlende mulighet da et frispark ble sltt inn i feltet, og han burde nok truffet ml snarere enn heade utenfor. Vi nrmet oss halvspilt omgang da Bradford ogs fikk hjelp av aluminiumen, for etter at en blanding av skudd og innlegg ble headet ut p streken, skjt Antonsson i stolpen via en Bradford-spiller, og sekunder senere gikk Bradley Dacks innlegg igjen via en bortespiller og traff tverrliggeren. Selv om Bradford City burde ha poeng for henge med i playoff-kampen, var det svrt lite de kom med offensivt, og Blackburn burde ha ledet da lagene gikk i garderoben med 0-0 som pauseresultat.

 

 

Med en Bovril i hnden kunne jeg se at kampen fortsatte i samme spor etter pause, med et Bradford-lag som tilsynelatende hadde mer enn nok med forsvare seg mot Blackburn-spillerne som fosset frem gang p gang. Det manglet imidlertid noe i avslutningsfasen hos vertene, men etter halvspilt andre omgang fikk de omsider uttelling. Corry Evans spilte gjennom Bradley Dack, og sistnevnte markerte sin ligakamp nummer 200 med sende ballen forbi keeper Doyle til en fortjent 1-0-ledelse. Bradford City hadde i lpet av kampen ikke et eneste skudd p ml, og det var p ingen mte ufortjent da hjemmelaget doblet ledelsen med to minutter igjen. Det var etter godt forarbeid av Bradley Dack og Adam Armstrong at ballen havnet hos innbytter Craig Conway som satt inn 2-0. Foran 13 443 tilskuere ble det ogs sluttresultatet, og Blackburn hadde inntatt en forelpig tabelltopp.

 

 

Det er en trio med Blackburn, Wigan og Shrewsbury Town som har kjempet om de to automatiske opprykksplassene hele sesongen, men til tross for en utrolig imponerende sesongstart av et Shrewsbury-lag jeg personlig aldri hadde tippet p vre halvdel, har jeg en stund mistenkt at det vil bli Blackburn og Wigan som tar de, og det er i og for seg litt synd da det hadde vrt artig med litt friskt blod i Championship i form av Salop. Det kan det jo fort uansett bli, men vi fr se.. I lpet av kampen hadde det uansett begynt regne ganske kraftig, og det var noen utrivelige minutter jeg ved et fullt busskur ventet p bussen. Etter den korte bussturen rakk jeg bli enda vtere mens jeg travet tilbake til hotellet. Det var bare komme seg inn for trke og etter hvert finne senga, for jeg hadde en ny tidlig start morgenen etter.

 


 

English ground # 460:
Blackburn Rovers v Bradford City 2-0 (0-0)
League One
Ewood Park, 29 March 2018
1-0 Bradley Dack (68)
2-0 Craug Conway (80)
Att: 13 443
Admission: 22
Programme: 3
Pin badge: 2,49 

 

Next game: 30.03.2018: Sheffield Wednesday v Preston North End 
Previous game: 28.03.2018: Hawick Royal Albert v Vale of Leithen 

 

More pics 

 

This day on the map her 

 

 

Kommenter / comment

Skriv en ny kommentar

Vikinghopper

Vikinghopper

45, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til reise rundt i England for beske flest mulige stadioner. Til tross for vre Reading supporter har jeg n etter ha ftt den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem verste divisjoner. Den ble utgitt p Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har n blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. S lp og kjp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, s jeg forskte en lsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de ogs ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg n gtt bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste mten finne frem p vil nok imidlertid vre ta en kikk p kategoriene "Beskte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt lpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt begrense dette til dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere sprsml om dette har jeg n valgt legge ut tilsvarende "liste" over bde Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjr med kampene i Storbritannia. Hper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Kategorier

Arkiv