hits
Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Heybridge Swifts v AFC Hornchurch 09.01.2018

 

Tirsdag 09.01.2018: Heybridge Swifts v AFC Hornchurch

 

 

Det var ikke akkurat den lengste reisen jeg hadde foran meg da jeg denne morgenen sjekket ut av Premier Inn-hotellet ved Dagenham Dock for forflytte meg til en ny base i st-London. Det var bare snakk om en liten busstur opp til Chadwell Heath for derfra la toget frakte meg to stasjoner vestover til Seven Kings, rett ved Ilford. Da jeg gikk p bussen var det imidlertid noe som ikke stemte, for jeg fikk beskjed om at det plutselig ikke var dekning p Oyster-kortet. Det var bare g av igjen og g til en butikk/kiosk rundt hjrnet der de kunne fylle p kortet mitt. Butikkinnehaveren sveipet kortet og bekreftet at saldoen faktisk var i minus! Jeg var ikke engang klar over at det gikk an, og gudene vet hvordan det har skjedd, men jeg m p en eller annen mte ha glemt eller unngtt sveipe inn eller ut i forbindelse med den marerittaktige tube-turen dagen fr.

 

 

Etter ha fylt p litt penger kunne jeg prve p nytt, og denne gang var det med langt mer suksess at jeg gikk p bussen. Togstasjonene ligger tett i dette omrdet, og togturen fra Chadwell Heath til Seven Kings tok ikke mange minuttene. Et lite minutt fra sistnevnte stasjon ligger etablissementet Seven Kings Road i gata med samme navn, og der hadde jeg betalt 25 for overnatting. Det var imidlertid ingen verdens ting som vitnet om at dette var noe annet enn en privatbolig, og jeg hadde vrt litt skeptisk til dette stedet, men ikke minst muligheten for innsjekking allerede fra klokka 08.00(!) var medvirkende til at jeg tok sjansen. N var det imidlertid ingen som svarte da jeg ringte p ringeklokka. Var jeg lst ute og henvist til en tilvrelse som uteligger??

 

 

Neida, etter ha ringt nummeret som var oppgitt p bookingen kom jeg i kontakt med et kvinnemenneske som fortalte at hun sporenstreks skulle sende sin snn for slippe meg inn. Mens jeg snakket med henne kom en ung kvinne som slapp meg inn og lot meg vente inne p kjkkenet til den nevnte snnen kom noen minutter senere. Asiaten fikk snart vist meg til rommet mitt, og ville samtidig imponere med noen norske gloser etter ha fortalt at han hadde familie i Oslo - selvsagt i Groruddalen. Nr jeg denne kvelden skulle beske Heybridge Swifts, hadde jeg opprinnelig planlagt bo i Maldon, men stedet jeg fant der beklaget at de var fullbooket, og derfor ble Seven Kings valgt som base grunnet togforbindelsen fra Chelmsford eller Witham, samt den tidlige innsjekkingen som ville la meg sette kursen mot Maldon noks tidlig. Jeg hadde dog somlet litt mer enn planlagt denne formiddagen, men var snart p vei.

 

 

Etter et togbytte i Romford kunne jeg stige av i Chelmsford og unne meg en pint Strongbow Cloudy Apple ved The Railway Tavern. Som navnet tilsier, ligger den rett ved siden av togstasjonen, og der var det s koselig at jeg rett og slett valgte meg et pfyll og faktisk glemte klokka litt. Da jeg plutselig oppdaget hvordan tiden faktisk hadde flydd, var det greit tmme glasset og komme seg til bussterminalen for kvittere ut en returbillett til Maldon. Bussen brukte rundt 35 minutter p turen gjennom Essex-landskapet og ut til Maldon, der jeg gjerne skulle hatt litt mer tid til se meg rundt i dagslys, men n var det vel uansett ikke akkurat rstiden for hysesong i salt-byen Maldon, som likevel virket som en trivelig plass. Det var ogs der jeg ville foreta en liten oppladning fr jeg tok den korte turen opp til Heybridge.

 

 

Heybridge er en stor landsby ved den stlige Essex-kysten, og med sine dryt 8 000 innbyggere burde den i utgangspunktet vre stor nok til klassifiseres som en liten by, men den har alts ikke town-status. Heybridge har p mange mter vokst sammen med den strre nabobyen Maldon, som noen kanskje vil vite er en verdenskjent produsent av havsalt, og de to skilles kun av elven Blackwater som like st for disse renner ut i en bukt ut mot Nordsjen. Heybridge var i stor grad et landsbruks-samfunn frem til 1970- og 1980-rene, da mye av jordbruksomrdene ble gjenstand for boligutbygging. Her hadde man ogs en hjrnesteinsbedrift i form av E.H. Bentall & Co, som produserte landsbruksutstyr og -maskiner fra 1805 frem til nedleggelsen i 1984. I dag har fabrikklokalene blitt erstattet med et kjpesenter, og mange av innbyggerne jobber nok i dag andre steder.

 

 

Fr jeg dro dit var det frst og fremst p tide f i seg et kjapt lite mltid, og kanskje litt forutsigbart ble det gjort ved Wetherspoons-puben The Rose & Crown, fr det var p tide finne en skikkelig pub som jeg hadde sett frem til beske. Mikropuben Farmers Yard skuffet p ingen mte, og det viste seg ikke overraskende vre et fantastisk sted for meg lade opp med en pint eller to og nok en pose pork scratchings. Herren ved nabobordet var etter hvert opptatt med hjelpe stedets landlady med hennes kryssord, og da jeg tilfeldigvis spurte henne om det var en taxiholdeplass i nrheten, spurte han umiddelbart hvor jeg skulle og tilbd meg deretter skyss da han skulle forbi hjemmebanen til Heybridge Swifts. Da vi rundt klokka halv sju brt opp fra denne herlige mikropuben, ble jeg skysset helt til inngangspartiet i hans Mini Morris, og jeg takket s mye for skyss fr jeg gikk for betale meg inn.

 

 

10 fattigere (8 for inngang og 2 for program) tok jeg meg innenfor og skuet raskt utover anlegget fr jeg satt kursen mot klubbhuset med klubbens koselige bar, der jeg satt meg ned med en pint og leste litt i det gode og flott utseende programmet. P vei dit inn ble jeg forresten gjenkjent av en kar som tilbd meg skyss til Witham stasjon etter kamp. Returen til st-London hadde en stund sett noks umulig ut, men jeg hadde til slutt funnet ut at det fra Maldon sentrum gikk en buss tilbake til Chelmsford klokka 22, slik at planen hadde vrt bestille en taxi ned dit etter kampen. Med vedkommendes tilbd kunne jeg imidlertid droppe dette, s jeg takket gladelig ja takk til skyss, og vi avtalte mtes ved utgangen rett etter kampslutt.

 

 

Heybridge Swifts ble stiftet i 1880 som Heybridge Football Club, og etter at de omsider tok plass i Essex & Suffolk Border League, ble de - med unntak av et svrt flyktig opphold i South Essex League - vrende der i lang tid. Faktisk var de finne der frem til 1971, da de var en av de ni klubbene som var med stifte Essex Senior League. Antallet kte gradvis, men Heybridge slet de frste sesongene i bunnen, og endte sgar som jumbo i 1974. De skulle imidlertid sl kraftig tilbake, og etter andreplassen i 1981, vant de Essex Senior League-tittelen i bde 1982, 1983 og 1984. Etter den tredje strake tittelen tok de steget opp i Isthmian League, der de tok plass i det som den gang var Division Two North. Den divisjonen ble vunnet i 1990, og ytterligere seks r senere betd en andreplass i Division One at de var klare for Isthmian League Premier Division.

 

 

Utover i 1990-rene begynte de ogs gjre seg bemerket i FAs cupturneringer, og i 1994/95 spilte de seg for frste gang frem til FA Cupens ordinre runder. Deres hjemmekamp i frste runde ble flyttet til Colchester Uniteds gamle Layer Road, og der mtte de gi tapt 0-2 for ligaklubben Gillingham. Dette ble for vrig senere kopiert i bde 1997/98 og 2002/03, med henholdsvis AFC Bournemouth og Bristol City i rollen som overmenn. I den forbindelse skal det selvsagt ogs nevnes at de i 1997/98 spilte seg helt frem til kvartfinalen i FA Trophy, men etter ha feid over Kidderminster Harriers i runden fr, mtte de se seg knepent sltt av et Woking-lag som endte opp med vinne hele turneringen det ret.

 

 

I Isthmian Leagues toppdivisjon hevdet de seg i perioder godt, og den beste ligainnsatsen kom i 2005/06-sesongen, da de endte p andreplass bak Braintree Town - men for eksempel to plasser foran en klubb som AFC Wimbledon. Andreplassen betd ogs hjemmebanefordel i playoff, men etter at semifinalen mot Hampton & Richmond Borough endte 1-1, mtte Swifts se seg sltt p straffer. Tre r senere - i 2009 - mtte de i stedet ta turen ned igjen i Isthmian 1 North etter 13 sesonger, og der befinner de seg fortsatt. Siden nedrykket har de vekslet mellom kvalifisere seg for playoff og kave p nedre halvdel av tabellen, og de siste par sesongene har de vrt skummelt nr nedrykkssonen.

 

 

Det virket som om de denne sesongen hadde ftt litt mer vind i seilene, for de har gjort det bra i flere cupturneringer. Ikke bare kopierte de sin beste innsats i FA Cupen ved ta seg til frste ordinre runde (der de til slutt mtte gi tapt borte mot Exeter City), men de var ogs med i FA Trophy, der de har sltt ut en rekke lag fra ett og to niver over. Dette har vrt sterkt medvirkende til at klubben hadde en rekke hengekamper, og p et tidspunkt da klubben kun hadde spilt ti kamper i ligaen, hadde vel samtlige andre klubber i divisjonen spilt minst tjue! Til tross for dette var det bare svidt at de n befant seg p nedre halvdel, men det ville bli en tff test nr tabelltopp AFC Hornchurch kom p besk til Scraley Road denne kvelden.

 

 

Heybridge Swifts spilte tidligere i en rrekke (far 1890) p Bentall's Sports Ground, tilknyttet den tidligere nevnte hjrnesteinsbedriften, men da denne p frste halvdel av 1960-rene ble solgt for etter hvert bli kjpesenter, ble klubben sammen med den lokale cricketklubben kastet ut uten forvarsel, og de fant ogs ut av mye av deres utstyr hadde blitt enten kastet eller delagt. Klubben var p nippet til legge ned driften, men etter et par sesonger med banedeling hos Sadd's Athletic, ble den reddet av at man i 1966 kom over og sikret seg tomten som den gang var en gulrot-ker men som i dag fortsatt er deres hjemmebane, selv om den naturligvis har blitt grundig oppgradert siden den gang.

 

 

Scraley Road er naturligvis oppkalt etter veien som gr forbi p utsiden, og entres p den ene kortsiden, der man fr klubbhuset p sin venstre hnd. Her har man ogs et matutsalg, og utenfor her str det dessuten flere bord der det nok er triveligere nyte utepils og kamp nr det er langt varmere i vret. Sett til hyre herfra har man p den vestlige langsiden en tribune som byr p sitteplasser i form av trebenker. P bortre kortside har man en sttribune som i 1995 fikk et overbygg som senere blste av i en storm og srget for at Scraley Road en periode ble stengt av lokale myndigheter fr den ble gjenreist. P den stlige langsiden finner man nok en stittetribune, og denne skal vre fra 1996. Jeg m si at jeg likte meg godt p Scraley Road, og s n frem til kamp.

 

 

Som nevnt var det AFC Hornchurch som ledet an i Isthmian League Division One North, og til tross for ha spilt henholdsvis tre og to kamper mindre, hadde de tre og sju poeng ned til toer Bowers & Pitsea og treer Dereham Town. De to sistnevnte ble pustet i nakken av Maldon & Tiptree, Canvey Island og Potters Bar Town, som forelpig la beslag p de vrige playoff-plassene. Heybridge Swifts l som nevnt p en 14. plass av de 24 klubbene i divisjonen, men mens de hadde spilt kun 16 seriekamper, var det ingen av de andre som hadde spilt frre enn 23. Nr avstanden opp til playoff var 12 poeng, var det selvsagt heller ingen grunn til gi opp det hpet, selv om det n var serielederen som var motstander akkurat denne kvelden.

 

 

Hjemmelaget vil nok kanskje savne sin toppscorer Sam Bantick som p dette tidspunktet hadde signert for Tonbridge Angels, og i tillegg hadde de et par skadefravr, men fikk likevel en tidlig sjanse som dog endte med at Harrison Chatting p volley sendte ballen over ml. I stedet var det gjestene fra Upminster-traktene som tok ledelsen i det ttende minutt. Swifts-forsvaret var ikke helt heldige da en lang ball fant Brad Warner, og mannen med en fortid i Bowers & Pitsea dro seg inn i banen og avsluttet i ml forbi Swifts-keeper Danny Sambridge. Det meste av spillet foregikk p midtbanen, men Warner var etter snaut halvspilt omgang igjen fremp med et frispark som endret retning og gikk like utenfor til et hjrnespark.

 

 

Hjemmelaget hadde deretter et par halvsjanser, men i omgangens siste ordinre minutt var kanskje tankene allerede i garderoben i Swifts-forsvaret da Brad Warner fikk g fra egen banehalvdel og etter hvert sette inn sitt og gjestenes andre ml. Dermed 0-2, og det var ogs stillingen da lagene gikk i garderoben mens undertegnede oppskte baren for bytte ut Bovril med en ny pint i klubbhusets varme. Et par hjemmesupportere jeg snakket med mente at det egentlig hadde vrt noks jevnt men at to glipp i forsvaret var forskjellen p lagene, selv om det selvsagt er en del av gamet. Flere av hjemmesupporterne blant de 196 tilskuerne uttrykte for vrig i lpet av kvelden noks stor misnye med dommeren, uten at han slik jeg s det utmerket seg altfor mye i negativ retning.

 

 

Swifts forskte kjempe seg inn i kampen igjen etter pause, og etter et frispark som gikk i muren ble returen sendt like over tverrliggeren til Urchins-keeper Sam Mott. Gjestenes stopper-par med Kenzer Lee og Nathan Cooper var imponerende hele kampen og gjorde det svrt vanskelig for hjemmelaget. Med tjue minutter igjen var det imidlertid tillp til kaos i Hornchurch-feltet etter et langt innkast fra Kreshnic Krasniqi, men ballen ble omsider klarert. Swifts presset imidlertid p, og Juan Luque var en stadig trussel p venstrekanten, men klokka arbeidet for gjestene, som ogs hadde en mulighet til ke ledelsen. Warner fikk imidlertid ikke sitt hattrick da han sendte skuddet over ml, men etter noen minutters tilleggstid kunne han og hans lagkamerater i hvert fall juble over tre poeng.

 

 

AFC Hornchurch tok dermed ytterligere et lite skritt mot divisjonstittelen og opprykk, men det var selvsagt lenge igjen av sesongen. For min del hadde jeg allerede tatt oppstilling ved inngangspartiet for se de siste minuttene derfra mens jeg ventet p karen som skulle gi meg skyss. Der ble jeg stende og vente...og vente...og vente, og da da flomlysene etter hvert ble sltt av skjnte jeg at idioten hadde dratt allerede. N hadde jeg latt siste buss g p grunn av denne stuten, s jeg inns at det ville bli taxi helt til Chelmsford. Jeg fikk frkna bak bak baren i klubbhuset til tilkalle en drosjebil for meg mens jeg benyttet ventetiden til en rask siste pint - i tillegg til sende vedkommende en alt annet en vennlig tanke der jeg hpet han hadde ftt motorhavari eller kjrt i grfta.

 

 

Taxien kom for skysse meg tilbake til Chelmsford, og drosjekusken var enig i at jeg hadde blitt offer for en sjofel oppfrsel. Han var da ogs en trivelig kar som ga meg beskjed om at 20 var greit for taxituren som visstnok ellers ville kommet p noe mer, og han slapp meg av utenfor Chelmsford stasjon noen minutter fr et av togene jeg kunne benytte meg av. Etter et raskt togbytte ved Shenfield var jeg snart tilbake i mitt krypinn ved Seven Kings, der jeg forferdet registrerte at rommet mitt ikke hadde et eneste strmuttak, slik at jeg mtte ned og lne kjkkenet for la telefonen f litt srt tiltrengt strm fr jeg la meg - lykkelig uvitende om parodien jeg skulle bli offer for dagen etter.

 


 

English ground # 453:
Heybridge Swifts v AFC Hornchurch 0-2 (0-1)
Isthmian League Division One North
Scraley Road, 9 January 2018
0-1 Brad Warner (8)
0-2 Brad Warner (45)
Att: 196
Admission: 8
Programme: 2
Pin badge: 3

 

Next game: 11.01.2018: Winchester City v Southampton 
Previous game: 08.01.2018: Tower Hamlets v Sawbridgeworth Town 

More pics 

 

 

Kommenter / comment

Skriv en ny kommentar

Vikinghopper

Vikinghopper

45, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til reise rundt i England for beske flest mulige stadioner. Til tross for vre Reading supporter har jeg n etter ha ftt den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem verste divisjoner. Den ble utgitt p Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har n blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. S lp og kjp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, s jeg forskte en lsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de ogs ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg n gtt bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste mten finne frem p vil nok imidlertid vre ta en kikk p kategoriene "Beskte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt lpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt begrense dette til dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere sprsml om dette har jeg n valgt legge ut tilsvarende "liste" over bde Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjr med kampene i Storbritannia. Hper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Kategorier

Arkiv