Fredrikstad v Notodden 12.11.2017

 

Søndag 12.11.2017: Fredrikstad v Notodden

For en som pleide å være på alle FFKs hjemmekamper og mange av bortekampene, var det en stor overraskelse å finne ut hvor lenge det faktisk var siden sist jeg var på kamp på Fredrikstad Stadion. Da en bekjent spurte meg om dette et par dager før denne kampen, svarte jeg at det nok var minst tre-fire og sikkert også fem år siden, men det var egentlig litt sjokkerende å finne ut at det var hele sju og et halvt år siden sist! Da jeg så FFK spille uavgjort mot Mjøndalen i midten av april 2010 hadde jeg nok neppe noen anelse om at det skulle gå så lenge til neste gang. Hvorfor skulle det gå seg lang tid? Tja, det er jo ingen hemmelighet at jeg på det tidspunktet begynte å få litt avsmak for den moderne toppfotballen, og jeg følte uten tvil også at FFK-laget den gangen i stadig mindre grad representerte meg, men likevel var det kanskje minst like tungtveiende at min bror hadde sluttet å dra på kampene slik at det ble dyrt å dra kollektivt tur/retur Fredrikstad hver kamp.

Siden den gang har min befatning med FFK-kamper begrenset seg til en og annen bortekamp i ligaen, og gjerne bortekamper i de tidlige cuprundene. For mange var utrolig nok FFK i kraft av sitt navn (og sikkert også pga et av divisjonens største budsjetter) blant favorittene til å kjempe om opprykk, og det syntes jeg allerede før sesongen var merkelig all den tid de to sesonger på rad har leflet voldsomt med nedrykk til nivå tre – ikke minst da de i 2015 kun reddet seg takket være et meget sent overtidsmål i en annen kamp i siste runde. Nå hadde det før siste serierunde igjen sett meget stygt ut da italieneren omsider takket for seg (ikke et sekund for sent) og forlot trenerjobben med FFK på nedrykksplass, men den midlertidige(?) løsningen BP Ingebretsen som hadde ankommet fra Drammen, hadde i hvert fall klart å lede rødbuksene til seier over Sandnes Ulf samtidig som de fikk en hjelpende hånd av et Mjøndalen som slo Elverum, slik at FFK i det minste tok kvalik-plassen.

Det hadde da allerede vært en voldsom batalje i kampen om å få bli 2. divisjons-representanten i playoff, og det måtte straffespark til før Notodden etter hvert tok seg av Raufoss. Jeg hadde på dette tidspunktet allerede begynt å kikke på mulighetene for å dra på bortekampen i enten Notodden eller Raufoss dersom det ble kvalik på FFK, og det var egentlig kun bortekampen jeg opprinnelig vurderte å dra på for å få med meg en siste ny bane før jeg avsluttet min norske sesong og rettet alt fokus mot romjuls- og nyttårsturen til Storbritannia. Da jeg begynte å forhøre meg med kjente i plankebyen om mulig buss til Notodden, begynte jeg imidlertid snart å tenke på å muligens få med meg hjemmekampen også, og et par dager i forkant tok jeg den endelige beslutningen og bestilte bussbilletter til 149 kroner hver vei.

Etter først og ha busset opp til Korsegården, kunne jeg snart ta plass på bussen nedover til Fredrikstad, der jeg ankom litt før klokka halv tre og ble møtt av en FFK-kompis. Etter en svipptur hjemom ham dro vi snart til OMG for å lade opp med en brus og etter hvert også en flaske cider på undertegnede. Der var det allerede litt liv i leiren, og det strømmet på også med kjente fjes i form av gamle kjente jeg ikke hadde sett på en god stund. I forbindelse med denne kampen hadde flere av klubbens sponsorer kjøpt opp ståtribunen på hjemmefeltet og delt ut gratisbilletter dit, og siden vi fortsatt ikke hadde fått surret oss til å hente billetter, var det greit at en gutta hadde vært og hentet ut 30 billetter tidligere på dagen og nå delte ut disse til de som ennå ikke hadde sikret seg billett. Etter at mørket hadde senket seg, var det etter hvert også på tide å spasere over gangbrua og bort til stadion.

Etter å ha tatt plass på tribunen kunne jeg med selvsyn se visse endringer jeg tross alt var klar over at jeg ville finne på stadionet som har vært klubbens hjemmebane siden 2007. Siden sist jeg var her har ikke bare ståseksjonen for hjemmesupporterne (endelig) blitt flyttet til motsatt kortside, med dessverre har man også byttet ut det som gikk for å være en av landets beste gressmatter med kunstgress. Det virket uansett som om folk nå faktisk hadde god tro på at FFK skulle klare seg og følge opp seieren over Sandnes Ulf med å sikre eksistensen, men man skulle selvsagt ikke ta lett på et Notodden-lag som hadde vært gode da de sikret andreplassen bak Nest-Sotra i sin 2. divisjons-avdeling. Det var nå om å gjøre å få med seg et godt utgangspunkt før bortekampen i Telemark.

Jeg må innrømme at jeg tror FFK tross alt kanskje kunne hatt godt av en tur ned – vel og merke dersom det innebærer en solid opprydding i et styre av surrehuer som i flere år har gjort FFK til landets surreklubb nummer 1. Sett utenfra virker det for meg som om det viktigste for flere av styremedlemmene har vært personlig «prestisje» og å ikke tape ansikt, snarere enn å samarbeide til klubbens beste. Det sier også litt at man med en av divisjonens aller største budsjetter de siste årene har surret rundt nede i bunnstriden, og selv om jeg personlig synes det var en god nyhet at italieneren Loberto takket for seg, stikker tilsynelatende FFKs problemer dypere enn som så. Om (van)styret «overlever» et eventuelt nedrykk vil man uansett være like langt, og jeg minner om klubben ved sin forrige visitt på nivå tre brukte ti år på å komme tilbake.

Det var ikke altfor tillitvekkende det FFK leverte denne kvelden, og spesielt var førsteomgangen svake greier. Allerede etter fire minutter så jeg personlig nesten ballen i mål da gjestenes Erik Midtgarden avsluttet like utenfor. Notodden-trener Kenneth Dokken hadde åpenbart instruert sine gutter til å legge seg lavt og satse på kontringer. Det hadde de også en viss suksess med, for selv om FFK hadde nokså mye ball, var det ikke mye de skapte. Det manglet rett og slett både tempo i deres spill, og de virket ikke ha noen idéer eller initiativ der fremme, slik at deres angrepsspill ble akkurat slik Notodden ønsket det. Det tok tjue minutter og vel så det før Notodden-keeper Jonathan Johansson i det hele tatt ble testet av vertenes Rocky Lekaj, men gjestene virket skumlere når de kom fremover, selv om Erlend Hustad burde gjort bedre etter innlegg fra Midtgarden. Det burde også Shola Akinyemi da han fra en corner headet like utenfor gjestenes mål.

Dermed sto det fortsatt 0-0 til pause, og på det tidspunktet hadde også FFKs playmaker Joona Veteli måttet kaste inn håndkledet og byttes ut. Optimismen fra før kampstart var tilsynelatende i ferd med å bli til oppgitt skepsis blant en andel av hjemmefansen blant de 5 340 tilskuerne, og det må sies at spillernes innsats på ingen måte gjenspeilet innsatsen til klubbens syngende supportere. Foreløpig var det nok det tilreisende «Rallarberget» som hadde mest å juble for, og det virket som om det hadde kommet en god delegasjon fra Telemark. Min groundhopper-kollega Stig-André Lippert hadde for øvrig brukt pausen til å oppsøke kiosken, og hadde i den forbindelse tatt med seg et eksemplar av dagens kampprogram til meg. Dette var også nytt for meg at man har program som deles ut gratis i kiosk-utsalgene, og selv om det lille heftet ikke kan måle seg med det man blir bortskjemt med på kamper i Storbritannia, hadde det det mest vesentlige av innhold, og man er jo strengt tatt uansett ikke bortskjemt med slikt her hjemme.

FFK hevet seg noe etter hvert som andre omgang skred frem, og selv om Sanel Kapidzic headet Ludvig Begbys innlegg rett på keeper ti minutter minutter ut i omgangen, virket det en periode som om rødbuksene nærmet seg en forløsende scoring. Like etter hadde eksempelvis Begby selv en avslutning som endret retning og suste over mål. Notodden var slett ikke ufarlige, og de fikk snart kampens største sjanse da Erik Midtgarden dro seg inn i feltet og la inn til kaptein Borgar Velta som nærmest snublet ballen mot mål. På utrolig vis fikk også Henrik Bredeli klarert, og det var kanskje en liten dose flaks med i spillet da han fikk stukket frem et bein og endret retning på ballen kun en liten meter fra streken. Begge lag hadde etter dette et par halvsjanser, men til tross for at spesielt FFK trykket på mot slutten, ville det seg ikke for noen av lagene, og dermed endte det 0-0 slik at alt vil avgjøres på Notodden.

De tilreisende fra Telemark var nok klart mest fornøyd med akkurat det, for på bortetribunen veivet de voldsomt med blå flagg mens det var tilløp til forsiktig pipekonsert fra deler av FFK-tilhengerne. Jeg hadde over en time til bussen jeg hadde bestilt plass på, og sammen med et par kjente tok jeg turen tilbake til OMG for en ny flaske cider før det var på tide å vende snuta hjemover. Det var et skuffende FFK jeg hadde sett, uten at det i seg selv bør være overraskende slik klubben har holdt på de siste årene, men det var fortsatt spenning og alt står på spill når det skal avgjøres i Telemark. Det skjer førstkommende lørdag, og undertegnede har i den anledning allerede bestilt plass på en av supporterbussene. Der gjelder det!!

Revisit:
Fredrikstad v Notodden 0-0 (0-0)
1. divisjon playoff, 1st leg
Fredrikstad Stadion, 12 november 2017
Att: 5 340
Admission: Free (free entry to home terrace courtesy of club sponsors)
Programme: Free

 

Next game: 17.11.2017: Stabæk U16 v Viking U16 (@ Fornebu Arena)
Previous game: 21.10.2017: Østsiden v Drøbak/Frogn

More pics

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg