Rossington Main v Hall Road Rangers 15.04.2017

 

Lørdag 15.04.2017: Rossington Main v Hall Road Rangers

Det var klart for en dag med tre nye kamper i Northern Counties East League i anledning årets ‘Easter Hop’, men ikke bare betalte jeg for å ikke komme meg i seng før klokka var nesten 04.00. Etter altfor få timer med søvn hadde jeg også våknet med en sår hals og rennende nese, og da jeg litt før klokka åtte inntok matsalen for å forsyne meg av hotellets frokost-buffét, var formen godt under pari. På vei ut igjen etter frokost traff jeg komisk nok på Luke, som akkurat da returnerte til hotellet etter vår vift på byen kvelden før. Han hadde tilbragt resten av natten hos en lokal frøken vi traff ute på byen, og hun hadde nå kjørt ham tilbake til hotellet. Kanskje ville det likevel være noen på bussen som var enda trøttere enn undertegnede.

Som planlagt var det i 08.45-tiden avreise fra Cedar Court Hotel med kurs for Doncaster-traktene, der dagens første kamp skulle finne sted i Rossington. Området som går under navnet Rossington har omtrent 13 500 innbyggere, og består egentlig av flere små landsbyer, der en av de også heter Rossington, mens de andre er Hesley, Littleworth, New Rossington, Rossington Bridge og Shooters Hill. Vi befinner oss like utenfor den sørøstlige utkanten av Doncaster, og i så måte er det vel neppe noen overraskelse at det her er snakk om gamle gruvesamfunn. Kullgruvedriften har stått sentralt, og den store gruven Rossington Main Colliery var en av de områdets siste som fortsatt produserte kull, inntil den stengte for godt så sent som i 2007. Kun et par kilometer øst for Rossington ligger også Doncaster Sheffield Airport – tidligere Robin Hood Airport.

Uten noen spesiell stor suksess hadde jeg benyttet bussturen til å forsøke å få meg litt blund på øynene, men da vi parkerte utenfor Rossington Mains hjemmebane Oxford Street hadde det ikke blitt noe særlig av akkurat det. Denne banen er for øvrig også kjent som The Welfare Ground – alt annet enn et uvanlig stadionnavn i områder med tidligere gruvesamfunn. På utsiden var klubbnavnet påmalt asfalten utenfor inngangspartiet, der jeg snart tok meg innenfor med min ‘Hop-billett’ og satt kursen mot klubbhusets bar for litt selvmedisinering. Jeg ble i så måte bistått av min groundhopper-venninne Joanna, som hadde tatt turen ned fra Preston med sin sønn Thomas og partner Anthony, for da hun fisket opp to paracet fra veska takket jeg ja takk og skylte de ned med en slurk Strongbow i håp om at det skulle bedre formen noe.

Det antas at Rossington Main ble stiftet i 1919 under navnet Rossington Main Colliery, og de spilte da på en bane bak kontorene til gruveselskapet med samme navn. I 1924/25-sesongen gjorde de det som fortsatt er deres beste innsats i FA Cupen, da de tok seg til fjerde kvalifiseringsrunde, der de tapte 0-3 for Lincoln City. Doncaster & District League ble vunnet i 1945, men etter nasjonaliseringen av kullgruveindustrien endret de i 1948 navn til Rossington Main Welfare. De fortsatte dog med spill i Doncaster & District League og Sheffield Association League (en av klubbene som i 1983 slo seg sammen til dagens Sheffield & Hallamshire County League) frem til 1975, da de prøvde seg i Yorkshire League.

Dette var jo identisk med ligaen som i 1982 slo seg sammen med den tidligere Midland League for å stifte dagens Northern Counties East League, men da hadde allerede Rosso takket for seg etter fem tøffe sesonger i Yorkshire League. I stedet tok de i 1983 i stedet plass i Central Midlands League samtidig som de tok navnet Rossington Main, og de spilte seg snart opp i den ligaens øverste divisjon. I 1991 fikk de innpass i NCEL Division One, der de nå har hatt tilhold helt siden den gang. Deres beste ligaplassering er sjuendeplassen de oppnådde i samtlige av sine tre første sesonger i NCEL, og dette ble for øvrig også kopiert i 2012. Rosso har opp gjennom årene også produsert flere spillere som senere har spilt i Football League, og ikke minst er det flere av disse som senere har ikledd seg Doncaster Rovers-drakta.

Det skal også nevnes at Rossington Main i 1998 offisielt slo seg sammen med klubben Rossington FC, som var en klubb som i 1970-årene ble startet opp som Sunday League-klubb under navnet Station FC, men som senere tok steget opp i Central Midlands League. Selv om det offisielt var en sammenslåing, virker det i praksis mer som om denne klubben ble «spist opp» av Rossington Main, for man fortsatte med spill under deres navn, på deres bane, og i ligaen der de hørte hjemme. Etter å ha hatt en trivelig samtale med Joanna (og Thomas, som i løpet av dagen skulle ha full kontroll over antall pints jeg tyllet i meg), kjempet jeg meg opp av stolen og gikk ut for å ta en nærmere kikk på anlegget som har vært klubbens hjemmebane siden 1921.

Fasilitetene ved Oxford Street bærer preg av at de i all hovedsak er «hjemmesnekret» av klubbens egne folk, og de har all grunn til å være stolte av dugnadsjobben de har gjort. Nærmeste langside er rett og slett et lappeteppe av forskjellige seksjoner der lite «matcher», men sjarmen utvilsomt er til stede. Midt på motsatt langside står en sittetribune, mens det ellers er såkalt hard standing – noe det også er på begge kortsidene. I ettertid vil jeg nok si at Oxford Street var et av de mest sjarmerende anleggene på årets ‘Easter Hop’, og kanskje det jeg personlig satt mest pris på av alle jeg besøkte i løpet av de fem dagene. En trivelig klubb var det også, og et godt vertskap for det som etter hvert viste seg å være 323 tilskuere.

Jeg hadde allerede på forhånd tatt en kikk i kampprogrammet som viste at Rossington Main før helgens kamper befant seg nede på en 15. plass. Med god form den siste tiden hadde de sikret fortsatt eksistens og hadde nå i utgangspunktet lite å spille for. Det var en tøff test som ventet, for bortelaget Hall Road Rangers hadde definitivt noe å spille for. De var nemlig involvert i kampen om NCEL Division One-tittelen og de to automatiske opprykksplassene. Etter at vi kvelden før hadde sett Pontefract Collieries vinne hos Knaresborough Town, hadde Pontefract overtatt tabelltoppen på bedremålforskjell enn AFC Emley, men Hall Road Rangers hadde kun to poeng opp og denne kampen til gode på de to, så gjestene fra Hull ville med seier overta tabelltoppen før siste serierunde.

De to automatiske opprykksplassene sto mellom disse tre, og det er selvsagt stor forskjell på å ende blant de to og det å måtte kjempe i playoff. Rosso hadde som nevnt vist god form der de var ubeseiret på de fem siste ligakamper (3-2-0), og i programmet hadde jeg merket meg at manager Chris Glarvey hadde god tro på at hans utvalgte skulle kunne stikke kjepper i hjulene for Hull-klubbens opprykksplaner med hjemmeseier og tre nye poeng. For egen del må jeg innrømme at jeg ikke ville hatt noe imot å se AFC Emley ta seg opp sammen med Pontefract Collieries, så det måtte gjerne ende med hjemmepoeng for min del. Det nærmet seg kampstart, og med en Bovril tok jeg oppstilling for å se lagene innta banen.

Hall Road Rangers kom fra storseier 8-0 over det allerede for lengst håpløst fortapte bunnlaget Nostell Miners Welfare, men det var vel lite som tydet på at de skulle få en like enkel dag på jobben denne gang, for Nostell Miners Welfare har denne sesongen vært elendige, og et Rossington Main i god form ville garantert by på langt bedre motstand enn som så. Det syntes i hvert fall å være den gjengse oppfatning blant de fremmøtte da vi tok oss ut i Rossington-formiddagen, og etter at dagens dommer blåste i gang kampen med et tydelig fløytestøt nokså presist klokka 11.00, viste det seg nokså snart å holde stikk.

Riktignok holdt Hall Road Rangers sitt vertskap godt fra livet i en første omgang der de spilte mot en merkbar vind, men de skapte heller ikke de altfor store sjansene selv. Et av unntakene var en heading fra James Piercy fra et hjørnespark, men selv om han traff Rosso-målet, ble ballen klarert inne på streken. Halvtimen var passert da hjemmelagets Jason Stokes ble spilt gjennom alene med keeper, men da det først glapp der bak, ble gjestene reddet av at keeper Phil Dobson reddet mesterlig. Kun noen få minutter etter slo Rangers tilbake da de brøt et Rosso-angrep og kontret. Josh Batty dro seg inn i feltet og ble lagt i bakken med en klønete takling, og dommeren pekte på straffemerket. Chris Spinks sendte Rosso-keeperen feil vei, scoret sitt mål nummer 26 for sesongen, og sørget for at det dermed sto 0-1 da pausesignalet gikk.

Pausen ble brukt til å kjøpe meg en brus og samtale flyktig med en Rosso-kar som bekreftet at klubben nok er ganske fornøyd med spill på dette nivået, selv om de sikkert ikke hadde takket nei til å etter hvert prøve seg på nivået over i ligaens Premier Division. Bortefolket hadde nok mer grunn til å være nervøse til tross for at de ledet halvveis, gitt deres behov for poeng i opprykkskampen, for Rosso hadde hengt nokså godt med de første 45 minuttene. Før lagene igjen inntok banen slo jeg meg sammen med tyskeren Jens, og forhørte meg om hans mandagsplaner i håp om å kunne slå meg sammen med og få skyss av ham dersom han hadde de samme planene. Men nå var det bare å rette oppmerksomheten mot det som skulle skje ute på gressmatta.

Etter hvilen var det hjemmelaget som tok grep og nok var det beste laget, men Jason Stokes brant igjen en kjempesjanse mens Niall Simpson avsluttet utenfor da det var hans tur til å bli spilt gjennom alene med Rangers-keeper Dobson. Det bil være naturlig å tenke seg at bortefolket på dette tidspunktet sto med hjertet i halsen, men Hall Road Rangers fikk samlet troppene, og deres forsvarsrekke ble glimrende ledet av Ash Dexter og slapp deretter til lite av muligheter. De skapte nå ikke stort offensivt selv, men virket fornøyd med å forsvare sin ledelse, og til tross for at Rosso fikk styre en del, ebbet det ut med 0-1 og borteseier.

Det betød at Hall Road Rangers overtok tabelltoppen foreløpig, inntil AFC Emley skulle spille sin siste ligakamp for sesongen senere denne ettermiddagen. Men de var altså fortsatt herre over sin egen skjebne hva gjaldt både tittel og opprykk, og i ettertid kan jeg jo røpe at Hull-klubben ganske riktig vant også sin siste ligakamp og dermed divisjonstittelen. For vår del var det bare å samle seg ved bussen som raskt skulle videre den korte turen til Armthorpe Welfare og neste kamp, men besøket hos Rossington Main hadde vært en trivelig opplevelse – til tross for at den fysiske formen ikke var noe særlig å skryte av for undertegnedes del.

 


 

English ground # 405:
Rossington Main v Hall Road Rangers 0-1 (0-1)
Northern Counties East League Division One
Oxford Street (aka Welfare Ground), 15 April 2017
0-1 Christopher Spinks (pen, 36)
Att: 323
Admission: With Hop ticket (otherwise £5)
Programme: With Hop ticket (otherwise £1,50)
Pin badge: £3

 

Next game: 15.04.2017: Armthorpe Welfare v Hemsworth Miners Welfare
Previous game: 14.04.2017: Knaresborough Town v Pontefract Collieries

More pics

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg