Mandag 15.05.2017: Spydeberg v Drøbak/Frogn II
For tredje gang på fire dager skulle jeg på kamp med min engelske groundhopper-kollega Paul Fergusson, som hadde flydd over på fredagen og fortsatt hadde et par dager igjen før han skulle fly hjem på kvelden 17. mai. Jeg hadde saumfart kampprogrammet på Østlandet for ham, og mandags-programmet er jo som kjent gjerne preget av kamper med reservelag som enten hjemme- eller bortelag. Det sørget naturlig nok for en i utgangspunktet lunken interesse, men det ga oss i det minste noen alternativ, og et av disse var kampen der Spydeberg skulle være vertskap for andrelaget til mitt lokale Drøbak/Frogn. Da Paul fulgte mitt forslag og valgte seg denne, kunne jeg ikke være dårligere enn at jeg tok turen til Indre Østfold sammen med ham, og etter å ha busset til Ski, tok jeg plass på toget med endestasjon Mysen.
Som trainspotter og generell togentusiast som til og med jobber på jernbanen, hadde Paul dratt nedover i forveien med et av togene helt ned til linjens endeholdeplass i Rakkestad, for deretter å komme tilbake til Spydeberg, der våre to tog faktisk møttes slik at vi steg av ganske samtidig. Spydeberg er i disse dager kanskje kjent som hjemstedet til Petter og Henning Solberg, og for en rally- og motorsport-interessert person som Paul var det en informasjon som tydeligvis begeistret. Noe begeistret ble han kanskje også at puben som min kompis Morten hadde foreslått hadde tre forskjellige øl i tappekranene, for det var vel muligens ikke helt å forvente i Spydeberg. Jeg må innrømme at vi uttrykte litt skepsis da han tipset om Fredriks Pizza, men han hadde sagt at det også var en slags sportspub, og han hadde sine ord i behold.
Etter en rast der var det bare å spasere videre ned til Spydeberg Stadion, som er en nokså grandios omtale av det som er et temmelig spartansk anlegg. På den ene langsiden har man dog faktisk en bitteliten sittetribune av den prefabrikerte sorten, og den står ikke langt fra klubbhuset som også står på denne langsiden. Ellers er det intet av fasiliteter, men på motsatt side er det en stor gress-skråning som gjør at banen ligger nede i en slags naturlig gryte. Vi stusset litt på grusen rundt banen, der det på mange anlegg ville vært løpebaner med tartandekke, og med tanke på området vi var i, begynte vi å vurdere muligheten for at det faktisk kunne ha blitt brukt til travløp eller lignende. Jeg er usikker på om vi faktisk kom til bunns i dette, men mon tro om ikke en lokal kar avviste det..?
Det var et par kjente fjes i gang med oppvarmingen for DFI, og jeg ble blant annet litt overrasket over å se at DFI-kaptein Emil Steinmo skulle i aksjon for DFI-reservene. Han hadde dog vært litt ut og inn av førstelaget den siste tiden, så han skulle vel matches. Min kompis og nabo Nichlas Furu skulle dog ikke spille, etter at han har etablert seg på førstelaget, men han varslet at DFI stilte med et sterkt lag der majoriteten i hvert fall trener med førstelaget. Hans onkel Morten er identisk med min bestekompis som har flyttet til Spydeberg, og han hadde varslet at han kanskje ville ta turen, men var aldri å se. Kanskje ikke så rart få dager etter å ha fått sin andre datter. I stedet fikk vi selskap av en annen norsk groundhopper; nemlig Stig-André Lippert, som er mannen bak bloggen På Bortebane (jeg anbefaler en kikk innom der).
DFI II vant sin 5. divisjonsavdeling i fjor (den andre ble vunnet av Torp, og torpingene ble kretsvinner av divisjonen da DFI II ikke stilte lag i finalen), og selv om Østfold-kretsen nå har slått sammen de to til kun én 5. divisjon, var DFI-reservene av mange igjen regnet som en av forhåndsfavorittene. Men det var vertene som nå hadde to poengs forsprang på sine gjester, og dessuten mulighet til å ta seg opp på andreplass med seier. Spydeberg tok da også initiativet og fikk uttelling i det 12. minutt da Mathias Aanerød satt inn 1-0. Ni minutter senere doblet Kastriot Besimi ledelsen, og til tross for at DFI også hadde et par muligheter, kunne ledelsen fort vært større enn 2-0 ved pause.
Etter en kort ordveksling med en frustrert DFI kaptein Emil Steinmo idet han gikk i garderoben, fikk vi testet både pølser og kaffe i kiosken ved siden av klubbhuset – skjønt kaffen overlot jeg til de to andre, og nøyde meg med brus, for til tross for at min mor en gang sa at jeg ville like kaffe når jeg blir voksen, har så aldri skjedd. Eller kanskje jeg bare ikke har blitt voksen ennå.. DFI hadde etter pause en periode der de hang greit med og skapte noen ok sjanser, men snart var det tilbake til et kampbilde der Spydeberg-spillerne kom gjennom gang på gang, og DFI-keeper Mats Schiøtz stoppet i hvert fall to-tre 100%-sjanser der vertene var alene gjennom. Det var egentlig kun et tidsspørsmål før et tredje mål kom, og det skjedde til slutt i det 78. minutt, da Ludvig Våler Langseth satt inn 3-0.
Helt på tempen raknet det for DFI, og Frederik Graakjær kunne øke til 4-0 i det 88. minutt, før Mathias Aanerud i det siste ordinære minutt fastsatt sluttresultatet til 5-0 med sitt andre mål for kvelden. Det kunne som sagt endt med enda styggere sifre for DFI, og vi hadde latt oss imponere over Spydeberg, men ved det siste fløytesignalet var det tid for å ile tilbake til togstasjonen for å rekke toget slik at vi slapp å vente en time på neste avgang. Med et par minutters margin rakk vi frem, og ved Ski takket jeg Paul for denne gang og steg av. Han skulle dagen etter se Fredrikstad, mens jeg hadde andre planer. Jeg fikk imidlertid meldinger om at han satt pris på Nye Fredrikstad Stadion, Fredrikstad by og Gamlebyen, og han mente dette var turens høydepunkt. For meg ventet en drøy uke med fotballfri.
Norwegian ground # 69:
Spydeberg v Drøbak/Frogn II 5-0 (2-0)
5. divisjon Østfold
Spydeberg Stadion, 15 May 2017
1-0 Mathias Aanerød (12)
2-0 Kastriot Besimi (21)
3-0 Ludvig Våler Langseth (78)
4-0 Frederik Graakjær (88)
5-0 Mathias Aanerød (90)
Att: 43 (h/c)
Admission Free
Next game: 24.05.2017: Ørn Horten v Sandefjord Fotball
Previous game: 14.05.2017: Asker v Bærum
