hits
Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Cliftonville v Coleraine 30.12.2017

 

Lrdag 30.12.2017: Cliftonville v Coleraine

 

 

Man kan nesten ikke vkne opp i Belfast uten starte dagen med en Ulster fry, og i tilknyttet etablissementet jeg hadde overnattet p ligger Causeway Cafe som hster lovord for sin mat, s da var det p sin plass innta frokosten der. Den var da ogs herlig, selv om jeg i etterpklokskapens navn skulle forhrt meg om det gikk an legge til et par ting. Etter en slik flott start p dagen tok jeg apostlenes hester fatt da jeg vandret en tur i Belfast sentrum, og jeg fant ogs tid til stikke innom Wetherspoons-puben Bridge Hotel for slukke trsten med en kjapp j2o, og egentlig ogs kun for irritere venner i fastlands-England som gjr seg stor umake med samle p Wetherspoons-puber. Jeg hadde egentlig tenkt igjen ta en rast p The Crown Liquor Saloon, som med sin fantastiske utsmykning bde utvendig og innvendig er en attraksjon i seg selv, men etter ha stukket hodet inn gjorde mengden av turister sitt til at jeg droppet det denne gang.

 

 

I stedet vendte jeg snart oppmerksomheten mot dagens kamp, og jeg s frem mot beske Cliftonvilles hjemmebane Solitude og ta en kikk p den flotte hovedtribunen fr man etter hvert gr i gang med den planlagte raseringen som vil medfre at den rives og erstattes med en ny og moderne tribune slik som p de to kortsidene. Det var da ogs - ikke minst etter at Carrick Rangers sin hjemmekamp ble flyttet til fredag slik at jeg kunne gjre en liten helgetur av det - hovedgrunnen til at jeg p et tidspunkt i det hele tatt begynte vurdere en svipptur over til Ulster. Jeg hadde n ftt satt fra meg bagasjen til oppbevaring ved Belfast Internation Youth Hostel, der jeg hadde overnattet, med planer om hente den etter kamp, og n gikk jeg for finne holdeplassen for buss 12 A som skulle ta meg til et sted noen f minutters gange fra Solitude.

 

 

Cliftonville er et omrde i det nordlige Belfast som hrer til bydelen Oldpark. Det er ikke altfor mye jeg kan fortelle om dette spesifikke omrdet av byen, men Belfast generelt burde jo vre kjent for de fleste. Det er Nord-Irlands strste by og 'hovedstad', og selve byen skal ha et innbyggertall p rundt 335 000. Selv om man i omrdet har funnet bosetninger fra bronsealderen, var det frst tidlig p 1600-tallet at byen Belfast ble grunnlagt, og den spilte en viktig rolle under den industrielle revolusjon da den slo seg opp som verdens strste senter for lin-produksjon. Dette var medvirkende til at byen fikk tilvanet 'Linenopolis'. Senere har de nok blitt enda mer kjent for blant annet skipsbygging, og byen er hjemsted for verdens strste trrdokk ved verftet Harland & Wolff, som blant annet sto for byggingen av RMS Titinic. I den forbindelse er det fantastiske Titinic-museet virkelig verdt en kikk for de som gjester Belfast.

 

 

Cliftonville Football & Athletic Club ble stiftet i 1879, og det gjr de til den eldste klubben p den irske ya. Da den frste cupfinalen i the Irish Cup ble spilt vren 1881, var Cliftonville tapende finalist, og det gjentok seg ret etter, fr de i 1883 sikret seg sitt frste av etter hvert tte cuptrofer. Det skal imidlertid nevnes at sju av disse tte cuptitlene ble hanket inn i perioden mellom 1883 og 1909, og det kan ogs legges til at klubben i tillegg har vrt tapende cupfinalist ved elleve anledninger. Da Irish FA ble stiftet i 1880, var naturlig nok Cliftonville en av initiativtakerne, og det samme var tilfelle da the Irish League ble stiftet ti r senere. Siden den gang er Cliftonville en av klubbene som har spilt samtlige sesonger i toppdivisjonen.

 

 

Klubbens frste ligatittel i 1906 ble delt med Distillery, men i 1910 slapp de dele tittelen. Imidlertid ble det etter dette en lang troftrke hva store titler gjelder, og da Cliftonville helt til frste halvdel av 1970-rene forble en amatrklubb, var det naturligvis heller ikke bare enkelt konkurrere sportslig med klubber som etter hvert omfavnet den profesjonelle fotballen og betalte sine spillere. Trken fikk en slutt da Cliftonville i 1979 sikret seg et nytt (men forelpig siste) Irish Cup-trof med finaleseier 3-2 over Portadown, men senere alt de hen til nye sesonger der de oftere var involvert i bunnstriden enn toppkampen. Marty Quinn var en av cupvinnerne fra 1979, og det var med ham som manager at Cliftonville i 1998 vant sin frste ligatittel p hele 88 r.

 

 

Da Cliftonville senere spilte i EUFA Cupen, ble de den frste nord-irske klubb til spille i alle europacupene. 2012/13-sesongen skulle vise seg bli en av de mest suksessfull i klubbens historie da de ikke bare sikret seg ligatittelen men ogs sin andre ligacup-tittel. Kun finale tap for Linfield i den gjeveste cupen the Irish Cup hindret en trippel. Det ble fulgt opp med en sesong der de igjen vant bde ligaen og alts ligacupen, og sistnevnte cup ble ogs vunnet i bde 2015 og 2016, slik at de sto med fire strake triumfer i ligacupen. En artig detalj man kanskje skal ta med, er at Cliftonville i tre sesonger i 1880-rene ogs deltok i den engelske FA Cupen; dog uten spesiell suksess, men en andre omkamp mot Linfield er fortsatt den eneste kampen i denne turneringen som har blitt spilt p Christmas Day (alts frste juledag).

 

 

Da jeg krysset over Cliftonville Road ved stedet der et par veggmalerier gjr re p klubben, kunne jeg se deler av Solitudes flotte hovedtribune og et av inngangspartiene foran meg i enden av Cliftonville Street, og synet av den rde blgeblikken fikk pulsen til stige et hakk eller to. Dette er virkelig en klassisk tribune, og jeg fulgte smuget langs dens utside til jeg kom til et sted p motsatt flanke der portene sto pne og jeg kunne kikke inn. En kar som sto rett innenfor bekreftet at klubbens social club vitterlig skulle vre pen, og pekte mot en av drene p tribunens ytre nede i smuget, der det s alt annet enn pent ut. Jeg gikk forbi den frste dra som s stengt ut, men som det senere skulle vise seg at var den de lokale benyttet til g ut og inn, og ble i stedet buzzet inn da jeg ringte p ringeklokka p en dr et stykke lenger ned, slik at jeg mtte ta meg tilbake til baren via korridorene i tribunebyggets indre.

 

 

Der inne var det allerede en god del folk, og kanskje hadde det noe med at Old Firm akkurat hadde blitt sparket i gang p TV, men gufne Celtic-kostymer virket denne dagen vre minst like stor mote som Cliftonville-effekter, og jeg var nok ganske sikkert den eneste der inne som hpet p Rangers-seier. Ikke overraskende med tanke p hvilket omrde av byen vi befant oss i, og derfor hadde jeg da ogs latt min Union Jack-veske ligge igjen i bagasjen denne gang. Med Celtic-subben til stede er selvsagt Blitz-elementene med St. Pauli-effekter etc. heller aldri langt unna, og mten en av de hadde kledd opp sitt avkom grenset nrmest til barnemishandling i mine yne. Vel, jeg fikk meg uansett noe i glasset og i bytte mot 2,50 klarte jeg etter hvert ogs f kloa i et program, som for vrig igjen var en dobbelt-utgave som ogs dekket kampen mot Ballymena United tre dager senere.

 

 

Mens jeg sto der og registrerte at Rangers faktisk hadde en god periode, kom jeg snart i prat med to Shelbourne-supportere som penbart savnet fotballen n som fotballen har pause i den irske republikken, og derfor hadde tatt turen opp for bedrive litt groundhopping. Det var interessant hre de fortelle om planene for deres nye stadion, og ogs om hvordan hjemmebanen til Cork City visstnok fortsatt bar preg av skadene den fikk i stormen for en stund siden. Vel, etter ha sett Old Firm ende mllst var det etter hvert p tide forlate baren der innunder den flotte tribunen og g for betale seg inn med de 11 som ble avkrevd i inngangspartiet. Vel innenfor portene kunne jeg omsider ta en nyere kikk og beundre den flott hovedtribunen som for vrig ikke bar noen tegn til at den visstnok venter p ddsdommen.

 

 

Solitude har vrt klubbens hjemmebane siden den ble pnet i 1890, og er med det det eldste fotballstadionet p den irske ya. Fr den irske republikken ble selvstendig, ble Solitude i en periode brukt som hjemmebane for det som den gang var det irske landslaget, og skal ogs ha vrt her det frste straffesparket i internasjonal fotball ble tatt. Anlegget domineres n av den nevnte hovedtribunen, som ble bygget tidlig i 1950-rene som erstatning for en tidligere hovedtribune som i 1949 fikk store skader da en brann brt ut under en cupkamp mellom Linfield og Glentoran. Dagens tribune har to niver, med sittetribune verst og sttribune med klassisk terracing p et mindre niv i forkant nederst. Jeg mener jeg leste allerede for et r eller to siden at man den gang hpet arbeidet med erstatte den med en ny tribune var nrt forestende, men i likhet med planene for Glentorans fantastiske hjemmebane The Oval har s forelpig ikke skjedd. Man sier det fortsatt vil skje, men ingen vet lenger riktig nr.

 

 

Dessverre var jeg altfor sent ute til f med meg en annen klassisk del av anlegget, og mange mener at Cage End Stand - p kortsiden til venstre sett fra Main Stand - var den mest bermte av anleggets tribuner. Dette var en fantastisk sttribune som dessverre ble revet i 2007 og ret etter erstattet av den moderne sittetribunen som i dag str der. I hjrnet mellom denne og Main Stand str det ogs en spesiell bygning som m nevnes, og The Whitehouse er litt som The Cottage p Fulhams Craven Cottage. Dette er uansett en hvit toetasjes murbygning som tidligere huset klubbens social club, men som n (inntil videre) huser garderober og klubbkontorer. Den bortre langsiden er i dag ikke i bruk, bortsett fra at man har laglederbenkene her, men tidligere var det her en sttribune med terracing inntil ogs den visstnok ble skadet i brann. Nr man eventuelt fr p plass en ny hovedtribune vil man kanskje vurdere ogs en ny tribune her? Skjnt tilskuertallene m ytterligere opp om det skal vre behov for noe slikt.

 

 

P bortre kortside blir bortesupporterne plassert p den som ofte har blitt kalt The Bowling Green End, og denne fikk en ansiktslftning i 2001. P denne noe mindre og ikke spesielt spennende tribunen var det denne ettermiddagen Coleraine-fansen som holdt hoff, og de hadde da ogs hatt mye juble for s langt denne sesongen. Fr dagens runde toppet de nemlig den nordirske toppdivisjonen ett poeng foran Crusaders. Disse to hadde henholdsvis ti og ni poeng ned til treer Glenavon som dog hadde to kamper til gode, mens Linfield og Cliftonville fulgte hele 15 poeng bak Coleraine - dog med henholdsvis to og en kamp til gode. Coleraine hadde kun tapt n kamp hittil i sesongen, s et Cliftonville som kom fra to tap forventet nok en tff kamp, og det virket som om supporterne ogs ga uttrykk for om jeg skal dmme ut fra samtalene jeg overhrte fr lagene entret banen.

 

 

P dette tidspunktet hadde jeg ogs rukket ta en tur innom klubbsjappa bortenfor den nye sittetribunen, der jeg plukket med meg en pin til min samling. En tur innom matutsalget foran The Whitehouse ble det ogs tid til, i tillegg til at jeg fikk kikket meg litt rundt p de partiene som var tilgjengelig for meg - det vil si hovedtribunen og den nye sittetribunen. Jeg stusset for vrig litt over at det virket vre f tilskuere oppe p vre del av hovedtribunen, og de fleste st p betongavsatsene nederst eller tok plass p den nye sittetribunen. Jeg undret nesten litt over hvorvidt den flotte Main Stand var delvis sperret av, men kom aldri helt til bunns i dette, og det virket uansett egentlig heller ikke som om dette var tilfelle. N var det uansett p tide vende oppmerksomheten mot det som skulle skje ute p kunstgressmatta (som dessverre erstattet gressmatta i det herrens r 2010).

 

 

Coleraine burde tatt ledelsen da de fikk kampens frste store sjanse, men fra god posisjon satt Eoin Bradley ballen utenfor etter ha blitt forstyrret av en Cliftonville-forsvarer. P motsatt banehalvdel hadde The Reds gode muligheter ved bde Daniel Hughes og Rory Donnelly, og de to var igjen involvert da Donnelly la inn til Hughes som headet like over. Hjemmelaget imponerte mot ligalederne, men det var fortsatt mllst ved pause da lagene gikk i garderoben. Selv droppet jeg tanken om returnere fr en pint i baren, der det fr vrig hadde vrt happy hour med 2,50 for alle pints mellom klokka 12 og 14. N som sola var i ferd med forsvinne helt, ble det spass kaldt at jeg i stedet dro p meg lue og hansker mens jeg ventet p andre omgang.

 

 

Vertene fortsatte presse p, og bortekeeper Chris Johns mtte i aksjon p en god avslutning fra Rory Donnelly. Plutselig fikk Coleraine en kjempesjanse da Ian Parkhill stjal ballen etter Cliftonvilles-lurv p egen banehalvdel, og han spilte fri Eoin Bradley, men til tross for ha fri bane ble han presset spass at hans avslutning gikk utenfor. Med et snaut kvarter igjen ble en lang ball spilt opp mot Rory Donnelly som virket kunne vre p vei alene mot ml om han ikke hadde blitt revet ned av Coleraine-spiller Aaron Traynor, og sistnevnte fikk se det rde kortet slik at The Bannsiders mtte avslutte kampen med ti mann. Var det dette Cliftonville trengte for f den avgjrende scoringen?

 

 

Hjemmelaget hadde i hvert fall noen store sjanser, og innbytter Jay Donnelly ble spilt gjennom av Jude Winchester, men alene med keeper plasserte han ballen like utenfor. Samme mann fikk en ny stor mulighet da han etter et innlegg fikk heade p blank goal fra god posisjon, men denne gang sto keeper Johns i veien med en refleksredning. Dermed endte det mllst, og det er liten tvil om at Coleraine-manager Oran Kearnsey hadde mest grunn til vre fornyd med det ene poenget, selv om det skulle vise seg at de n hadde blitt forbigtt av et Crusaders som hadde benyttet ettermiddagen til ta en borteseier mot selveste Linfield. Etter kampen uttrykte p sin side Cliftonville-manager Barry Gray skuffelse over ikke ha vunnet, etter det han mente hadde vrt deres beste forestilling denne sesongen.

 

 

Til tross for at det ikke ble noen ml, hadde det vrt en noks underholdende affre for de 1 522 tilskuerne, og selv forlot jeg snart flotte Solitude for finne bussholdeplassen for bussen tilbake til sentrale Belfast. Jeg var akkurat noen sekunder for sent ute til rekke en av bussene, og det som skulle vre den neste bussen hadde penbart bestemt seg for ikke komme, men jeg klarte via en spasertur til en annen holdeplass omsider komme meg tilbake til sentrum. Jeg trasket raskt tilbake til Royal Bar og forlystet meg i godt selskap de et par timer. Under en rykepause hadde jeg gtt til en taxisentral noen meter nede i veien for forhndsbestille en taxi til senere, og etter ogs ha ftt hentet bagasjen min, takket jeg folket i Royal Bar for denne gang og gikk i 20.15-tiden for la drosjekusken skysse meg til ferja.

 

 

For f kabalen til g opp best mulig, hadde jeg nemlig bestilt plass p Stena Line sin natt-ferje fra Belfast til Liverpool...eller rettere sagt Birkenhead. Det hadde kostet 28,50 for overfarten og ytterligere 55 for en lugar som jeg flte jeg mtte unne meg, men stuten av en drosjekusk - som for vrig var en trivelig kar - presterte kjre meg til feil terminal. Jeg syntes det virket overraskende folketomt da jeg gikk for sjekke inn, og ble da ogs snart gjort oppmerksom p at dette var terminalen for selskapets ferjer til skotske Cairnryan. Jeg ble pekt i riktig retning, og selv om det i luftlinje ikke var spesielt langt, brukte jeg over 20 minutter p slepe med meg bagasjen til riktig terminal via veien som slynget seg rundt p kaiomrdet.

 

 

Heldigvis hadde jeg beregnet godt med tid, slik at jeg likevel ankom i god tid fr innsjekkingen stengte klokka 21.30 - en time fr avgang. Etter ha blitt skysset fra terminalen og bort til ferja, fikk jeg raskt installert meg p lugar 510, og gikk deretter for f litt mat i skrotten. I btens bar og restaurant ble en porsjon chili skylt ned med en pint cider fr jeg trakk meg tilbake til lugaren for f litt svn. Med ankomst klokka 06.30 morgenen etter ville det nemlig vre en tidlig start. Svippturen over til Ulster hadde vrt en suksess, og nok en gang hadde jeg stortrivdes i Belfast og Nord-Irland. De to dagene der ville p flere mter st som et hydepunkt p turen, men n var det p tide returnere til det britiske fastlandet.

 


 

Northern Irish ground # 4:
Cliftonville v Coleraine 0-0 (0-0)
NIFL Premiership
Solitude, 30 December 2017
Att: 1 522
Admission: 11
Programme: 2,50
Pin badge: 3

 

Next game: 01.01.2018: Colwyn Bay v Bamber Bridge 
Previous game: 29.12.2017: Carrick Rangers v Ballinamallard United 

More pics 

 

 

Kommenter / comment

Skriv en ny kommentar

Vikinghopper

Vikinghopper

45, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til reise rundt i England for beske flest mulige stadioner. Til tross for vre Reading supporter har jeg n etter ha ftt den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem verste divisjoner. Den ble utgitt p Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har n blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. S lp og kjp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, s jeg forskte en lsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de ogs ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg n gtt bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste mten finne frem p vil nok imidlertid vre ta en kikk p kategoriene "Beskte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt lpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt begrense dette til dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere sprsml om dette har jeg n valgt legge ut tilsvarende "liste" over bde Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjr med kampene i Storbritannia. Hper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Kategorier

Arkiv