hits
Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Tooting & Mitcham United v Dulwich Hamlet 26.12.2017

 

Tirsdag 26.12.2017: Tooting & Mitcham United v Dulwich Hamlet

 

 

Det sndde heftig da jeg grytidlig p morgenen andre juledag ble skysset opp til Korsegrden av min snille mor for der ta plass p 04.32-bussen til Gardermoen, og vi passerte kolonner av brytebiler p veien dit opp. Takket vre overgriperen Trine Schei Grande & Co er det jo dessverre slutt p kunne bruke Rygge, men jeg hadde i hvert fall vrt tidlig ute da jeg allerede i juli bestilte fly over p en dag da prisene og kampen om billettene er enorm. Det jeg dog ikke visste om da jeg booket plass p Norwegian sitt 07.20-fly til London Gatwick, var problemene som skulle dukke opp etter landing. P en dag da togene i Storbritannia generelt str, gr det likevel tog mellom London og dens store flyplasser (og tilsvarende i Manchester), men jeg ble utover hsten klar over at det denne dagen var planlagt vedlikeholdsarbeid p linja som betjener Gatwick Airport. Jeg valgte derfor se an alternativene til jeg hadde beina trygt plantet p britisk jord.

 

 

Det skulle normalt sett g greit ved at man setter opp buss for tog, men p en av dagens travleste dager ved flyplassen var det kun et begrenset antall busser som alle s ut til kun kjre direkte til London Victoria uten stoppe ved eksempelvis East Croydon, der jeg skulle ha base. Jeg hadde ogs fryktet voldsomme ker ved passkontroll etc, men alt gikk p skinner helt til jeg passerte tollen og etter hvert s ken av mennesker som ventet p disse bussene. Utrolig nok kunne ingen av de ansatte jeg snakket med der svare p om det faktisk var en av bussene som ville betjene ytterligere stasjoner, og en lokal bussrute jeg hadde sett p som et alternativ et par uker tidligere kunne jeg n ikke finne igjen. Derfor gikk jeg ned til omrdet hvor National Express-bussene plukker opp, da jeg s at de kjrte denne dagen, og de ville i hvert fall kunne ta meg et stykke av veien, men heller ikke dette skulle vre s enkelt som man frst skulle tro.

 

 

10.00-bussen var nemlig fullbooket, og det var EN ledig plass p 10.30-bussen! Jeg kjempet n en frenetisk kamp med et lite samarbeidsvillig nett for f betalt de 16 og bestille den, for bde 11.00- og 11.30-avgangen var ogs allerede utsolgt. Heldigvis var det ingen andre som fikk kapret den, og jeg kunne omsider ta plass p bussen som begynte boarding av de vrige passasjerene ti minutter etter den skulle hatt avgang. Nr det i tillegg ble en velse i kkjring p M23, helt til der den mter M25 rett ved Merstham, var det ikke fr i 12-tiden at jeg steg av ved jernbanestasjonen i Sutton, men der kunne jeg klokka 12.12 hoppe p X26-bussen som skulle ta meg det siste stykke. Togturen fra Gatwick Airport til East Croydon tar normalt fra 14 minutter, men denne dagen hadde jeg brukt over tre timer fra jeg gikk gjennom tollen til jeg endelig kunne slenge fra meg bagasjen ved Premier Inn-hotellet!

 

 

Med en slik forsinkelse var det ikke noen grunn til kaste bort mer tid fr jeg satt kursen mot dagens kamp, og det var en skikkelig godbit jeg hadde valgt meg denne dagen. Tooting & Mitcham United skulle denne dagen ta imot Dulwich Hamlet til kamp i Isthmian League Premier Division, og disse to har en meget heftig rivalisering. P en tur der jeg skulle se en rekke heftige lokaloppgjr, startet jeg alts ballet med et av de heftigste lokaloppgjrene London har by p, og etter at jeg hadde ftt snappet opp Non-League Paper var det ganske nyaktig klokka 13.00 at jeg tok plass p en av trikkene med kurs mot Mitcham. Det hadde i forkant blitt lagt ut billetter for forhndssalg, men etter ha forhrt meg med Dulwich-supporteren Mishi ble jeg forsikret om at dette kun var et tilbud for hindre ker rett fr kampstart og at det ikke ville vre noe krav om kjp av billett p forhnd eller by p problemer ta seg inn i god tid fr avspark.

 

 

Tooting & Mitcham i Mitcham med Tooting like nord. Mitcham er et distrikt i sr-London, der det hrer innunder bydelen Merton. Mitcham ligger 11-12 kilometer srvest for Charing Cross i det sentrale London, og har i seg selv snaut 65 000 innbyggere. Tooting & Mitcham United spiller i disse dager sr i Mitcham, og Tooting er for ordens skyld et litt mindre sted like nord for Mitcham. Fr London strakte seg ut hit og slukte opp omrdet, var Mitcham et landlig omrde, og lenge ble det dyrket mye lavendel som blant annet ble brukt til fremstilling av blant annet diverse toalettsaker og forskjellig godlukt. Denne veksten kan ogs ses p bde fotballklubbens logo og visse andre lokale vpenskjold. Industrialiseringen gjorde sitt til at det senere ogs ble annen type industri, men i dag pendler nok de fleste inn til sentrale London. Mitcham er ogs hjemsted for verdens eldste cricketklubb, og Mitcham Cricket Club har spilt p Mitcham Cricket Green siden 1685(!). Men la oss n holde oss til fotball.

 

 

Da Tooting & Mitcham United ble stiftet i 1932, var det etter en sammensling av de to rivalene Tooting Town og Mitcham Wanderers, og det var nok ingen enkel avgjrelse, for det sies ha vrt sterke flelser i sving. Tooting Town hadde blitt startet i 1887 under navnet Tooting Graveney, og hadde suksess i lokale turneringer fr frste verdenskrig satt en stopper for fotballen. Det var da de startet opp igjen etter krigen at de tok navnet Tooting Town, og i 1922 kjpte de Sandy Lane, der de spilte vegg i vegg med Mitcham Wanderers, som hadde blitt startet opp i 1912. Fra dette ret spilte begge i London League, som Mitcham Wanderers for vrig vant i 1929, og det var nok heftige mter mellom de to lokalrivalene. Imidlertid s tydeligvis begge at de hadde mer tjene p sl seg sammen, og Tooting & Mitcham United benyttet etter dette Sandy Lane som hjemmebane frem til 2002.

 

 

Den nye klubben fortsatte i London League frem til de i 1937 ble flyttet opp i den ikke lenger eksisterende Athenian League, som ble vunnet i bde 1950 og 1955. I 1956 tok de steget opp i Isthmian League, og ogs der kunne de heve ligatrofet i bde 1958 og i 1960 - for vrig p et tidspunkt da Isthmian League var en av tre ligaer som hadde sin toppdivisjon p nivet rett under Football League. Klubben med kallenavnet 'The Terrors' har ved hele ti anledninger tatt seg til FA Cupens ordinre runder, og tilskuerrekorden p gamle Sandy Lane stammet fra en FA Cup kamp mot QPR i 1956 da 17 500 skal ha vrt innenfor portene. Men mest bermt er nok deres cupinnsats i sesongen 1958/59, da de tok seg til FA Cupens tredje runde etter ha sltt ut blant annet Bournemouth og Northampton Town, og der mtte selveste Nottingham Forest fra toppdivisjonen.

 

 

P en frossen Sandy Lane ledet vertene 2-0 halvveis, og Forest var etter sigende noe heldig som klarte sikre seg 2-2 og omkamp etter et selvml og en kontroversiell straffeavgjrelse. Dette frste mtet finnes det for vrig herlige levende bilder fra, men det hrer ogs med til historien av Forest vant omkampen 3-0 og endte opp med vinne FA Cupen den sesongen. P denne tiden startet en lokal unggutt ogs karrieren sin i Tooting & Mitcham United, men den kommende storkeeperen Alex Stepney ble snart plukket opp av Millwall. Man skjnner for vrig hvor godt rustet England p den tiden var p keeper-fronten nr man vet at Stepney kun fikk n landskamp. For Tooting & Mitcham United m 1975/76-sesongen nevnes, for da overgikk de sin tidligere FA Cup-bragd ved ta seg helt til fjerde ordinre runde ved beseire Swindon Town etter omkamp. Bradford City ble imidlertid for sterke og vant 3-1 i Yorkshire.

 

 

Etter hvert gikk det imidlertid nedover med klubben, og i 1984 ble de kun reddet fra nedrykk av at Staines Towns hjemmebane ikke oppfylte kravene. Noen slik bendning var det ikke da de i 1989 rykket ned for frste gang i sin historie, og ytterligere nedrykk i 1997 betd at de mtte ta turen ned i Isthmian League Division Two (som man da opererte med). Det var frst i 2008 at de returnerte til ligaens Premier Division, og den gang ble det med fire sesonger. Da jeg tidlig i forrige sesong s Tooting & Mitcham United borte hos Chatham Town, mistenkte jeg at jeg s en tittelkandidat, og selv om Chatham kanskje ikke var noen voldsom mlestokk all den tid de endte sesongen p nedrykksplass, innfridde The Terrors med vinne Isthmian League 1 South og igjen sikre seg opprykk til Premier Division.

 

 

Etter en kort spasertur fra trikkeholdeplassen valgte jeg vente med betale meg inn med 10, men stakk likevel innom inngangspartiet for raske med meg et program fr jeg unnet meg turens frste pint i baren p utsiden. Karen foran meg fikk imidlertid beskjed om at de ikke hadde flere program igjen, men at de kunne fs i baren som ligger tilknyttet den store hovedtribunen, med adkomst fra utsiden. Der var det allerede en god del mennesker, og etter ha ftt meg en pint fikk jeg hre at de n var utsolgt for program med halvannen time til avspark! Var det virkelig mulig?? Da jeg en liten stund senere hadde en rykepause p utsiden, s jeg imidlertid en kar komme tilbake fra inngangspartiet med et program, s det hadde nok kun vrt at de gikk midlertidig tom i baren, og nye forsyninger hadde n ankommet inngangspartiet slik at jeg gikk bort og betalte 2 for et eksemplar.

 

 

P utsiden traff jeg ogs p den nevnte Mishi mens jeg slo av en prat med en representant for hjemmeklubben som hadde solgt meg en lodd i 50/50-lotteriet. Sistnevnte mente at The Terrors hadde ftt noks drlig betalt hittil i sesongen, og at de var bedre enn det tabellen gir inntrykk av. De l fr kampen p tredje siste plass, og i s mte er de nok glade for at det grunnet restruktureringen etter innevrende sesong kun vil vre ett lag som gr ned. For Dulwich Hamlet sin del l de p andreplass - poeng med ligaleder Billericay Town, som dog hadde fire kamper til gode. De to karene var begge enige om at de andre nok frst og fremst m kjempe om andreplassen bak Billericay Town denne sesongen, for med sin voldsomme pengebruk er Essex-klubben i ferd med kjpe seg opprykk. Likevel hadde ikke Mishi helt gitt opp hpet, men det skal nok godt gjres kunne snyte Billericay.

 

 

Det var tid nok til f pfyll i baren fr jeg betalte de 10 og kunne kikke innenfor portene p Imperial Fields, som har vrt klubbens hjemmebane siden 2002. Da de den gang dessverre forlot Sandy Lane, der de hadde hatt tilhold siden 1932, betd det ogs slutten p det mange beskrev som den siste store gamle amatr-arena i London. Der hadde det i storhetstiden ikke vrt uvanlig med firesifrede tilskuertall, med 17 500 i et oppgjr mot QPR som rekord, men den store hovedtribunen i tre (med trebenker) er dessverre ikke lenger politisk korrekt i dagens fotball, og det samme var kanskje tilfelle med de store sttribunene ellers. Beklageligvis fyde den seg derfor etter hvert inn i rekken av flotte arenaer som n er en saga blott, men selv om alt er relativt skal det ogs sies at deres nye Imperial Fields er noks flott til vre et nybygg.

 

 

Fra utsiden minner fasaden p hovedtribunen nesten om noe man forventer se i Football League,, og denne huser bde den nevnte baren i tillegg til garderober, kontorer og den slags. P innsiden er det kun p midtpartiet dette bygget har en tribune, og dette er ogs anleggets eneste sittetribune. P flankene er det hard standing, og sistnevnte er ogs tilfelle p bortre langside, som dog ogs har et betongtrinn eller to helt i bakkant. Der str man under pen himmel, men det slipper man dersom man fr plass p midtpartiet av de to kortsidene. Begge kortsidene er noks identiske, med klassiske sttribuner, svartmalte blgebrytere, og alts overbygg p midtpartiet. Disse overbyggene er merkelig nok bygget uten bakvegg, slik at det blser inn bakfra dersom vinden kommer fra riktig retning.

 

 

Rett fr avspark benyttet jeg anledningen til f litt mat i skrotten, og matutsalget The Shak bd p noe s spesielt som Jerk Chicken - ikke akkurat tradisjonell fotball-mat, men desto strre grunn til sjekke det ut nr menyen i sr ellers gjerne bestr av burgers, chips, burgers & chips, chips & burgers, chips & chips, etc etc. Det var ingen enkel mat spise mens man str p tribunen og ser fotball, men selv om det kanskje ikke var gjenstand for grensels begeistring, gjorde det susen og fikk godkjent. Det fikk for den saks skyld absolutt ogs programmet som jeg raskt hadde saumfart i baren og kikket litt mer i mens jeg sto i matken som ble dominerte av bortelagets hipster-supportere som fikk meg til sl fast at dagens mote tydeligvis var skjegg og kunstneriske briller og bekledning. Snart kom da ogs spillerne ut p banen, og mens jeg slukte siste rest av det noe originale fotball-mltidet ble kampen sparket i gang.

 

 

Til tross for at de kun hadde Burgess Hill Town og Worthing bak seg p tabellen (med fem poeng ned til jumboen Worthing), hadde The Terrors tatt fire poeng p sine to siste, men Dulwich Hamlet hadde visst en sterk statistikk der de var ubeseiret i sine ni siste bortemter med sine erkerivaler, og det var de i rosa og bltt som kunne juble allerede i kampens ttende minutt da Nathan Green fikk ballen p kanten, dro seg inn i feltet og srget fr 0-1 ved plassere ballen i ml bak Terrors-keeper Matte Pierson. P dette tidspunktet var det faktisk hjemmelaget som hadde startet friskest, og noen minutter senere burde de ha utlignet da et innlegg fant Danny Bassett helt alene p bakerste stolpe, men Hamlet-keeper Preston Edwards reddet, og i stedet slo Hamlet til igjen i det 18. minutt. En feilpasning i Terrors-forsvaret ble snappet opp av Reise Allessani, og selv om hans avslutning frst s ut til bli reddet av keeper Pierson, snek ballen seg inn til 0-2.

 

 

Bortekeeper Edwards fikk problemer med et hardt innlegg, men to ganger ble pflgende avslutninger blokkert nesten helt inne p streken. Deretter var det Bassett sin tur til igjen ble hindret scoring av Hamlet-keeperen, mens ogs hjemmekeeperen og hans forsvar fikk et og annet bryne seg p. Det fltes som om det hele var avgjort da gjestene kte ytterligere med rundt fem minutter igjen til pause, og igjen var Allessani involvert da hans raid og innlegg endte med at Nyren Clunis satt inn 0-3 fra kloss hold. De mange hipsterne blant de 636 tilskuerne kunne juble, og jeg kunne snart benytte pausen til hente meg forfriskninger fra baren. Jeg hadde forresten kanskje forventet et enda hyere tilskuertall denne dagen, og muligens et firesifret sdan, men kanskje hadde jeg overvurdert noe den lokale interessen som s absolutt burde ha vrt til stede, selv p en dag da kollektivtrafikken byr p redusert tilbud.

 

 

Selv om Hamlet penbart hadde vrt noe skarpere, hadde det p ingem mte vrt noen overkjring, og Terrors-manager Frank Wilson hadde tydeligvis heller ikke gitt helt opp, for vertene tvang frem flere sjanser etter pause. Bde Mike Dixon, Isaiah Jones og Chance O'Neill hadde avslutninger som Hamlet-keeperen mtte hamle opp med, men likevel virket det skumlere da Nyren Clunis to ganger fyrte ls for Hamlet, og p en av disse mtte keeper Pierson gi retur som Allessani forskte heade inn. Det endte dog med at han skallet med en Terrors-forsvarer som desperat forskte klarere, og Allessani mtte omsider byttes ut. Marc Weatherstone holdt p gi vertene et hjelpende hnd med det som ville vrt et spektakulrt selvml da han sleivsparket et vanvittig tilbakespill tilbake mot eget ml slik at keeper Edwards med nd og neppe fikk headet ballen over.

 

 

Etter et serie med cornere fikk omsider vertene uttelling da Sam Flegg headet inn reduseringen til 1-3 med et kvarter igjen. Til tross for at de fikk blod p tann og presset p i jakt p ytterligere redusering, var egentlig Hamlet aldri alvorlig truet, og etter ha avgjort kampen i frste omgang sikret de seg nok en seier over sin erkerival, samtidig som de (som eneste klubb) opprettholdt et visst press p Billericay - som for vrig ogs hadde vunnet sin kamp med avspark tidligere p dagen. S gjenstr det se om de vil kunne by den pengesterke Essex-klubben p skikkelig kamp, eller om de vil mtte ta til takke med playoff. For The Terrors blir det i stedet en fortsatt kamp for unngr nedrykk tilbake til Isthmian 1 South, men det jeg s av de denne dagen tydet egentlig p at de burde klare det.

 

 

For min egen del hadde jeg egentlig vurdert en andre kamp denne dagen, for Brentford tok imot Aston Villa med sent avspark i Championship. Det ville by p et (sannsynligvis siste) gjensyn med Griffin Park, men mens jeg vurderte dette i ukene opp mot avreise, ble plutselig de resterende billettene gjort gjenstand for billettrestriksjoner. Det var kanskje like greit at jeg etter en vkenatt derfor i stedet satt meg p trikken for vende tilbake til Croydon. Der fikk jeg omsider sjekket inn p rom 208, fr jeg tok en liten tur bortom Porter & Sorter, som jo er et noks obligatorisk stoppested nr jeg har Croydon som base. Jaggu ble det ikke ogs en tur innom Wetherspoons-puben The George for f meg litt mat fr jeg tok kvelden. P dette tidspunktet hadde det for lengst begynt btte ned fra oven, og jeg fryktet allerede at min kamp dagen etter sto i fare da jeg krp under dyna.

 


 

English ground # 446:
Tooting & Mitcham United v Dulwich Hamlet 1-3 (0-3)
Isthmian League Premier Division
Imperial Fields, 26 December 2017
0-1 Nathan Green (8)
0-2 Reise Allassani (18)
0-3 Nyren Clunis (41)
1-3 Samuel Flegg (76)
Att: 636
Admission: 10
Programme: 2
Pin badge: 3

 

Next game: 27.12.2017: Steyning Town v Storrington 
Previous game: 18.11.2017: Notodden v Fredrikstad 
Previous UK game: 06.09.2017: Darlington Railway Athletic v Tow Law Town 

 

More pics 

 

 

Kommenter / comment

Skriv en ny kommentar

Vikinghopper

Vikinghopper

45, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til reise rundt i England for beske flest mulige stadioner. Til tross for vre Reading supporter har jeg n etter ha ftt den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem verste divisjoner. Den ble utgitt p Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har n blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. S lp og kjp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, s jeg forskte en lsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de ogs ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg n gtt bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste mten finne frem p vil nok imidlertid vre ta en kikk p kategoriene "Beskte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt lpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt begrense dette til dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere sprsml om dette har jeg n valgt legge ut tilsvarende "liste" over bde Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjr med kampene i Storbritannia. Hper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Kategorier

Arkiv