hits
Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Canvey Island v Heybridge Swifts 16.01.2018

 

Tirsdag 16.01.2018: Canvey Island v Heybridge Swifts

 

 

Det er alltid greit overnatte i London nr man morgenen etter har tid til ta turen ned til Westminster-omrdet for unne seg en frokost ved det kritikerroste Regency Caf. Det er ikke helt uten grunn at den flere ganger har figurert p lister over Londons beste spisesteder, i selskap med langt mer fasjonable og jlete restauranter. Derfor foreslo jeg det som mtested da Steve Hall insisterte p mtes over lunsj eller en sen frokost, og etter ha sjekket ut fra Travelodge Wembley-hotellet gikk derfor turen med tube ned til Pimlico, fr jeg slepte med meg bagasjen derfra og bort til det nevnte etablissementet. Jeg hadde ikke ventet lenge p utsiden fr Steve ankom, og vi fikk kapret et bord like ved inngangen. For meg var det snakk om en litt sen frokost, og en full english ble bestilt med bde black pudding og fried bread som tillegg.

 

 

Den herlige frokosten ble inntatt, og etter at han hadde ftt tmt kaffekoppen sin brt vi opp da det var p tide for meg sette kursen stover. Steve fulgte meg s langt som til tube-stasjonen St. James Park, der vi tok farvel fr jeg lot Distict Line frakte meg stover. For andre gang p turen skulle jeg overnatte ved det nye Premier Inn Dagenham-hotellet som ligger ved Dagenham Dock, og denne gangen valgte jeg alts en litt annen rute da jeg lot District Line frakte meg helt til Becontree, der jeg steg av og tok buss 145 som slapp meg av like utenfor hotellet hvor jeg igjen hadde betalt 29 for overnatting. Kveldens kamp skulle finne sted p Canvey Island, og etter ha sjekket reiseruta dit, var jeg snart p farten igjen.

 

 

Etter at bussen tilbake til Barking ble litt forsinket i trafikken, mistet jeg toget jeg hadde blinket meg ut med et lite minutt, men heldigvis er det noks hyppige avganger her, s jeg satt snart p 16.16-toget mot Shoeburyness. Jeg skulle imidlertid bare til Benfleet, der jeg hadde avtalt mte min Southend-kompis Scott som n driver for seg selv som drosjesjfr. Han kunne bekrefte at puben Admiral Jellicoe n var lagt ned, og da dette var stedet jeg hadde vurdert som sted for en liten oppladning til kamp, mtte vi finne et nytt mtested. Han foreslo The Oysterfleet, og mente samtidig at det var enklere at han plukket meg opp utenfor Benfleet stasjon, s da ble det slik. Scott skulle ha datteren sin og ville derfor likevel ikke vre med p kamp, men det var trivelig treffes igjen for frste gang p en god stund.

 

 

Canvey Island er som navnet tilsier en y som sorterer under Essex. Med sine 18 kvadratkilometer er den kun adskilt fra fastlandet p den nordlige siden av Themsens munning med det som mange steder kun er en liten vannstripe ikke stort bredere enn en liten elv og knapt nok det. Her p ya bor det i dag dryt 38 000 mennesker, og til tross for at hele ya er drenert sjbunn har det vrt beboelse her siden romernes inntog. P Canvey Island drev man lenge hovedsakelig med landbruk, men i perioder p frste halvdel av 1900-tallet var dette ogs den raskest voksende britiske badebyen, samtidig som den allerede fr andre verdenskrig ble sted for petrokjemisk industri som man p deler av ya fortsatt ser spor av i form av store havneanlegg med enorme oppbevaringstanker for gass og petroliums-produkter.

 

 

Mesteparten av boligbebyggelsen p Canvey Island ligger bare s vidt over havoverflaten, og deler av ya ligger ogs under denne, slik at den har vrt spesielt utsatt for flom. Det er den katastrofale flommen i 1953 et bevis p, da 58 mennesker omkom og over 13 000 innbyggere mtte evakueres. Etter dette har man bygget over tre kilometer med moderne, solide flomvern som skal hindre lignende episoder i fremtiden, s jeg regnet med at jeg var trygg da Scott fraktet oss over den lille brua like bortenfor Benfleet stasjon og ppekte at vi n forlot fastlandet. Det kan avslutningsvis ogs nevnes at det blant deler av befolkningen p ya faktisk drives kampanjevirksomhet for et uavhengig Canvey Island. Forelpig var vi i hvert fall i Essex da Scott parkerte foran The Oysterfleet Hotel, som ble vrt tilholdssted i en liten time inntil Scott skulle tilbake til datteren sin og tilbd skysse meg til kveldens kamparena Park Lane.

 

 

Det var imidlertid fortsatt en god stund til kampstart, s jeg takket hflig nei takk og unnet meg i stedet et pfyll i glasset for heller ta en senere buss dit bort. Da jeg gikk for vente p buss 27 eller 27X, fant jeg holdeplassen like rundt hjrnet, og snart kom bussen som brukte fem minutter p frakte meg til stedet der jeg hoppet av, ved den ene enden av Park Lane som ledet meg til stadionet med samme navn. For siste gang p denne turen betalte jeg meg inn p et fotballstadion med 10, og for ytterligere 2 fikk jeg ogs med meg et eksemplar av kveldens kampprogram. Det begynte allerede bli temmelig kjlig med en kald vind som blste inn fra sjen, s etter et raskt blikk p den pne sttribunen ved kortsiden der jeg hadde kommet inn, skte jeg meg inn i klubbhusets varme.

 

 

Canvey Island FC ble stiftet i 1926, og har siden den gang spilt i en hel rekke ligaer - inkludert flere som ikke lenger eksisterer. Fra starten i Southend & District gikk ferden videre via Thurrock Combination, Parthenon League, London League, Greater London League og Metropolitan-London League. Sistnevnte er en av forgjengerne til dagens Spartan South Midlands League, og den i 1975 gjennomgikk en av sine sammenslinger hoppet samtidig Canvey Island i stedet over til Essex Senior League, der de skulle oppholde seg en del r. Vren 1987 vant de for frste gang denne ligaen, og rasket tre r senere med seg ligaens ligacup, men det var utover i 1990-rene at ting virkelig skulle begynne skje p ya hva fotball gjelder.

 

 

Forretningsmann og tidligere Canvey Island-spiller Jeff King tok i 1992 over The Seagulls, som bde eier og manager. Med hans pengesekk og under hans styre sikret klubben seg i 1992/93-sesongen bde liga- og ligacup-tittelen, samtidig som de spilte seg frem til semifinalene i FA Vase. Det var imidlertid frst ret etter at de fikk rykke opp i Isthmian League som p den tiden faktisk hadde hele fire divisjoner. P frste forsk sikret de seg opprykk fra Division Three, og ret etter (1996) fulgte de opp med vinne Division Two. Etter et lite feilskjr med nedrykk, fulgte deretter to strake divisjonstitler slik at klubben i 1999 kunne feire opprykk til Isthmian Premier Division. Det var p dette tidspunktet kun vinneren som fikk rykke opp derfra, og etter en femteplass og tre strake andreplasser tok Canvey Island endelig tittelen vren 2004.

 

 

Det skal ogs nevnes at de i lpet av denne perioden ogs gjorde seg sterkt bemerket i diverse cuper, og ikke minst m man da trekke frem FA Trophy-triumfen i 2001, da de slo ut en rekke lag fra non-leagues toppdivisjon og finale-beseiret favoritt Forest Green Rovers for bli det frste Isthmian League p over tjue r til vinne FA Trophy. ret etter tok de seg for frste gang til tredje ordinre runde av FA Cupen, og slo ut FL-klubber som Wigan Athletic og Northampton Town fr de omsider mtte gi tapt for Burnley. Lille Canvey Island debuterte i det som n hadde blitt Conference Premier med en 18. plass i 2005, og fulgte opp med en 14. plass, men etter sesongavslutningen i 2006 besluttet Jeff King at det han ans som svake tilskuertall ikke forsvarte hans investeringer. Han mente han hadde frt klubben s langt han kunne, og tok med seg pengesekken for ta over Chelmsford City.

 

 

Canvey Island var i krise, og det var nok med tungt hjerte at de fr 2006/07-sesongen besluttet frivillig droppe tre divisjoner for spille i Isthmian League Division One North. Vren 2008 tok de steget opp i Isthmian Premier da en femteplass ble fulgt opp med playoff-triumf etter finaleseier p straffespark over Redbridge. Forrige sesong mtte de imidlertid ta turen ned igjen til step 4 da vren 2017 endte med nedrykk, men selv om AFC Hornchurch n s ut til g mot tittelen, l The Seagulls fortsatt noks godt an med tanke p den andre opprykksplassen som man denne sesongen vil operere med i forbindelse med at det fr neste sesong vil bli en fjerde avdeling p step 3 (og for den saks skyld ogs en sjuende p step 4).

 

 

Park Lane har s vidt jeg vet vrt klubbens hjemmebane siden 1962, men s sent som i 1980-rene var det et meget spartansk anlegg, der det eneste av tilskuerfasiliteter skal ha vrt et gammelt busskur som ga tak over hodet til en hndsfull personer. Det var frst etter Jeff King sin ankomst at det begynte skje ting ved Park Lane i forbindelse med klubbens voldsomme klatring i fotball-pyramiden, og i dag ser det helt annerledes ut der. P den ene langsiden har man n en hovedtribune som strekker seg dryt halve banens lengde, og ved siden av denne sittetribunen har man klubbhuset som strekker seg derfra og ned mot inngangspartiet der jeg hadde kommet inn i det ene hjrnet. P motsatt langside er det to overbygg av noks god strrelse som gir tak over hodet til stende tilskuere.

 

 

Begge kortsidene byr p sttribuner i form av terracing - alts betongavsatser som gjr at man kan se kampen fra litt elevert posisjon. Ingen av disse byr p tak over hodet, men spesielt den tidligere nevnte sttribunen p kortsiden ved inngangspartiet m vre av de absolutt strste av sitt slag p dette nivet, og er med sine gulmalte blgebrytere et flott skue. Den byr ogs p det som utvilsomt er anleggets beste utsikt til det som skjer ute p gressmatta. Mye av anlegget er i det hele talt malt i klubbens gule og bl farger, og mon tro om ikke Park Lane ogs er det lavestliggende anlegget i fotball-England..? Det er i hvert fall en av f baner i landet som skal ligger under havoverflaten, og herfra kan man derfor se opp p de store btene som kjrer forbi. Jeg likte meg ved Park Lane, til tross for at vinden inn fra sjen srget for at det var temmelig friskt.

 

 

Jeg mtte selvsagt stikke hodet innom klubbsjappa for sjekke, og med en pin i lomma slo jeg av en rask prat med klubbrepresentanten der, som naturlig nok hadde forhpninger om en umiddelbar til step 3 og Isthmian League Premier Division. Han hpet ogs at de ville klare det ved ta en av de automatiske opprykks-plassene og slippe usikkerheten ved et playoff, men ville selvsagt ta til takke med suksess ogs der, fr han understreket at det selvsagt var lenge igjen av sesongen. Det dro seg etter hvert mot avspark, men frst rakk jeg ogs en tur innom speaker-bua, der de 2-3 karene som okkuperte mer enn gjerne hjalp meg med en stensil med lagoppstillingene. Det ble fulgt opp med sprsml om jeg var groundhopperen som hadde kommet fra Norge, og jeg mtte innrmme at det var ganske riktig gjettet.

 

 

Isthmian League Division One North ble som nevnt toppet av AFC Hornchurch, som hadde tre poeng ned til (og to kamper til gode p) Bowers & Pitsea og hele 15 poeng ned til Dereham Town. Ned til Canvey Island var det ytterligere to poeng, men The Seagulls hadde hele fire kamper til gode p Bowers og to kamper til gode p de to andre, slik at de ville ta seg opp p tredjeplass med seier. Enda flere kamper til gode hadde kveldens gjester Heybridge Swifts, som blant annet grunnet gode innsatser i diverse cuper kun hadde spilt 17 ligakamper - sammenlignet med de 30 som for eksempel Bowers hadde spilt. Faktisk ville de med seier i samtlige hengekamper i kunne ta seg helt opp p andreplass, men det er jo selvsagt p teori og praksis, og det er jo aldri s enkelt ha et slikt antall hengekamper. Med s f kamper spilt i ligaen, l de faktisk godt an der de befant seg p en 15. plass.

 

 

Siden mitt besk hos Heybridge Swifts uken fr hadde Swifts dessverre omsider rket ut av FA Trophy borte p det hersens kunstgresset hos Maidstone United, men n kunne de om ikke annet i hvert fall konsentrere seg om ligaspill, og det var gjestene som tidlig var fremp. Kreshnic Krasniqi fikk til og med en dobbeltsjanse da han frst skar inn p et fint lp, men hans avslutning ble reddet av Seagulls-keeper Jack Giddens som etter hvert ryddet opp etter frst ha gitt retur. I motsatt ende av banen endte en corner med at George Sykes s sin avslutning bli blokkert p streken fr Frankie Merrifield sendte returen like over via ryggen til en motspiller. Canvey Island og hjemmefansen trengte imidlertid ikke vente altfor lenge fr de kunne juble.

 

 

Vi var i det tjuende minuttet da et innlegg fra Sam Collins ble headet tilbake i feltet av Merrifield, og Mitchell Gilbey kunne sette pannebrasken til og styre inn 1-0. tte minutter senere slo vertene til igjen, og igjen var det Collins som med en lang ball fant Gilbey, og sistnevnte la inn i feltet der George Sykes mtte ballen med en volley som srget for nettsus og 2-0. Hjemmelaget virket n vre i full kontroll, og burde kanskje kt ytterligere. Gilbey og Merrifield hadde de beste mulighetene fr gjestene rett fr pause plutselig fikk en god sjanse der de burde ha redusert. Ballen ble headet tilbake til Swifts' venstreback Toby Stevenson som plutselig sto helt alene i Canvey-feltet, men dessverre for ham brukte han en ekstra touch som gjorde at keeper Giddens kom helt oppi ham, og han fikk ogs en fingertupp p avslutningen til Juan Luque.

 

 

Dermed kunne de 221 tilskuerne konstatere at det sto 2-0 halvveis, og jeg var ikke den eneste av de som skte tilbake til klubbhusets varme. Andre omgang skulle vise seg bli en enda kjligere opplevelse, og vinden gikk gjennom marg og bein der jeg fra den store sttribunen bak det ene mlet kunne konstatere at andre omgang ble en langt mindre hendelsesrik affre. Canvey Island virket rett og slett tilfreds med tingenes tilstand og satset n p kontringer mens de lot gjestene f spille mer med kula. Swifts var ikke minst nre p en redusering da et skudd med rundt ti minutter igjen snek seg forbi Canvey-keeperen, men vingen Ryan Melaugh kom seg tilbake og fikk klarert inne p streken.

 

 

Heybridge presset p og spilte seg frem til ytterligere et par halvsjanser, og ikke minst tvang Joe Gardner frem en god redning fra Canvey-keeperen. Det ville seg ikke for bortelaget, og i stedet satt vertene spikeren i kista p overtid. Til tross for at det var to Swifts-forsvarere som forskte stoppe George Sykes, kjempet han seg inn i feltet og sendte ballen forbi Swifts-keeper Danny Sambridge og inn i bortre hjrnet. Vi befant oss i det andre tilleggsminuttet, og det sto 3-0. Ikke lenge etter blste dommeren for full tid, og Canvey Island hadde tatt tre poeng som kan vise seg viktige i opprykkskampen, der de uten tvil vil vre en klubb se opp for. Hutrende takket jeg for meg og gikk snart for rekke 21.52-bussen tilbake til Benfleet stasjon.

 

 

Der rakk jeg 22.17-toget, og ved Barking byttet jeg igjen til bussen som ville frakte meg helt til holdeplassen rett utenfor hotellet. Turens 19. og siste kamp var et faktum, og n gjensto kun n siste overnatting fr hjemturen dagen etter. Det ble et par kamper mindre enn planlagt, grunnet et par skuffelser, men det hadde vrt en ny fin tur. Siden jeg ikke skulle fly hjem fr onsdag ettermiddag, benyttet jeg dagen til reise opp til Stamford for treffe en venninne. Der fikk jeg ogs stukket innom en tradisjonell slakter for hamstre black pudding, pork scratchings og et par andre godsaker til en verdi av 40-50 som jeg skulle ha med meg hjem. Det var bare belage seg p en uke eller to med black pudding til det aller meste av mltid. Ryanair-maskinen fraktet meg etter hvert fra Stansted til Gardermoen, og turen var dessverre ved veis ende. N er det bare spare opp til neste tur.

 


 

English ground # 458:
Canvey Island v Heybridge Swifts 3-0 (2-0)
Isthmian League Division One North
Park Lane, 16 January 2018
1-0 Mitchell Gilbey (20)
2-0 George Sykes (28)
3-0 George Sykes (90+2)
Att: 221
Admission: 10
Programme: 2
Pin badge: 2,50

 

Next game: 24.02.2018: IK Oddevold v AIK 
Next UK game: 17.03.2018: Crusaders v Dungannon Swifts 
Previous game: 15.01.2018: Haringey Borough v AFC Hornchurch 

More pics 

 

 

Kommenter / comment

Skriv en ny kommentar

Vikinghopper

Vikinghopper

45, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til reise rundt i England for beske flest mulige stadioner. Til tross for vre Reading supporter har jeg n etter ha ftt den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem verste divisjoner. Den ble utgitt p Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har n blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. S lp og kjp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, s jeg forskte en lsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de ogs ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg n gtt bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste mten finne frem p vil nok imidlertid vre ta en kikk p kategoriene "Beskte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt lpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt begrense dette til dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere sprsml om dette har jeg n valgt legge ut tilsvarende "liste" over bde Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjr med kampene i Storbritannia. Hper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Kategorier

Arkiv