Mandag 17.04.2017: Atherton Collieries v AFC Darwen
Selv om jeg denne dagen ikke ville følge det offisielle opplegget for årets ‘Easter Hop’ til punkt og prikke, var jeg ikke helt ferdig med arrangementet som nå skulle avsluttes med tre mandagskamper på andre påskedag. Atherton Colliers, West Didsbury & Chorlton, og Maine Road sto på programmet. Jeg hadde tidligere besøkt både Atherton Collieries og West Didsbury & Chorlton, og hadde derfor tenkt å få med meg kampen Trafford v Colwyn Bay i NPL 1 North i stedet for kampen hos West Didsbury & Chorlton, før jeg tok turen til arrangementets siste kamp hos Maine Road. Siden det ikke var andre tidlige kamper som lot seg kombinere med Trafford, hadde jeg imidlertid få betenkeligheter med å bestemme meg for å starte dagen med en revisit til Atherton Collieries, som hadde vist seg som et trivelig vertskap da jeg gjestet deres hjemmebane Alder Street en mandagskveld dagen før nyttårsaften 2013. Derfor forlot jeg foreløpig min venninne Kay, som uansett hadde ting på agendaen for dagen, og fikk omsider snappet med meg gårsdagens Non-League Paper i en sjappe på spaserturen fra hennes bolig til Thatto Heath togstasjon.
Jeg satt meg på 08.57-toget til Wigan North Western, og etter 25 minutters tid kunne jeg der stige av. Jeg hadde sju minutter på meg til å bytte tog, og befant meg snart på vei mot Atherton, dit toget brukte snaut 25 minutter fra Wigan. Atherton er en by som historisk sett sorterte under Lancashire, men som nå hører innunder Greater Manchester, der den ligger vest i grevskapet – åtte kilometer vest for Wigan, og omtrent 17 kilometer nordvest for Manchester. Atherton er sterkt forbundet med kullgruvedrift, som i lang tid sto sentralt her frem til den siste gruven stengte i 1966. Spikerproduksjon og tekstilindustri er andre næringsveier som nå er en saga blott i byen som i dag har omtrent 22 000 innbyggere.
Mens jeg gikk fra stasjonen mot formiddagens kamparena og speidet etter en minibank, ble jeg passert av groundhopperen med artistnavnet Brekk Sarney – en merkelig Reading-kar som opptrer som tryllekunstner for barneselskaper og andre lignende begivenheter. Hans dype røst mumlet som vanlig noe jeg ikke var kar om å tyde, men jeg tippet han spurte om jeg trengte skyss ned til banen, og jeg vinket ham videre med svar om at jeg først måtte innom en minibank. Like etter passerte også den offisielle ‘Hop’-bussen, og da jeg noen minutter senere kom spaserende på utsiden av det som også kalles Alder House, var den i ferd med å parkere. Da jeg betalte meg inn med £5, var det fortsatt en times tid til avspark, så timingen var ganske god. Ytterligere £1,50 ble byttet mot et program, og jeg kunne deretter kikke meg litt rundt før jeg inntok klubbhusets bar for å slå av en prat med noen kjente fjes.
Atherton Colliers ble i 1916 stiftet av lokale gruvearbeidere med det formål å samle inn penger for lokale involvert i krigsinnsatsen. Etter første verdenskrig spilte de i flere lokale ligaer som Bolton Combination og Lancashire Alliance. Førstnevnte liga har de for øvrig vunnet ved hele ti anledninger, ikke minst takket være fire titler på fem sesonger i perioden 1937-1941. Etter nok en tittel i 1945 forsvant de til Manchester League, og derfra videre til West Lancashire League og Lancashire Combination, før de på begynnelsen av 1950-årene var tilbake i Bolton Combination. Da kalenderen viste 1965 hadde de hanket inn fire nye ligatitler, og i 1971 var de tilbake i den tradisjonsrike Lancashire Combination. Senere fulgte fire sesonger i Cheshire County League, og disse to sistnevnte var jo som tidligere nevnt de to som i 1982 slo seg sammen og stiftet dagens North West Counties League.
Colls har siden den gang vært fast innslag i NWCL, men det var først i 1996 at de klarte å spille seg opp i ligaens toppdivisjon. Der klorte de seg fast – godt hjulpet av minst én benådning – helt frem til våren 2009. Dette var første sesong etter at NWCL kastet logikk til side og døpte om sin toppdivisjon fra Division One til Premier Division, og den endte altså med nedrykk for Colls. Seks sesonger brukte de på å returnere, og det gjorde de med bravur da de våren 2015 vant en klar divisjonstittel. Tilbake i toppdivisjonen var tredjeplassen forrige sesong deres historiske bestenotering, men denne sesongen så ut til å kunne overgå alt og bli deres beste sesong noensinne. Ikke bare ledet de nå NWCL Premier, men de hadde også tidvis imponert i den gjeve cupturneringen FA Vase, der de nok var skuffet over exiten i femte runde.
Groundhopperen Joseph Gibbons er med i styre og stell i klubben, men hadde selvsagt også vært til stede på flere andre av helgens Hop-kamper, og det var trivelig å se igjen både ham og klubbsekretær Emil Anderson. Det slo meg nokså umiddelbart hvordan Atherton Collieries åpenbart har tatt store steg siden mitt forrige besøk – ikke bare på banen, men også utenfor. Den gang var det 76 tilskuere som så laget knuse det som da het Bacup & Rossendale Borough 6-0 i ligacupen, mens man denne sesongen har ligaens nest høyeste snitt med 275 – kun slått av Runcorn Linnets – og de har aldri vært under 150 i ligaen. I tillegg virker det som om anlegget har fått litt omsorg og pleie siden min forrige visitt, som riktignok fant sted på en nitrist desemberkveld med ufyselig vær. Selv om dette var den første ‘NWCL Hop’, har jo dessuten også GroundhopUK vært her tidligere, da Colls under en tidligere ‘NCEL Hop’ på kort varsel gjorde en kjempeinnsats med å steppe inn for AFC Emley da sistnevnte ble offer for snø oppe i høylandet og måtte avlyse.
Alder Street, eller Alder House om man vil, skal ha vært klubbens hjemmebane helt fra starten i 1916. På et eller annet tidspunkt skal de ha snudd banen 90 grader, mens flomlys ble installert så sent som i 1994. Det var nok nokså slitent en periode, for en tribune som ble revet i 2007 beskrives som om den «lente seg fremover nærmest som i bønn om fortsatt eksistens». Denne var følgelig også borte lenge før mitt første besøk her, men selv om det i motsetning til den gang nå var dagslys, sto jeg med et inntrykk av at anlegget virket litt mindre slitent. Likevel har det beholdt sin karakter, og tribunefasilitetene er å finne på langsidene. En av disse er en sittetribune på langsiden der man kommer inn øverst i det ene hjørnet. På motsatt side av den skrånende gressmatta er det på den andre langsiden to overbygg som står rett ved siden av hverandre og gir tak over hodet til en miks av sitte- og ståplasser. Bortsett fra dette er det mye hard standing i tillegg til et par seksjoner med noen betongtrinn.
Som nevnt toppet altså Atherton Collieries tabellen, men det har igjen vært et voldsomt race i kampen om NWCL-tittelen og opprykket til step 4. De hadde nå fem poeng ned til Runcorn Linnets, som imidlertid hadde en kamp mer spilt. Deretter fulgte Bootle og Runcorn Town åtte poeng bak, men førstnevnte hadde en kamp til gode, og Atherton Collieries skulle møte Runcorn Town i siste serierunde. Alle disse fire hadde søkt om opprykk, og serieavslutningen mot Runcorn Town var en kamp Colls-folket tilsynelatende var nervøse for dersom den skulle vise seg direkte avgjørende, så de var nok ute etter å sikre seg nok poeng før den tid. Dagens motstander var faktisk en klubb hvis forgjenger har en historie i Football League, men AFC Darwen trengte nå selv poeng for å være helt sikre på å beholde plassen i divisjonen, selv om de med ni poeng ned til New Mills under streken, allerede burde være temmelig sikre.
Majoriteten av de 478 tilskuerne kunne slippe jubelen løs etter tre minutter, da Darwen-forsvarer Jamie Edwards var uheldig og styrte et innlegg i eget mål. Kun et par minutter senere trodde Jordan Cover at han hadde doblet ledelsen, men linjemannen hadde flagget for offside, og målet ble annullert. Det tidlige ledermålet betød at Colls kunne senke skuldrene noe, og de vartet opp med flott fotball. Jordan Cover var igjen i begivenhetenes sentrum da han ble felt på vei inn i feltet, og i det tjuende minutt tok hans selv straffen, sendte Darwen-keeper Ben Proctor feil vei, og økte til 2-0 med sitt mål nummer 25 for sesongen. Etter at en Darwen-spiss hadde avsluttet like utenfor, hadde Cover både en og to sjanser til å øke ytterligere, men til tross for hjemmelagets dominans sto det fortsatt 2-0 da dommeren blåste og de fremmøtte kunne unne seg en pausepint eller Bovril.
Etter pause fortsatt vertene der de slapp, og i omgangens fjerde minutt fikk de sitt tredje mål. Darrhyl Mason hadde en glimrende kamp og var mannen bak da han etter et strålende forarbeid spilte gjennom Cover, som fant Vinny Bailey, og han igjen fant nettmaskene. Etter snaut halvspilt omgang ville venstreback Gareth Peet være med på moroa, og etter at han stormet ned venstrekanten, ble hans presise innlegg headet i mål av Jordan Cover. Noen minutter senere fikk Cover sitt hattrick da han igjen omsatte et straffespark i scoring, og dermed 5-0. Jeg var overbevist om at det var ligamestrene jeg så imponere, men Darwen fikk da til slutt et trøstemål med ti minutter igjen av ordinær tid. De skal ha for at de aldri sluttet å kjempe, og spissen Nick Hepple var et godt eksempel på dette. Det var også han som var sist på ballen da bortelagets beste angrep for dagen endte i scoring og redusering til 5-1.
Gleden var stor blant Colls-folket i klubbhuset da den offisielle Hop-bussen satt kursen mot West Didsbury & Chorlton, men hverken Gibbo eller Emil ville høre noe om at vi sannsynligvis hadde sett mesterne – til det var de fortsatt altfor nervøse foran de resterende kampene, og de skulle selvsagt ikke ta noen ting på forskudd, men jeg følte meg der og da nokså overbevist om at Colls ville bli å se i NPL 1 North neste sesong. Det viste seg da også i ettertid å stemme. For egen del hadde jeg altså tenkt meg til Trafford, og jeg hadde tid til en pint i klubbhusets bar før jeg ønsket oppriktig lykke til og gikk for å rekke 13.44-toget som skulle ta meg den første etappen til Manchester Oxford Road.
Revisit:
Atherton Collieries v AFC Darwen 5-1 (2-0)
North West Counties League Premier Division
Alder Street, 17 April 2017
1-0 Jamie Edwards (og, 4)
2-0 Jordan Cover (pen, 20)
3-0 Vincent Bailey (49)
4-0 Jordan Cover (67)
5-0 Jordan Cover (pen, 71)
5-1 Nicholas Hepple (80)
Att: 478
Admission: £5
Programme: £1,50
Next game: 17.04.2017: Trafford v Colwyn Bay
Previous game: 16.04.2017: Ashton Town v Stockport Town
