hits
Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Ilfracombe Town v Fremington 18.04.2017


Tirsdag 18.04.2017: Ilfracombe Town v Fremington

 



rets store 'Easter Hop' var n ferdig, og jeg var p vei inn i en ny fase av min enorme og ambisise april-tur. Jeg hadde denne dagen en svrt lang reise foran meg, og jeg hadde nok ikke ftt like mange timer svn som jeg helst burde hatt da jeg i 06.00-tiden sto opp sammen med min venninne Kay, som igjen hadde vrt mitt vertskap for meg de to siste nettene. En dry halvtime senere kom drosjebilen hun hadde bestilt til meg, og jeg kom meg med 06.57-toget fra Thatto Heath. Ved endestasjonen Wigan North Western hadde kunne jeg foreta et raskt togbytte og ta plass p 07.22-toget som skulle ta meg s langt som til Birmingham New Street. Etter et nytt raskt togbytte der, kunne jeg endelig ta sjansen p blunde litt mens toget tok meg til Exeter St. Davids, der jeg skulle bytte til dagens siste tog.

 



Fra Exeter St. Davids trengte jeg nemlig opp til Barnstaple, men hadde nesten tre kvarters ventetid p toget videre dit, men dermed kunne jeg benytte anledningen til endelig unne meg en rykepause. Siden jeg kun hadde spist et smrbrd p et av togene, fikk jeg ogs kjpt meg et nytt smrbrd og litt leskedrikk fr jeg steg p Barnstaple-toget med avgang 12.27. Denne jernbanelinjen har navnet Tarka Line, og p sin ferd gjennom idylliske omgivelser brukte den en time og ti minutter opp til endestasjonen Barnstaple. Jeg var fortsatt ikke fremme ved min destinasjon, og tidligere gikk det tog helt Ilfracombe, men det ble det slutt p i 1970, slik at jeg n trengte buss p denne siste strekningen.

 



Jeg hadde ti minutter p meg til bytte fra tog til buss, og heldigvis var bussholdeplassen rett utenfor Barnstaple jernbanestasjon, der buss nummer 21 snart kom. Etter 50-55 minutter p bussen kunne jeg i henhold til ruteplanen klokka 14.40 omsider hoppe av ved St. James's Place Gardens i Ilfracombe - over tte timer etter at jeg hadde tatt et forelpig farvel med Kay den morgenen. Et steinkast fra bussholdeplassen jeg n steg av p ligger Ocean Backpackers, der jeg hadde betalt 30 for overnatting. Jeg hadde vel for s vidt merket meg at det ikke var innsjekking fr klokka 16.00, men hadde regnet meg kunne f slengt fra meg bagasjen for utforske den idylliske byen i mellomtiden, men i stedet ble jeg mtt av lste drer og et skilt som fortalte at resepsjonen n var stengt til klokka 16.00.

 



Ilfracombe er en kystby og seaside resort som ligger p den nordlige kysten av grevskapet Devon, og som i dag har omtrent 11 000 innbyggere. Her var det allerede i jernalderen en festning p klippen Hillsborough Hill som ruver som et landemerke over havnen, og nringsveiene her var tidlig knyttet til maritim aktivitet som fiske og handel med Wales, som ligger p den andre siden av den Bristolkanalen som her er en stor bukt. Med ferjer som opererte i denne bukta utviklet Ilfracombe seg snart til en populr turistdestinasjon, og dette skjt ytterligere fart med jernbanens ankomst. I 1950-rene var pgangen s stor at det ikke rett og slett ikke var nok lokal arbeidskraft til betjene turistnringen, og man annonserte derfor gjerne etter arbeidskraft i nord-engelske byer som eksempelvis Manchester og Liverpool.

 



I denne gullalderen var det i hysesongen tusenvis av turister som ankom med tog hver lrdag, med minst like mange som kom med ferjene. Som mange andre slike turistdestinasjoner kom nedgangen da ikke minst sydenturismen skjt fart i 1960-rene, og nedleggelsen av jernbanen srget for ytterligere nedgang og stor arbeidsledighet. Senere har man igjen sett en viss oppsving med etableringen av diverse lettere industri, samtidig som det penbart fortsatt er en viss turisme her. Jeg skulle som sagt gjerne spasert litt rundt i den koselige byen, heller enn sl i hjel tiden med en pint og et mltid p Wetherspoons-puben The Admiral Collingwood, men flte ikke for slepe p bagasje for tre og en halv uke, og irriterte meg n litt over at jeg ikke hadde brukt noe mer penger p et skikkelig hotell.

 



P slaget fire sto jeg igjen og ringte p ringeklokka til Ocean Backpackers, og etter noen minutter var det endelig aktivitet der inne, slik at jeg snart fikk sjekket inn. Jeg slang fra meg bagasjen p rommet og gikk straks av grde for se meg rundt. Spektakulre Tunnels Beeches skulle jeg gjerne tatt en kikk p, men der var det visst dessverre i ferd med stenge, og det samme var vel tilfelle ved Ilfracombe Museum like ved, s jeg gikk i stedet ned for utforske det koselige havneomrdet. Der i den indre havnen l btene p sandgrunnen som et bevis p at tidevannsforskjellen her skal vre den nest strste i verden. P vei ut til tuppen og den kjente Verity-statuen, kunne jeg latt meg friste av tilbud om btutflukter til Lundy Island, men med en fotballkamp p programmet hadde jeg ikke tid til slikt.

 



Etter litt vandring rundt i sentrumsgatene, oppskte jeg etter hvert puben George & Dragon, men ankom samtidig som en horde av utenlandske turister, og sjekket derfor i stedet ut The Boathouse, der jeg ble fristet innenfor av en plakat som p utsiden vitnet om et godt utvalg av cider. Dermed fikk jeg lesket strupen mens jeg rablet ned en hilsen p et par postkort jeg hadde kjpt, og etter jeg ogs fikk postet disse var det etter hvert p tide ta seg til kveldens kamparena Marlborough Park. Ilfracombe omgis av klipper og er usedvanlig bakkete, og Marlborough Park ligger nesten helt p toppen av bakkene p vei ut av byen. Bartenderen ved The Boathouse hadde derfor anbefalt meg ta en taxi dit opp, i stedet for traske over halvannen kilometer i konstant og bratt oppoverbakke. Ogs drosjekusken mente at det det var et godt valg, og etter hvert som bilen hans klatret oppover i sen over Ilfracombe, var jeg snart glad for at jeg hadde fulgt rdet.

 



Med en dry halvtime til avspark klokka 18.30 ble jeg sluppet av utenfor klubbhuset ved Marlborough Park, og dette var en visitt jeg virkelig hadde sett frem til. Jeg hadde rett og slett forventninger til at dette skulle bli et av turens store hydepunkter, og jeg har jo en stund nsket meg til Marlborough Park. Et snaut r tidligere hadde jeg da ogs valgt meg ut Ilfracombe som vertskap for turens frste kamp da jeg foretok min siste tur i 2015/16-sesongen. Etter at alt var booket ble den gang kampen flyttet p noks kort varsel, og jeg ble sittende igjen med en hotellreservasjon i Ilfracombe som jeg omsider valgte ikke benytte meg av da jeg i stedet valgte beske Treharris Athletic Western og deres fantastiske hjemmebane - i seg selv ikke noe drlig erstatning, og spesielt siden den walisiske klubben n dessverre har forlatt sin herlige Athletic Ground. Uansett; n skulle jeg endelig se kamp ved Marlborough Park.

 



Ilfracombe Town ble i 1902 stiftet under navnet Ilfracombe FC, og var to r senere med stifte North Devon League. I 1920 tok de dagens navn ved legge til Town-suffikset, fr de ytterligere to r senere tok plass i East Devon League. Etter andre verdenskrig var The Bluebirds med stifte Western League Division Three, da denne ligaen i 1949 utvidet med en tredjedivisjon. 1952/53-sesongen str fortsatt som deres beste i FA Cupen, og det var kun knepent 0-1 tap borte mot Llanelli i fjerde kvalifiseringsrunde som hindret klubben i ta seg til frste ordinre runde. Vren 1953 hadde ogs klubben spilt seg opp i Western League sin toppdivisjon, men der ble det forelpig med to sesonger fr de rykket ned igjen, og fire r senere forlot de i 1959 Western League og returnerte til North Devon League.

 



Etter et kvart rhundre i North Devon League var de i 1984 igjen tilbake i Western League, der de tok plass i det som n het Division One. Opprykk til toppdivisjonen fulgte i 2007, og 2010 kapret de tredjeplassen og registrerte sin beste ligainnsats noen sinne. Dette ble kopiert pflgende sesong, og p dette tidspunktet var det nok en rekke Southern League-klubber som etter ha erfart bortekampene til Truro City fryktet nye lange borteturer til den utposten Ilfracombe tross alt er, for p denne tiden virket det som om Ilfracombe Town var ambisise og interessert i ta steget opp p step 4. I 2011 vant man dessuten Western Leagues ligacup, men etter et par litt tyngre sesonger, valgte klubben i 2014 takke for seg og forlate Western League Premier Division for igjen returnere til North Devon League, der de overtok plassen til sitt reservelag.

 



Man kan kanskje si at ringen var sluttet med at man igjen returnerte til ligaen der man i sin tid startet, men etter to strake sjetteplasser siden den frivillige degraderingen, hadde jeg hrt rykter om at man etter denne sesongen hpet kunne ta et steg opp igjen i fotball-pyramiden. North Devon League har sin toppdivisjon p step 8 (eller niv 12 totalt, om man ikke helt forstr denne 'sjargongen'), og er en feederliga for South West Peninsula League. Da jeg gikk opp til banen ved hjelp av en trappegang ved siden av klubbhuset, virket det ikke som om det ble avkrevd noen inngangspenger, og det ble da ogs snart bekreftet av en klubbrepresentant som ogs innrmmet at de ofte ikke har trykket kampprogram de siste sesongene.

 



Om Ilfracombe by er idyllisk og pittoresk, m det samme kunne sies om Marlborough Park, som jeg begeistret n kunne skue utover. Selv den obligatoriske turen innom klubbhusets bar mtte n vente mens jeg tok en aldri s liten kikk og knipset noen bilder. Det var i 1923 at klubben sikret seg tomten, og etter de fikk lagt gressmatte og den slags, har Ilfracombe Town spilt sine hjemmekamper her p Marlborough Park siden starten av 1924/25-sesongen. Det er penbart anlagt inn i fjellsiden, og det har nok vrt medvirkende til at gressmatta hadde en voldsom helling fr den ble (i hvert fall nesten) jevnet ut. Et par steder henger det fortsatt skilt som vitner om perioden i Western League, og dette m vre en kamparena som skiller seg kraftig ut i deres nvrende liga som jeg mistenker stort sett bestr av noks spartanske anlegg.

 



Jeg kom opp ved siden av klubbhuset ved midten av den ene langsiden, der noen av tribunefasilitetene er finne. Ved toppen av denne trappen kommer man nemlig opp mellom klubbhuset og en liten sittetribune som har stttepillarer i forkant og byr p anslagsvis rundt 50 bl plastseter til hvile stussen p. Klubbhuset har ellers et rlite overbygg som gir delvis tak over hodet til et lite parti der, men for vrig er det hard standing under pen himmel som gjelder her. Det er ogs tilfelle p bortre kortside, der jeg imidlertid i lpet av kampen kunne g opp p en liten gressvoll bak en noe sliten redskapsbod i blgeblikk for god oversikt for ta noen bilder. Borte langside byr p mer hard standing, men her har man ogs de to laglederbenkene.

 



Den virkelige perlen er kortsiden ut mot Marlborough Road, der man bak ml har en noe strre tribune. Dette er hovedsakelig en sittetribune, men har ut mot begge endende en liten seksjon for eventuelle stende tilskuere under taket. Som bakteppe har man steinmuren ut mot Marlborough Road, og ikke minst et flott lite kapell p kirkegrden p andre siden av veien. Som noen ganske riktig kommenterte da jeg postet bilder herfra; dette m utvilsomt vre en av de mest pittoreske kortsider den engelske fotballen har by p. Bortsett fra tribunen er det ellers mer hard standing, naturligvis. I hjrnet mot den bortre langsiden er det for vrig et gammelt inngangsparti, men trappa som i den bratte skrningen frte dit opp ville nok gitt sikkerhets-hysterikerne fullstendig anfall, og den var penbart heller ikke i bruk lenger.

 



I kveld skulle Ilfracombe Town ta imot Fremington, og i mangel p et kampprogram sjekket jeg igjen tabellen for North Devon League Premier Division, som bekreftet det jeg mente vite. Ilfracombe Town tronet p toppen av tabellen med imponerende 19-1-1 (og en mlforskjell p vanvittige +109) p sine 21 ligakamper s langt, ut s vel ut til g mot ligatittelen. Kun to poeng bak lurte imidlertid Braunton som dog hadde en kamp mer spilt, s de hadde likevel ikke rd til surre for mye i sesongavslutningen. Jeg forventet derfor en hjemmeseier nr de denne kvelden alts skulle vre vertskap for Fremington, som p sin side befant seg p en 10. plass av divisjonens 15 lag.

 



Inne i klubbhusets bar fikk jeg bestilt meg et glass med noe godt, og selv om jeg selvsagt ogs hadde stortrivdes p rets 'Easter Hop', var det samtidig litt godt vre tilbake i mer normal gjenge slik at man kommer litt tettere p klubben man besker og klubbrepresentantene har litt bedre tid til sl av en prat. Jeg var nemlig svrt interessert i hre mer om klubben fra de selv, og kom i prat med noen karer som kunne bekrefte at de etter tre sesonger tilbake i North Devon League fler seg rustet og lystne p igjen prve seg p et hyere niv. Jeg fikk hre hvordan spillergruppen bestr av lokale gutter som ogs ser frem mot dette. Nr spillerne etter hvert begynte gjre seg klare for innta banen, var det bare f seg pfyll i glasset og komme seg ut.

 



Det ble en rliten forsinkelse da dommeren hadde glemt flyta si i garderoben, men da han hadde lpt ned og hentet den, kunne han blse i gang kampen. Vertene tok ikke overraskende et visst grep fra start, og i det femte minutt ble et hjrnespark omsatt i scoring da Joe Seldon headet i ml p bakerste stolpe. Etter dette fulgte en periode der jeg ikke lot meg imponere nevneverdig av det som skjedde, og hjemmelaget kom mer med. I det 19. minutt utlignet de etter at et innkast ble headet videre til Ryan Sanders, og han fikk st helt alene og skyte i ml til 1-1. Altfor enkelt fra hjemmelagets ststed, og en kar som sto ved siden av meg hevdet at vertskapet s langt leverte sin svakeste kamp p en god stund.

 



Fire minutter senere var de i hvert fall i ledelsen igjen, og det var Cassian Blackmore som fikk kronglet med seg ballen etter et innlegg, og halvveis liggende avsluttet han i ml til 2-1. Halvtimen var passert med et minutt eller s da hjemmelaget fikk en vanvittig trippel-sjanse og burde kt ledelsen. I lpet av f sekunder ble ballen blokkert tre ganger da Ilfracombe-spillerne nrmest sto i k for avslutte, og til slutt var det mlscorer Blackmore sin avslutning som gikk via en motspiller og utenfor. Kampen hadde hevet seg noe, men ble i perioder nrmest blst i stykker av en til tider voldsomt pirkete dommer som kanskje hadde et lite markeringsbehov. Uansett sto det fortsatt 2-1 halvveis, foran det jeg med en manuell telling hadde tallfestet til 79 tilskuere.

 



Det var egentlig litt merkelig at dommeren hadde glemt flyta i garderoben fr kamp, for han virket oppriktig glad i den, og dryt fem minutter etter pause fikk han muligheten til blse for straffespark. Simon Townsend steg frem og kte hjemmelagets ledelse til 3-1, og det var ikke ufortjent, for n hadde de hevet seg. Kun tre minutter senere var Simon Townsend p farten igjen, da han p flott vis headet et innlegg i ml til 4-1. Det virket for lengst avgjort, og fortsatt gjorde dommeren i perioder sitt beste for stykke opp kampen med undvendige avblsninger og stopp i spillet.

 



Med et kvarter igjen var ogs Joe Seldon nre p kunne feire sin andre scoring for dagen, men hans avslutning traff innsiden av stolpen fr ballen spratt i sikkerhet for Fremington. Med rett i overkant av fem minutter igjen av ordinr tid fikk han imidlertid det andre mlet sitt da han fastsatte sluttresultatet til 6-1. Keeperspillet var alt annet enn imponerende da han sendte et frispark rett i ml, for mlmannen forskte ikke engang slenge seg, men prvde i stedet sparke ballen...som han bommet p og derfor mtte hente ut av nettet for femte gang. Det var til slutt en overbevisende seier til hjemmelaget, til tross for at de penbart har enda mer g p, men de var nok uansett fornyd med tre nye poeng og et nytt steg mot ligatittelen.

 



Jeg hadde tilbragt den siste delen av kampen p bortre langside, der jeg smpratet litt med en tidligere(?) klubbrepresentant som igjen kunne bekrefte at Ilfracombe Town vil bli finne i South West Peninsula League neste sesong. De vil bli et flott tilskudd til en liga som de siste rene ofte har mttet ty til disse hersens reservelagene i sin liga, og til og med har sluppet de opp i sin verste divisjon. Derfor er det gledelig se nr de i stedet fr hentet opp klubber som Ilfracombe Town. N spaserte vi sammen over banen for innta klubbhusets bar, der han spanderte neste runde, og snart kom ogs spillerne inn for f seg en matbit og noe flytende fra baren, slik at jeg fikk de til hjelpe meg med identifisere dagens mlscorere.

 



Jeg fikk beskjed om forsyne meg av maten som hadde blitt satt frem, og det var en ordre jeg ikke kunne annet enn adlyde. Jeg ble vrende en stund, og var til slutt en av de siste til stede da jeg takket for meg og nsket lykke til. En av klubbrepresentantene skulle samme vei, og slo flge med meg der vi spaserte ned bakkene mot sentrum. Der vre veier skiltes nsket jeg igjen lykke til og gikk for ta kvelden etter en lang dag. En ny lang reise ventet dagen etter, men Ilfracombe, Ilfracombe Town og Marlborough Park var denne dagen s absolutt verdt det, og blir ganske riktig stende som en av turens virkelige hydepunkter.






English ground # 412:
Ilfracombe Town v Fremington 5-1 (2-1)
North Devon League Premier Division
Marlborough Park, 18 April 2017
1-0 Joe Seldon (5)
1-1 Ryan Sanders (19)
2-1 Cassian Blackmore (23)
3-1 Simon Townsend (pen, 52)
4-1 Simon Townsend (55)
5-1 Cassian Blackmore (85)
Att: 79 (h/c)
Admission: Free
Programme: None
Pin badge: n/a

Next game: 19.04.2017: South Normanton Athletic v Holbrook Sports
Previous game: 18.04.2017: Maine Road v Abbey Hey

More pics

 

Kommenter / comment

Skriv en ny kommentar

Vikinghopper

Vikinghopper

45, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til reise rundt i England for beske flest mulige stadioner. Til tross for vre Reading supporter har jeg n etter ha ftt den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem verste divisjoner. Den ble utgitt p Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har n blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. S lp og kjp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, s jeg forskte en lsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de ogs ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg n gtt bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste mten finne frem p vil nok imidlertid vre ta en kikk p kategoriene "Beskte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt lpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt begrense dette til dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere sprsml om dette har jeg n valgt legge ut tilsvarende "liste" over bde Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjr med kampene i Storbritannia. Hper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Kategorier

Arkiv