Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Seaton Delaval Amateurs v Gateshead Rutherford 16.08.2017

 

Onsdag 16.08.2017: Seaton Delaval Amateurs v Gateshead Rutherford

 

 

For første gang på turen var det på tide å sette kursen mot en yndet destinasjon og det som nok er min favoritt blant engelske storbyer. Newcastle var nemlig valgt som base denne dagen, og ferden mot nordøst startet med en busstur inn til sentrale Birmingham, der buss 126 slapp meg av like bak stasjonen Birmingham New Street. Jeg hadde tid til å kjøpe inn frokost før jeg satt meg på 10.30-toget, og rundt kvart på to kunne jeg igjen spasere ut av Newcastle stasjon for første gang på denne turen - men slett ikke siste. Jeg hadde betalt £34 for overnatting ved Tune Hotel, men siden det ikke var innsjekking før klokka 15.00, tok jeg like godt turen innom et av mine faste vannhull i gerodie-byen; nemlig Bridge Hotel, som må sies å være en av mine favorittpuber. En panini ble min lunsj der, og etter å ha fått sett litt på planene for de kommende dagene over en pint, kunne jeg ta meg ned de kjente Dog Leap Stairs og sjekke inn nede på Side.

 

 

Etter å ha tatt metroen opp til Haymarket, mistet jeg 15.52-bussen fra bussterminalen der med et lite halvminutt, men det ga meg muligheten til en rask vanningspause på puben The Junction vis-à-vis mens jeg ventet på at Max X7-bussen hadde neste avgang mot Blyth klokka 16.22. Jeg betalte £6 for en dagsbillett, siden det var billigere enn å kjøpe en returbillett til Seaton Delaval, og lot bussen frakte meg i sneglefart ut av Newcastle opp mot Northumberland. Det kunne virke som om bussen kjørte en melkerute ut av Newcastle, og det gjorde den nok også, men det var først og fremst trafikken som var et mareritt oppe i Longbenton-området og som gjorde at vi brukte en time og ti minutter opp til stedet der jeg steg av rett utenfor Seaton Delaval Amateurs' hjemmebane Wheatridge Park, med puben The Hastings Arms på motsatt side av veien. Det var en forsinkelse på 20-25 minutter i forhold til ruteplanen, og turen tok tre ganger så lang tid som det vanligvis tar å kjøre selv med bil.

 

 

Uansett hadde jeg tid til å krysse over veien og sjekke ut The Hastings Arms før avspark klokka 18.30, og dette var en kamp jeg hadde sett frem til. Først skal det imidlertid kanskje nevnes at Seaton Delaval er en landsby helt sørøst i grevskapet Northumberland. Den har i underkant av 4 500 innbyggere, og ligger altså mellom Newcastle og Blyth - like øst for Cramlington. Dette var fødested for flere engelske landslagsspillere. De fleste vil kjenne til den tidligere Arsenal- og Liverpool-spilleren Ray Kennedy, som ble født her. Det samme ble brødrene Clem og George Stephenson (noe lenger tilbake i tid) som begge fikk landskamper for England. Jeg hadde som sagt sett frem til kveldens kamp i en liga jeg fortsatt hadde til gode å se kamp i, får når jeg snart har besøkt det som er å besøke i Northern League, var det kanskje på tide å foreta et dykk ned i dens feederliga Northern Alliance, siden den andre feederligaen Wearside League etter hvert har blitt nokså godt besøkt.

 

 

Ved inngangspartiet sto det en ung gutt med en liten bøtte og tok imot inngangspengene, og mine £2 fant veien dit før jeg kunne skue utover Wheatridge Park, som jeg hadde sett Shaun Smith poste flotte bilder av. Disse var sterkt medvirkende til å pirre min nysgjerrighet, og jeg ble ikke skuffet. Fasilitetene ved Wheatridge Park er i all hovedsak å finne på langsiden ut mot hovedveien A192 (Astley Road) som går forbi på utsiden. Det er takket være denne langsiden at Wheatridge Park er et herlig lite stadion som formelig oser av karakter. Her har man klubbhuset midt på langsiden, og i forkant av dette er det en fantastisk tribuneseksjon som ser temmelig sliten og vaklevoren ut, men du verden for en karakter! Under taket byr den på ståplasser i form av klassisk terracing, skjønt det var satt ut noen stoler for de som ville sitte. På begge sidene av denne seksjonen er det mer - og nokså overgrodd - terracing under åpen himmel nedover mot hjørneflaggene.

 

 

For øvrig er det hard standing som gjelder, og noen steder knapt nok det, men på den bortre langside står det et snodig lite skur som nesten mest av alt minner om et skilderhus og der det skal godt gjøres å presse inn noe særlig mer enn 3-4 personer. Borte ved klubbhuset har man en tea bar som serverer gjennom en luke ut mot tribuneseksjonen, og ved siden av døren hang det et skilt der det står «Bar upstairs». Jeg regnet med at inngangen derfor var via denne døren, men den viste seg låst. Etter å ha tatt noen bilder og kikket meg rundt, spurte jeg derfor en klubbrepresentant om de ikke hadde til hensikt å åpne baren. Det var slik jeg fant ut at adgangen dit faktisk skjer via døra på enden av klubbhuset, der et skilt hadde stanset meg med påskriften «Players & officials only». Det var likevel altså der man entret, og jeg måtte gå ned en gang forbi garderobene og opp trappa til andre etasje for å finne baren.

 

 

Seaton Delaval Amateurs ble først stiftet i 1920, og spilte sine første år i lokale ligaer før de i 1930 ble med i den ikke lenger eksisterende North Eastern League, der de spilte mot lag som Blyth Spartans og reservelagene til storhetene i nordøst. Da fotballen startet opp igjen etter andre verdenskrig var klubben å finne i lokale amatørligaer, før de i 1955 tok plass i Northern Alliance. I 1968 var det imidlertid kroken på døra da klubben la ned driften, og først i 1983 ble det igjen blåst liv i klubbnavnet da de startet opp igjen med spill i Northern Alliance. De sikret seg sin første Northern Alliance-tittel i 1990, og fulgte opp med nye ligatitler i 1993 og 1996, så 1990-årene var et godt tiår for klubben. Samtidig skal det nevnes at de i 1994 mer eller mindre «spiste opp» den lokale rivalen Seaton Delaval Seaton Terrace, som selv hadde vunnet Northern Alliance et par ganger i 1980-årene.

 

 

Oppe i klubbhusets andre etasje stakk jeg hodet inn i første rom og fant to karer som så på meg som om jeg hadde gått meg vil og spurte om de kunne hjelpe meg med å finne frem. En av disse var det jeg antar var klubbformannen, som pekte meg mot baren rundt hjørnet og selv gikk for å fiske frem en boks Strongbow til meg. Jeg endte opp med å ha en lengre samtale med denne karen, som hadde en fortid i Bedlington Terriers, og det var interessante ting han kunne fortelle. Tilfeldighetene ville det at jeg spurte om de etter alle disse årene aldri har hatt et ønsker om å prøve seg i Northern League, men jeg ble nokså overrasket da han svarte at det var akkurat slike ambisjoner de nå hadde. Han fortalte at de håper det kan bli en realitet i løpet av noen år, men deretter fulgte han opp med relevant informasjon som ikke var like lystig.

 

 

Saken er nemlig den at klubbens ambisjoner om Northern League-spill ikke inkluderer Wheatridge Park, som riktignok ikke har flomlys og derfor ikke oppfyller kravene. Man skulle tro det er mulig å få opp flomlys her, men jeg ble fortalt at klubben allerede har levert inn søknad om byggetillatelse for et nytt stadion et sted i landsbyens vestlige utkant. Wheatridge Park vil i så fall selges til en boligutbygger, men de kan få visse utfordringer da tomten de har sett seg ut som åsted for en ny hjemmebane er i et i utgangspunktet vernet grøntområde. Klubben håpet å likevel få tillatelsen, og selv om det nok er minst et par år unna å eventuelt realiseres, kan det være verdt å avlegge Wheatridge Park en visitt mens man kan.

 

 

Da jeg dreide samtalen over på forventningene til årets sesong i Northern Alliance Premier Division, mente han at det ville være en veldig åpen divisjon, uten et lag som dominerer totalt slik daværende Blyth Town gjorde i årene før de i 2016 rykket opp (Blyth Town er nå for øvrig tilbake i Northern Alliance Division Two etter at Blyth AFC kuppet klubben og deretter brøt ut, men det er en annen historie). Han mente at regjerende mester Killingworth Town ville få kamp av klubber som Birtley Town og Newcastle University, og la til at han ikke så noen grunn til at ikke også Seaton Delaval Amateurs skulle kunne være med å kjempe helt i toppen og kanskje sikre seg en ny ligatittel. Kveldens motstander var Gateshead Rutherford, som han mente også hadde forsterket siden sist sesong, men jeg hadde en følelse av at dette burde kunne bli hjemmeseier. Jeg hadde også blitt fortalt at de dessverre ikke trykker kampprogram for tiden, men at de kanskje ville gjøre det utover i sesongen.

 

 

Jeg fikk stukket snuta innom klubbens tea bar innunder den sjarmerende tribunen og fant samtidig ut at den tidligere låste døra var inngangen inn dit for jentene som betjente utsalget. Det nærmet seg kampstart, og jeg hadde klart å spore opp de to lags lagoppstillinger slik at jeg hadde noen navn å feste til ansiktene og numrene til spillerne der ute på banen. Jeg var klar for min debut i Northern Alliance, og var spent på hva som ventet meg av underholdning ute på gressmatta da jeg tok oppstilling og spillerne entret banen ledet an av dommertrioen. Det var duket for andre serierunde, og mens Seaton Delaval Amateurs vant sin første kamp hjemme mot Whitley Bay A, hadde Gateshead Rutherford lidd nederlag hjemme mot Newcastle University. Det kan også legges til at Northern Alliance føyer seg inn i rekken av step 7-ligaer (nivå 11 for de uinnvidde) som har offisielle linjemenn, og så kan det gjentas at den sammen med Wearside League er en feederliga for Northern League.

 

 

Hjemmelaget startet friskt og kom seg til et par farlige innlegg. Deretter presset gjestene på en liten periode før det jevnet seg ut, men i det 25. minutt fikk vertskapet hull på byllen. Matthew Hayton ble spilt gjennom, rundet Rutherford-keeper Richard Heiniger og satt inn 1-0. Like etter hadde gjestenes Dylan Howourth to ganger i løpet av få minutter skudd som gikk like utenfor stolpen. Med ti minutter til pause kunne hjemmelaget doblet ledelsen etter at Nathan Ray dundret ned høyrekanten og la tilbake til Matthew Hayton, men målscoreren klarte ikke å notere seg for sitt andre da han i stedet sendte ballen over mål. 2-0 ble det likevel i omgangens nest siste ordinære minutt da Michael Baxter ble spilt frem og skar inn i feltet for deretter å sende ballen forbi Rutherford-keeperen. På overtid av første omgang ble gjestenes Cameron Nichol felt en meter utenfor 16-meteren og tok frisparket selv, men ballen gikk i muren.

 

 

Dermed 2-0 til pause, og jeg benyttet selv anledningen til å igjen ta en svipptur opp i baren for å få kvittert ut en ny boks Strongbow og slå av en ny liten prat med min tidligere samtalepartner som sa seg fornøyd med det han hadde sett de første 45 minuttene. Med nye forsyninger av proviant kunne jeg snart se at det innledningsvis i andre omgang virket å være litt stillingskrig med lite av sjanser. Ti minutter ut i omgangen måtte hjemmekeeper Sean Korsbo gi retur på et skudd fra Cameron Nichol, men hans forsvar fikk klarert. Det meste av banespillet foregikk nå på midtbanen, og jeg dristet meg til å både unnagjøre et toalettbesøk og å hente meg en Bovril uten å gå glipp av noe spesielt.

 

 

Med et drøyt kvarter igjen av ordinær tid var det plutselig ny spenning da bortelaget sendte et frispark inn i feltet og Andrew Davidson headet inn reduseringen til 2-1. Åtte minutter senere ble imidlertid bortelagets fornyede håp knust da innbytter Michael Tams satt inn 3-1 fra skrått hold. Det var ikke ufortjent, og vertene kunne også økt ytterligere helt på tampen, men skuddet fra Matthew Hayton ble glimrende reddet av Rutherford-keeper Richard Heiniger. Dermed ebbet det ut med 3-1 i målprotokollen og en fortjent hjemmeseier til Seaton Delaval Amateurs. Det hadde vært et meget trivelig og interessant bekjentskap, og det gjensto bare å takke for meg og ønske lykke til før jeg gikk for å rekke 20.15-bussen tilbake til Newcastle for således å slippe å vente en time på neste avgang.

 

 

Heldigvis gikk bussturen en god del raskere tilbake til Newcastle - selv om den fortsatt brukte rundt det dobbelte av hva man bruker med bil - og etter 45 minutter ble jeg sluppet av ved Haymarket bussterminal. Det var ikke senere enn at jeg unnet meg en pint på puben The Hotspur før jeg spaserte tilbake mot hotellet, via nok en rask liten kikk innom Bridge Hotel. Besøket hos Seaton Delaval Amateurs vil stå som et av mange høydepunkt på turen, og det var også fint å være tilbake i nordøst med Newcastle som base. Jeg skulle farte videre neste dag, men ville returnere med base her flere dager senere på turen. Så da jeg krøp til køys var jeg fornøyd og tilfreds med dagens dont, og klar for nye eventyr dagen etter.

 


 

English ground # 425:
Seaton Delaval Amateurs v Gateshead Rutherford 3-1 (2-0)
Northern Alliance Premier Division
Wheatridge Park, 16 August 2017
1-0 Matthew Hayton (25)
2-0 Michael Baxter (44)
2-1 Andrew Davidson (74)
3-1 Michael Tams
Att: 36 (h/c)
Admission: £2
Programme: None
Pin badge: n/a

 

Next game: 17.08.2017: St. Helens Town v Abbey Hulton United 
Previous game: 15.08.2017: Cradley Town v Dudley Town 

More pics 

 

 

Kommenter / comment

Skriv en ny kommentar

Vikinghopper

Vikinghopper

44, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til å reise rundt i England for å besøke flest mulige stadioner. Til tross for å være Reading supporter har jeg nå etter å ha fått den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehåndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem øverste divisjoner. Den ble utgitt på Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har nå blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. Så løp og kjøp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, så jeg forsøkte en løsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de også ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg nå gått bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste måten å finne frem på vil nok imidlertid være å ta en kikk på kategoriene "Besøkte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt løpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt å begrense dette til å dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere spørsmål om dette har jeg nå valgt å legge ut tilsvarende "liste" over både Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjør med kampene i Storbritannia. Håper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Flag Counter

Kategorier

Arkiv

hits