hits
Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Colwyn Bay v Bamber Bridge 01.01.2018

 

Mandag 01.01.2018: Colwyn Bay v Bamber Bridge

 

 

Jeg hadde som tidligere nevnt allerede en stund vrt klar over at det ville bli en fotballfri nyttrsaften, men nr jeg n vknet i Wrexham p den frste dagen av det nye ret, var det heldigvis p tide med litt fotball igjen. Det hadde blitt litt senere enn planlagt, og jeg var litt groggy da jeg vknet, s jeg unnet meg en ekstra time p yet fr jeg kastet meg i dusjen og etter hvert sjekket ut for ta 10.02-toget til Chester. Der hadde jeg betalt 32 for overnatting ved Belgrave Hotel, et steinkast fra Chester stasjon, og rett fr toget ankom Chester s jeg at baneinspeksjonen som klokka 10 hadde blitt holdt hos Colwyn Bay hadde gitt positivt resultat. Med denne gode nyheten kunne jeg slenge fra meg bagasjen ved hotellet og satse p min plan A, men det var n dryt tre kvarter til neste tog mot Colwyn Bay, s jeg valgte benytte ventetiden til innta en full english p puben The Town Crier.

 

 

Med litt matt i skrotten var jeg klar for ferdes la 11.16-toget frakte meg vestover p en linje jeg skulle bli noks godt kjent med i lpet av denne uken, og etter 37 minutter kunne jeg stige av i Colwyn Bay. Den ligger ved den walisiske nordkysten ut mot Irskesjen, og er en skalt seaside resort der turismen er en viktig nringsvei. Byen har et innbyggertall p omtrent 31 500, men det inkluderer tilsynelatende blant annet Old Colwyn, som i seg selv skal ha dryt 8 000 innbyggere, og som er omrdet der Colwyn Bay FC hrer hjemme. Tidligere gikk det en trikkelinje fra Llandudno via Rhos-on-Sea til Colwyn Bay, men det opphrte dessverre i 1956. Colwyn Way heter p walisisk Bae Colwyn, og til tross for at det vel har vrt en viss nedgang siden glansdagen, er turismen alts fortsatt viktig i denne delen av Wales, der turistene kommer blant annet p grunn av strendene. Jeg hadde imidlertid andre ting fore - spesielt i januar, da temperaturen i Irskesjen neppe innbyr til badeliv.

 

 

Det var da ogs tydelig at det ikke akkurat var hysesong, og det faktum at det var formiddagen frste nyttrsdag spilte nok ogs inn, for jeg ble mtt av noks folketomme gater der de fleste butikkene var stengt. Det inkluderte dessverre ogs mikropuben The Bay Hop, der jeg hadde planlagt lade opp med et par pints, og ikke bare var den stengt denne dagen, for et skilt p dra fortalte at de ikke ville pne igjen fr 11. januar. S lenge hadde jeg ikke tenkt vente, og da regnet kom skte jeg i stedet tilflukt i Wetherspoons-puben The Picture House. Snart avtok regnet slik at jeg fikk flyttet meg til baren The Station, der jeg ogs fikk karen bak disken til ringe en taxi for meg, siden de oppdaterte bussrutene vitnet om en ikke akkurat hyppig service denne dagen. Drosjebilen kom som bestilt, og sjfren ga meg et visittkort da han slapp meg av utenfor dagens kamparena.

 

 

Colwyn Bay FC - eller Clwb Pel-Droed Bae Colwyn, som den heter p walisisk - ble stiftet i 1881, og er alts en av de walisiske klubbene som fortsatt spiller i den engelske pyramiden, men slik har det ikke alltid vrt. De spilte tidlig i den ikke lenger eksisterende North Wales Coast League og deretter i Welsh National League, der de i sistnevnte vant to ligacuptitler fr det ble spill i North Wales Football Combination og deretter den engelske Birmingham & District League (i dag West Midlands Regional League) fr de var tilbake i walisisk fotball med spill i Welsh League (North). Nok en liga som ikke lenger eksisterer, men Colwyn Bay vant uansett ligatittelen i 1965, og igjen i bde 1981, 1983 og 1984. Etter denne siste tittelen tok The Seagulls igjen spranget over til engelsk fotball, og denne gang for godt, da de tok plass i North West Counties League, der de snart spilte seg opp i den ligaens toppdivisjon.

 

 

Da de vren 1991 endte p andreplass, fikk de rykke opp i Northern Premier League for fylle tomrommet etter at South Liverpool hadde gtt under. P frste forsk vant de NPL Division One og rykket opp i NPL Premier. Men det var trbbel i gjre, for i Wales hadde man dette ret stiftet League of Wales som ny toppdivisjon for walisisk fotball, og Welsh FA beordret n alle walisiske klubber i engelsk fotball (med unntak av Cardiff City, Swansea City og Wrexham som da spilte i engelske Football League) til returnere til Wales for ta del i dette. Denne historien har jeg vel for s vidt fortalt tidligere, men for eventuelt gjenta meg selv, var det tte klubber som nektet adlyde denne ordren. De tte som fikk tilnavnet The Irate Eight var for ordens skyld Bangor City, Barry Town, Caernarfon Town, Colwyn Bay, Merthyr Tydfil, Newport AFC, Newtown og Rhyl, og det walisiske forbundet svarte med nekte de spille hjemmekamper i Wales.

 

 

De to sistnevnte og Bangor City valgte gi etter, mens Barry Town fulgte et r senere, slik at de tte var blitt til fire. Colwyn Bay mtte i denne tiden spille sine kamper i England, og banedelte hos bde Northwich Victoria og i Ellesmere Port fr en rettskjennelse i 1994 srget for at de igjen kunne spille hjemmekamper i Wales. Da de ogs seiret i den hyeste rettsinstansen ret etter, fikk de fortsette med spill i den engelske pyramiden (selv om Caernarfon Town likevel valgte returnere til walisisk fotball etter kjennelsen). Welsh FA svarte med utestenge disse klubbene fra den walisiske cupen, der Colwyn Bay ved tre anledninger hadde vrt semifinalist, og dette ble opprettholdt frem til 2011, for deretter senere bli gjeninnfrt etter at UEFA vedtok at walisiske lag i engelsk fotball ikke kunne kvalifisere seg som walisisk representant til europacupene.

 

 

Uansett, Colwyn Bay holdt seg i NPL Premier frem til 2007, da de rykket ned. Etter at de et par ganger hadde feilet i playoff, var det nettopp via playoff de returnerte i 2010, etter at Curzon Ashton (2-1) og Lancaster City (1-0) ble sltt i henholdsvis semifinalen og finalen. Det ble fulgt opp med et andre strake opprykk etter at andreplassen ble til en ny playoff-triumf etter seire over North Ferriby United (2-1) i semifinalen og FC United of Manchester (1-0) i finalen. 12. plassen i deres debutsesong i Conference North (2011/12) str som deres bestenotering, og ble kopiert to sesonger senere, fr det etter fire sesonger p nivet ble nedrykk bde i 2016 og 2017. Etter disse to strake nedrykkene befinner klubben seg n alts igjen i NPL 1 North, der de denne lrdagen skulle vre vertskap for godt gende Bamber Bridge.

 

 

Da jeg ankom med rundt halvannen time til kampstart, var ogs bortelagets buss i ferd med slippe av spillere og supportere etter ha kjrt ned fra utkanten av Preston, og jeg stilte meg snart i ken av supportere for betale de 10 som ble avkrevd i inngangspenger. For ytterligere 2 kunne jeg ogs legge et eksemplar av dagens kampprogram i veska og ta meg innenfor. Der var dommertrioen ute og tok en kikk p banen mens jeg oppskte baren i klubbhuset bak ml p nrmeste kortside, og fikk meg en forfriskende pint som jeg nippet til mens jeg fordypet meg litt i programmet og slo av en liten prat med et par av de fremmtte. Da jeg for et par r siden gjestet Bamber Bridge for se de i playoff-semifinale, hadde jeg p veien dit blitt kontaktet av klubben hvis formann hadde valgt betale for mitt besk med plass i VIP-seksjonen med gratis mat og drikke etc, men jeg var n dessverre ikke i stand til dra kjensel p noen av de som var s gjestfrie den gang, og det har jo tross alt gtt en viss tid siden april 2015.

 

 

Colwyn Bay spilte p en rekke forskjellige baner i omrdet fr de i 1930 tok i bruk Eiras Park, som ble deres hjemmebane frem til de flyttet inn p dagens Llanelian Road i 1982 - alts kort tid fr de returnerte til den engelske pyramiden. Som tidligere nevnt ble da ogs dette snart starten p en periode der de p frste halvdel av 1990-rene mtte banedele et par sesonger hos klubber i England. Da de endelig fikk returnere til sin egen hjemmebane, ble det feiret med tilskuerrekord da ca 2 000 tilskuere s The Seagulls ta imot Marine i den frste kampen tilbake p Llanelian Road. Etter dette var man nok noe forsiktige med gjre de strste oppgraderingene ved anlegget, for i bakhodet l nok kanskje tankene om at det walisiske forbundet igjen ville skape problemer. Deres hjemmebane ligger idyllisk til, og n var det p tide med en liten runde rundt banen.

 

 

Man kommer alts inn p den ene kortsiden, der det er hard standing under pen himmel som gjelder, men hvor man ogs finner klubbhuset. Borterst p denne kortsiden, i hjrnet mot bortre langside, str en bitteliten tribune med noen f seter, og mon tro om ikke dette er ment som en slags handicap-tribune eller noe slikt. Regnet kom n igjen blsende sidelengs ned fra sen eller gressbakken som skaper et idyllisk bakteppe bak bortre langside, men heldigvis var jeg derfor i le da jeg dukket under taket p et av overbyggene der. P denne langsiden har man ikke bare en, men to tribuner, og begge er sttribuner. En noks tilsvarende tribune er finne p bortre kortside, mens man p nrmeste kortside har hovedtribunen som er den eneste som byr p sitteplasser. I tillegg til dette har den ogs et lite parti med terracing p begge flanker. Nederst mot inngangspartiet har man p denne langsiden ogs klubbsjappa, der jeg selvsagt mtte innom.

 

 

Etter ha ftt sikret meg en pin, mtte jeg naturligvis ogs romstere litt i baljene med gamle programmer, og en liten bunke ble med meg som tenkt lesestoff p noen av de kommende togturer. I klubbsjappa fikk jeg ogs snakket med en klubbrepresentant, og det var interessant hre hans betraktninger rundt feiden med det walisiske FA og perioden med eksiltilvrelse. Da jeg spurte om de senere har vurdert returnere til walisisk fotball, ble jeg fortalt at det ikke er eller hadde vrt spesielt aktuelt. P vei tilbake til baren fikk jeg n visse bange anelser da jeg s at dommertrioen nok en gang var ute p gressmatte for ta en ny kikk. Hvis det n skulle bli avlysning, ville gode rd vre dyre, og det eneste alternativet med en s sen avlysning ville nok vre Bangor City som hadde hjemmekamp klokka 17.15. Spillerne fortsatte imidlertid oppvarmingen etter at dommerne forsvant inn igjen i garderobene, og det var da om ikke annet et godt tegn.

 

 

Frykten viste seg heldigvis ubegrunnet, og idet spillerne entret banen gikk jeg til innkjp av en pai fra matutsalget - dessverre uten mushy peas, men med brun saus. Fr dagens oppgjr befant Colwyn Bay seg midt p tabellen med ni poeng opp til playoff, som p step 4 denne sesongen gr ned til sjetteplass da to skal direkte opp fra hver divisjon p dette nivet mot normal n. Det har selvsagt gjre med omstruktureringen av pyramiden neste sesong gjre, med en ny divisjon p bde step 3 og step 4. I denne playoff-sonen befant Bamber Bridge seg i kraft av inneha fjerdeplassen, og for de var nok en seier pkrevd for holde flge med South Shields, Prescot Cables og Scarborough Athletic som var trioen foran, samtidig som de ble pustet i nakken av frst og fremst Hyde United og Droylsden.

 

 

Det har en stund virket som om South Shields med sine finansielle muskler ikke overraskende skulle suse mot en ny divisjonstittel og et tredje strake opprykk etter ha tatt ogs dette nivet med storm, men noen advarte mot frst og fremst Scarborough Athletic og selvsagt det faktum at det var lenge igjen av sesongen. Bortefolket hpet imidlertid at dette skulle vre sesongen da de endelig klarer ta seg opp etter at de for f r siden hadde to strake sesonger der de tapte playoff-finalen. Forelpig hadde de ogs heng p lagene foran, og med seier over Colwyn Bay ville de kunne ta seg opp p andreplass. Ogs hjemmelaget kunne klatre en plass med seier, men selv hjemmesupporterne jeg snakket med innrmmet at playoff-mulighetene muligens var i ferd med forsvinne om man ikke begynte rade opp noen seire.

 

 

Gjestene startet friskt, og Alistair Waddecar tvang allerede i kampens frste minutt frem en redning fra Bay-keeper Matt Cooper. Det utviklet seg raskt til bli en kamp som skulle preges av dueller p midtbanen, og vret gjorde kanskje sitt til at det ikke ble mye finspill. Regnet kom susende sideveis slik at selv de oppe p hovedtribunen fikk den midt i fleisen, og derfor skte jeg forelpig ly under overbygget bak det bortre mlet. Derfra kunne jeg se at det var langt mellom de store sjansene, men plutselig befant hjemmelagets Dan Bartle seg alene med Brig-keeper Lloyd Rigby. Sistnevnte vant den duellen med en fin redning, og noe senere vartet han igjen opp med en glimrende redning da han slang seg og fikk en fingertupp p skuddet fra Kyle Jacobs. I motsatt ende av banen hadde Danny Forbes en mulighet fr Waddecar igjen var p farten og sendte ballen forbi keeper Cooper, bare for se ballen klarert av en Bay-forsvarer nesten inne p streken. Dermed sto det fortsatt 0-0 da lagene gikk i garderoben og jeg skte tilflukt i klubbhusets bar sammen med mange andre av de 213 tilskuerne.

 

 

Etter hvilen hadde Regan Linney allerede etter noen sekunder fyrt av et skudd som ble blokkert da han noen minutter senere vendte opp i feltet og ble lagt i bakken. Dommeren pekte p straffemerket, og Jamie Milligan gjorde ingen feil da han sendte Bay-keeper Cooper feil vei og Bamber Bridge i ledelsen i det 50. minutt. Dette virket blse live i kampen, og n hadde ogs regnet s godt som stoppet opp da vi kunne registrere at det pnet seg litt opp med sjanser og halvsjanser begge veier. Timen var passert da hjemmelaget slo tilbake, og jeg lurte frst p om Elliot Rokka sto i offside da han scoret fra kort hold etter at et skudd fra en av hans lagkamerater hadde blitt halvveis blokkert, men det gjorde han penbart ikke, og dermed 1-1.

 

 

Hjemmelaget virket ogs f litt vind i seilene i perioden etter dette, men det var bortelaget som igjen tok ledelsen dryt ti minutter fr slutt. Et frispark fra Matt Dudley ble headet videre av Alistair Waddecar, og ballen seilet inn i Colwyn Bay-mlet. 1-2, og Dudley hadde like etter et susende langskudd som strk over tverrliggeren. Det virket g mot borteseier, men i det siste ordinre minutt slo hjemmelaget tilbake for andre gang. Will Booth fikk ballen ute p kanten ved sidelinjen og sendte et virkelig ekkelt og hyt innlegg som skrudde inn mot bakerste stolpe. Da jeg s ballen ende opp i nettmaskene mistenkte jeg frst at noen hadde ftt en touch, men den spratt visst guffent rett foran Brig-keeper Rigby og inn i ml til 2-2. I tilleggstiden hadde hjemmelagets Kyle Jacobns en avslutning blokkert nesten inne p streken, mens gjestene deretter tvang frem et par cornere fr dommeren blste av.

 

 

Dermed poengdeling, og det var nok et rettferdig resultat kampen sett under ett, men med den sene utligningen er det ogs forstelig at bortesupporterne ikke var ekstatiske, og Brig-manager Neil Reynolds mente det selvsagt var skuffende der og da, men at han mtte vurdere om dette var ett vunnet poeng eller to tapte. For Colwyn Bay sin del tok de seg opp p 10. plassen, men det var alts fortsatt et stykke opp til playoff-sonen. Selv hadde jeg ringt etter en taxi med tanke p rekke 17.43-toget, men da han ankom fem minutters tid tidligere enn avtalt var det bare tmme glasset og takke for seg. Faktisk rakk jeg akkurat 17.21-toget, og kunne etter 50 minutter p jernhesten stige av og sjekke inn i Chester.

 

 

Kvelden var jo enn ung, s jeg trasket en tur ut i Chester, der jeg valgte Wetherspoons-puben The Square Bottle som sted for et mltid. Deretter gikk turen videre til The Cornerhouse, fr kvelden ble avsluttet ved The Cellar. Sistnevnte har tidligere blitt kret til rets pub av CAMRA, s det var ikke spesielt overraskende at jeg ogs likte meg der. Jeg trodde kanskje de ville vise kampen mellom Bromley og Ebbsfleet United, men det var denne kvelden dart for alle pengene, da legenden Phil Taylor var i sin siste pilkast-finale fr han legger opp. For frste gang var det tillp til at jeg syntes det var spennende flge med, s jeg valgte meg et siste glass mulled cider fr jeg likevel tok kvelden fr finalen var ferdigspilt. Jeg hadde tross alt en tidlig start dagen etter, s det var greit komme seg i seng.


 

English ground # 449:
Colwyn Bay v Bamber Bridge 2-2 (0-0)
Northern Premier League Division One North
Llanelian Road, 1 January 2018
0-1 Jamie Milligan (50)
1-1 Elliot Rokka (62)
1-2 Alistair Waddecar (80)
2-2 Will Booth (90)
Att: 213
Admission: 10
Programme: 2
Pin badge: 3,50

 

Next game: 02.01.2018: Albion Rovers v Airdieonians 
Previous game: 30.12.2017: Cliftonville v Coleraine 

More pics 

 

 

Kommenter / comment

Skriv en ny kommentar

Vikinghopper

Vikinghopper

45, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til reise rundt i England for beske flest mulige stadioner. Til tross for vre Reading supporter har jeg n etter ha ftt den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem verste divisjoner. Den ble utgitt p Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har n blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. S lp og kjp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, s jeg forskte en lsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de ogs ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg n gtt bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste mten finne frem p vil nok imidlertid vre ta en kikk p kategoriene "Beskte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt lpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt begrense dette til dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere sprsml om dette har jeg n valgt legge ut tilsvarende "liste" over bde Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjr med kampene i Storbritannia. Hper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Kategorier

Arkiv