Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Pollok v Kirkintilloch Rob Roy 24.04.2017


Mandag 24.04.2017: Pollok v Kirkintilloch Rob Roy

 



Min voldsomme april-tur var nå inne i sin siste uke og «ikke-kartlagt farvann» i den forstand at jeg ved avreise fra Norge kun hadde spikret programmet opp til og med lørdag 22. april. Det var først dagen før at jeg omsider bestemte meg 100% for destinasjon denne mandagen, da jeg på toget hadde kunnet sette meg ned og sjekke terminlister i Non-League Paper og på nettet. Jeg hadde endt opp med å tilbringe søndagskvelden hos min venninne Kay i Thatto Heath utenfor St. Helens, og når hun nå måtte komme seg på jobb, ble jeg overlatt til meg selv hjemme hos henne en stund til jeg gikk ut på bussholdeplassen rett utenfor.

 



Derfra lot jeg buss 33 frakte meg til Thatto Heath jernbanestasjon, hvor jeg hadde sett meg ut 09.57-toget til Wigan North Western, og jeg fulgte samme prosedyre som ved en anledning tidligere på turen - nemlig å benytte stoppet i Wigan til å innta en full english breakfast. Med black pudding tilbake som et tilbud på Wetherspoons-kjedens frokostmeny stakk jeg nemlig igjen innom The Moon Under Water før jeg etter inntatt frokost trasket tilbake til Wigan North Western for å ta plass på 11.25-toget til Glasgow Central. Jeg skulle denne gang være med helt til den skotske endestasjonen, og det var en tur som tok drøyt to og en halv time.

 



Et par minutter etter at klokka slo to, kunne jeg spasere ut av stasjonen i Skottlands største by og orientere meg frem til St. Enoch Hotel, der jeg hadde betalt £32,30 for overnatting. Etter å ha fått sjekket inn og installert meg, var det tid for en pint på The Royal Scot før jeg måtte innom en av mine nye stamsteder i Glasgow - nemlig puben The Horseshoe Bar. Dette er en pub som ligger like rundt hjørnet for Glasgow Central, og heller ikke mange minutters gange fra den andre store sentrums-stasjonen Glasgow Queen Street. Den høster mye ros, og jeg får nesten takke Shaun Smith som i sin bok «
On the Trail of the Scottish Holy Grail» tipset meg om denne med de stadige omtaler den får i løpet av hans mange stopp i Glasgow.

 



I denne boken er alle klubber som har vunnet den gjeve og tradisjonsrike skotske Junior Cup i hans levetid viet et eget kapittel, og en av disse klubbene han besøkte i forbindelse med sitt verk var klubben jeg hadde tenkt til å besøke denne dagen. Da jeg så det var flere skotske Junior-kamper datofestet til denne dagen, valgte jeg meg raskt ut tre som det sto mellom, men hadde visse problemer med å velge blant disse. Både Pollok, Camelon Juniors og Ashfield var alle fristende destinasjoner, og siden jeg allerede hadde vært på Camelons flotte hjemmebane Carmuirs Park for å ta en kikk, kunne det kanskje vært greit å også få sett en kamp der. Men til slutt endte jeg opp med å velge meg Pollok og deres Newlandsfield Park denne gang.

 



Det skal også nevnes at jeg gjerne skulle hatt med meg også playoff-semifinalen Stourbridge v Workington, og jeg hadde nesten et lite snev av dårlig samvittighet for at det i stedet ble Skottland igjen. Det var imidlertid snart glemt da jeg etter hvert gikk for å ta lokaltoget fra Glasgow Central. Jeg rakk akkurat ikke et av togene som kjørte idet jeg entret perrongen, men det ga meg 15-20 minutter til å unne meg en pint Symonds ved The Beer House inne på stasjonen. Det er på ingen måte byens beste pub/bar, men snart var jeg uansett på toget med kurs mot Pollokshaws East, som var stasjonen jeg skulle stige av på, og togturen dit tok rett i overkant av ti minutter.

 



Glasgow vil jo være kjent for de fleste som Skottlands største by og en av Storbritannias største. Fra å være et lite landlig samfunn ved elven Clyde vokste den frem til det som på et tidspunkt var landets største havneby. Da innbyggertallet nådde sitt høyeste med godt over 1,1 millioner, skal Glasgow ha vært vest-Europas nest største by, men folketettheten var høy og deler av byen så forslummet at noe måtte gjøres. Flere prosjekter gikk ut på å oppgradere sentrumsbydelen samtidig som man etablerte flere såkalte satelitt-byer og new towns. Mange av innbyggerne flyttet dit, og selve Glasgow by har i dag drøyt 600 000 innbyggere, men det er nok det dobbelte om man regner med hele det som må kunne kalles stor-Glasgow. Pollok holder til i bydelen Newlands sør i byen, og dette er hovedsakelig et boligområde.

 



Polloks hjemmebane Newlandsfield Park ligger rett rundt hjørnet fra Pollokshaws East stasjon, og jeg var tidligere på turen innom her for å ta en kikk, men uten å klare å få særlig innsyn. Nå var det selvsagt langt mer aktivitet her, og jeg slo av en prat med en veteran på utsiden. Det er ingen bar ved klubbens anlegg, men mange benytter seg av puben The Quaich, som ligger like i nærheten på andre siden av jernbanebroen. Han pekte meg i riktig retning, og jeg valgte å følge dette tipset da det var godt med tid før avspark. Etter pint der valgte jeg imidlertid å returnere for å betale meg inn med de £6 som ble avkrevd. Samtidig fikk jeg beskjed om at det ikke var noe kampprogram denne dagen, til tross for at Pollok skal være en av Junior-klubbene som ofte trykker program.

 



Det burde kanskje ikke lenger våre nødvendig å til det kjedsommelige poengtere at den skotske Junior-fotballen ikke har noen verdens ting med aldersbestemt fotball å gjøre, men jeg får vel igjen fortelle at de snarere er en alternativ fotball-pyramide med et eget forbund (SJFA), og som kanskje best kan beskrives som et slags skotsk svar på den engelske non-league, selv om det her ikke er opp- og nedrykk mellom de to - i hvert fall ikke uten at man skifter status og forbund. Jeg har den siste tiden fått voldsom sans for denne skotske Junior-fotballen, der man gjerne er også litt mer avslappet med tanke på slike ting som stadionkrav, og det igjen gjør at man ofte får lov til å spille på herlige anlegg som er fulle av karakter, men som nok ikke ville oppfylt kravene høyere opp i den «ordinære» pyramiden.

 



Pollok må kunne sies å være en av storhetene i den skotske Junior-fotballen, der de ofte trekker flere tilskuere enn flere av klubbene i de lavere divisjoner av den skotske Football League. Klubben ble stiftet i 1908, og vant flere lokale cuper i løpet av 1940-årene, men det var først etter Third Lanarks endelikt i 1967 at det virkelig begynte å skje ting, da mange av Third Lanark-supporterne begynte å følge Pollok. Samtidig kan det jo også nevnes at det er en god del Rangers-supportere som også sympatiserer med The Lok, som i 1979 vant Central League. Dette var en av ligaene som ved den store omstruktureringen av Junior-pyramiden i 2002 ble del av den såkalte West Region, der de snart skulle bli en dominerende kraft i dens Super League Premier Division.

 



Før den tid hadde man imidlertid ved noen anledninger hanket inn den skotske Junior-fotballens gjeveste trofé - den skotske Junior Cup. Første gang de vant denne tittelen var i 1981, da Arthurlie ble beseiret 1-0 i finalen på Hampden Park. I 1985 måtte det omkamp til før man omsider sikret seg sin andre tittel i denne turneringen med seier over Petershill. Året etter var det en annen storhet, nemlig Auchinleck Talbot, som hindret en andre strake tittel da de ble for sterke i finalen. Pollok var imidlertid tilbake i finalen i 1997, og der Tayport ble slått 3-1. Igjen hadde de året etter muligheten til å forsvare tittelen, men ved den anledningen fikk Arthurlie hevn for finaletapet i '81 ved å vinne finalen 4-0.

 



Etter den nevnte omstruktureringen i 2002 ble Pollok den første ligamesteren i SJFA West Region sin toppdivisjon, Super League Premier Division. To sesonger senere vant de ligaen for andre gang i 2005, og ytterligere to år frem i tid plusset de på med en tredje ligatittel i 2007, før de forsvarte denne tittelen ved å ta sin foreløpig siste ligatittel i 2008. Fra starten av 2007/08-sesongen åpnet det skotske fotballforbundet SFA for å invitere forrige sesongs vinnerne av de fire store titlene i Junior-pyramiden (West Region, East Region, North Region, og den gjeve Junior Cup) til å delta i den skotske FA Cupen. Som en av disse tok Pollok seg til andre runde, der de tok ligaklubben Montrose til omkamp etter uavgjort 2-2 på bortebane, men måtte se at gjestene scoret kampens eneste mål i omkampen.

 



Etter den andre strake ligatittelen i 2008 var de følgelig igjen å finne i FA Cupen i 2008/09, men igjen ble det stopp i andre runde da de måtte gi tapt for Spartans. Denne sesongen hadde de mulighetene til en tredje strake ligatittel, men rotet bort en ledelse de siste åtte minuttene i siste serierunde. I stedet gikk det etter hvert nedover med Pollok, som i 2012 måtte spille kvalifisering for å unngå nedrykk. Etter å ha flørtet med nedrykkssonen også sesongen etter, måtte de omsider ta turen ned i 2014, etter det som var en katastrofal sesong for The Lok. De sikret seg dog umiddelbar retur med å vinne Super League Division One, og samtidig som de avsluttet comeback-sesongen 2015/16 med 5. plass, spilte de seg frem til sin sjette finale i Junior Cup. Da finalen mot Beith Juniors endte 1-1 måtte det straffer til, og Pollok måtte til slutt se seg slått.

 



I mangel på kampprogram hadde klubben i hvert fall hengt opp ark med tabeller for ligaens to øverste divisjoner, og de fortalte at Pollok med to kamper igjen av sin ligasesong i realiteten var nokså sikre fra nedrykk, der de la beslag på en sjuendeplass av toppdivisjonens tolv klubber. Kveldens gjester var Kirkintilloch Rob Roy, og de var faktisk en av klubbene som fortsatt kjempet om ligatittelen. Med seks kamper igjen av sin ligasesong toppet de tabellen, og to poeng bak hadde andreplasserte Beith Juniors fire kamper mer spilt. Dermed var det Junior-storheten Auchinleck Talbot og Glenafton Athletic som på tredje- og fjerdeplass utgjorde den største trusselen der de henholdsvis tre og fire poeng bak Rob Roy, men begge med en kamp til gode. Derfor var det et lag på poengjakt som nå gjestet Newlandsfield Park.

 



Dette har vært hjemmebane for Pollok siden 1928, og det er et herlig stadion av typen som er nokså typisk for de større klassiske Junior-arenaene. Også i Junior-pyramiden har de nymotens, kjipe kunstgress-kompleksene gjort sitt inntog, og derfor er det så herlig at man fortsatt har stadioner som Newlandsfield Park. Den domineres av et stort overbygg på den ene langsiden, og kort fortalt består tribunefasilitetene på alle fire sidene av ståtribuner med betongavsatser. Kapasiteten skal offisielt være 4 000, og det er beregnet på at 1 500 av de presser seg inn under det store overbygget som strekker seg mesteparten av langsiden. Når man kommer inn på den ene kortsiden, er det på sin venstre hånd at man har denne langsiden, og som bakteppe har man flere høyblokker som ruver i bakgrunnen på Coustonholm Road.

 



Det var gjestene som hadde det meste av spillet i starten av kampen, men Pollok fikk den første skikkelige sjansen da en ball ble flikket videre til Liam Rowan. Sistnevnte ble dermed spilt gjennom, men Rabs-keeper Jordan Brown vartet opp med en dobbeltredning. Både Chriss Duff og Jordan McGuire prøvde seg for bortelaget før en av deres spillere sendte et frispark i tverrliggeren. I det 18. minutt fikk de uttelling da et innlegg fra Danny McKenzie gikk via en Pollok-forsvarer og endte opp hos Kevin Watt som satt inn 0-1 bak Lok-keeper Jordan Longmuir. Etter dette endret kampen karakter, og vertene presset på for utligning. Rob Roy var ved et par anledninger på gyngende grunn, og de holdt ved en anledning på å virkelig surre det til for seg selv da Rabs-keeper Brown sendte et utspill rett i egen spiller, og da en forsvarer fulgte opp med å gi bort ballen, kunne det straffet seg, men Brown fikk omsider kontroll over ballen.

 



Brown måtte igjen i aksjon på en avslutning fra Kieran McAleenan, og like før pause fikk han hjelp av stolpen da Gary McCann fikk løpe inn helt alene på bakerste stolpe og styre et innlegg i aluminiumen. Dermed sto det fortsatt 0-1 da kamplederen blåste for halv tid, og de titteljagende gjestene var nok fornøyd med å kunne gå i garderoben med en knapp ledelse og brukt pausen til å få tatt grep. Selv benyttet jeg pausen til å ta en liten kikk innom klubbhuset i det ene hjørnet, og der titte litt på utstilt memorabilia som inkluderer diverse pokaler som klubben har rasket sammen opp gjennom årene. En klubbrepresentant kunne fortelle at de ikke hadde noen pins, men etter en kort prat med ham, ba han meg returnere etter kampslutt.

 



Jeg fikk også tid til å kjøpe meg en Scotch pie før jeg kunne konstatere at gjestene tidlig i andre omgang hadde en mulighet til å øke ledelsen, men avslutningen fra Lee Gallacher ble reddet av Lok-keeperen. Timen var så vidt passert da Rob Roy ble redusert til ti mann etter en hodeduell på midtbanen. Liam Rowan gikk opp for å heade, men bakfra kom bortelagets Danny Boyle susende i stor fart og meide ham ned med en trøkk i nakken eller bakhodet. Begge spillere trengte behandling etter kollisjonen, men dommeren mente at Boyle hadde brukt albuen, og ga ham direkte rødt kort. Thomas Hanlon sendte frisparket over mål, mens Gallacher på motsatt ende av banen fyrte av et varselskudd som vitnet om at Rob Roys ti mann ikke hadde til hensikt å gi seg.

 



Et kvarters tid etter utvisningen ble ballen spilt inn i Rabs-feltet, og i duell med Pollok-spiller Michael Daly, måtte keeper Brown bokse. Det gjorde han med nokså begrenset suksess, og ballen endte hos Gary McCann som lobbet ballen i mål på volley. Begge lag hadde sjanser til å avgjøre, men avslutningene ble enten reddet greit eller gikk utenfor eller over. Dermed endte det altså med 1-1 og poengdeling, og det var nok kanskje ikke gjestene altfor tilfreds med da de nok ville se på det som to tapte poeng i tittelkampen. Majoriteten av de 450-500 tilskuerne (klubben meldte senere om et offisielt tilskuertall på 460) virket dog å ha sett pris på forestillingen de hadde sett, og nå gikk jeg tilbake til klubbhuset slik jeg hadde lovet.

 



Der ble jeg etter hvert oppsøkt av min samtalepartner fra tidligere, og han hadde ikke klart å spore opp noen pin til min samling, men ville forære meg et Pollok-krus, og jeg tok selvsagt gladelig imot og takket hjertelig for suveniren. Det var åpenbart gjevt med besøk fra Norge, og til gjengjeld stilte jeg selvsagt opp da han ba om tillatelse til å avbilde meg foran tavla som beretter om klubbens meritter opp gjennom årene. Etter en trivelig prat ønsket jeg lykke til videre og lot ham returnere til sine plikter mens jeg spaserte de få titalls meterne bort til Pollokshaws East stasjon for å returnere til Glasgow sentrum. Kvelden var imidlertid fortsatt ung, og jeg hadde lagt en liten plan for kvelden.

 



Fra Glasgow Central trasket jeg opp til Glasgow Queen Street for å ta et lokaltog den korte veien til stasjonen Duke Street. Rett ved denne ligger Rangers-puben The Louden Tavern (en av to med dette navnet - den andre ligger i nærheten av Ibrox), og der unnet jeg meg en pint eller to i selskap av en eldre, ihuga Rangers-fan som hadde svært lite flatterende ting å se om den nåværende portugisiske Rangers-manageren. Jeg brøt etter hvert opp for å også stikke innom Bristol Bar; ytterligere en Rangers-bar som ligger kun et lite steinkast unna. Der var det de åpenbart i ferd med å stenge, men jeg rakk da en pint før jeg tok siste tog tilbake og bevilget meg en aller siste pitstop ved The Horseshoe Bar. Deretter var det bare å trekke seg tilbake og få seg litt søvn etter nok en herlig opplevelse i den skotske Junior-pyramiden.




Scottish ground # 17:
Pollok v Kirkintilloch Rob Roy 1-1 (0-1)
SJFA West Region Super League Premier Division
Newlandsfield Park, 24 April 2017
0-1 Kevin Watt (18)
1-1 Gary McCann (67)
Att: 460
Admission: £6
Programme: None
Pin badge: n/a

Next game: 25.04.2017: Spennymoor Town v Nantwich Town
Previous game: 23.04.2017: FC Bush v New Rivers (@ Henry Barrass Stadium)

More pics

 

Kommenter / comment

Skriv en ny kommentar

Vikinghopper

Vikinghopper

44, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til å reise rundt i England for å besøke flest mulige stadioner. Til tross for å være Reading supporter har jeg nå etter å ha fått den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehåndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem øverste divisjoner. Den ble utgitt på Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har nå blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. Så løp og kjøp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, så jeg forsøkte en løsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de også ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg nå gått bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste måten å finne frem på vil nok imidlertid være å ta en kikk på kategoriene "Besøkte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt løpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt å begrense dette til å dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere spørsmål om dette har jeg nå valgt å legge ut tilsvarende "liste" over både Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjør med kampene i Storbritannia. Håper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Flag Counter

Kategorier

Arkiv

hits