Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Thurrock v AFC Hornchurch 26.04.2017


Onsdag 26.04.2017: Thurrock v AFC Hornchurch

 



Da jeg våknet opp i Darlington denne morgenen, ville det naturligvis vært noe mer praktisk og gitt meg en noe enklere reisevei om jeg ble i nordøst ytterligere en dag. Under planleggingen av denne store turen lutet jeg da også lenge mot et besøk hos Prudhoe Town, som skulle være vertskap for tittel- og opprykksjagende Jarrow FC i Wearside League. Jeg vurderte for så vidt også Houghton Main som destinasjon, men hadde til slutt bestemt meg for å holde denne uken åpen i påvente av playoff-kampene på step 3 og 4, og det var til slutt en av disse som fristet meg denne dagen. Prudhoe Town får dermed vente litt til, for jeg valgte meg til slutt lokaloppgjøret Thurrock v AFC Hornchurch, og dermed gikk turen i stedet sørover for å se denne playoff-semifinalen i Isthmian Leaue Division One North.

 



Det er vel sikkert ikke altfor bra å starte dagen med en full english breakfast hver eneste morgen på en såpass lang tur, så jeg valgte denne morgenen å avstå, og nøyde meg i stedet med smørbrød fra den lokale Sainsburys-sjappa før jeg tuslet en kort tur i Darlington sentrum. Jeg hadde lurt litt på om jeg skulle ta en tur ut til Blackwell Meadows for å prøve å få en kikk på hvordan anlegget der nå tok seg ut, men slo det fra meg for i stedet å blinke meg ut 10.29-toget sørover mot London. Etter å ha sjekket ut fra The Dalesman og spasert den korte veien opp til stasjonen, tok jeg plass på dette toget, og to og en halv time senere ankom jeg London Kings Cross. På utsiden av denne stasjonen var det marked denne dagen, og jeg benyttet anledningen til å kjøpe inn lunsj i form av to stk Pork & Black pudding pie før jeg kunne fortsette ferden.

 



Overnatting hadde bydd på litt av en utfordring denne dagen, med fullbookede hoteller eller stive priser både i Thurrock-regionen og inne i London. Derfor endte jeg opp med å måtte benytte meg av et Guest House i den ikke altfor trivelige bydelen Newham i øst-London, etter å ha fortalt meg selv at jeg tross alt kun skulle sove der. Etter å ha tatt meg til Liverpool Street med tuben, kunne jeg snart stige på et av togene som betjente Manor Park på sin ferd mot Shenfield. Jeg hadde betalt £30 for overnatting ved Manor Park House, som ligger noen få minutters gange fra Manor Park stasjon, og jeg ankom tydeligvis idet husfruen kom tilbake fra et ærend. Jeg fikk raskt slengt fra meg bagasjen, og benyttet anledningen til å innta min innkjøpte lunsj, selv om det nok ikke ville uttrykt stor begeistring hos vertskapet om man skal dømme ut fra etablissementets samling av islamske dekorasjoner.

 



Jeg hadde imidlertid bedre ting å gjøre enn henge på rommet her, så jeg var snart på farten igjen. Det var imidlertid altfor tidlig å sette kursen mot kveldens kamparena, men med tanke på områdets demografi var jeg også meget usikkert på om jeg ville finne en åpen pub i nærheten. Jeg hadde registrert at William the Conqueror kun befant seg noen minutters gange unna, men ville den være åpen og i fortsatt drift i dette området der jeg mistenker at kundegrunnlaget for pubdrift kanskje ikke er det aller beste. Puben var imidlertid åpen den, og en liten gruppe av lokalbefolkningens sannsynligvis mer liberale hadde samlet seg her for å se cricket på TV-skjermene. Etter et glass eller to brøt jeg opp og gikk den korte veien til Overground-stasjonen Woodgrange Park for å sette meg på 16.50-toget til Barking.

 



Fra Barking gikk neste korte etappe med 17.07-toget som tok meg så langt som til Rainham, der jeg unnet meg en pint på puben The Phoenix før jeg omsider satt meg på buss 372. Denne stoppet like utenfor innkjørselen til Thurrocks hjemmebane Ship Lane. Ikke mange minuttene etter å ha kjørt gjennom Aveley, kunne jeg stige av der etter 15-20 minutter på bussen. Thurrock er den sørvestligste av regionene i Essex, og visse deler av den har nærmest vokst sammen med øst-London. Ikke altfor langt fra Ship Lane ligger det enorme kjøpesenteret Lakeside, som er blant landets største, og dets område er for øvrig kjent for at det har blitt åsted for ulovlige billøp. Ellers ligger non-league klubbene tett som hagl i dette grensetraktene mellom øst-London og Essex, og klubben jeg nå skulle besøke har sitt opphav i Purfleet, som har hatt en tilknytning til både det militære og industri tilknyttet havneanleggene langs Themsen.

 



Herfra er det heller ikke langt til Dartford-tunnelen eller den nye Queen Elizabeth II Bridge, der man kan krysse over Themsen til grevskapet Kent på den andre siden. Men nå var det fotballen jeg hadde kommet for, og i inngangspartiet leverte jeg ut £10 i inngangspenger og ytterligere £2 for et eksemplar av kveldens kampprogram. Dette var ganske tykt og innholdsrikt, og etter å ha speidet raskt utover anlegget og beundret den flotte hovedtribunen, oppsøkte jeg klubbhusets bar, der jeg slo meg ned med en flaske Old Mout cider til £3,50 som jeg nippet til mens jeg kikket i det nevnte kampprogrammet.

 



Klubben som nå var mitt vertskap ble så sent som i 1985 stiftet som Purfleet FC, og da de dette året tok plass i Essex Senior League, var det av en eller annen grunn i ligaens daværende Reserve Division de ble plassert i. Året etter var de imidlertid å finne i ligaens ordinære divisjon, og den vant de på andre forsøk i 1988. Det betød opprykk til Isthmian League og det som da var deres Division Two North, men i 1994 hadde de spilt seg opp i toppdivisjonen. Etter dette befant de seg i Isthmian Premier helt frem til 2004, da en tredjeplass var nok til at de i forbindelse med omstruktureringen med innføringen av de regionale Conference-divisjonene ble flyttet opp i Conference South.

 



Et år før dette hadde de i 2003 byttet navn fra Purfleet til dagens navn, i et forsøk på å utvide sitt nedslagsområde. Med nytt navn tok de seg for første gang til FA Cupens for første ordinære i 2003/04-sesongen, etter ha slått lokalrivalen Dagenham & Redbridge i fjerde og siste kvalifiseringsrunde. De holdt deretter Luton Town til uavgjort 1-1 på hjemmebane før de måtte gi tapt 1-3 etter det som likevel beskrives som en god innsats på Kenilworth Road. Thurrock gjentok bedriften også påfølgende sesong, men denne gang var det Oldham Athletic som gjestet Ship Lane i første ordinære runde. Det endte med knepent tap 0-1, men Thurrocks første sesong i Conference South skulle da uansett vise seg å bli deres beste.

 



Da man gjorde opp regnskap våren 2005, hadde nemlig Thurrock sikret seg en tredjeplass som betød at de var kvalifisert for playoff om opprykk til Conference Premier. Denne drømmen endte imidlertid med hjemmetap 2-4 for Eastbourne Borough i semifinalen, og de måtte trøste seg med en andre strake triumf i Essex Senior Cup. Tøffere sesonger skulle følge, og i 2009 ble de kun benådet fra nedrykk grunnet Team Bath sitt endelikt. To år senere var det Rushden & Diamonds' undergang som reddet klubben fra nedrykk. Våren 2012 var det ingen som kunne redde de da de endte som jumbo og måtte returnere til Isthmian Premier, men også der slet de. Det andre strake nedrykket var imidlertid svært kontroversielt da de etter sesongslutt ble straffet med poengtrekk for å ha benyttet en ikke-spilleberettiget spiller helt tilbake i august. Det var vel fortsatt ikke kjent da jeg ved mitt besøk hos Lowestoft Town så de kjempe seg til tre bortepoeng mot slutten av den sesongen.

 



Til tross for at man vente å kunne bevise at hverken klubben eller spilleren selv var klar over dette, førte ikke anken frem, og Thurrock måtte ned i Isthmian League Division One North. Der har de imidlertid kjempet om en retur i sesongene siden den gang, og dette var tredje strake sesong de skulle prøve seg i playoff. For to sesonger siden fikk de 0-5 i sekken borte mot Brentwood Town i playoff-finalen, mens de i fjor fulgte opp andreplassen med å tape semifinalen hjemme mot AFC Hornchurch. Denne gang hadde Thurrock endt på tredjeplass, og når de skulle møte fjerdeplasserte AFC Hornchurch, var det altså en reprise på fjorårets playoff-semifinale som nå ventet meg denne kvelden.

 



Ship Lane har vært klubbens hjemmebane helt fra starten, og ligger rett bak Thurrock Hotel, med motorveien M25 som nærmeste nabo. Det var tidligere Aveley Technical College som hadde tomten her, før denne utdanningsinstitusjonen ble lagt ned på starten av 1980-årene. Det ble rustet opp til å bli dagens hotellkompleks, og daværende Purfleet FC flyttet deretter altså inn på banen. Det har skjedd saker og ting her siden den gang, og anlegget har i dag tribuner med overbygg på alle fire sider. Flottest av disse er hovedtribunen som står midt på den ene langsiden, på høyre hånd når man kommer inn. Den byr på sitteplasser i form av gule og grønne seter, og nevnte Thurrock Hotel ruver i bakgrunnen over anlegget på denne langsiden som ellers byr på hard standing.

 



På kortsiden ved inngangspartiet er det ene ståtribune som strekker seg mesteparten av banens bredde. Denne kom på plass i 1994, og senere har mann satt opp en lignende sak på motsatt kortside, der taket ikke helt når ut til den fremste av de to rekkene med gule bølgebrytere. På den andre langsiden var det lenge ståtribune under åpen himmel, men her har man nå fått på plass tak, og tribunen er i dag dessuten en blanding av stå- og sittetribune. Ship Lane er absolutt et trivelig sted å se fotball, og på min lille runde rundt anlegget hadde jeg også rukket å stikke hodet innom klubbsjappa for å sikre meg en pin og å bla litt i baljene med gamle programmer. På vei ut derfra støtte jeg på en Dulwich Hamlet-delegasjon med det kjente fjeset Mishi i spissen, og etter en rask ordveksling var det på tide å rette oppmerksomheten mot gressmatta da spillerne var i ferd med å entre banen.

 



Dette var som nevnt en reprise av forrige sesongs playoff-semi, og den gang vant Hornchurch 2-0 før de noen dager senere - og med undertegnede til stede - tapte playoff-finalen borte mot Harlow Town. Det er jo som også nevnt en hel haug av klubber i dette området, men Thurrock v AFC Hornchurch må uansett kunne sies å være et lokaloppgjør. 372-bussen jeg hadde benyttet meg av tidligere ville sågar ha Hornchurch i 'panna' si når jeg skulle ha den tilbake etter kamp. Av andre interessante koblinger kan det nevnes at dagens viseformann hos Hornchurch, Colin McBride var Thurrock-spiller når de i 1988 spilte sin første kamp i Isthmian League...mot nettopp Hornchurch (eller i hvert fall den tidligere utgaven av Hornchurch-klubben)! Han var også manageren som tok Thurrock opp i Conference South, og grunnen til at Thurrock et par sesonger etter slet med å erstatte spillere, var at McBride hadde forsvunnet til Hornchurch og lokket med seg store deler av spillergruppen.

 



Nå var naturligvis Thurrock ute etter hevn fra forrige sesongs playoff-semi, og å utnytte hjemmebanefordelen bedre enn det de gjorde den gang, og The Fleet tok da også tidlig initiativet i kampen. Allerede etter et minutts tid måtte Urchins-keeper Sam Mott i aksjon med en god redning da Mark Onyemah fyrte løs mot gjestenes mål. I det tolvte minutt tok hjemmelaget ledelsen etter at et hjørnespark via hodet til en forsvarer havnet hos hjemmelagets venstreback, Remi Sutton, som befant seg ved straffemerket. Det luktet vel kanskje ikke mål da han med høyrefoten bredsidet ballen mot mål på volley, men ballen spratt gjennom en klynge med spillere og snek seg inn i mål. Det hele virket veldig tafatt fra gjestenes ståsted, men det sto uansett 1-0.

 



Regnværet hadde hittil holdt seg unna, men nå begynte det også å bøtte ned, slik at det bare var å trekke godt innunder taket på tribunen. Derfra så vi nå en kamp som virket å være preget av nervøsitet og høye skuldre, og til tross for at hjemmelaget hadde et visst spillemessig overtak, slet begge lagene med å skape noe særlig med farligheter fremover. Fleet-folket ropte på straffe da Remi Sutton igjen var involvert og dro seg inn i Hornchurch-feltet for så å bli stoppet av Nathan Cooper. Gjestene kom etter hvert litt mer med, og Martin Tuohy fikk deres beste sjanse, men under press klarte han kun å fyre av et skudd som gikk rett på Fleet-keeper Bobby Mason. Dermed gikk hjemmelaget i garderoben med ledelse 1-0, og det var nok deres manager Mark Stimson fornøyd med.

 



Etter å ha benyttet pausen til innkjøp av en burger, konstaterte jeg snart at det ikke ville bli enklere for bortelaget da Abs Seymour måtte kaste inn håndkledet med skade fem minutter ut i andre omgang. Hans erstatter Teddy Nesbitt ble ti minutters tid senere spilt gjennom av Tuohy, men kom for tett oppi Fleet-keeper Mason. Andre omgang var rett og slett ingen god forestilling, og da hjemmelagets Jordan Clark skjøt langt utenfor etter 70 minutter var det faktisk det nærmeste de 481 tilskuerne hadde vært entusiasme på svært lenge. Med snaut ti minutter igjen tvang dog Remi Sutton igjen frem en god redning fra Hornchurch-keeeper Mott. Gjestenes siste sjanse kom da innbytter Ross Wall flikket videre til Martin Tuohy som imidlertid ikke klarte å styre ballen i mål, og da dommeren blåste av var det derfor Thurrock som kunne juble over å ha spilt seg frem til playoff-finalen.

 



Der ventet vinneren av Maldon & Tiptree v Haringey Borough, og de to hadde levert en langt mer målrik kamp, for rapportene fortalte at hjemmelaget hadde vunnet 5-4. Dermed ventet bortekamp i finalen for Thurrock, men nå var det for min del snart på tide å komme seg tilbake til min base. Etter å ha tatt buss 372 til Rainham og toget de åtte minuttene derfra til Barking, bevilget jeg meg igjen en pitstop før jeg tok fatt på den siste korte etappen. Utenfor Barking stasjon ligger både The Spotted Dog og Wetherspoons-puben The Barking Dog. Jeg valgte meg førstnevnte som arena for inntak av kveldens siste pint, og hoppet deretter på Overground-toget tilbake til Woodgrange Park. Etter den korte spaserturen herfra, låste jeg meg inn og overrasket en katt som forskrekket hoppet opp fra senga mi og ut av vinduet jeg hadde latt stå åpent.

 



Inntrengeren hadde til alt overmål dratt med seg masse jord og møkk inn i senga mi, der den tydeligvis hadde kost seg. Det var bare å håpe at ikke flere uvedkommende ville ta seg inn fra taket på utsiden av vinduet, som ble satt mindre på gløtt. Om kveldens kamp i seg selv kanskje ikke hadde levd helt opp til forventningene, hadde det i hvert fall vært en nerve og spenning hele veien, og jeg hadde satt pris på mitt besøk ved Ship Lane. For Thurrock sin del kan jeg røpe at de fulgte opp med å kanskje noe overraskende vinne også playoff-finalen og rykke opp tilbake til Isthmian Premier etter å ha scoret kampens eneste mål lenger nordøst i Essex. For min egen del hadde jeg selvsagt en ny kamp på agendaen allerede neste dag, men turen begynte nå så smått å gå mot slutten.




English ground # 418:
Thurrock v AFC Hornchurch 1-0 (1-0)
Isthmian League Division One North Play-off Semi Final
Ship Lane, 26 April 2017
1-0 Remi Sutton (12)
Att: 481
Admission: £10
Programme: £2
Pin badge: £2

Next game: 27.04.2017: Bewdley Town v Wellington Amateurs
Previous game: 25.04.2017: Spennymoor Town v Nantwich Town

More pics

 

 

Kommenter / comment

Skriv en ny kommentar

Vikinghopper

Vikinghopper

44, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til å reise rundt i England for å besøke flest mulige stadioner. Til tross for å være Reading supporter har jeg nå etter å ha fått den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehåndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem øverste divisjoner. Den ble utgitt på Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har nå blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. Så løp og kjøp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, så jeg forsøkte en løsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de også ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg nå gått bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste måten å finne frem på vil nok imidlertid være å ta en kikk på kategoriene "Besøkte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt løpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt å begrense dette til å dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere spørsmål om dette har jeg nå valgt å legge ut tilsvarende "liste" over både Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjør med kampene i Storbritannia. Håper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Flag Counter

Kategorier

Arkiv

hits