Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Cradley Town v Dudley Town 15.08.2017

 

Tirsdag 15.08.2017: Cradley Town v Dudley Town

 

 

Jeg hadde strengt tatt kanskje ikke behøvd å ha på noen alarm, for Weymouth har naturlig nok et stort antall måker, og noen av disse bråkebøttene sørget for at jeg allerede i 06.45-tiden våknet og kom meg opp allerede før alarmen ringte, uten at det la noen demper på humøret. Frokost var inkludert ved Sailors Return i Weymouth, og verten vartet opp med en herlig full english som også inkluderte black pudding - ikke alltid så vanlig i sør, men et desto mer velkomment innslag på min frokost-tallerken. Deretter var det bare å samle sammen pikkpakket og traske opp mot Weymouth stasjon for å sette seg på 09.20-toget som skulle ta meg så langt som til Bournemouth. Ruteplanleggeren hadde egentlig foreslått togbytte ved Southampton Central, men da det uansett var samme toget jeg skulle ha videre, valgte jeg å bytte allerede i Bournemouth, siden det er der Cross Country-toget mot Manchester starter.

 

 

Jeg hadde denne dagen opprinnelig sett på mulighetene for en tur til Isle of Wight for å få besøkt Newport (IoW) sin hjemmebane St. George's Park før de etter alle solemerker flytter ut ved sesongslutt. Jeg var til og med i ferd med å booke overnatting der, men det som til slutt talte mot var ikke bare det som visstnok skal være Europas dyreste ferjestrekning per kilometer, men ikke minst også den lange og meget kronglete turen jeg ville få opp til Newcastle dagen etter. Vurdert ble også Skelmersdale United, som det var enda mer hastverk med da de allerede i oktober eller november vil bli tvunget ut og må starte en eksiltilværelse hos Prescot Cables. Problemet der var imidlertid at det ikke var et eneste rom å oppdrive i Skelmersdale den dagen, og transportmulighetene tilbake til andre steder var for å si det mildt så som så etter kampslutt, så det måtte dessverre utgå. Cradley Town er imidlertid en destinasjon jeg har vært lysten på en stund, og da de ble satt opp med hjemmekamp denne kvelden, falt jeg til slutt ned på deres lokaloppgjør mot Dudley Town.

 

 

Dermed gikk turen nå mot Black Country-traktene, og Birmingham New Street var neste stopp etter det nevnte togbyttet i Bournemouth. Like etter kvart på to kunne jeg stige av der og traske opp til Colmore Row for å hoppe på buss nummer 9 og betale £4 for en dagsbillett. Jeg hadde betalt £25 for overnatting ved Birmingham Best Inn, og etter en 20 minutters busstur vestover langs Hagley Road, takket jeg sjåføren og steg av ved krysset Hagley Road West / Wolverhampton Road - rett ved skiltet som ønsker velkommen til forstaden Quinton. Jeg fikk raskt sjekket inn, og siden min mobil har et stadig mindre utholdende batteri, fikk stakkaren en sårt tiltrengt oppladning før jeg gikk over veien for å innta et måltid ved puben Amber Tavern. En deilig porsjon gammon ble satt til livs før jeg igjen var på farten og igjen hoppet på buss nummer 9 for å la den frakte meg videre vestover, til Cradley.

 

 

Cradley er en landsby som ligger omtrent halvannen mil vest for Birmingham, like ved Halesowen. Den anses på mange måter som en del av Halesowen, og bebyggelsen er da ofte også sammenhengende i dette området, der Cradley har Halesowen som nærmeste nabo i øst, Lye i vest, og Cradley Heath i nord. I motsetning til andre deler av området som historisk sett har sortert under Worcestershire, var Cradley å finne i en Shropshire-enklave inntil etableringen av grevskapet West Midlands i 1974. Cradley ble på 1800-tallet kjent som et senter for kjettingproduksjon, og ankerkjettingene til selveste Titanic ble blant annet produsert her. I tillegg ble det i århundrer drevet spikerproduksjon her, og i likhet med andre steder i regionen ble det etter hvert også drevet betydelig kullgruvedrift. Det er litt vanskelig å anslå noe innbyggertall, men valgkretsen Cradley and Wollescote hadde 13 340 innbyggere i 2011. Dette inkluderer altså Wollescote, men tydeligvis ikke Cradley Heath som senere vokste frem nord for Cradley.

 

 

Etter å ha busset en snau halvtime ankom jeg altså Cradley, der jeg steg av like ved puben The Round of Beef, som var mitt neste stopp. Jeg hadde allerede konstatert at området er nokså bakkete, og jeg slo fra meg tanken om å spasere en omvei for å sjekke ut Halesowen Harriers' gamle hjemmebane Park Road - ikke minst siden jeg hadde lest meg frem til at tribunene for lengst var jevnet med jorden og anlegget sterilisert og omgjort til et moderne sportskompleks med blant annet en rekke små kunstgressbaner og ballbinger. I stedet forlystet jeg meg med en pint eller to før jeg trasket ned mot Beech View Avenue og Cradley Towns hjemmebane The Beeches for å betale meg inn med £5. Jeg ble fortalt at klubbhusets bar var på utsiden, men jeg fikk et stempel og benyttet anledningen til å raske med meg et program til £1,50 for å studere over en pint, siden det tross alt fortsatt var nesten en time til avspark.

 

 

Cradley Town ble stiftet i 1948, men flere kilder bruker også 1970 som stiftelsesår, da Haden Rangers og Albion Rovers slo seg sammen og ble til Albion Haden United dette året. De tok i 1971 plass i Midland Combination Division Two, som de vant i sin andre sesong, men til tross for dette fikk de ikke rykke opp. I 1975 tok de dagens navn, og Cradley Town hadde to andreplasser i de påfølgende sesongene, men måtte vente til 1979 før de fikk opprykket sitt. I 1983 tok de spranget over til West Midlands (Regional) League, med rykket ned fra dens Premier Division i sin første sesong. I 1991 klarte de å returnere, og i 1999 tok de andreplassen i ligaen, som gjorde at de fikk rykke opp i daværende Midland Alliance.

 

 

Der holdt de seg helt frem til 2011, men i de elleve sesongene var det kun to ganger at de ikke var blant de fire nederste på tabellen; med 12. plassen våren 2001 som historisk bestenotering. I 2010 måtte de altså ta turen ned igjen i West Midlands (Regional) League, der de fortsatt befinner seg i den ligaens toppdivisjon. Denne kvelden skulle de ta imot de lokale rivalene fra Dudley Town, som i seg selv har en interessant historie med spill i Southern League store deler av 1980- og 1990-årene. Det hører også med til historien at klubbens hjemmebane i 1985 ble åsted for et synkehull da gamle gruveganger under banen kollapset, og med en lengre periode i eksil og senere tilværelse på langt mer spartanske baner har det nok ikke vært spesielt enkelt. Cradley Town hadde vunnet sine to første ligakamper - begge på hjemmebane - før de nå kom fra bortetap for Tividale, mens Dudley Town sto med en seier og ett tap på sine to spilte kamper.

 

 

Kveldens kampprogram var et godt sådan, og spesielt satt jeg enorm pris på den fantastiske fem sider lange artikkelen om en engelsk landslags-legende som dessverre i altfor stor grad er henvist til glemselen i disse dager. Om man da ikke er Derby County-fan - for Derby-fansen synger fortsatt om Steve Bloomer, som i 1874 ble født i Bridge Street i nettopp Cradley. Det var nok en ulykke for Black Country-fotballen og dens klubber at hans foreldre valgte å flytte til Derby da Steve var fem år. Målmaskinen Bloomer er fortsatt den spilleren med det beste målsnittet på det det engelske landslaget. 28 mål puttet han på sine 23 landskamper i perioden 1895-1907, og den gang spilte man jo langt færre landskamper enn hva tilfellet er i dag. Det var først i 1956 at han ble passert av Nat Lofthouse på toppscorerlista for The Three Lions, men det spørs om hans målsnitt noen gang vil bli slått. En meget interessant spiller som det anbefales å lese seg opp på om nødvendig, for jeg skal ikke fordype meg altfor mye i hans historie i denne omgang.

 

 

Jeg hadde hatt kontakt med min Birmingham-kompis (og Villa-supporter) Dean, som tidligere har vært med meg på kamp i non-league og som igjen hadde vist interesse for å holde meg med selskap denne kvelden. Idet jeg satt fordypet i programmet og var i ferd med å gjøre kål på pinten min, stakk han hodet inn i klubbhusets bar sammen med sin sønn. Han avslo tilbudet om en pint, og det var kanskje like greit, for det begynte å nærme seg avspark slik at det bare var å komme seg inn og benytte de siste drøye ti minuttene før kampstart til å ta en nøyere kikk på anlegget og etter hvert få knipset noen blinkskudd. The Beeches er nok ikke et anlegg for de som foretrekker de moderne arenaene, men snarere noe for feinschmeckerne med sans for klassiske (og litt slitne) anlegg. Det falt raskt i smak hos undertegnede, og byr på overbygg på tre av sidene.

 

 

På kortsiden ved inngangspartiet er det et lite overbygg bak mål, mens et litt større et er å finne på langsiden sett til høyre herfra. Sistnevnte har en rad med seter i tillegg til ståplasser i form av hard standing i bakkant - eller kanskje er det ment som en passasje. Bak det bortre målet er det et flott og enda litt større overbygg, og igjen var det en blanding av seter og ståplasser. Det var nok denne seksjonen jeg personlig satt aller mest pris på, og The Beeches levde vel opp til mine forventninger, selv om det kanskje er mer usikkert hva Dean & sønn syntes om fasilitetene - vant som de er med fasilitetene på Villa Park. De virket i hvert fall å trives, og fordypet seg i likhet med undertegnede i kampen da den ble blåst i gang. Det skulle da også vise seg at vi skulle bys på en spennende og underholdende kamp.

 

 

The Hammers startet kampen godt på hjemmebane, men fikk seg en i fleisen da Dudley-laget kontret og fikk lagt inn fra høyrekanten. På bakre stolpe var det en av Dudley-spillerne som kom først på ballen i duell med Cradley-keeper Richard Kennedy, og den traff muligens stolpen før den falt perfekt til rette for Alex Wright som kunne hamre inn 0-1 i det åttende minutt. Vertene brettet opp ermene og kjempet videre, og de styrte klart banespillet, men måtte likevel være obs på Dudley-spiss Alex Cameron som var et mål for gjestenes lange baller når Cradley-angrepene ble brutt. Dudley Town forsvarte seg med nebb og klør, og spesielt Andy Arnold var enorm defensivt. Det var etter hvert ganske utrolig at det fortsatt sto 0-1 til pause, for både Darren Whitley, Joseph Drake-Cervantes og Magdy Ahmed hadde avslutninger blokkert inne på streken. Likevel var det altså med borteledelse at lagene gikk i garderoben - og vi i baren.

 

 

Deans sønn kom etter hvert løpende inn i baren for å fortelle at lagene var på vei utpå banen igjen, og med en Bovril i hånda var det på tide å ta oppstilling igjen. Andre omgang fortsatte slik store deler av den første hadde utartet seg; med et hjemmelag som presset på ganske voldsomt. De måtte imidlertid vente til det 63. minutt før utligningen kom, og da skuddet til Josh McKenzie traff kryss-stolpen var det som om man tenkte at dette ikke var vertenes dag, men Chris Rabone fikk tak i ballen og la inn igjen til innbytter Garfield Robinson som headet i mål to minutter etter at han kom innpå. Dermed 1-1, og nå var det nok noen og enhver som forventet å se The Hammers fullføre snuoperasjonen. Det var alt annet enn ufortjent, og ti minutters tid etter burde Cradley tatt ledelsen da Garfield Robinson la opp til Scott Stevenson. Sistnevnte hadde tilsynelatende en enkel jobb med å få ballen i mål, men avslutningen gikk i stedet over.

 

 

Det var nærmest uvirkelig da Dudley Town igjen tok ledelsen med snaut ti minutter igjen av ordinær tid. Shawn Devonport stormet ned høyrekanten på en kontring, og selv om forsvarer Leigh Pardoe så ut til å ha full kontroll på innlegget, presterte sistnevnte å skli slik at Alex Cameron takket og bukket og satt inn 1-2. Flere lokale uttrykte resignasjon og slo fast at det simpelthen ikke var Cradleys dag, men ute på banen hadde hjemmelaget ikke gitt opp, for to minutter senere sendte Scott Stevenson i vei et skudd som fra rundt 30 meter snek seg innenfor stolpen og suste inn i nettmaskene bak Dudley-keeper Ashley Horton. Og de røde og svarte var ikke ferdig med det, for ytterligere to minutter senere spilte Leigh Pardoe gjennom Darren Whitley som stusset inn 3-2. Cradley Town-manager Andy Wyton kunne juble vilt med sine ledsagere på benken, og de 66 betalende tilskuerne hadde blitt servert god underholdning.

 

 

Da dommeren blåste av sto det fortsatt 3-2 - noe annet enn hjemmeseier ville vært et lite ran - og dermed var fortsatt Cradley Town uten poengtap på hjemmebane. Kan de være med å kjempe helt i toppen denne sesongen? En lokal figur mente at man nok ikke skal regne med å se de i noen tittelstrid sammen med lag som Wolverhampton Sporting Community og Malvern Town, men at det måtte være lov å håpe på at The Hammers kanskje skal kunne hevde seg godt oppe på øvre halvdel. For min del ble jeg tilbudt skyss tilbake til hotellet av Dean - det vil si jeg ble sluppet av utenfor Amber Arms, der jeg unnet meg en siste pint før jeg krysset den travle veien og fant senga etter nok en fin og begivenhetsrik dag med groundhopping i den herlige engelske non-league pyramiden. Dean og hans sønn benyttet for øvrig anledningen til å spørre meg om deres lokale klubb Northfield Town, som de nå gjerne ville se, så kanskje har jeg til og med klart å få vekket også deres interesse for fotball på disse nivåene.

 


 

English ground # 424:
Cradley Town v Dudley Town 3-2 (0-1)
West Midlands (Regional) League Premier Division
The Beeches, 15 August 2017
0-1 Alex Wright (8)
1-1 Garfield Robinson (63)
1-2 Alex Cameron (81)
2-2 Scott Stevenson (83)
3-2 Darren Whitley (85)
Att: 66
Admission: £5
Programme: £1,50
Pin badge: £3,50

 

Next game: 16.08.2017: Seaton Delaval Amateurs v Gateshead Rutherford 
Previous game: 14.08.2017: Dorchester Town v Basingstoke Town 

 

More pics 

 

 

Kommenter / comment

Skriv en ny kommentar

Vikinghopper

Vikinghopper

44, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til å reise rundt i England for å besøke flest mulige stadioner. Til tross for å være Reading supporter har jeg nå etter å ha fått den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehåndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem øverste divisjoner. Den ble utgitt på Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har nå blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. Så løp og kjøp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, så jeg forsøkte en løsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de også ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg nå gått bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste måten å finne frem på vil nok imidlertid være å ta en kikk på kategoriene "Besøkte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt løpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt å begrense dette til å dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere spørsmål om dette har jeg nå valgt å legge ut tilsvarende "liste" over både Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjør med kampene i Storbritannia. Håper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Flag Counter

Kategorier

Arkiv

hits