Stourbridge v Nantwich Town 21.08.2017

 

Mandag 21.08.2017: Stourbridge v Nantwich Town

Det var først kvelden før at jeg endelig bestemte meg for destinasjon denne dagen, som jeg i det lengste holdt åpen i påvente av eventuelle mandags-omkamper i FA Cupen. Programmet ellers var nemlig ikke altfor fristende hva gjaldt nye stadioner, og selv om en annen groundhopper forsøkte å lokke meg til Manchester for å se Manchester City v Everton på et for meg nytt stadion, var det egentlig særdeles lite tiltalende. Av de nevnte omkampene var det heller ingen nye baner denne mandagen, og jeg hadde hele tiden hatt som plan B en revisit til Stourbridge. Det var i hvert fall langt mer fristende enn Premier League, men de siste dagene dukket det opp et interessant og spennende alternativ – nemlig lokaloppgjøret mellom Beith Juniors og Kilbirnie Ladeside. Cupkampen mellom de to skotske Junior-klubbene fristet virkelig, men det bød på visse utfordringer.

Det betød ikke bare en voldsom reisevei, men i tillegg hadde jeg denne gang et togpass som kun var gyldig i England, og jeg var ikke spesielt lysten på å punge ut om en av konduktørene skulle bite seg merke i dette. Samtidig var det tilsynelatende nokså vrient med overnatting, så etter å ha tenkt på dette dilemmaet hele søndagen, innså jeg til slutt at det nok ikke ville bli noen tur til Skottland denne gang. Jeg hadde da også halvveis lovet et nytt besøk i Stourbridge, så da ble det slik denne gang, og således hadde jeg Black Country som destinasjon da jeg våknet og etter hvert forlot min base ved The Peacock Inn i Loughborough denne mandagen. I lokalene hadde jeg funnet nummeret til et lokalt taxifirma, og jeg unnet meg en drosje til Loughborough togstasjon, der jeg satt meg på 10.21-toget.

Dette første av dagens tog tok meg kun til Leicester, der første togbytte fant sted. Om jeg hadde registrert at toget videre til Birmingham var Cross County sin rute fra Stansted Airport, hadde jeg nok vurdert å heller bytte i Derby, for den ruten er ofte et mareritt med kun to vogner stappfulle av turister med store mengder bagasje. Heldigvis var det ikke altfor ille denne gang, og jeg kom meg greit til Birmingham New Street, der jeg omsider klarte å spore opp et eksemplar av Non-League Paper som skulle ha kommet ut dagen før. Rapporter om at det ikke hadde blitt sendt ut på søndagen ble bekreftet av kioskeieren som fortalte at de først hadde kommet denne morgenen. Nye togbytter ble uansett unnagjort ved Smethwick Galton Bridge og Stourbridge Junction før jeg kunne la den lille snodige togvogna frakte meg den siste lille biten på det som skal være Europas korteste jernbanelinje.

Doningen som går i trafikk de 1,3 kilometerne mellom Stourbridge Junction og Stourbridge Town er en virkelig en kuriositet i seg selv, men det var i henhold til ruteplanen at jeg kunne stige av den ved Stourbridge Town klokka 13.08. Derfra var det bare å slepe med seg bagasjen opp High Street til Talbot Hotel, der jeg hadde betalt £45 for kost og losji. I den gamle flotte bygningen ble jeg sjekket inn og kunne puste ut før jeg gikk for å forlyste meg litt i Stourbridge, som tidligere var en del av Worcestershire, men som siden 1974 har sortert under West Midlands, der det ligger helt vest i grevskapet. Vi befinner oss drøyt to mil vest for Birmingham, og i den sørvestligste delen av det som kalles Black Country. Byen har fått sitt navn etter elven Stour som renner gjennom den, og den har medregnet sine forsteder mellom 60 000 og 65 000 innbyggere.

Stourbridge er kjent for sin glassproduksjon som også har gitt fotballklubbens sitt økenavn The Glassboys, og Stourbridge-glasset er ansett å være blant de fineste arbeidene i verden. Det var faktisk en vanlig gave til kongelige og andre høytstående personer, men glassproduksjonen her har nå nærmest blitt utradert takket være billigere produksjon i andre deler av verden. Det var koselig å bare kunne tusle litt rundt i Stourbridge sentrum, og dagens første pint ble inntatt på The Mitre mens jeg knasket på en pose pork scratchings – såpass må det være når man er i Black Country, som må kunne kalles denne delikatessens høyborg. The Old Bank var neste stoppested, og jeg fikk i hvert fall i meg nok svin denne dagen, for i tillegg til en pint og en ny pose pork scratchings lot jeg meg friste til å også prøve en av deres pork pies.

Det var dog ikke mat nok for en voksen kar, og ved The Duke William ble det mer av det samme, men denne gang ble en fantastisk venison & bacon pie servert som et helt måltid, med brun saus, mushy peas og mustard mash. Aldeles fortreffelig! Etter å ha knasket i meg de siste bitene av pork scratchings var det på tide å spasere sakte oppover mot kveldens kamparena, der Stourbridge skulle ta imot Nantwich Town til dyst i Northern Premier League Premier Division. Ved den store buen som markerer innkjørselen til anlegget påtraff jeg min gamle busse Ulster Jim, og han inviterte meg innenfor for en prat mens hans gjorde klart for åpning av klubbsjappa som snart ble flittig besøkt av supportere som ville sikre seg et kampprogram eller forhøre som om plasser på bussen til kommende borteturer.

Klubben ble i 1876 stiftet under navnet Stourbridge Standard, men da de i 1890 tok plass i Birmingham & District League (som i 1962 ble til dagens West Midlands (Regional) League) hadde de allerede droppet navne-suffikset og tatt dagens navn. 1923/24-sesongen var en stor suksess da de tok sin første ligatittel samtidig som de sikret seg sin femte av etter hvert tolv titler i Worcester Senior Cup. Etter andre verdenskrig var Stourbridge å finne i Birmingham Combination, der de i 1952 vant ligatittelen før denne ligaen gikk under to år senere og klubben returnerte til Birmingham & District League. Da The Glassboys i 1971 endte på sjetteplass i det som nå het West Midlands (Regional) League, var det godt nok til at klubben ble valgt ut til å få være med i Southern League, som på det tidspunktet utvidet, og de tok plass i det som på den tiden het Division One North. Allerede i sin tredje sesong tok de våren 1974 tittelen i denne divisjonen og sikret opprykk til Southern League Premier Division.

Det ble med to sesonger, og da de på begynnelsen av 1980-årene rykket opp igjen, måtte de igjen ta turen ned etter to sesonger. Da de i 1991 igjen vant sin divisjon, ble de nektet opprykk da Southern League mente banen ikke oppfylte kravene, og våren 2000 måtte de ta turen ned i Midland Alliance etter å ha endt nest sist. Stourbridge vant Midland Alliance i både 2002 og 2003, men igjen ble man nektet opprykk på grunn av at banen deler den ene langsiden med cricket. Manager Joe Jackson takket for seg og ble erstattet av duoen Jon Ford og Gary Hackett, og når sistnevnte som kjent fortsatt er manager, har han etter hvert lang fartstid i Stourbridge. Mange av spillerne hadde også takket for seg, men etter å ha bygget opp et nytt lag kunne klubben i 2006 feire opprykk tilbake til Southern League etter å ha endt som nummer to.

De ble plassert i Southern League Division One Midlands, og etter tredjeplass i 2008 tok de seg av Sutton Coldfield Town i playoff-semien. I finalen ventet bortekamp mot toer Leamington, og Leon Broadhurst ble den store helten da han på tampen av ekstraomgangene scoret vinnermålet og sørget for Stourbridge-seier 2-1 – og det andre opprykket på tre sesonger. Sett bort fra to sesonger, har klubben etter dette vært fast innslag på øvre halvdel av tabellen i step 3-ligaene de har spilt i, men playoff har ikke vært noen suksess for Stourbridge etter 2008. Våren 2013 endte de på 2. plass bak Leamington, men måtte skuffende nok se seg slått 1-2 hjemme mot Gosport Borough i semien, og året etter ble det nytt semifinale-tap med samme sifre borte mot Chesham United. Stourbridge ble i 2014 flyttet sidelengs over til NPL, og forrige sesong var de igjen i playoff etter å ha endt på tredjeplass, men etter seier over Workington i semien, måtte de se seg slått i finalen borte mot Spennymoor Town.

Stourbridge har jo også gjort det svært godt i FA Cupen de siste årene. Det var først i 2009/10-sesongen at Stourbridge for første gang tok seg til første ordinære runde (der de tapte knepent 0-1 for Walsall), men to sesonger senere var de tilbake og skapte furore ved å først holde FL-klubben Plymouth Argyle til 3-3 i Devon for deretter å vinne omkampen 2-0 hjemme i Stourbridge. Dessverre ble Stevenage for sterke i neste runde, og to år senere var det igjen Stevenage som satt en stopper for cupeventyret i andre runde. I 2015/16-sesongen ble både Kidderminster Harriers og Dover Athletic slått ut før det ble stopp mot Eastleigh i andre runde, og forrige sesong var The Glassboys igjen på ferde med cup-eskapader. Whitehawk ble slått ut etter omkamp i første runde, og sannelig klarte de ikke å ta en ny gjev skalp da de slo ut Northampton Town med 1-0 og endelig klarte å ta seg til tredje runde. Det ble bortekamp mot Wycombe Wanderers, og Stourbridge klarte å utligne hjemmelagets ledelse før de på stillingen 1-1 hadde skudd i tverrliggeren, men en sen scoring av Adebayo Akinfenwa sørget for å knuse cupdrømmen for denne gang.

Men nå var det ligakamp i NPL Premier det skulle dreie seg om, og på besøk denne mandagen var Cheshire-klubben Nantwich Town som selv var i playoff forrige sesong. Fra Jim fikk jeg et eksemplar av dagens kampprogram for £2,50. Det begynner å nærme seg FL-priser, men så var det da også et særdeles godt og innholdsrikt program som uten tvil forsvarte prisen. Etter å ha hentet meg en pint Thatchers Haze fra baren kunne jeg også romstere gjennom klubbsjappas dunker med gamle kampprogrammer og velge meg ut en pen bunke til 10p per program. Før jeg midlertidig forlot Jim for å ta en ny kikk rundt banen, måtte jeg nesten også punge ut for en ny pin siden hjemmelaget har ny logo siden jeg sist var her, og da Jim også skaffet meg en stensil med lagoppstillingene var jeg klar for kamp.

War Memorial Athletic Ground har vært klubbens hjemmebane siden 1888, men har som nevnt også skapt en del hodebry for klubben. Lokale myndigheter har bestemt at det skal være flerbruksanlegg her, og det har nok ikke gjort det enklere å få til en ordning med tanke på langsiden ut mot cricketbanen. Som nevnt var jo dette ved flere anledninger en «detalj» som gjorde at de ble nektet opprykk, men man har tydeligvis jenket kravene noe på dette området, for Stourbridge har jo de siste årene fått delta i playoff om en plass i de regional Conference-divisjonene. På nærmeste kortside sto for øvrig tidligere en tretribune som dessverre ble revet i 1990, men her lurer jeg på om det ikke har skjedd en liten utbedring siden jeg ved min forrige visitt så Stourbridge knuse Leamington i januar 2013.

Her har man nemlig anlagt en seksjon med terracing og bølgebrytere som jeg ikke var kar om å huske, og det er å finne borterst på kortsiden – nærmest bortre langside. Sistnevnte domineres av hovedtribunen med det karakteristiske midtpartiet, og dette skal stamme fra tiden før andre verdenskrig, mens påbyggene på begge sider har kommet til senere. Det nevnte midtpartiet har et temmelig spesielt tak som gir en god dose karakter, og byr på sitteplasser, mens det under påbyggene er ståplasser. På bortre kortside står en nokså stor og romslig ståtribune som også skal stamme fra tiden før andre verdenskrig. War Memorial Athletic Ground er – til tross for utfordringene med den ene langsiden og cricketbanen der – et flott stadion der undertegnede i hvert fall liker seg godt. Klubbhuset ligger noe merkelig plassert til siden for nærmeste kortside – ut mot cricketbanen, og før avspark rakk jeg en tur tilbake dit for å hilse på gamle kjente.

Ikke minst formann Andy Pountey var det artig å treffe igjen, og til tross for at flere av deres spillere igjen har blitt snappet opp av klubber høyere opp (ikke minst Solihull Moors), håpet han at de igjen kan være med å kjempe om tittelen og opprykk. Stourbridge sto med sju poeng på sine tre ligakamper så langt, mens Nantwich Town sto med fire poeng, og det var som sagt en kamp mellom to klubber som var ventet å kunne kjempe om opprykk eller i hvert fall playoff. Luke Benbow har siden forrige sesong forlatt Stourbridge til fordel for Solihull Moors og Conference Premier, men Gary Hackett har erstattet ham ved å hente Jordan Archer fra Bedworth United, og Archer hadde allerede scoret fire mål på tre kamper denne sesongen, men det gjenstår å se hvor lenge han blir om han fortsetter å pøse inn mål.

Begge lag virket noe avventende fra start, og etter et kvarters spill hadde de 681 tilskuerne fortsatt ikke sett en avslutning på mål. Det var mye godt spill, men to forsvarsrekker som hadde tilsynelatende full kontroll på det som kom. Så, ut av intet, slo Jordan Archer til og utnyttet en glipp av Joel Stair. Archer stjal ballen og plasserte den forbi Dabbers-keeper Kristian Burzynski. Det var når sant skal sies omgangens eneste skikkelige sjanse, der det altså var svært lite av action foran selve målene. Joel Stair forsøkte umiddelbart å gjøre opp for seg med et fint raid, men Stourbridge-forsvaret ordnet greit opp, og det samme gjorde bortekeeper Burzynski da han halvveis ut i omgangen var ute og plukket opp en ball som han måtte slippe for ikke å dra den med seg utenfor feltet. En svært sjansefattig omgang endte dermed med at lagene gikk i garderoben på stillingen 1-0.

Andre omgang var noe mer fartsfylt, og fem minutter etter pause fikk bortelaget sin utligning. Etter fint forarbeid av Jordan Davies la Caspar Hughes inn og fant Matt Bell som på bakre stolpe dundret ballen i mål på volley. Jordan Archer og Brandon Hague hadde halvsjanser for Stourbridge, men det var bortelaget som snart tok mer og mer over og som jaktet et seiersmål. Glassboys-keeper Matt Gould måtte varte opp med en benparade for å stoppe innbytter Kaiman Anderson, og da Gould litt senere måtte ruse ut for å klarere, forsøkte Sean Cooke seg med en lobb fra rundt 40 meter, men Gould slapp med skrekken. Også den gamle nordirske landslagsspilleren Steve Jones – som nå også er en av assistentene til Dabbers-manager Dave Cooke – fikk en god mulighet, men veteranen hadde bedre tid enn han nok trodde, og en muligens litt forhastet avslutning gikk over tverrliggeren.

Bortelaget ville nok på forhånd sagt seg meget godt fornøyd med poengdeling i Stourbridge, men slik det utartet seg, var det i stedet faktisk bortemanager Dave Cooke som hadde mest grunn til å være misfornøyd da de var nærmest seieren. Stourbridge tok på sin side over tabelltoppen midlertidig før resten av serierunden kvelden etter, og de var i det minste fortsatt ubeseiret. Inne i klubbhusets bar holdt formann Andy hoff som vanlig, og jeg ble sittende og samtale med blant annet ham, Jim og Stour-manager Gary Hackett som allerede hadde begynt å se frem mot neste kamp mot Marine. Han roste for øvrig et Nantwich Town som også har hatt en god del utskiftninger i spillerstallen.

Etter hvert som klokka tikket inn i de sene timer, ble det stadig mindre folksomt i klubbhusets bar. Bortefolket hadde for lengst takket for seg, og Ulster Jim trakk seg også snart tilbake. Både hjemmespillerne og deres manager tok også kvelden, og til slutt satt jeg igjen sammen med formann Andy og en håndfull personer mens damene bak baren begynte å gjøre rent og klargjøre for å stenge. Igjen viste det seg altså at det ikke er lett å trekke seg tilbake når Andy stadig insisterer på å spandere ytterligere en pint, som da blir til nok en «siste» pint, og klokka hadde passert halv tolv da han lot damene få stenge baren og bestilte taxi. Han insisterte selvsagt også på å få skysse meg tilbake til hotellet, og på vei dit pekte han ut blomsterhavet foran nattklubben Chicago’s, der deres tidligere ungdomsspiller Ryan Passey tragisk nok hadde blitt knivdrept et par uker tidligere (noe som ble markert under klubbens første hjemmekamp denne sesongen). Jeg takket uansett Andy for gjestfriheten og låste meg inn bakveien til Talbot Hotel for å stabbe meg i seng etter et meget trivelig gjensyn med The Glassboys og Stourbridge-folket.

 

 

Revisit:
Stourbridge v Nantwich Town 1-1 (1-0)
Northern Premier League Premier Division
War Memorial Athletic Ground, 21 August 2017
1-0 Jordan Archer (18)
1-1 Matthew Bell (51)
Att: 681
Admission: Free (otherwise £10)
Programme: £2,50
Pin badge: £3

 

Next game: 22.08.2017: Thornaby v Heaton Stannington
Previous game: 20.08.2017: Quorn v AFC Mansfield

More pics

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg