Selby Town v Penistone Church 15.04.2017

 

Lørdag 15.04.2017: Selby Town v Penistone Church

Vi hadde allerede sett to kamper denne dagen, men etter besøkene hos Rossington Main og Armthorpe Welfare, gjensto det ytterligere en tredje kamp på dagens ‘Easter Hop’ meny. Derfor kom vi oss snart på bussen som ganske raskt satt kursen mot Selby og Selby Towns hjemmebane Flaxley Road. Det har vært et eller annet med den, byen og Selby Town som har pirret nysgjerrigheten til undertegnede noe, så dette var nok en av kampene jeg hadde sett mest frem til i forbindelse med årets ‘Easter Hop’. Dessverre ble det denne gang ikke anledning til å utforske byen nærmere før kamp, og den fysiske formen tilsa vel uansett ikke at jeg ville følt for utstrakt vandring rundt i byen. Etter omtrent tre kvarters kjøretur, kom den offisielle ‘Hop’-bussen frem til destinasjonen med en drøy time til avspark.

Selby er en markedsby med i underkant av 15 000 innbyggere. Historisk sett har den sortert under West Yorkshire, men ligger i dag helt sør i grevskapet North Yorkshire. Som navnet også kan vitne om, skal dette opprinnelig ha vært en viking-bosetning fra 700-tallet, og Den anglosaksiske krønike fra 779 omtaler stedet som ‘Seletun’. Selby skal senere ha vært fødested for kong Henry I – den fjerde sønn av Vilhelm Erobreren. Med sin beliggenhet ved elven Ouse ble Selby en viktig havn, og de slo seg opp som et senter for skipsbygging. Mye av byens fremgang og velstand kom også fra handel med blant annet Leeds, og spesielt var dette tilfelle etter at kanalen Selby Canal ble åpnet i 1778 og forbant elven Ouse med elven Aire.

I tillegg har også Selby en historie med kullgruvedrift, og i en periode hadde kullfeltet i Selby noe av den mest avanserte gruveteknologien i Europa. En av de store gruvene her – Wistow Colliery – holder rekorden for mengde kull utvunnet på en uke, med hele 200 743 tonn (satt en gang i 1995). Selv om begge industrier nå er en saga blott i Selby, ser man fortsatt spor etter både gruvedrift og skipsbygging. Det skal også nevnes at byen er kjent for sin store klosterkirke Selby Abbey, som faktisk er større enn noen av landets katedraler. I dag er Selby først og fremst en soveby for innbyggere som i stor grad jobber i byer som Leeds, York og Wakefield.

Det var nå i hvert fall oppholdsvær da vi ankom Selby, og ikke lenge etter at vi hadde tatt oss inn gjennom inngangspartiet, kikket sannelig også sola frem igjen og sendte noen etterlengtede varme stråler ned på Flaxley Road. Der virket det allerede nokså klart at tilskuertallet igjen ville øke sammenlignet med den forrige kampen i Armthorpe, og blant annet var jo majoriteten av de som hadde benyttet anledningen til å se Billingham Synthonias siste hjemmekamp på Central Avenue nå også på vei tilbake til det offisielle arrangementet igjen. Etter en liten kikk rundt banen var det bare å oppsøke klubbhusets bar for å få seg en pint og nippe til mens jeg bladde litt i kveldens kampprogram, og kanskje også unne meg en ørliten feiring av det som faktisk var mitt stadion nummer 500 totalt (i ettertid viste det seg at det faktisk var nummer 501).

Selby Town ble stiftet i 1919, og var året etter med å stifte den andre utgaven av Yorkshire League. Dette er ligaen som i 1982 slo seg sammen med den tidligere Midland League og således stiftet dagens Northern Counties East League, og Selby Town er faktisk den eneste klubben som i samtlige 62 år holdt til i Yorkshire League. The Robins hadde en storhetstid på midten av 1930-årene, med tre ligatitler på de fire sesongene i perioden 1933-1936. Etter krigen plusset de på med ytterlige to strake ligatitler i 1953 og 1954, og i løpet av 1950-årene tok de seg til FA Cupens ordinære runder ved hele fire anledninger, hvorav 1954/55-sesongen står som deres beste FA Cup-prestasjon etter at de nådde andre ordinære runde.

I 1953/54-sesongen møtte hele 7 000 tilskuere opp da klubben i FA Cupens første runde møtte Football League-klubben Bradford Park Avenue. Dette skal fortsatt være tilskuerrekord, men Selby måtte gi tapt med 0-2. Sesongen etter tok de seg som nevnt et steg videre i samme turnering, men etter å ha slått ut Gainsborough Trinity og Rhyl, led Selby Town nederlag med 0-2 for Hastings United i andre runde. Det skal også nevnes at de i tillegg til sine fem ligatitler i Yorkshire League også vant den ligaens ligacup ved fire anledninger, samt to titler i både West Riding County Cup og West Riding Challenge Cup, og en triumf i West Riding Senior Cup. Jeg nevnte at Selby spilte samtlige sesonger i Yorkshire League, og etter at det ved den nevnte sammenslåingen ble til NCEL i 1982, har de sannelig spilt samtlige sesonger i den ligaen også.

Utover i 1970-årene hadde klubben falt ned i Yorkshire League Division Three, og derfor ble de ved NCELs oppstart i 1982 plassert i det som de første årene het Division Two North. Sakte men sikkert spilte de seg oppover, og i 1996 kunne de feire Division One-tittel og opprykk til NCEL Premier Division. Der ble de værende i 16 år, med andreplassen bak rivalen Goole i 2005 som beste resultat. Etter tredjeplassen i 2009 gikk det snart tyngre, og i 2012 måtte de ta turen ned igjen i NCEL Division One, der de fortsatt har tilhold etter å stort sett ha vært middelhavsfarer med plasseringer midt på tabellen i årene etter nedrykket. Det var derfor kanskje ingen overraskelse at de igjen befant seg midt på tabellen.

Flaxley Road har vært Selby Towns hjemmebane siden tidlig i 1950-årene, og er et koselig anlegg med en dose karakter. Denne er først og fremst å finne på den ene kortsiden, der man faktisk finner anleggets største tribune. Her er det en blanding av sittetribune og ståtribune, med tak over hodet i nesten hele banens bredde, og med klubbens navn påmalt med store bokstaver på veggen bak tilskuerne. På motsatt kortside er den en langt mindre og mer moderne ståtribune av den prefabrikerte typen rett bak mål, og ellers såkalt hard standing. Sistnevnte er det også mye av på begge langsidene, der man også har seksjoner med betongavsatser under åpen himmel. Klubbhuset er å finne på nærmeste langside rett ved siden av inngangspartiet, og det var også der borte at jeg nå gikk for å få meg litt mat.

Jeg ble nemlig fristet til å prøve de kulinariske tilbudene som klubben hadde vartet opp med, og betalte £2,50 for en porsjon chicken curry og ris, som falt meget godt i smak. Klokka begynte så smått å nærme seg kampstart klokka 18.00 da Luke, Vinny, ‘Cropper’ og flere av de andre som hadde vært i Billingham nå ankom med det som tross alt var god margin, etter å ha sett The Synners slå Whickham 2-0. En annen klubb som for noen år siden hadde planer om et nytt stadion er nettopp Selby Town, som håpet å flytte inn på et nybygg ved siden av Selby College i byens utkant. Dette skulle være et stadion av Conference-standard, og denne moroa skulle finansieres ved at man solgte sin nåværende hjemmebane til en boligutbygger som ville bygge 59 boliger der, men det virker som om dette for lengst har blitt lagt på is etter problemer med byggetillatelse.

For Selby Town sin del lå de før helgens kamper på en 11. plass, men med en kamp til gode på Winterton Rangers som kun lå foran på målforskjell. Dermed kunne de med poeng denne kvelden sikre tiendeplassen om resultatet et annet sted gikk deres vei, og om en slik plassering kanskje ikke var den største motivasjonen i seg selv, skal man være klar over at klubbene på dette nivået gjerne også kjemper om en best mulig tabellplassering for å kvalifisere seg til neste sesongs FA Cup – helst med en topp 4-plassering, men normalt er det av forskjellige grunner også klubber litt lenger ned på tabellen som får delta. Selby Town hadde nok derfor fortsatt en ørliten mulighet til å oppnå dette, men det skal innrømmes at det virket temmelig usannsynlig.

Bortelaget var denne kvelden femteplasserte Penistone Church, og for de var situasjonen litt annerledes. De hadde allerede sikret seg en plass i playoff, men hadde ingen mulighet til å innhente de tre som kjempet om tittelen og de to direkte opprykksplassene. Så var spørsmålet om de ville ta det med ro og kanskje hvile spillere før playoff, eller om de ville satse for fullt for å sikre seg hjemmebanefordel i playoff-semien. Om planen var det første, virket det i hvert fall ikke som om bortefolket ville bekrefte dette, og jeg kjente heller ikke deres spillertropp godt nok til å trekke noen konklusjon etter å ha studert lagoppstillingene som hadde blitt hengt opp på veggen utenfor klubbhuset.

Det virket i hvert fall som om begge klubbene var i noe bortimot feriemodus og tok livet med ro ute på banen, for det var nokså tamme saker de 386 tilskuerne fikk servert innledningsvis. Det tok 25 minutter før vi fikk en avslutning på mål, og det var hjemmelagets Wayne Brook som testet Church-keeper Marcus Pimbler. Vertene begynte å heve seg litt nå, og ti minutter senere fikk de uttelling og tok ledelsen 1-0 da Dane Mortimer hoppet høyest inne i feltet og headet i mål et innlegg fra Jason Crisp. Etter dette fortsatte det som tidligere uten at det skjedde stort foran de to målene, og jeg hørte flere rundt meg kommentere at de nesten følte de så en treningskamp. Kanskje hadde både Selby-manager Nigel Emery og hans motpart Ian Richards noe å jobbe med da lagene gikk i garderoben på stillingen 1-0 halvveis.

Til tross for at det ikke var noen voldsom festforestilling vi så langt hadde vært vitne til, var det likevel god stemning blant de fremmøtte. Da jeg i pausen ble stående sammen med et par hjemmesupportere, benyttet jeg anledningen til å spørre litt om disse nevnte planene om et nytt stadion. Den ene av de så ut som et stort spørsmålstegn, men hans kollega bekreftet at det stemte, men hevdet at han nå ikke hadde hørt noe om disse planene på en god del år, og at han derfor regnet med at de er om ikke døde og begravet så i hvert fall lagt på is for en god stund. God nytt for de av oss som like klassiske anlegg som Flaxley Road langt bedre enn de ofte nitriste nybyggene, men det spørs om klubbledelsen ser det på samme måte.

Andre omgang ga oss innledningsvis noe av det samme som den første, for igjen skjedde det nærmest ingenting av interesse før omgangen var bortimot halvspilt. Litt ut av det blå fikk gjestene en god mulighet, og mens hjemmekeeper Peter Lawrie klarte å blokkere da Andy Ring headet på mål fra kort hold, kunne han lite gjøre da Scott Whittington fulgte opp med å styre ballen i nettet og utligne til 1-1. Etter dette ble det plutselig – og endelig – litt liv i kampen, som åpnet seg opp litt der begge klubbene nå syntes å ville ha et seiersmål. Selby var ubeseiret på de siste sju ligakampene (4-3-0), og var nok åpenbart interessert i å opprettholde denne statistikken, men deres keeper Lawrie måtte med et kvarter igjen levere en herlig dobbeltredning.

Selby Town kom med en sluttspurt, og Jason Crisp var frempå der hjemmelaget nå stadig stormet i angrep, men den største sjansen var det venstreback James Arnold som sto for da han sendte i vei et skudd som smalt i tverrliggeren. I stedet fikk også gjestene muligheten til å knipe seieren da keeper Lawrie var feilplassert, men han ble reddet av sin forsvarer og målscorer Mortimer som reddet på streken. Dermed endte det omsider 1-1 etter en kamp som tok seg opp mot slutten, og mens Selby nå hadde gått åtte kamper uten tap, betød Winterton Rangers’ tap hos Eccleshill United at de også sikret tiendeplassen. For Penistone Church sin del kunne de belage seg på playoff-spill om opprykk til NCEL Premier. I ettertid vet vi jo at de tok den siste playoff-plassen og fulgte opp med å vinne hele kvalifiseringen – blant annet på bekostning av stakkars AFC Emley som lå så godt an – i tillegg til at de deretter også rasket med seg sesongens ligacup i NCEL.

For oss var det bare å komme seg på bussen og returnere til basen utenfor Wakefield, men jeg kunne fortsatt ikke ta kvelden riktig ennå. Arrangør Chris Berezai hadde nemlig informert meg om at Cedar Grove Hotel var overbooket, og en håndfull av oss måtte derfor tilbringe natten ved et annet hotell i nærheten. Jeg var en av de som nå plukket opp bagasjen og ble kjørt ned til Campanile Hotel av John Main. Ikke samme standard som Cedar Court, men jeg følte uansett ikke for annet enn å krype under dyna og forhåpentligvis svette ut dritten jeg åpenbart brygget på. Derfor takket jeg nei til forespørselen om å bli med opp på en lokal pub, og fant i stedet senga nokså umiddelbart. NCEL-delen av årets store ‘Easter Hop’ var ferdig, og dagen etter skulle den innta North West Counties League.

 


 

English ground # 407:
Selby Town v Penistone Church 1-1 (1-0)
Northern Counties East League Division One
Flaxley Road, 15 April 2017
1-0 Dane Mortimer (35)
1-1 Scott Whittington (68)
Att: 386
Admission: With Hop ticket (otherwise £5)
Programme: With Hop ticket (otherwise £1,50)
Pin badge: £3

 

Next game: 16.04.2017: Ashton Athletic v Squires Gate
Previous game: 15.14.2017: Armthorpe Welfare v Hemsworth Miners Welfare

More pics

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg