hits
Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Newcastle Benfield v Guisborough Town 24.08.2017

 

Torsdag 24.08.2017: Newcastle Benfield v Guisborough Town

 

 

Igjen vknet jeg i Newcastle med hele dagen til disposisjon fr kveldens kamp hos Newcastle Benfield, som kanskje har latt seg inspirere av den relative suksessen liga-kollega Easington Colliery har hatt de siste sesongene siden de selv denne sesongen har valgt bruke torsdag som kampdag for sine hjemmekamper i midtuken. Uansett satt jeg pris p bidraget til kampprogrammet p en ukedag som ofte viser seg svrt kinkig. Jeg valgte denne dagen droppe varm frokost bde ved Premier Inn-hotellet og andre steder som serverer slikt i Newcastle, og i stedet nyet jeg meg med det som forhpentligvis var en noe sunnere frokost da jeg kjpte inn smrbrd fra Sainbury's-sjappa ved Monument metro-stasjon. Deretter gikk jeg til innkjp av en dagsbillett for metroen og satt meg p et av togene vestover mot kysten.

 

 

Destinasjonen var idylliske Tynemouth, der jeg ogs tidligere har lekt turist - bde p egen hnd og med min mor og min nev. Etter den 23 minutter lange turen kunne jeg n stige av ved den flotte og verneverdige stasjonen i Tynemouth, og det var som vanlig trivelig spasere herfra langs Front Street ned til Tynemouth Castle & Priory. Her kneiser ruinene av klosteret og festningsverkene p en veldig klippe ut mot nordsjen, og p plenen i forkant var en guttegjeng i full gang med en vennskapelig fotballkamp der genserne gjorde nytte som stolper. Jeg tror nok ikke jeg kan regne det som en beskt 'bane', og tviler p at det var trykket opp noe program i anledningen, men de s ut til storkose seg i likhet med turistene som p stranda langt der nede slikket sol, tok seg en dukkert eller satt sin tlmodighet p prve i den lange ken for kjpe fish & chips hos Riley's Fish Shack, der skiltene advarte om ker p opp mot 45 minutter.

 

 

Nedover i bakken p motsatt side av klippen var jeg nesten fristet til hilse den aldeles voldsomme statuen av Admiral Lord Cuthbert Collingham med lfte p hatten jeg ikke hadde, men han var uansett opptatt med skue utover elven Tynes munning fra sin eleverte posisjon p den nordlige bredden. Der snudd jeg imidlertid da det plutselig begynte s smtt dryppe fra oven, og denne gang bega jeg meg derfor ikke ut p den meget lange spaserturen ut til enden av piren og fyrhuset der ute. Jeg vet av erfaring hvor lang tid det tar, og var glad jeg ikke var helt der ute da regnbygen kom. I stedet skte jeg raskt tilflukt i puben The Turks Head, som ogs er kjent som The Stuffed Dog. Det er nok noe eiendommelig stoppe ut en hund, og ikke minst stille den ut i et monter i veggen p en pub, men det skal vre en kjent lokal hund, og de som en gang mtte befinne seg her kan selv lese historien p plaketter ved siden av legemet til Willie, som hunden het. Alternativt kan de lese den her.

 

 

Med bde Strongbow og pork scratchings satt til livs konstaterte jeg at det ogs hadde klarnet opp igjen, og jeg gikk over veien for sjekke ut puben The Salutation. Jeg skulle nok ha holdt meg ved den klassiske puben The Turks Head, for n fant jeg i stedet noe som minnet mer om en pub-restaurant med assosiasjoner til Wetherspoons, og ikke minst et styende lokale preget av turistfamilier med unger som lp rundt og ropte og skrek. Det ble et kort besk for min del, og jeg returnerte til Willie's langt mindre styende selskap, men fant snart ut at det var p tide rre p seg. Jeg gikk derfor tilbake til stasjonen og tok metroen to stasjoner videre til Whitley Bay, hvor Wetherspoons-puben The Fire Station fikk servere meg en Beef Madras. Mett og fornyd kunne jeg igjen sette kursen stover tilbake mot Newcastle og s smtt begynne rette oppmerksomheten mot kveldens kamp.

 

 

Jeg steg av igjen ved stasjonen Walkergate, som er nrmeste metro-stasjon for beskende til Newcastle Benfield. Deres hjemmebane m kunne sies tilhre Walkergate, som ogs er en bydel i det stlige Newcastle. Rundt 10 000 av byens omlag 300 000 innbyggere hrer hjemme i denne bydelen, som ligger mellom Walker i sr, Heaton i vest og Wallsend i st. Rett ved Walkergate metro-stasjon ligger ogs to puber, og jeg hadde satt av tid til teste ut bde Railway Hotel og Wolsington Hotel. Ved frstnevnte ble jeg nsket velkommen av en liten gruppe stamkunder som skulte mistenksomt et yeblikk fr de fortsatt sin samtale, samt et skilt over bardisken som var ment jage bort Sunderland-folk med teksten Nee mackems!. Bde pinten og posen med pork scratching falt i hvert fall i god smak. Det samme var tilfelle ved Wolsington Hotel, der det var enda litt roligere med kun to-tre eldre stamkunder som var innom mens jeg beriket lokalet med min tilstedevrelse.

 

 

Det var p tide drikke opp og komme seg opp til Sam Smith's Park, og etter dryt fem minutters gange opp Benfield Road passerte jeg Benfield School, der fotballpersonligheter som Steve Bruce og Lee Clark i sin tid skal ha vrt elever. Jeg svingte inn neste vei til hyre og s Sam Smith's Park foran meg ved siden av komplekset som ligger bak skolen og ogs inkluderer et par fotballbaner. Det var med en times tid til avspark at jeg betalte meg inn med 6 og kunne kikke innenfor, der programselgerne sto klare med et eksemplar av kveldens program som ble mitt for 1. Det var en kar som husket meg fra deres bortekamp i Penrith forrige sesong, og det ble en kort ordveksling med ham der han nsket meg velkommen fr han pekte meg i retning av klubbhusets bar. I baren der fikk jeg bde en pint Woodpecker (3) og en pin til min samling (3,50), og kunne deretter sette meg ned for lese nyere i programmet.

 

 

Klubben har i lpet av sin relativt korte historie hatt en hel rekke navn, men dens rtter kan spores tilbake til 1988 og stiftelsen Brunswick Village, som tok plass i Northern Alliance Division Two. Etter kun n sesong endret de navn til Heaton Corner House, og da de sesongen etter vant divisjonen, var de klare for opprykk til Division One. Ytterligere et r frem i tid, i 1991, byttet klubben igjen navn - denne gang til Newcastle Benfield Park. Etter andreplass i 1994 rykket de opp i Northern Alliance Premier Division, og de debuterte i ligaens toppdivisjon ved vinne The Double - bde ligatittelen og ligaens ligacup ble alts hanket inn vren 1995. Likevel fikk de ikke rykke opp i Northern League, og de ble vrende i Northern Alliance en stund til. I 1999 slo klubben seg sammen med (eller kanskje snarere spiste opp) den lokale rivalen North Shields St. Columbas og tok ret etter navnet Newcastle Benfield Saints.

 

 

Da Northern Alliance-tittelen igjen ble vunnet i 2003 fikk de omsider rykke opp i Northern League, og da de debuterte med en andreplass i Division Two betd det et andre strake opprykk og plass i Northern League Division One - toppdivisjonen i verdens nest eldste eksisterende fotballiga. Etter sin frste sesong der tok de det fryktelige sponsornavnet Newcastle Benfield (Bay Plastics), men to r senere (i 2007) slo det seg omsider - i hvert fall forelpig - til ro ved forkorte til dagens navn; etter en sesong der de vant ligaens ligacup. Klubbens strste sesong er uten tvil 2008/09-sesongen da Tom Wade ledet de til en ligatittel som ble sikret med et sent vinnerml p det som var tidenes siste kamp p Penriths gamle flotte Southend Road, og i trofskapet den sesongen kunne The Lions ogs putte en ny ligacup-pokal som ironisk nok ogs ble vunnet med finaleseier over nettopp Penrith. Klubben forble i Northern League, og tetkamp har de siste rene blitt byttet ut med en tilvrelse p nedre halvdel eller som middelhavsfarer.

 

 

Kan det vre i ferd med snu? Tja, jeg var av den oppfatning av at de hadde hatt en sterk innledning p sesongen, og selv om det ellers noks gode programmet manglet en tabell (men et av annet venstrevridd politisk stikk fikk man trykket inn her og der) visste jeg at de p sine to bortekamper hadde knust Bishop Auckland 7-3 p og deretter holdt West Auckland Town til 2-2, i tillegg til at de hadde vunnet begge sine kamper i FA Cupen - mot West Allotment Celtic og Goole). Nr man i ettertid vet hva slags katastrofestart Bishop Auckland hadde p sin ligasesong, sier det kanskje mest om utfordringene man hadde der, men uavgjort borte mot et West som mange ser p som Morpeth Towns kanskje sterkeste tittelutfordrer virket sterkt, og om veteranen Paul Brayson ogs fortsatt pse inn ml, hadde jeg en flelse av Benfield kunne gjre sin beste sesong p flere r. Gjestende Guisborough Town sto med 0-1-2 i ligaen, og kom fra FA Cup-kamp der de hadde blitt sltt ut med 1-5 av Shildon.

 

 

Sam Smith's Park har vrt klubbens hjemmebane siden 1990, og entres helt nede i hjrnet p den ene kortsiden, der man ogs finner klubbhuset til venstre nr man kommer inn. P begge kortsidene er det skalt hard standing som gjelder, og det er ogs tilfelle p deler av langsidene, men her har man i tillegg visse tribunefasiliteter. Den som iflge undertegnede var flottest av disse er sittetribunen som str midt p bortre langside. Den har mur-fundament og er kledd i blgeblikk, byr p fem seterader med bl plastseter, og har n laglederbenk p hver side av seg. Midt p motsatt langside str nok en sittetribune som er noks like i strrelse, men som fremstr noe mer moderne og som mangler stttepilarene i forkant. Mellom denne og hjrnet nede ved klubbhuset strekker seg dessuten et overbygg som gir (sannsynligvis noks begrenset, dersom regnet kommer blsende riktig vei) tak over hodet til stende tilskuere som velger st p et par betongtrinn litt tilbaketrukket fra banen.

 

 

Det overrasket meg ikke se at hjemmelaget presset p fra starten, og allerede i kampens andre minutt hadde Guisborough store problemer med en corner fra Paul Brayson, og to ganger ble ballen blokkert p streken fr en forsvarer fikk beinet den ut av stadionet. Paul Brayson trenger vel ingen introduksjon, og som gammel Reading-fan husker jeg ham ogs derfra. Om han i en alder av 40 fortsetter pse inn ml som han i de foregende sesonger har gjort for Benfield, regnet jeg med at det var han som skulle vre deres danger man denne kvelden, men det skulle vise seg vre en annen kar som stjal showet. Mark Doninger - som for ordens skyld ogs har en fortid i blant annet norske Valdres(!) - ble i sommer signert fra Morpeth Town, og han hadde i likhet med Brayson scoret to ml p sesongens to frste ligakamper (John Campbell sto med tre). Allerede i det tiende minutt kunne han plusse p den kontoen.

 

 

Hjemmelaget tok nemlig ledelsen da Paul Brayson snappet opp en hrreisende heading tilbake mot egen keeper fra en bortespiller, og han sentret til Mark Doninger som hadde en enkel jobb med sette inn 1-0. Benfield fortsatte fre, men til tross for en rekke sjanser klarte de forelpig ikke doble ledelsen. Et skudd fra Brayson hadde skummel retning men ble blokkert av en forsvarer. Likeledes endret et susende skudd fra John Campbell retning i en spiller og gikk like utenfor. Og da Brayson avsluttet etter et fint gjennomspill av Doninger, endte ballen opp med barbere stolpen. Med rett i overkant av fem minutter til pause fikk omsider hjemmelaget sitt andre ml, og det kom etter kaos i Guisborough-feltet, der gjestene hadde problemer klarere. Alex Nisbet fikk headet ballen videre til Doninger som satt inn sitt og Benfields andre. Dermed 2-0 da dommeren blste for halv tid.

 

 

I pausen ble jeg oppskt av en klubbrepresentant som tilsynelatende hadde merket seg min tilstedevrelse og kom for forsikre seg om at jeg trivdes, og siden jeg allerede hadde kjpt en pin, forrte han meg et par andre saker - blant annet en penn som ble godt brukt senere p turen, etter at jeg rotet bort min egen. Han sa seg for vrig fornyd med det han hadde sett s langt denne kvelden, og med det gikk jeg for kjpe meg en cheeseburger og stikke snuta kjapt innom klubbhuset, som for vrig har en artig Newcastle United-relatert mural - eller veggmaleri, som det vel heter p norsk. Etter en kort ordveksling med et kjent fjes der inne var det p tide komme seg ut igjen, og som en av 142 betalende tilskuere kunne jeg se andre omgang sparkes i gang uten vite hva som ventet meg av uventet kamputvikling.

 

 

Det begynte imidlertid som ventet, med et Benfield som jaktet ytterligere scoringer, og Doninger var nre p et hattrick da han styrte et innlegg fra John Campbell like utenfor. Han behvde imidlertid ikke vente altfor lenge, for da vi nrmet oss timen var det igjen fritt frem da hjemmelaget kom altfor enkelt til innlegg og Doninger kunne styre inn 3-0 fra noks kloss hold. Manager Mark Convery var tilsynelatende fornyd, og tok av bde John Campbell, Matty Grieve og Michael Riley for gi de litt hvile fr lrdagens kamp. Samtidig hadde Guisborough-manager Gary Forster av samme grunn valgt starte med bde Steven Roberts, Louis Goldsack og Ben Hugill p benken for sette de innp. De to frstnevnte kom innp i pausen mens Hugill kom inn umiddelbart etter det tredje mlet, og nrmest ut av det bl reduserte innbytter Steven Roberts n f minutter senere, slik at det sto 3-1.

 

 

Det var nrmest som om noen hadde sltt av eller p en bryter, for etter dette endret kampen totalt karakter, og et hjemmelag som tilsynelatende hadde hatt full kontroll, hadde n penbare problemer med demme opp for et Guisborough Town som plutselig hadde ftt blod p tann og stadig stormet i angrep. Spesielt defensivt var ikke hjemmelaget til kjenne igjen, og i det 78. minutt slapp Steven Roberts til igjen slik at han kunne redusere til 3-2. N var det virkelig kamp, og Benfields kollaps var nesten komplett da Roberts kunne fullfrt sitt hattrick og et vanvittig comback, men han fikk ikke ordentlig treff og ballen gikk utenfor stolpen til Benfield-keeper Andrew Grainger. Det er kanskje i slike yeblikk at man trenger en garvet veteran som kan holde holdet kaldt, og Paul Brayson var arkitekten da hjemmelaget utnyttet rommet gjestene etterlot seg og spilte serverte ballen perfekt til innbytter Steve Bowey som med f minutter igjen satt inn 4-2 og srget for berolige tynnslitte Benfield-nerver.

 

 

Det som hadde vrt en snodig kamp endte da ogs med 4-2 som sluttresultat, men selv om Benfield lenge var i frersetet, flte jeg ogs litt med Guisborough som hadde sltt snn tilbake etter vertenes kollaps i andre omgang. Det i seg selv var medvirkende til at jeg kanskje mtte revurdere min flelse av at Benfield kanskje vil kunne forbedre forrige sesongs 10. plass. Det er selvsagt hpls gjre slike betraktninger basert p n enkelt kamp, men i s tilfelle m normalen vre mer av typen jeg s den frste timen snarere enn den siste halvtimen. Etter en siste pint i baren var det uansett p tide takke for seg og spasere tilbake til Walkergate metro-stasjon for komme meg tilbake til Newcastle sentrum og hotellet mitt, der jeg umiddelbart fant senga for siste gang i Newcastle p denne turen.

 


 

English ground # 433:
Newcastle Benfield v Guisborough Town 4-2 (2-0)
Northern League Division One
Sam Smith's Park, 24 August 2017
1-0 Mark Doninger (10)
2-0 Mark Doninger (40)
3-0 Mark Doninger (58)
3-1 Steve Roberts (62)
3-2 Steve Roberts (79)
4-2 Steve Bowey (87)
Att: 142
Admission: 6
Programme: 1
Pin badge: 3,50

 

Next game: 25.08.2017: Aveley v Witham Town 
Previous game: 23.08.2017: Prudhoe Town v Windscale 

More pics 

 

 

Kommenter / comment

Skriv en ny kommentar

Vikinghopper

Vikinghopper

45, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til reise rundt i England for beske flest mulige stadioner. Til tross for vre Reading supporter har jeg n etter ha ftt den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem verste divisjoner. Den ble utgitt p Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har n blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. S lp og kjp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, s jeg forskte en lsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de ogs ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg n gtt bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste mten finne frem p vil nok imidlertid vre ta en kikk p kategoriene "Beskte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt lpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt begrense dette til dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere sprsml om dette har jeg n valgt legge ut tilsvarende "liste" over bde Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjr med kampene i Storbritannia. Hper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Kategorier

Arkiv