Søndag 16.04.2017: Ashton Town v Stockport Town
Årets store ‘Easter Hop’ hadde inntatt North West Counties League, og vi hadde allerede sett en kamp i Ashton-in-Makerfield denne dagen da vi samlet oss ved bussen utenfor Ashton Athletics hjemmebane Brocstedes Park. Derfra skulle vi nå foreta den korte ti minutters kjøreturen og krysse byen på vår vei til Ashton Towns hjemmebane Edge Green Street, der vi snart ankom med god tid til avspark klokka 14.30. Med fare for å gjenta meg selv: Ashton-in-Makerfield er en by som tidligere hørte til Lancashire, men som i dag ligger helt vest i grevskapet Greater Manchester; omtrent på grensen mot Merseyside. Den har omtrent 28 000 innbyggere, og også her har man en historie med kullgruvedrift som var en sentral industri i området. I tillegg var byen kjent for sin produksjon av låser og hengsler.
Så tidlig som i 1903 var det en Ashton Town-klubb som tok plass i tradisjonsrike Lancashire Combination og rykket opp i dens toppdivisjon på første forsøk. Der spilte de noen sesonger mot klubber som Stockport County, Accrington Stanley, Oldham Athletic og Rochdale, før klubben mot slutten av 1910/11-sesongen trakk seg og spesielt nok så sin terminliste bli overtatt av Tyldesley Albion. Dagens utgave av klubben ble på sin side ikke stiftet før i 1953, og da under navnet Makerfield Hill. Etter å ha spilt sine første sesonger i Wigan Sunday School League og St. Helens Combination, tok de i 1958 plass i Warrington & District League, der de snart skulle bli en dominerende kraft. Ligatittelen i 1960 var kun den første av fem ligatitler på seks sesonger i perioden 1960-1965, og de plusset senere på med en sjette ligatittel i 1970. I mellomtiden hadde de i 1962 endret navn til Ashton Town, før de to år senere flyttet inn på Edge Green Street.
Etter denne siste tittelen tok de steget opp i Lancashire Combination, før de hoppet over til Cheshire County League. Det var disse to sistnevnte ligaene som i 1982 slo seg sammen og stiftet dagen North West Counties League, og Ashton Town var dermed altså med fra starten, da de tok plass i det som den gang var Division Three. På midten av 1980-årene måtte de ta en sesong i Manchester League før de i 1986 var tilbake i NWCL. I 1987 ble den nederste divisjonen fjernet og dens klubber ble i stedet innlemmet i Division Two, og når man vet at denne i 2008 endret navn til mer ulogiske Division One, så har Ashton Town nå spilt sammenhengende på NWCLs nivå to siden 1987, med sjetteplassen i 2013 som den beste plasseringen de har oppnådd.
Det var fortsatt ikke noe spesielt trivelig vær, men regnet hadde i hvert fall gitt seg, og det så litt lysere ut i horisonten da vi ankom Edge Green Street etter omsider å ha fått parkert bussen. Da vi kom oss innenfor portene ble det snart åpenbart at tilskuermassene allerede så ut til å sørge for visse utfordringer. Med et tilskuertall opp mot ti ganger det man er vant til, er det kanskje ikke så rart, men når det etter hvert viste seg å være 315 tilskuere her denne dagen, kan man jo bare spørre seg hvordan det var her da hele 1 865 tilskuere møtte opp for å se FC United of Manchester spille her i 2007. Om det var stor pågang i baren, var det ingenting mot den enorme køen som slanget seg gjennom klubbhuset der sultne groundhoppere og andre tilskuere køet for å få seg en matbit i skrotten.
Da jeg endelig hadde sikret meg både fast og flytende føde, tok jeg meg ut i frisk luft og tok etter hvert en ny kikk på dagens kampprogram. Ashton Town har hatt en blytung sesong, og la beslag på jumboplassen, slik at mye tydet på nedrykk til step 7. Det var imidlertid kun målforskjellen som skilte de fra Eccleshall på plassen foran, men enda viktigere var det hele elleve poeng opp til Atherton LR, og selv om Ashton Town hadde fem kamper igjen mot de to andres fire, brant det virkelig et blått lys. I programmet hadde dog klubbformannen lovet at det unge laget skulle kjempe med nebb og klør, og dagens motstander var et Stockport Town som ble stiftet så sent som i 2014, og som befant seg midt på tabellen uten særlig å spille for bortsett fra æren.
En som hadde et par travle dager foran seg var en temmelig sprek frøken ved navn Lucy Weir, for i kraft av å være såkalt physio for både Ashton Town og Maine Road, skulle hun i aksjon to dager på rad, i og med at sistnevnte skulle være vertskap for arrangementets siste kamp dagen etter. I tillegg er hun Atherton Collieries-fans, og ville nok derfor også være å se på Alder Street da de skulle starte mandagsprogrammet. Lucy hadde nok vært opptatt også i dagene før denne kampen, for Ashton Towns faste keeper var blant skadeforfallene. Med blant annet en ungdomskeeper som visstnok også spilte med en mindre skade, var derfor hjemmefolket avventende til hva de kunne forvente, og håpet å kunne komme unna med et hederlig resultat.
Anlegget ved Edge Green Street har altså vært klubbens hjemmebane siden 1964, men er i seg selv eldre enn som så, for det hadde før dette vært hjemmebane for en klubb ved navn Stubshaw Cross Rovers. Man får anta at klubben selv har stått for oppgraderinger etter hvert som det har vært påkrevd, og til tross for at alt av tribunefasiliteter befinner seg på den ene langsiden, er det en trivelig og sjarmerende kamparena. Det er hard standing rundt hele banen, men på den ene langsiden står det altså i tillegg to tribuner. Forfriskende nok har man ikke falt for fristelsen å installere nymotens prefabrikerte tribuner av typen man ser overalt, men de to er i stedet skikkelige og klassiske tribuner som byr på en blanding av sitteplasser og ståplasser under tak. Spesielt den minste av disse var en artig sak med en god dose karakter, og denne har utelukkende sitteplasser, mens den noe større naboen altså har en blanding av seter og ståplasser.
Stockport Town var nok ute etter å reise seg etter at de to dager tidligere hadde lidd et sviende og pinlig nederlag med 1-5 hjemme mot lokalrival Cheadle Town, og de tok etter hvert grep om kampen. De fikk til tider drive noe som minnet om power play på hjemmelagets banehalvdel, mens vertene ble presset bakover og tvunget til å satse på lange baller fremover. Det nærmet seg halvtimen spilt da Adam Stubbs tok seg inn i Ashton-feltet og ble felt. Dommeren pekte på straffemerket, og Ben Halfacre steg frem og sendte gjestene i en fortjent ledelse. Alec Mudimu burde deretter ha doblet ledelsen, men hans avslutningen traff stolpen. Også Aaron Dwyer og Jamie Hinchcliffe hadde gode muligheter for gjestene, men det sto fortsatt kun 0-1 halvveis.
Noe av det vi lurte på i pausen var hvorvidt groundhopper Luke skulle klare å gjøre groundhopper også av sin nye flamme, for sannelig hadde han dratt med seg frøkna han hadde slått klørne i ute på byen i Wakefield på fredagskvelden, og fått henne til å kjøre til dagens kamper i NWCL. Men det var nok enda mer interessant å høre hva en hjemmesupporter tenkte om fremtiden. NWCL er jo normalt sett ikke den ligaen som har størst problemer med å rekruttere klubber fra sine feederligaer på step 7 – snarere tvert om. Derfor var det vel heller tvilsomt om lagene på nedrykksplass ville kunne ha håp om noen benådning. Men uansett skjebne ved sesongslutt, fikk jeg høre at man ville satse på å regruppere og å kjempe seg tilbake igjen.
Andre omgang bød på mer av det samme, og drøyt ti minutter ut i omgangen scoret Ben Halfacre sitt andre mål for dagen da han totalt umarkert fikk heade i mål. Han kunne også notert seg for et hattrick om det ikke var for en god redning fra Ashton-keeperen. De som hadde håpet å se unge frøken Lucy i aksjon måtte konstatere at det var hennes motpart som skulle få mest å gjøre mot slutten av kampen, for med ti minutter igjen måtte Aaron Dwyer kaste inn håndkledet på et tidspunkt da Stockport Town hadde foretatt alle sine bytter. Og som ikke det var nok ble de redusert til ni mann da også innbytter Syrone Allen måtte hinke av banen med skade. Ashton Town prøvde, men klarte ikke helt å dra nytte av denne fordelen, og det ebbet ut med borteseier 0-2.
De 315 tilskuerne satt kursen mot utgangen, og mange skulle videre til Runcorn Town, som skulle være vertskap for dagens tredje og siste kamp. Mens groundhopperne på den offisielle bussen samlet seg for avreise, hentet jeg for min del bagasjen min i bussen og gikk for å finne riktig bussholdeplass for bussene til St. Helens. Jeg skulle nemlig igjen overnatte hos min venninne Kay, og følte derfor jeg måtte være litt sosial, samtidig som jeg uansett hadde besøkt Runcorn Town tidligere. Etter bussturen til St. Helens måtte jeg bytte buss for den korte turen videre til Thatto Heath, og da det var litt venting på neste buss benyttet jeg anledningen til å unne meg en pint ved puben The Royal Alfred. Det hadde nemlig begynt å regne igjen, og det var derfor et passende sted å søke ly, men snart var jeg på vei mot Thatto Heath for å tilbringe kvelden med min venninne. Dagen etter skulle by på tre nye kamper.
English ground # 409:
Ashton Town v Stockport Town 0-2 (0-1)
North West Counties League Division One
Edge Green Street, 16 April 2017
0-1 Ben Halfacre (pen, 30)
0-2 Ben Halfacre (57)
Att: 315
Admission: With Hop ticket (otherwise £5)
Programme: With Hop ticket (otherwise £?)
Pin badge: £3
Next game: 17.04.2017: Atherton Collieries v AFC Darwen
Previous game: 16.04.2017: Ashton Athletic v Squires Gate
