hits
Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Charlton Athletic v Swindon Town 30.04.2017


Sndag 30 April 2017: Charlton Athletic v Swindon Town

 



S var dagen for hjemreisen til slutt kommet, men fr jeg lot Norwegian frakte meg hjem med sitt 18.35-fly fra Gatwick, skulle jeg f med meg turens trettifrste(!) og siste kamp. Siste serierunde i League One skulle nemlig g av stabelen klokka 12.00 denne sndagen, og det gjorde det mulig f med seg en kamp der. Det lot seg gjre om jeg valgte meg Charlton Athletic og et besk til deres hjemmebane The Valley, og i tillegg var Rochdale og Bolton Wanderers mulige alternativer om jeg hadde valgt fly hjem fra Manchester. Det var flyprisene medvirkende til at jeg ikke gjorde, og dermed ble det Charlton. Men det betd ogs at jeg mtte legge en plan for f oppbevart bagasjen p et praktisk sted med tanke p turen ned til Gatwick etter kamp. Derfor hadde jeg i utgangspunktet god tid da jeg etter en full english breakfast sjekket ut fra Great Expectations i Reading og trasket ned til stasjonen.

 



P veien dit ned hadde jeg ogs ftt snappet opp et eksemplar av dagens Non-League Paper, og jeg ankom Reading stasjon med sikte p ta 08.21-toget. Det var bra at jeg klok av skade hadde beregnet godt med tid, for igjen var det forsinkelser p jernbanenettet som frte til at vi ankom London Paddington 20-25 minutter senere enn det jeg hadde planlagt. Jeg hadde hpet vre p Victoria stasjon med bagasjen avlevert i god tid fr klokka 10, men l etter skjema da jeg hadde tilbakelagt strekningen dit ned med tuben. Det hjalp heller ikke at ken ved bagasjeoppbevaringen var temmelig stor, men jeg fikk omsider slengt fra meg pikkpakket. Her skal det nevnes at mens jeg tidligere p turen hadde betalt rimelige 2 for denne tjenesten i Aberdeen, skulle de her ha 6-7 ganger s mye! Det er en ganske sjokkerende prisforskjell, men i London vet man selvsagt fl turistene.

 



Uansett var n bagasjen trygt plassert for noen timer, og jeg kunne stresse videre med tuben stover til Cannon Street, der jeg skulle bytte til tog mot Charlton. Bde 10.18- og 10.37-togene hadde gtt uten meg, og jeg rakk akkurat ikke sistnevnte, slik at jeg i stedet tok plass p 10.48-avgangen. Toget med endestasjon Dartford brukte rundt tjue minutter til Charlton stasjon, og der jeg gikk straks til puben The Antigallican for mte min groundhopper-kompis Neil som hadde tatt turen ned fra Mansfield for beske det eneste stadionet han forelpig ikke hadde vrt p i League One. Vi hadde en stund hatt kommunikasjon rundt dette, og da jeg tidligere i uken omsider hadde booket fly og bestemt meg for denne kampen, hadde han tilbudt seg booke billetter.

 



Charlton er for vrig et arbeiderstrk i bydelen Greenwich srst i London, p god vei utover mot Kent. Charlton ligger 11-12 kilometer st-srst for Charing Cross, som gjerne brukes som mlepunkt for London sentrum, og bydelen er nok mest kjent for Greenwich-meridianen som gr gjennom Royal Observatory Greenwich i Greenwich Park. Omrdet er ogs sterkt tilknyttet Englands sjfartshistorie, med utrolig flotte Royal Naval College. Dette omrdet str for vrig p UNESCOs verdensarvliste. Av andre interessante ting i nrheten kan nevnes Millenniumsdomen, det bermte klipperskipet Cutty Sark som ligger i trrdokk i omrdet, og Thames Barrier - en slags bevegelig demning eller kontrollstruktur som regulerer vannstanden i Themsen.

 



N var det uansett fotballen vi hadde kommet for, og det hadde nok strengt tatt ikke vrt ndvendig forhndsbestille billetter med tanke p misnyen blant Addicks-supporterne som har frt til store protester og boikott, samtidig som ingen av lagene ville ha stort spille for, men det var uansett greit ha det ordnet. P vr korte spasertur fra puben til The Valley kunne vi da ogs se tydelig et stort antall misfornyde supportere som delte ut blant annet ballonger og lpesedler med opprop mot klubbledelsen. Med 40 minutter til kampstart befant vi oss p utsiden av anlegget, der vi snart fikk hentet ut vre billetter som hadde kostet 17 for hver av oss. Fra en programselger fikk jeg deretter sikret meg et kampprogram til 3, og det var av en standard man forventer i Football League.

 



Vi tok oss ogs tid til kikke raskt innom klubbsjappa, men kom ut igjen tomhendt. Til tross for en rekke andre design, hadde de nemlig ikke noen pins med kun klubbens logo, s da avsto jeg. I stedet gikk vi for finne inngangspartiet til East Stand, der vi hadde sikret oss plasser langt bak verst p tribunen. P innsiden av portene her befinner man seg fortsatt utendrs, med matutsalg og den slags bygget inn i tribunens bakside. Neil ga raskt opp kene for f kjpt overpriset mat, og for flge de protesterende supporternes oppfordring om ikke sttte eieren med kjp fra klubbens utsalg, hadde jeg heller ikke tenkt kjpe noe, men Neil mente vi hadde tid for en pint og insisterte p spandere de 4 som ble avkrevd for en liten flaske Bulmers. Vi ble deretter enige om at det fikk vre vrt eneste kjp denne dagen.

 



I skyggen av strre London-klubber har Charlton en spennende historie som startet da en rekke lokale ungdomsklubber i 1905 slo seg sammen for danne Charlton Athletic. I begynnelsen var det vanskelig kr i skyggen av den lokale storklubben Woolwich Arsenal (i dag Arsenal), men da denne flyttet til Nord-London i 1913 fikk Charlton mer rom til utvikle seg. Etter spill i lokale ligaer fulgt av en sesong i Kent League, satset klubben profesjonelt og tok plass i Southern League. S fikk klubben i 1921 innpass i Football Leagues, og tok plass i tredjedivisjons nye srlige avdeling. Ansettelsen av manager Jimmy Seed i 1933 markerte starten p Charltons storhetstid. Han ledet klubben til to strake opprykk i sine to frste sesonger, og dermed plass i verste divisjon. Og som om ikke det var nok tok Charlton nivet med storm og leverte sin beste ligasesong noensinne med andreplass i 1936/37-sesongen.

 



Etter fjerde- og tredjeplass de neste sesongene satt andre verdenskrig en stopper for videre spill i det som kunne vrt en suksessrik Charlton-periode. Men da man startet opp igjen etter krigen var Charlton fortsatt innblandet i kamp om titler - denne gang i FA Cupen. I 1946 finalen mtte de riktignok se seg sltt av Derby, men ret etter sikret Charlton seg sin frste store tittel med finaleseier 1-0 over Burnley i samme turnering. I 1956 forsvant Jimmy Seed, og Charlton rykket ned pflgende sesong. Deretter var klubbens hverdag en tilvrelse p niv to med et par kortere opphold p niv tre, inntil ringreven Lennie Lawrence ledet klubben tilbake til toppdivisjonen i 1986. Fire r ble det i toppdivisjonen, og klubben mtte vente til 1998 fr manager Alan Curbishley frte de tilbake til verste niv. Opprykket ble sikret etter en vanvittig dramatisk playoff-finale mot Sunderland der det sto 4-4 etter ekstraomganger, fr Charlton vant p straffer.

 



Pflgende nedrykk ble fulgt av nytt opprykk og sju strake sesonger i det som n het Premier League, med 7. plass i 2003/04-sesongen som klubbens beste ligasesong p over 50 r. Curbishley forlot klubben i 2006, og sesongen etter rykket Charlton ned igjen - med nytt nedrykk to r senere. Klubben virket en kunne vre p oppadgende igjen, men slik toppfotballen har utviklet seg er det dessverre langt fra enkelt for klubber som Charlton Athletic kunne hevde seg i toppen. Vren 2012 kunne de imidlertid feire retur til niv to etter en imponerende sesong, men fire r senere ble det igjen nedrykk etter en sesong preget av protester mot den belgiske eieren Roland Duchtelet og hans hyre hnd Katrien Meire, slik at klubben n var tilbake i League One, der de denne sesongen hadde hatt en rolle som middelhavsfarer.

 



Denne belgiske eieren tok over klubben i januar 2014, og har tilsynelatende drevet den p noks diktatorisk vis. Bare de faktum at han eier hele fem fotballklubber burde vre nok til fle en viss skepsis, for i tillegg til Charlton er han eier av bde St. Truiden (Belgia), Carl Zeiss Jena (Tyskland), jpest (Ungarn) og Alcorcn (Spania). Han var ogs tidligere eier av belgiske Standard Lige som han solgte i 2015, etter at hans (van)styre ogs der hadde frt til voldsomme protester fra rasende supportere, og det er verdt merke seg at de hevder det var deres protester som til slutt presset ham ut og at de hele veien har stttet Charlton-folket og oppmuntret til fortsatt protest. Vi husker jo fra bde denne sesongen og forrige sesong hvordan Charlton-fansen har hatt en rekke originale protestaksjoner, som blant annet en fingert begravelses-marsj for klubben, i tillegg til at flere kamper har mttet stoppes for fjerne ballonger, badeballer etc fra banen.

 



Duchtelet kan vel heller ikke sies ha gjort stort for innynde seg igjen hos Addicks-fansen, for et av hans f tilsvar var true med utestengelser og minne supporterne om at det var hans klubb, fr det ble fulgt opp med oppfordre de som ikke likte det om rett og slett dra til helvete. Sjarmerende! Ikke overraskende har supporterne ftt sttte ogs fra motstandernes fans p sine reiser rundt om i landet de siste par sesongene, samt fra supportere av andre klubber som har slitt og sliter med upopulre eiere - slik som eksempelvis Blackpool, Leyton Orient, Brighton & Hove Albion. Slik har det dessverre blitt med en modell som tillater at klubbene havner i klrne p utenlandske eiere som ikke alltid er like opptatt av klubbens ve og vel som de er av ha et eget lite lekety de kanskje ogs kan tjene litt penger p.

 



Det er imidlertid ikke frste gang Charlton-folket kjemper for klubben sin, for noen vil huske at de tidligere har kjempet en imponerende kamp for The Valley. Etter en nomadisk tilvrelse i sine frste r, flyttet Charlton Athletic inn p The Valley i 1919, etter en enorm dugnad blant supporterne. Senere var The Valley i lang tid Londons strste stadion, med en kapasitet p over 75 000, og en periode var den enorme gamle East Stand faktisk den strste tribunen i engelsk fotball. I 1980-rene var konomien mildt sagt drlig, og et neglisjert stadion hadde forfalt i den grad at det til slutt ble stengt av sikkerhetshensyn. Dette var starten p en eksiltilvrelse p Selhurst Park - den frste offisielle banedeling i Football League. Etter en ny dugnad blant supporterne ble det lagt frem planer om en ombygging av The Valley, men de lokale politikerne satt ned foten.

 



Charlton supporterne var ikke snauere enn at de dannet et eget politisk parti - The Valley Party. Etter braksuksess ved lokalvalget i 1990 ble endelig planene vedtatt, og etter noen forsinkelser og banedeling ogs p West Hams Boleyn Ground, kunne Charlton returnere til The Valley i 1992.
Den eneste tribunen som str igjen fra tiden fr denne ombyggingen er Jimmy Seed (South) Stand , der bortesupporterne holder hus bak det ene mlet. P motsatt kortside sto den toetasjes North Stand ferdig i 2002, og er stedet hvor hjemmefolket lager mest liv. Hovedtribunen er West Stand, en toetasjes tribune fra 1998. Utenfor West Stand str en statue av keeper-helten Sam Bartram som spilte p Charltons storhetstid fr og etter andre verdenskrig. Dagens East Stand sto klar i 1994 og erstattet den enorme sttribunen som tidligere sto her.

 



Det hadde ikke vrt meg imot om vi n kunne sttt p den gamle varianten, men The Valley var faktisk noe s sjeldent som en positiv FL-overraskelse for meg. Jeg har tidligere kikket meg rundt p utsiden, men n nr jeg var p innsiden likte jeg faktisk The Valley, som fortsatt har en del karakter til vre et stadion i dagens Football League. Etter ha funnet vre plasser fant vi ut at et lite overheng sperret noe av utsikten, og siden det var nok av tomme seter her, flyttet vi oss ned noen f rader. Charlton Athletic befant seg p en 14. plass, mens det allerede var klart at Swindon Town ville rykke ned sammen til League Two sammen med Chesterfield, Coventry City og en klubb til. Protestene var allerede i gang da spillerne entret banen - ikke minst p North Stand, der ukvemsordene og nidvisene haglet mot Duchatlet og Meire som sannsynligvis befant seg oppe p sine VIP-plasser p West Stand.

 



Avspark mtte vente litt mens man ryddet svarte og hvite ballonger av banen borte ved North Stand, og man hadde ikke spilt mange sekunder fr man mtte stoppe spillet, og etter en ny runde med sprekking av ballonger var man i gang igjen - i hvert fall et minutt eller to inntil en ny ladning ballonger skapte problemer, samtidig som det n ogs kom bluss, kinaputter og fyrverkeri p banen. Da vi etter to-tre stopp endelig kom skikkelig i gang, var det Charlton som virket ta initiativet, men Swindon hadde kampens frste store sjanse da Anton Rodgers etter ti minutter sendte i vei et frispark som smalt i tverrliggeren. Chelsea-spiller Jay Dasilva er en av altfor mange PL-spillere som er p utln hos andre klubber, men han var uansett svrt frisk og skapte masser av problemer for Swindon p venstrekanten, og kun f minutter senere var han involvert da hjemmelaget slo tilbake og tok ledelsen.

 



Etter flott forarbeid av Andrew Crofts sendte Dasilva et innlegg inn i Swindon-feltet, og det ble headet nydelig i ml av den nordirske landslagsspilleren Josh Magennis. Charlton hadde tatt kontrollen, og Magennis kunne dryt fem minutter senere doblet ledelsen, men avslutningen gikk utenfor. Deretter var nordiren den skyldige da Jason Pierce sin nettkjenning ble annullert p grunn av en forseelse i forkant. Hjemmekeeper Declan Rudd mtte i aksjon p et skudd fra Luke Norris, mens Dasilva i motsatt ende av banen skrudde et skudd like utenfor krysset. Med Darren Caskey som far og Nicky Forster som stefar, har nok Jake Forster Caskey blitt fostret opp med fotball, og da Swindon ikke klarte klarere, var han sist p Nathan Byrnes innlegg og kte til 2-0 et par minutter fr pause. Det var dermed ogs stillingen da de to lagene gikk i garderoben og undertegnede gikk for ta seg en rykepause.

 



Noe av det jeg likte her er det faktum at omrdet bak tribunen, der man ogs finner utsalgene for mat og drikke, er utendrs, og med noks god plass var det naturlig tenke seg at det var lov til ta seg en bls, slik flere forresten allerede gjorde. For tredje dag p rad skulle jeg imidlertid f tilsnakk, da en vakt ba meg slukke ryken umiddelbart. To meter unna sto det en stor gjeng og ryket uten at det ble reagert, s da vakten snudde ryggen til og gikk, var det bare fyre opp igjen. Det hadde ikke vrt vanskelig skape en skammekrok for rykerne her, tilbaketrukket fra de nevnte utsalgene, men vr tids pariakaste kan selvsagt ikke regne med bli tatt hensyn til med slike tilbud i vre dager.

 



P noe av materialet delt ut at protesterende supportere kunne man lese at Karl Robinson er klubbens ttende manager siden Duchtelet tok over klubben, og da sprs det hvor lang tid belgieren gir mannen med manager-fortid i franchise-klubben MK Dons. Hans utvalgte gikk i hvert fall friskt ut ogs i andre omgang, og Forster-Caskey testet igjen Swindon-keeper Will Henry, fr Charlton-kaptein Johnnie Jackson fikk en gyllen mulighet. I dagens kampprogram hadde vi kunnet lese at Jackson spilte sin siste kam som kun vanlig spiller, da han n vil bli en del av trenerapparatet samtidig som neste sesong blir hans siste som aktiv. Hans avslutning ble imidlertid reddet av bortekeeper Henry.

 



Med timen s vidt passert var det Swindon sin tur til f et ml annullert da en offside-plassert Islam Feruz headet i ml et innlegg fra Luke Norris. Noen minutter senere var det i stedet game over da vertene kte til 3-0 etter fint spill mellom Magennis, Dasilve, Byrne og Holmes, der sistnevnte var sist p ballen. Josh Meginnes hadde muligheten til ke ytterligere - frst da han vendte opp glimrende og tvang frem en god redning fra Henry, og deretter med en akrobatisk manver og spektakulr avslutning som hadde fortjent bedre enn seile over tverrliggeren. Innbytter Karlan Ahearne-Grant fikk vertenes siste sjanse, men da heller ikke han klarte treffe ml, endte det 3-0 foran 11 932 tilskuere - hvorav 578 bortesupportere.

 



Sluttsignalet utlste en baneinvasjon fra den protesterende hjemmefansen som hele kampen gjennom hadde sttt for en sammenhengende tirade mot klubbens belgiske eier og hans hyre hnd. Neil hadde i hele andre omgang uttrykt bekymring for at protestaksjoner og baneinvasjoner ville fre til en avlysning, men Charlton-fansen holdt seg alts i skinnet til kampslutt, og de protesterte fortsatt da vi etter en stund forlot East Stand via en utgang som gir flott utsikt over anlegget og dets bakteppe. Vi mtte nesten ta en tur bortom utsiden av West Stand for ta en kikk p statuen av den gamle keeper-helten Sam Bartram, og der ved hovedinngangen samlet det seg igjen en gruppe protesterende fans, slik det ogs hadde gjort fr kampen. Vi returnerte deretter til Charlton stasjon for ta oss tilbake til sentrale London.

 



Etter ha steget av ved Cannon Street, fant vi ut at vi hadde tid til en siste pint, men puben vi hadde blinket oss ut var stengt. Derfor orienterte vi oss frem til puben The Sugarloaf, like ved tube-stasjonen Mansion House, som er neste stasjon p de vestgende Circle Line- og District Line- togene. Etter en pint der var det p tide for oss begge tenke p vre respektive hjemreiser, og mens Neil skulle til St. Pancras for ta toget til Nottingham, mtte jeg innom Victoria og hente bagasjen fr jeg dro mot flyplassen. Derfor ble vre veier skilt for denne gang inne p Mansion House stasjon, der jeg satt meg p et vestgende tog, og jeg kunne snart hente ut bagasjen p Victoria med langt mindre k denne gang.

 



N gjensto bare togturen med Gatwick Express-toget, og flyturen hjem til Norge. Det ble tur til en siste pint og et mltid p flyplass-puben The Flying Horse fr jeg satt meg p flyet, men den store april-turen var utvilsomt ved veis ende. Etter 31 kamper p 25 dager, der jeg hadde reist landet rundt uten bli offer for terrorangrep utfrt av rabiate representanter for fredens religion, var det p tide runde av for min britiske 2016/17-sesong og forberede seg p en lang sommer med et og annet av norsk fotball p kunstgressbaner som fattig trst mens jeg s frem mot neste sesong. For Charlton-folket sin del kan man jo bare hpe at de innen den tid har klart presse ut Duchtelet & Co.





English ground # 422:
Charlton Athletic v Swindon Town 3-0 (2-0)
League One
The Valley, 30 April 2017
1-0 Josh Magennis (14)
2-0 Jake Forster-Caskey (43)
3-0 Ricky Holmes (66)
Att: 11 932
Admission: 17
Programme: 3
Pin badge: n/a

Next game: 06.05.2017: Drbak/Frogn v Krkery
Next UK game: 14.08.2017: Dorchester Town v Basingstoke Town 
Previous game: 29.04.2017: Brodsworth Welfare v Bawtry Town

More pics

 

 

Kommenter / comment

Skriv en ny kommentar

Vikinghopper

Vikinghopper

45, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til reise rundt i England for beske flest mulige stadioner. Til tross for vre Reading supporter har jeg n etter ha ftt den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem verste divisjoner. Den ble utgitt p Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har n blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. S lp og kjp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, s jeg forskte en lsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de ogs ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg n gtt bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste mten finne frem p vil nok imidlertid vre ta en kikk p kategoriene "Beskte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt lpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt begrense dette til dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere sprsml om dette har jeg n valgt legge ut tilsvarende "liste" over bde Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjr med kampene i Storbritannia. Hper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Flag Counter

Kategorier

Arkiv