hits
Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Carrick Rangers v Ballinamallard United 29.12.2017

 

Fredag 29.12.2017: Carrick Rangers v Ballinamallard United

 

 

Det var nok bra at jeg hadde bestilt vekking klokka 05.30, for da telefonen ringte hadde jeg tydeligvis sovet meg gjennom min frste alarm, og det ville vrt krise om jeg forsov med denne morgenen da jeg tross alt hadde et fly rekke. Jeg sjekket ut av Ibis-hotellet og gikk de f meterne over til Brighton jernbanestasjon, der jeg tok plass p 06.05-toget som skulle ta meg en dry halvtime p ta meg opp til Gatwick Airport. Under planlegging av turen hadde det lenge sett ut som om jeg denne dagen ville beske Morecambe, men det var fr helgens hjemmekamp for Carrick Rangers ble flyttet til fredagen, slik at forholdene plutselig l til rette for en dobbel i Nord-Irland.

 

 

Det ga meg ikke bare en mulighet til f beskt Carrick Rangers, som i seg selv hadde fristet meg en stund, men ogs f med meg en kamp i Belfast p lrdagen, da Cliftonville sto oppfrt med hjemmekamp, og deres klassiske hjemmebane Solitude var det greit f beskt fr den snart dessverre vil moderniseres og steriliseres ytterligere. Derfor begynte jeg se p muligheten for et par dagers utflukt til Ulster, og selv om det i seg selv bd p en solid mengde hodebry, klarte jeg omsider f trykket inn en slik svipptur i reiseruta. Det betinget alts tidlig start denne fredagen med EastJet sitt morgenfly fra Gatwick til Belfast International klokka 08.30, og det er ogs forklaringen p hvorfor jeg returnerte til Gatwick Airport denne morgenen.

 

 

Etter ja sjekket inn hadde jeg tid til innta en full english p Wetherspoons-puben Red Lion inne p den nordlige terminalen, der det var spass folksomt at jeg mtte sl meg ned ved bordet til en eldre herremann som var i ferd med sluke sin andre av det han hevdet var fire pints som han alltid inntok fr han fly til Thailand. Det mente han besrget litt skikkelig svn p flyturen, og han var da ogs en trivelig kar og hyggelig samtalepartner mens jeg inntok min frokost. Med siste rest av black pudding satt til livs var det p tide takke for praten, nske god tur til Thailand og finne frem til gaten. Snart satt jeg p flyet og registrerte vel svidt meldingen om at vi nok ville ta av rlite forsinket fr jeg falt i svn allerede fr s skjedde.

 

 

Flyvningen var beregnet til en time og 35 minutter, og da jeg vknet ved landing hadde jeg ftt litt ekstra svn. Det var bare vente p bagasjen og deretter g for vente p neste avgang for buss 300A ned til Belfast. Siden jeg uansett skulle ha tog senere p dagen, gikk jeg til innkjp av en billett som lot meg bde toge ned det ene stoppet fra Great Victoria Street til Botanic og senere tur/retur derfra til Carrickfergus. Noen f minutter fra Botanic stasjon ligger Belfast International Youth Hostel rett over veien for Royal Bar, som er et naturlig vannhul ved mine Belfast-visitter. Overnattingsstedets navn hadde gjort meg litt skeptisk, men for 44 hadde jeg i hvert fall ftt et privat dobbeltrom, og selv om det var litt tidlig for innsjekking fikk jeg slengt fra meg bagasjen og krysset veien for sl i hjel litt tid ved Royal Bar.

 

 

Der traff jeg igjen p nordirske bekjente som ogs hadde vrt i Oslo for se VM-kvalifiseringskampen mellom Norge og Nord-Irland i oktober. Mens den gamle snnoker-stjernen Alex Hurricane Higgins fulgte med - i hvert fall portrettet av ham p veggmaleriet innerst i puben - unnet jeg meg en pint der mens jeg ventet p at klokka skulle passere 13.00 slik at jeg kunne sjekke inn. En liten stund etter at s skjedde, tmte jeg glasset og krysset veien for sjekke inn og installere meg, for deretter svippe raskt innom Royal Bar igjen fr jeg gikk for ta 14.49-toget opp til Carrickfergus. Jeg ville nemlig komme meg opp dit noks tidlig, og etter en halvtime kunne jeg stige av.

 

 

Carrickfergus ligger p stkysten av det nord-irske grevskapet Antrim, omtrent 18 kilometer nord for Belfast. Med en beliggenhet ut mot 'bukta' Belfast Lough er det Antrims eldste by og ogs en av de eldste byene p den irske ya. Byen blir p folkemunne ofte bare kalt Carrick, og her finner man borgen Carrickfergus Castle som ble bygget i 1177. Den har i seg selv en lang historie der den opp gjennom rene har spilt en viktig rolle i diverse konflikter. Det var ogs her i Carrickfergus at King William III, davrende Prince of Orange, steg i land 14 juni 1690 etter ha befridd engelskmennene fra den katolske James II og hans tyranni, fr han noen uker senere knuste James II for godt i Battle of the Boyne. I nyere tid ble Carrick i 1970-rene et senter for tekstilindustri, og det var ogs en by som under 'The Troubles' bar preg av paramilitr aktivitet.

 

 

King Williams seier i det nevnte slaget ved Boyne er jo det Oransjeordenen rlig feirer med sine store parader den 12. juli, og sommeren 2016 var jeg igjen over for overvre dette. I forbindelse med den turen hadde jeg og mitt reiseflge noen flotte utflukter, og den flotteste av de gikk oppover Antrim-kysten, forbi Carrickfergus og helt opp til fantastiske og spektakulre Giant's Causeway med sine rundt 40 000 basalt-syler. Det var vel frst og fremst strekningen mellom Carrickfergus og underverket Giant's Causeway som imponerte med et fantastisk landskap, og jeg har vel knapt vrt noe vakrere sted, selv om jeg mistenker at det kan vre langt dystrere i de kalde og forblste vintermnedene. Likevel skulle jeg den gang gjerne utforsket Carrick litt nyere, men det fikk jeg ikke tid til, s n hadde jeg et par timer p meg til bte litt p akkurat det.

 

 

Det var derfor jeg ilte fra togstasjonen og ned til Carrickfergus Castle for ta en kikk, men siden det skulle stenge klokka 16.00 var det liten vits ta seg inn, slik at jeg nyde meg med en utvendig kikk p den imponerende borgen, samt hilse p statuen av King William III. I likhet med ham hadde jeg n alts landet i Carrickfergus, men det var 2017 og ikke 1690, og snarere enn befri folket fra James' tyranni ville jeg heller sjekke ut byen og et par av dens puber. Dobbins Inn hadde blitt varmt anbefalt av bde min Stourbridge-kompis Jim McComish, som er nettopp herfra, og flere andre. Derfor var det et naturlig frste stopp, og den svarte s absolutt til forventningene. We're doing an all day Ulster fry as well, sa kvinnen bak bardisken da hun s meg kikke p menyen, og hvordan i all verden kunne jeg motst noe slikt??

 

 

Mett og fornyd tmte jeg omsider ogs det andre glasset og forlot Dobbins Inn for teste et par andre steder. The Central Bar er en av f Wetherspoons-puber i Nord-Irland, og viste seg vre nettopp det - en noks typisk Wetherspoons-pub, og selv om jeg flte litt for returnere til Dobbins Inn spaserte jeg deretter mot kveldens kamparena. Skjnt jeg hadde ytterligere en planlagt pitsop p vei dit, og jeg stakk innom Ownies Bar, fr jeg ogs lot meg friste til prve ut Royal Oak selv om den l noen titalls meter etter der jeg skulle dreiet av. Det ble imidlertid siste stopp fr jeg benyttet gangbrua over jernbanelinja snarere enn flge veien som gr i bue rundt via en bro. Fra gangbrua hadde jeg fin utsikt over kveldens kamparena, Taylors Avenue, som har sitt navn etter den nevnte veien p utsiden, og der kunne jeg betale meg inn med 11.

 

 

Fr jeg gr inn p temaet Carrick Rangers, tror jeg det kan vre p sin plass med en aldri s liten innfring i det noks kompliserte systemet i nord-irsk fotball. Ikke bare har den nord-irske ligaen en innviklet historie med en rekke omstruktureringer i nyere tid, men i tillegg opererer man med et system der klubbene deles inn i tre grupperinger etter hva slags lisens man har, og dette avgjres igjen av visse kriterier som m innfris. Disse tre er senior, intermediate og junior, og selv om det ikke alltid har vrt slik s har klubbene i de to verste divisjonene senior-status, mens (den nye) Northern Ireland Football League ogs har en NIFL Premier Intermediate League som er niv tre i pyramiden, og de som vil rykke opp herfra m oppfylle kravene for senior-status/lisens. Ytterligere fire regionale intermediate-ligaer finnes, og herfra kan klubbene rykke opp til NIFL Intermediate League ved vinne sin liga samtidig som de oppfyller de relevante kriterier. Under der igjen har man junior-ligaer, men det skal vi ikke bevege oss inn p i denne omgang.

 

 

Northern Ireland Football League var tidligere kjent som the Irish League, og da den ble grunnlagt i 1890 var den faktisk verdens nest eldste nasjonale fotball-liga - stiftet en uke fr den skotske ligaen. Som naturlig var p en tid da hele den irske ya var en del av det britiske imperiet, var det opprinnelig stiftet som en liga for hele Irland, men ble dominert av klubber fra Belfast, og ingen klubb fra det som i dag er republikken Irland hadde vunnet denne ligaen da de i 1921 trakk seg ut da de fikk sin egen League of Ireland. Det er uansett en annen historie, s la oss omsider se litt p Carrick Rangers, og de ble p sin side stiftet s sent som i 1939. Med den tilsynelatende noks innviklede historien til den nord-irske fotballen med ligaer som ikke lenger eksisterer p lavere niv, fr jeg prve gjre dette s enkelt som mulig ved ikke g altfor mye i detalj rundt de frste tirene til klubben, men de spilte seg i 1957 opp til det som den gang het Irish League B Division, som vel er en forgjenger til dagens NIFL Intermediate League.

 

 

1970-rene var en slags storhetstid for klubben, og i perioden 1972-1977 vant de denne ligaen ved tre anledninger, men det stolteste yeblikket i klubbens historie kom i 1976, da de spilte seg frem til finalen i the Irish Cup - det nord-irske svaret p FA Cupen. Som intermediate-klubb var de ikke levnet noen sjanse i finalen mot storheten Linfield, men Carrick Rangers sto for et av tidenes cupsjokk da de beseiret Nord-Irlands beste klubb med 2-1 og sikret seg cup-trofet. Sensasjonen var et faktum! Dette var for vrig en tid da det det ikke automatisk opp- og nedrykk, men man var i tillegg avhengig av bli stemt inn i det gode selskap. Carrick Rangers hpet dog at deres suksess n ville pne muligheter i s mte, for n hadde de virkelig gjort seg bemerket. Uvisst av hvilken grunn skjedde s ikke, og klubben mtte vente helt til 1983 og en utvidelse av toppdivisjonen fra 12 til 14 lag fr de endelig kunne juble over senior-status og medlemskap i toppdivisjonen.

 

 

Klubbens frste sesong p det verste nivet startet lovende da de etter fire kamper fortsatt var ubeseiret, men til slutt endte de som jumbo, og det var en plassering de skulle bli noks vant med de kommende rene. I debutsesongen spilte de seg imidlertid frem til ny finale i den gjeveste cupen, men mtte der gi tapt 1-4 for Ballymena United. Ytterligere to jumboplasser i ligaen fulgte, mens de i 1989 oppndde sin beste plassering i form av en 8. plass. Da toppdivisjonen i 1995 ble delt i en ny Premier Division og en First Division, var Carrick Rangers blant klubbene som mtte ta turen ned i sistnevnte, men samtidig spilte de seg igjen frem til ny cupfinale mot Linfield. Denne gang fikk dog Linfield revansje for tapet i 1976 og seiret med 3-1, mens Carrick Rangers s sine spillere bli spredd for alle vinder.

 

 

Etter dette tok det klubben lang tid sl tilbake, og i 2003 mistet de ogs sin senior-status slik at de forsvant enda lenger ned. Det var frst i 2011 at de igjen var tilbake i toppdivisjonen etter 16 rs fravr, og da endte det med umiddelbart nedrykk. I 2015 sikret de igjen opprykk til verste niv, og har forelpig klart holde plassen, til tross for lefling med nedrykk. Senest i fjor mtte de gjennom kvalifiseringskamper mot Institute for beholde plassen, og igjen blir det nok en kamp for overleve. Kveldens kamp ville vre et viktig oppgjr i s mte, mellom de to klubbene nederst p tabellen, der vertene l p nest siste plass med skarve 10 poeng p sine 20 kamper s langt. Enda verre var det var gjestende Ballinamallard United som kun hadde 5 poeng og ogs en kamp mer spilt. For ordens skyld la Warrenpoint Town tredje sist med 17 poeng, mens Coleraine og Crusaders s ut til utkjempe en tvekamp om tittelen.

 

 

Etter ogs ha betalt 2 for et eksemplar av kveldens kampprogram - som for vrig var et dobbeltprogram som ogs skulle dekke hjemmekampen mot Dungannon Swifts tre dager senere - fikk jeg en varm velkomst av trivelige klubbrepresentanter som etter hvert kunne peke meg i retning av klubbhusets bar som entres fra utsiden. Der inne kunne jeg sette meg ned og i ro og mak studere kampprogrammet nrmere. Nr det er snakk om et dobbeltprogram er det alltid en fordel nr man ser den frste av kampene det dekker, men her var det uansett ingen tabell som ville vre noe utdatert. Bortsett fra det var det ingenting utsette p programmet som jeg fordypet meg i en stund fr jeg tok en nrmere kikk p noen klenodier fra klubbens historie som henger p veggene der inne.

 

 

Taylors Avenue har s vidt meg bekjent vrt klubbens hjemmebane siden starten, og ligger inneklemt mellom jernbanelinjen mellom Belfast og Larne, et sykehus og et sportskompleks med flere kunstgressbaner. Inngangspartiet er p den ene kortsiden ut mot veien p utsiden, der det for vrig er et par veggmalerier p utsiden. P innsiden er det kun hard standing her bak ml p denne kortsiden, men ogs p innsiden har man svingt malerkosten p et parti av muren der Spirit of '76 str lese i klubbens farger med oransje skrift p svart bakgrunn. Anlegget domineres av den meget flotte hovedtribunen som naturlig nok str p den ene langsiden - p hyre hnd sett fra inngangspartiet. Dette er en sittetribune som er noe opphyet fra bakken og som dermed entres via trapper i forkant. P begge sider av denne er det ute p flankene sm seksjoner med terracing under pen himmel.

 

 

P motsatt langside er det igjen kun hard standing, men det er her man finner laglederbenkene. Med tanke p hvor tett man her er innp veien p utsiden - og ogs den nevnte jernbanelinjen - vil det ikke vre enkelt bygge ut noe voldsomt her. Det er det nok uansett ikke noe enormt behov for forelpig nr man p bortre kortside har en sttribune som strekker seg omtrent hele banens bredde. Dette er en nyere og mer moderne sak enn den flotte hovedtribunen, og gir tak over hodet til et strre antall personer som str p betongavsatsene her. Det er selvsagt frst og fremst takket vre den herlige hovedtribunen, men jeg falt umiddelbart for Taylors Avenue, og besket der skulle bli stende som et hydepunkt p min store romjula- og nyttrstur. Og det til tross for at man i disse dager spiller p kunstgress der.

 

 

Trivelige folk er det ogs, og en av klubbrepresentantene hadde etter hvert klart finne frem en pin til min samling som han nektet motta betaling fr. Jeg lot ham i stedet avbilde meg sammen med klubbens maskot - Taylor the Tiger - fr jeg lot meg fascinere av deres anekdoter rundt rivaliseringen med Larne, et stykke videre nordover langs den fantastiske Antrim-kysten. Kampene mellom disse to fr navnet The East Antrim Derby, og er nok heftige saker. Ikke overraskende mente de videre at det denne sesongen igjen n dreier seg om frst og fremst overleve i toppdivisjonen, og at kveldens kamp kunne vise seg viktig i s mte. The Gers sto nemlig med 0-1-9 og kun ett poeng p sine siste ti ligakamper, s n var hpet at de igjen kunne hanke inn en etterlengtet trepoenger og at jeg kanskje kunne bringe de litt hell.

 

 

Carrick startet friskest, og Chris Morrow skjt like over fr Mikel Suarez s sin avslutning bli reddet p streken. Etter dette var det langt mellom sjansene fr bortelaget fra Fermanagh tok ledelsen etter en snau halvtime. Det skjedde etter et hjrnespark der ballen endte hos James McKenna som la tilbake til Matthew Smyth, og etter at hans avslutning ble blokkert, satt McKenna inn 0-1. Deretter skjedde ikke altfor mye av interesse fr pause, men gemyttene var uansett i kok da lagene gikk av banen. Carrick-manager David McAlinden var penbart utilfreds med McKenna, og flere personer mtte ga mellom da ogs Mallards-manager Gavin Dykes involverte seg. Det endte med at dommeren valgte sende begge managerne p tribunen.

 

 

Tidlig i andre omgang ble hjemmekeeper Harry Doherty testet av Hary Armstrong, mens Mallards-keeper Richard Bush mtte i aksjon i motsatt ende av banen da Eamon McAllister fyrte ls. Carrick syntes vkne til liv igjen n, og i omgangens sjuende minutt ble et innlegg fra Lee Chapman headet i ml av Michael Smith. Dermed 1-1, og Smith kunne kort etter ftt sitt andre for kvelden, men keeper Brush hindret ytterligere scoring. Det klarte han imidlertid ikke da Denver Gage headet inn 2-1 fra en corner, og vertene hadde snudd kampen p snu minutter. Gjestene slet lenge med finne et svar p dette, og det var frst i det 83. minutt at et smart innlegg ble styrt i ml av innbytter Joshua McIlwaine som utlignet til 2-2. Plutselig var det gjestene som virket sterkest, og de kunne ftt et sent vinnerml da Shane McGinty avsluttet fra kort hold, men hjemmekeeper Doherty reddet og srget for at det ble poengdeling.

 

 

Poengdelingen syntes ikke legge noen demper p stemningen hos den yngre garde blant de 307 tilskuerne, som kampen gjennom hadde benyttet meget flittig de lufthornene som hadde blitt delt fr kamp. For egen del travet jeg snart mot Downshire jernbanestasjon for ta 21.51-toget tilbake til Belfast, og p perrongen kom jeg i prat med en sveitsisk groundhopper som sammen med en noe mer lokal Carrick-fan holdt meg med selskap p mesteparten av togturen. Carrick Rangersh og Taylors Avenue hadde vrt et meget trivelig bekjentskap, og jeg hper virkelig at de nok en gang klarer seg i divisjonen. Etter litt over en halvtime steg jeg igjen av p Botanic og trasket raskt tilbake til Royal Bar, der jeg unnet meg en siste pint i godt selskap fr jeg tok kvelden og krysset veien for finne senga.

 


 

Northern Irish ground # 3:
Carrick Rangers v Ballinamallard United 2-2 (0-1)
NIFL Premiership
Taylors Avenue, 29 December 2017
0-1 James McKenna (30)
1-1 Michael Smith (52)
2-1 Denver Gage (59)
2-2 Joshua McIlwaine (83)
Att: 307
Admission: 11
Programme: 2
Pin badge: Free (gift from the club)

 

Next game: 30.12.2017: Cliftonville v Coleraine 
Previous game: 28.12.2017: Crystal Palace v Arsenal 

More pics 

 

 

Kommenter / comment

Skriv en ny kommentar

Vikinghopper

Vikinghopper

45, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til reise rundt i England for beske flest mulige stadioner. Til tross for vre Reading supporter har jeg n etter ha ftt den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem verste divisjoner. Den ble utgitt p Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har n blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. S lp og kjp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, s jeg forskte en lsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de ogs ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg n gtt bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste mten finne frem p vil nok imidlertid vre ta en kikk p kategoriene "Beskte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt lpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt begrense dette til dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere sprsml om dette har jeg n valgt legge ut tilsvarende "liste" over bde Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjr med kampene i Storbritannia. Hper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Kategorier

Arkiv