Tirsdag 05.09.2017: Chippenham Town v Gloucester City
Mesteparten av denne store turen hadde jeg tilbragt i nord-England, og jeg må innrømme at jeg trives godt i nord, men nå var det på tide å igjen ta en liten svipptur ned til sørlige deler av landet. Med innkjøpt frokost fra Tesco-sjappa i Lancaster gikk jeg derfor til togstasjonen for å komme meg med 08.57-toget. Dette var en dag der jeg hadde vurdert flere destinasjoner og også en god stund holdt mulighetene åpne med tanke på først og fremst eventuelle omkamper i FA Cupen. Jeg hadde igjen også muligheten til å dra ut på Isle of Wight og besøke Newport (IoW) før de etter alle solemerker flytter ut ved sesongslutt, men valget falt til slutt på Chippenham Town og en visitt til deres hjemmebane Hardenhuish Park, som jeg gjerne ville besøke før stadionkravene i Conference eller andre innfall skulle få de til å finne på noe ugagn med sin hovedtribune.
Derfor var Chippenham min destinasjon, og togruta jeg valgte meg fra Lancaster og dit ned bød på ikke mindre enn fire bytter. Etter første togbytte i Wolverhampton, fulgte ytterligere bytter ved både Oxford, Didcot Parkway og til slutt Swindon, før jeg ankom Chippenham like etter klokka halv to – etter drøyt fire og en halv time på reisefot. Jeg hadde noen dager i forveien booket kost og losji ved Diana Lodge, som ligger langs Marshfield Road, omtrent midt mellom byens togstasjon og Chippenham Towns hjemmebane Hardenhuish Park. Slik sett var det en nokså ideell base, og jeg hadde betalt £40 for fornøyelsen. Etter å ha gått de rundt ti minuttene dit opp ble jeg ønsket hjertelig velkommen av Diana selv, som raskt fikk sjekket meg inn samtidig som hun lovet meg en utsøkt frokost morgenen etter.
Chippenham er en historisk markedsby som ligger i den nordvestlige delen av grevskapet Wiltshire; rundt to mil nordøst for Bath og drøyt 15 mil vest for London. Chippenham har med sine forsteder rundt 40 000 innbyggere, og ligger ved elven Avon (som for øvrig er en av flere britiske elver med dette navnet), med den sørlige delen av det idylliske Cotswolds-området rett nord for seg. Byen er som nevnt en historisk markedsby som senere vokste ved jernbanens ankomst på midten av 1800-tallet, og Chippenham er nå i stor grad en pendlerby med innbyggere som pendler til arbeid i Bath, Bristol eller til og med London. Etter å ha installert meg ville jeg nå rusle en tur inn i sentrum og ta en nærmere kikk på byen som jeg vel tidligere kun har vært i da jeg skiftet raskt mellom tog og buss til og fra en kamp hos Melksham Town for noen år siden.
Jeg hadde via undersøkelser valgt meg ut en flott pub å besøke, men før jeg stakk snuta innom Old Road Tavern tok jeg en tur oppom Hardenhuish Park for en liten kikk i dagslys. Deretter var det også på tide å få litt mat i skrotten, så jeg vandret videre inn i sentrum – over brua som krysser over elven. På den andre siden orienterte jeg meg frem til Wetherspoons-puben The Bridgehouse, etter at jeg hadde blitt fristet til å snoke innom Waterstones-sjappa like ved. Det viste seg å være den femte filialen av denne bokhandler-kjeden hvor jeg uten hell forsøkte å slå kloa i årets Non-League Directory som de riktignok hevdet å ha på lager uten at så var tilfelle. Da fikk den bare bestilles ved hjemkomst Norge, men jeg gikk likevel ikke tomhendt, for jeg ble fristet til å punge ut £30 for en tjukk og utrolig flott illustrert innbundet bok som forteller forhistorien til George R.R. Martins A Song of Ice and Fire. Denne ble jeg selvsagt sittende å bla i mens jeg ventet på middagen ved Spoons-puben.
Jeg fikk da også skrevet et postkort til min kjære mor før jeg brøt opp og beveget meg videre, og i det fine været slo jeg meg rett og slett ned en liten halvtime på en benk i et idyllisk område langs elvebredden. Neste stopp ble The Brunel, som ligger rett ved viadukten som fører jernbanen over veien her. Etter en kjapp pint der var det omsider tid for å sjekke ut Old Road Tavern, og denne puben skuffet virkelig ikke. Mens jeg nøt min andre pint med Orchard Thieves og knasket på en pose pork scratchings, kom plutselig min groundhopper-kompis Richard Bysouth inn. Han hadde tatt turen fra London, og skulle i likhet med meg se Chippenham Town v Gloucester City, men i stedet for å lade opp i denne herlige, kritikerroste puben, valgte han snart å bryte opp for å i stedet benytte den langt kjipere Wetherspoons-puben. Hver sin smak, og forstå det den som kan, men det er personer som «samler på» Wetherspoons-puber akkurat som andre gjør fotballbaner, og han er altså en av disse.
Vi avtalte uansett å møtes senere på kveldens kamparena, og jeg ble sittende en stund til før jeg lettet på liket og trasket oppover Marshfield Road. Jeg fikk svippet innom mitt krypinn og slengt fra meg et par ting før jeg fortsatte mot kveldens kamparena, og med en times tid til avspark kunne jeg betale meg inn. £12 fattigere fikk jeg stige innenfor, og ytterligere £2,50 byttet eier da jeg skaffet meg et eksemplar av kveldens kampprogram som viste seg å være en 64-siders blekke med masse interessant innhold. Innenfor var man også i gang med salg av Golden Goal-billetter, og jeg slo på stortromma og valgte meg tre billetter før jeg kunne ta en ny rask tur rundt anlegget og deretter oppsøke klubbens bar oppe i andre etasjen på hovedtribunen.
Chippenham Town ble stiftet allerede i 1873, og tok i 1901 plass i Wiltshire League. Tre år senere ble de med i Western League mens de også fortsatte å spille i Wiltshire League (noe som ikke var helt uvanlig på den tiden). I 1906 trakk de seg fra Western League, men vant deretter Wiltshire League i både 1908 og 1909, før de fulgte opp med en rekke andreplasser. Ligatittelen ble igjen vunnet i 1929, og året etter ble det gjensyn med Western League, der de nå tok plass i Division Two. Denne ligaens to divisjoner ble redusert til èn i 1939, og da man startet opp igjen etter andre verdenskrig, tok Chippenham Town andreplassen i 1946. Det var kanskje en forsmak hva som skulle komme, for i 1952 sikret de seg ligatittelen samtidig som de for første gang spilte seg frem til FA Cupens første ordinære runde.
Utover i 1960-årene hadde man et par sesonger tilbake i Wiltshire League, før klubben i 1968 var å finne i Hellenic League, og deretter returnerte til Western League igjen i 1973. Da de ble nummer to (bak Taunton Town) i Western League våren 2001, fikk de rykke opp i Southern League Division One West, der de debuterte med ny andreplass og et andre strake opprykk. Dermed startet Chippenham Town en tilværelse i Southern League Premier Division som skulle vare i 15 sesonger. De kvalifiserte seg ikke til å få være med å starte den nye Conference South i 2004, men var i de påfølgende sesongene flere ganger nære på å ta steget opp. Våren 2005 ble det andreplass, og Bedford Town ble slått i playoff-semien før de måtte se seg slått 0-1 av Hednesford Town i finalen. Året etter ble fjerdeplassen fulgt opp med seier over Kings Lynn Town i playoff-semien, men igjen ble det hjemmetap i finalen – denne gang med 2-3 for Bedford Town.
I 2008 ble det etter ny fjerdeplass stopp i playoff-semien med tap for Halesowen Town, mens de etter tredjeplassen i 2010 slo Hednesford Town i playoff-semien, men heller ikke denne gangen ville det seg da de tapte finalen borte mot Nuneaton Town. Man kan vel kanskje konkludere meg at Chippenham Town foreløpig ikke har hatt den beste playoff-statistikken, og i så måte var det nok greit at de slapp playoff da de i 2016/17-sesongen stormet mot Southern League-tittelen og direkte opprykk til Conference South, der de nå altså har tatt fatt på sin første sesong på dette nivået. De hadde da heller ikke gjort seg bort så langt, der de sto med statistikken 2-3-3 etter sine første åtte kamper i ligaen, og dermed befant seg på en 14. plass. Det var fire poeng opp til kveldens gjester, Gloucester City, som på sin side sto med 4-1-3, men det er vel andre lag som var forventet å kjempe helt i toppen.
Lokal uttale av engelske navn kan noen ganger virke nokså underlig, og Hardenhuish Park er et artig eksempel på dette. Når Hardenhuish uttales ‘Harnish’ dropper de lokale altså flere bokstaver og et par stavelser. Uansett flyttet Chippenham Town inn på Hardenhuish Park i 1919, etter å ha spilt på flere andre baner før dette. Klubbens hjemmebane har en flott og klassisk hovedtribune med et karakteristisk tak som dupper i front. Denne tribunen strekker seg rundt 1/3 av banens lengde, og har senere blitt utvidet i tillegg til at den nå også har fått selskap av en liten og ikke like karakteristisk tribune av den moderne, prefabrikerte sorten som står ved dens side. På motsatt langside er det i hele banens lengde ståplasser under tak, med overbygg som varierer i høyde ettersom den følger den noe skrånende gressmatta som heller nedover mot Bristol Road End. Både på sistnevnte og den andre kortsiden er det ståtribune som gjelder, men mens man på deler av Bristol Road End står under tak, har man ikke slik luksus på motsatt kortside.
Baren entres via en trapp på utsiden av den flotte hovedtribunens bakside, og på vei dit traff jeg igjen på Richard som hadde fått huket av sin Wetherspoons-pub og nå hadde kommet seg hit. Der inne kunne vi for øvrig se en rekke forskjellige effekter som var hengt opp på veggene og som vitnet om besøk fra Norge. Et par hjemmesupportere kunne fortelle om en norsk supporterklubb drevet av en ivrig kar fra det jeg mener var Rogaland, og som flere ganger hver sesong tar turen over; noen ganger med en hel gjeng av kompiser. Enda mer interessant var det dog å høre deres betraktninger rundt deres debutsesong i Conference South, og det syntes å være enighet om at man vil være fornøyd med å etablere seg i divisjonen.
Blant det som etter hvert viste seg å være 612 tilskuere hadde det også møtt opp en del supportere fra Gloucester, og jeg måtte nesten benytte anledningen til å spørre de tiger-stripede om situasjonen rundt deres nye stadion. Gloucester City har jo som kjent vært i eksil siden den store flommen i 2007 sørget for at de måtte forlate sin hjemmebane Meadow Park. Nå skal det endelig bygges nytt (og flomsikkert) stadion på samme sted, og jeg var nysgjerrig på om arbeidet hadde begynt. En av bortekarene kunne bekrefte at han så sent som uken i forveien hadde sett tegn som tydet på at arbeidet var i ferd med å starte, men mens noen fortsatt spekulerer i en mulig retur til neste sesong, mente de fremmøtte her at det nok var mer naturlig å sikte seg inn på 2019/20-sesongen. For øvrig fikk jeg også høre hvordan et par av de håpet at man kunne bygge videre på forrige sesongs 10. plass, og tigrene kom da også fra fire strake seire.
Da jeg hadde hentet meg en kopp Bovril og vi hadde tatt oppstilling i påvente av kampstart, fikk vi imidlertid snart se at det var vertene som kom best i gang, og allerede i kampens andre minutt tok de ledelsen slik at jeg kunne kaste mine tre Golden Goal-billetter som alle hadde første scoring i andre omgang. Man mente at det var Dave Pratt som headet ballen i bue over Tigers-keeper Tom Hadler og i mål, men for meg så det ut som et det var bortespiller Spencer Hamilton som headet i eget mål, og også ligaens egne nettsider har i ettertid registrert det som et selvmål. Uansett sto det 1-0, og ikke lenge etter kunne The Bluebirds doblet ledelsen etter flott forarbeid av Pratt, som var involvert i mye av det vertene skapte offensivt. Ved denne anledningen skiftet hans harde innlegg retning i Tigers-forsvarer Rob Cundy, men keeper Hadler reddet glimrende da han vartet opp med en refleksredning.
Ed Williams var god for et bortelag som etter dette hadde en god periode, og etter å ha dratt av tre mann skjøt han like utenfor via et Chippenham-bein. Williams var på farten igjen da han spilte gjennom Joe Parker, men sistnevntes skudd ble reddet av Bluebirds-keeper Jared Thompson. Hjemmelaget virket rett og slett noe skumlere når de kom fremover, og Dave Pratt var igjen frempå da han skar inn i feltet og avsluttet like utenfor. Bortekeeper Hadler måtte igjen i aksjon da Michael Jones fikk en tå på et innlegg og styrte ballen på mål, og helt på tampen av omgangen hadde gjestene en mulighet da Ethan Moore headet rett utenfor. Dermed sto det 1-0 da dommeren blåste og spillerne gikk i garderoben mens jeg sammen med Richard gikk tilbake til baren.
Etter pause hadde Joe Parker allerede testet hjemmekeeper Thompson da Jake Andrews gjorde tilsvarende med bortekeeper Hadler, og ni minutter ut i andre omgang doblet Andrews hjemmelagets ledelse. Fra min posisjon var jeg umiddelbart sikker på at han måtte være i offside da han ble spilt gjennom, men jeg sto når sant skal sies ikke spesielt optimalt plassert for å bedømme det, og linjemannen holdt sitt flagg nede, så det var nok greit. Uansett sendte han ballen forbi bortekeeperen og i mål til 0-2. Chippenham Town var gode nå, og både Dean Evans, Michael Jones og Matt Smith hadde sjanser til å øke ytterligere mens jeg hentet meg en ny Bovril. Hjemmelagets ledelse fremsto etter hvert som temmelig fortjent.
For Gloucester City hadde Joe Hanks sendt en volley rett på keeper Thompson, og med ti minutter igjen sendte innbytter Zack Kotwica i vei et skudd som ble reddet greit av Chippenham-keeperen. Hjemmelaget virket nå mest opptatt av å ro i land de tre poengene, og bortelagets beste sjanse kom et par minutter på overtid da Joe Hanks fyrte løs og traff tverrliggeren. Til tross for at de i kampens avslutningsfase kastet folk fremover i et siste desperat forsøk på å hente opp de to målene, var det for sent for Gloucester City som etter fire strake seire nå altså led nederlag, og det var som sagt en nokså fortjent seier til Chippenham Town som jeg ut fra det jeg så denne kvelden mener skal være gode nok til å klare seg greit denne sesongen.
Mens Richard raskt satt kursen tilbake mot London, tok jeg igjen turen opp i baren og ble igjen for å unne meg en pint og samtale litt med noen av de fremmøtte. En representant for hjemmelaget ga meg dessuten en enda mer detaljert innføring i temaet rundt de norske supporterne og deres turer til Wiltshire, og jeg måtte nesten la den barmfagre frøkna bak baren gi meg et siste påfyll i glasset før jeg trakk meg tilbake. Jeg hadde trivdes ved Hardenhuish Park, som først og fremst takket være sin klassiske gamle hovedtribune er en koselig kamparena. Måtte det forbli slik til tross for suksess på banen. Jeg hadde uansett en ny lang reise når jeg dagen etter skulle se turens siste kamp, så jeg trasket snart tilbake til Diana Lodge og kom meg til sengs.
English ground # 444:
Chippenham Town v Gloucester City 2-0 (1-0)
Conference South
Hardenhuish Park, 5 September 2017
1-0 Spencer Hamilton (og, 2)
2-0 Jake Andrews (54)
Att: 612
Admission: £12
Programme: £2,50
Pin badge: £3
Next game: 06.09.2017: Darlington Railway Athletic v Tow Law Town
Previous game: 04.09.2017: Carnforth Rangers v Cartmel & District