hits
Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Aveley v Witham Town 25.08.2017

 

Fredag 25.08.2017: Aveley v Witham Town

 

 

Det var tid for forlate Newcastle for siste gang p denne turen, og det var i og for seg litt trist, men jeg hadde i det minste flere dager foran meg i nordst senere p turen. Det var uansett duket for en svipptur ned til London-traktene denne dagen, og igjen valgte jeg faktisk droppe full english og nye meg med en mer spartansk frokost handlet inn fra Sainsbury's-sjappa ved Monument metro-stasjon. Jeg kom meg etter hvert ned til byens togstasjon for ta plass p 09.30-toget, og mens jeg lot jernhesten frakte meg srover til metropolen, mtte jeg ta en endelig beslutning p hvilken kamp jeg skulle se denne fredagskvelden. Det var n sannelig p tide, og jeg veide p nytt de forskjellige alternativene opp mot hverandre, men dette var en dag som voldte meg en god del hodebry etter at planene som tidlig ble spikret likevel snart mtte endres.

 

 

Jeg hadde nemlig tidlig blinket meg ut FC Elmstead v Holmesdale i Southern Counties East League, der Holmesdale skulle vre bortelag p sin egen hjemmebane i kamp mot sine leietakere. Hotell ble til og med booket med dette i tankene, men s ble kampen plutselig - og uvisst av hvilken grunn - omberammet i det stille, og det var ved en tilfeldighet at jeg oppdaget at den plutselig hadde forsvunnet fra terminlistene uten at hverken liga eller noen av klubbene opplyste om dette. Selv en rask Twitter-henvendelse til klubbene for f bekreftet dette ble ikke besvart, men jeg forsto snart at s var tilfelle og at det bare var se seg om etter andre planer. Jeg var fristet til ta turen et helt annet sted i landet, men med en bindende hotellbooking var jeg lite lysten p anse pengene som tapt, og valgte derfor bite i det sure eplet og bli i London.

 

 

Derfor hadde jeg begynt kikke p kampen Colliers Wood United v Epsom Ewell i Combined Counties League, og senere s jeg ogs at Isthmian League-kampen Aveley v Witham Town hadde blitt flyttet til denne fredagen. Det sto til slutt mellom disse to, og jeg valgte til slutt legge ut en avstemning p Twitter. Da jeg p toget nedover til London sjekket resultatet, valgte jeg flge flertallet som stemte for besk ved Aveleys nye hjemmebane, og det virket uansett som om det i utgangspunktet ville by p en noe enklere reisevei fra der jeg hadde base ved Woolwich Arsenal. Ved ankomst London og Kings Cross gikk jeg derfor over til St. Pancras for ta toget ned til Blackfriars, og derfra gikk turen videre med tubens Circle Line til Cannon Street og et siste togstrekke med 13.37-toget derfra til Woolwich Arsenal.

 

 

Premier Inn-hotellet der var et av de frste som ble booket for denne turen, og jeg hadde betalt 33 for overnatting ved overnattingsstedet jeg snart orienterte meg frem til etter noen minutters gange fra jernbane- og DLR-stasjonene. Jeg fikk sjekket inn og gtt gjennom reiseruta fr jeg etter hvert gikk for unne meg dagens frste pint ved puben Elephant & Castle ved Woolwich Market. Deretter var det like greit komme seg av grde, og med DLR tok jeg meg til Limehouse via et togbytte ved Canning Town, for s toge stover fra Limehouse til Ockendon. Derfra skulle jeg ha buss nummer 12 den siste biten til Aveley, men den var penbart forsinket. Etter 20-25 minutter som fltes som en liten evighet, kom til slutt en buss, men p Ensignbus sin avganger kan man ikke bruke Oyster Card, s jeg mtte fiske frem 2 i mynter til en billett. Like etter at vi passerte motorveien M25 kunne jeg trykke p knappen for signalisere at jeg ville av, og jeg takket sjfren for de 12 minuttene med skyss.

 

 

Aveley er en landsby med snaut 8 500 innbyggere, og den ligger i det helt srvestlige hjrnet av grevskapet Essex. Vi befinner oss her imidlertid rett ved grensen til Greater London, og om man benytter Charing Cross som mlepunkt for det sentrale London, ligger Aveley dryt to og en halv mil stover derfra. Det m innrmmes at det var med noks blandede flelser at jeg trasket den korte veien fra holdeplassen opp til Aveleys nye hjemmebane Parkside, for Aveleys gamle hjemmebane Mill Field - der jeg etter hvert fikk tre besk (i 2013, 2014 og 2015) - var et aldeles herlig og klassisk anlegg som figurerte temmelig hyt oppe p min liste over favorittstadioner. Dessverre har n den fantastiske hovedtribunen og de vrige fasilitetene blitt jevnet med jorden, og Aveley hadde n nylig flyttet inn p sin nye hjemmebane.

 

 

Det var derfor med en viss skepsis at jeg n ankom Parkside, der jeg frst og fremst fryktet en opplevelse som kun ville vre en trist pminnelse om at nok en klubb har forkastet et herlig klassisk stadion til fordel for en moderne men usjarmerende erstatning. Da jeg s fasaden med klubbens navn foran meg, var det i hvert fall en positiv overraskelse, men s var det finne inngangspartiet da. Skiltene pekte i retning forbi hovedbyggets fasade og ned til enden av den langsiden, men inngangspartiene der virket stengt. Kanskje var det automatiske drer, for plutselig pnet en av de seg slik at jeg kunne betale meg inn med 10, som jeg for vrig vil pst er noe stivt p step 4. Ytterligere 2 ble byttet mot et kampprogram som var helt greit, men som nok ikke helt forsvarte prisen.

 

 

Klubben ble stiftet i 1927 og spilte i tiden frem til andre verdenskrig i lokale ligaer. Etter krigen tok de i 1949 plass i London League og klatret raskt til dens toppdivisjon som ble vunnet i 1955. To r senere hoppet de over til Delphian League, der de debuterte med en andreplass. I 1963 ble bde Delphian League og Corinthian League spist opp av Athenian League, og ble i realiteten til henholdsvis Division Two og Division One i sistnevnte liga. Det vil si at Aveley ble finne i Athenian League Division Two, men etter opprykk i 1969 og 1971 spilte de seg opp i toppdivisjonen Premier Division. Athenian League ble jo etter hvert offer for en voldsom uttynning av rekkene da Isthmian League utvidet ved stjele klubber herfra i bde 1973, 1977 og til slutt 1984 (da Athenian League omsider fikk ddssttet), og det var ved den frste av disse anledningene at Aveley ble hentet opp i Isthmian League.

 

 

Bortsett fra to sesonger i Southern League i perioden 2005-2007, har de siden den gang (alts 1973) befunnet seg i Isthmian League, og da de vren 2009 vant Division One North sikret de seg for frste gang opprykk til toppdivisjonen. Debutsesongen i Premier Division endte med tredjeplass, og dermed playoff om opprykk til Conference South, men tredjeplassen ble fulgt med semifinale-exit etter 0-1 hjemme mot senere finalevinner Boreham Wood, og i stedet mtte Aveley i 2012 ta turen ned igjen i Division One North, der de fortsatt befinner seg. Aveley befinner seg for vrig i et omrdet der det ikke bare er vanlig f West Ham United inn med morsmelken, men ogs der et utall klubber ofte ligger til dels tett som hagl, s det er voldsom kamp om tilskuernes gunst her, men Aveley hper n at deres nye Parkside skal bidra med litt drahjelp i s mte.

 

 

Mitt frste inntrykk av den nye hjemmebanen deres da jeg kikket innenfor var at det var langt bedre enn jeg personlig hadde fryktet nr man etter hvert har sett rekken av grusomt kjedelige nybygg de siste rene. I hvert fall om man ser bort fra det hersens kunstgressdekket som dessverre synes vre obligatorisk i disse dager, men det er en personlig preferanse som andre vil vre uenig i, og uansett vil det garantert vre bra for klubben, selv om en dinosaur som meg ikke ville flt for se fotball der hver eneste uke. Til vre et nybygg ble jeg faktisk litt imponert over Parkside, og det er nesten ene og alene takket vre det store hovedbygget p den ene langsiden, som huser et flott og romslig klubbhus med alt anlegget har by p av fasiliteter. I forkant har man en sittetribune med seter i bl plast.

 

 

Tribunene er ellers av den prefabrikerte og ikke spesielt spennende sorten, og den strste av disse vrige tribunene er en sittetribune som str midt p motsatt langside. P den ene kortsiden er det ikke bare n, men to sm sttribuner, mens man p motsatt kortside har nyd seg med n rett bak ml. Bortsett fra dette er det hard standing som gjelder. N var det uansett p tide sjekke ut klubbhusets indre og unne seg en pint mens jeg ventet p avspark. Witham Town var kveldens gjester, men selv om det var tidlig i sesongen, savnet jeg igjen en tabell i programmet som heller ikke nevnte gjestende Witham Towns historie eller spillerstall med et eneste ord. I tillegg til flere spalter der vi ble nsket velkommen til klubbens nye fantastiske hjemmebane kunne man i det minste lese kamprapporter fra klubbens exit i FA Cupen og liga-nederlaget mot Bowers & Pitsea i deres frste hjemmekamp ved Parkside.

 

 

Ved hjelp av nettet klarte jeg imidlertid raskt finne en tabell og konstatere at mens Aveley sto med 1-0-1 etter sine to ligakamper, og fant ogs ut at Witham Town hadde tapt begge sine, men at de i motsetning til Aveley var videre til frste kvalifiseringsrunde i FA Cupen. Mens jeg satt der s jeg groundhopperen Russell Cox ankomme med reiseflge, og jeg slo snart av en prat med mannen bak bloggen The Wycombe Wanderer. Han slo i likhet med meg fast at selv om Parkside p ingen mte kan mle seg med Mill Field, s var det langt bedre enn ogs han hadde fryktet. Heller ikke han hadde srlig til overs for det horrible kunstgresset, men det var det ikke noe gjre med, s da det nrmet seg avspark og jeg hadde hentet meg en kopp Bovril, var det bare etter beste evne forske overse det faktumet og nyte kampen s godt som mulig.

 

 

Det var ikke s lett med en tam og drgende kjedelig frste omgang som egentlig burde vrt forbigtt i stillhet. Aveley fikk p sin side en uheldig start da Paul Preston mtte ut med skade, og om man skal tro medias kamprapporter i etterkant, klarte han sette fast en av knottene i kunstgresset og fikk en vridning i kneet. Jeg nyer meg med konstatere at de selv har valgt dette underlaget. Uansett, de 292 tilskuerne s en forestilling totalt blottet for tempo, der det til tider virket som om samtlige utespillerne gjorde sitt beste for klumpe seg sammen p midtbanen, der nr nr sagt hele frste frste omgang utspilte seg. Det lille som var av sjanser var det bortelaget Witham Town som hadde, men avslutningene var da ufarlige, og den ene gangen de fikk ballen i ml hadde allerede linjemannen markert for offside. Det var et forelpig klart hydepunkt da dommeren blste for pause og jeg kunne hente meg en brus i baren.

 

 

Samtidig s jeg ogs at de solgte kampprogrammet fra historiens siste kamp ved Mill Field, og i et yeblikks nostalgi betalte jeg 3 for et eksemplar, selv om jeg umiddelbart stilte sprsmlstegn ved min beslutning og hva jeg skulle med dette. De har tydeligvis funnet ut at de skal melke dette for noen pund, men det er vel fortsatt langt igjen til Worcester City som i sin siste sesong ved herlige St. George's Lane krevde fra 12,95 for spesialproduserte skjerf og ogs trykket opp egne pins for hver eneste kamp den sesongen (toppfotball-takter med 50/50-skjerf til hver kamp neste..?). Med en ny kopp Bovril var det etter hvert p tide komme seg ut igjen da spillerne var i ferd med innta banen, og vi kunne bare hpe p bedre takter, for stort tammere kunne det strengt tatt kanskje ikke bli.

 

 

Det var i frste rekke Witham Town som srget for at det hevet seg noe, og for frste gang virket det som om noen av aktrene ute p banen fant ut at det faktisk gikk an bruke kantene. Bortelaget spilte seg frem til flere sjanser, men avslutningene var fortsatt for svake, og det var fortsatt ingen festforestilling vi s. Det var i perioder mest underholdende beskue den ensomme Witham Town-supporteren der han i ensom majestet bak ml holdt det gende med sanger hele kampen gjennom. Elliot Ronto fikk plutselig to sjanser for Witham Town, og selv om Aveley-keeper Rhys Madden reddet hans frste avslutning, ble den andre skrudd i ml til 0-1 i det 78. minutt. Endelig skjedde det noe, og Witham-manager Adam Flint virket ogs fornyd p bortebenken.

 

 

Aveley reagerte p en positiv mte, og plutselig uten ha skapt stort hele kampen s langt, begynte de n presse gjestene bakover. Det virket imidlertid vre resultatlst da klokka tikket over i tilleggstiden, men her skulle vi f servert en solid dose drama p overtid. I det femte tilleggsminuttet vant Aveley en corner, og Jack West steg til vrs og headet inn utligningen til 1-1. Voldsom jubel blant hjemmefolket, med vi var ikke ferdig riktig enn, for kun et minutts tid senere vant hjemmelaget ballen p gjestenes banehalvdel, og mens deres Witham-forsvaret rygget kunne Jordan Watson avansere fr han sendte i vei et skudd som suste inn i krysset bak Witham-keeper Lewis Moore. Hjemmefolket jublet vilt mens gjestene fortvilte, og det var ikke tid til stort annet enn ta avspark fr dommeren blste av til hjemmeseier 2-1. Konklusjonen fr vre at vi i hvert fall hadde ftt se en vanvittig avslutning, og at Aveley har ftt et anlegg som ganske sikkert vil vre positivt for klubben.

 

 

Jeg valgte raskt forlate Parkside for spasere de 10-15 minuttene til bussholdeplassen ved St. Paul's Close - og passerte dermed f meter fra stedet der Mill Field inntil nylig sto. Buss 372 var forsinket, og sammen med en gruppe groundhoppere jeg dro kjensel p ble jeg stende og vente...og vente. En av de fant ut at avgangen visstnok hadde blitt kansellert, og det var en halvtime til neste avgang. Dermed var det ogs senere enn planlagt at vi kunne stige av ved Rainham jernbanestasjon. Med under et kvarter til neste tog mot London forkastet jeg planene om en pint ved The Phoenix, men det skulle jeg kanskje ikke gjort. Da jeg hoppet av toget ved Limehouse stasjon var nemlig puben Railway Tavern allerede stengt for kvelden, og noe mindre overraskende var det samme tilfelle ved Elephant & Castle da jeg hadde hoppet meg tilbake til Woolwich Arsenal med DLR-toget. Det var bare ta kvelden...

 


 

English ground # 434:
Aveley v Witham Town 2-1 (0-0)
Isthmian League Division One North
Parkside, 25 August 2017
0-1 Elliot Ronto (78)
1-1 Jack West (90+5)
2-1 Jordan Watson (90+7)
Att: 292
Admission: 10
Programme: 2

 

Next game: 26.08.2017: Salts v Wakefield City 
Previous game: 24.08.2017: Newcastle Benfield v Guisborough Town 

More pics 

 

 

Kommenter / comment

Skriv en ny kommentar

Vikinghopper

Vikinghopper

45, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til reise rundt i England for beske flest mulige stadioner. Til tross for vre Reading supporter har jeg n etter ha ftt den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem verste divisjoner. Den ble utgitt p Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har n blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. S lp og kjp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, s jeg forskte en lsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de ogs ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg n gtt bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste mten finne frem p vil nok imidlertid vre ta en kikk p kategoriene "Beskte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt lpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt begrense dette til dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere sprsml om dette har jeg n valgt legge ut tilsvarende "liste" over bde Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjr med kampene i Storbritannia. Hper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Kategorier

Arkiv