Fredag 14.04.2017: Knaresborough Town v Pontefract Collieries
Til tross for at vi allerede hadde sett to kamper, var vi fortsatt ikke ferdig for dagen, og Easter Hop-bussen forlot Harrogate Railway Athletic med kurs mot Knaresborough og dagens tredje kamp. Det er bare noen få kilometer fra Starbeck til Knaresborough, som kun ligger rundt seks kilometer øst for Harrogate, så det var ingen lang busstur vi hadde fremfor oss. Det var imidlertid en del trafikk, antakelig delvis grunnet turister som skulle til eller fra, og det forsinket oss noe, men etter tjue minutters tid kunne vi stige av bussen ved Manse Lane og Knaresborough Towns hjemmebane med samme navn. Vi hadde for så vidt også kjørt gjennom Knaresborough på vei til Starbeck og Harrogate Railway Athletic noe tidligere på dagen, men nå var det altså deres tur til å få besøk av årets ‘Easter Hop’.
Knaresborough er en historisk markedsby som vokste frem rundt normannerborgen som har gitt byen sitt navn. Knaresborough Castle ble rundt år 1100 bygget på en klippe over elven Nidd, på et punkt som i dag ruver over det idylliske stedet der byenes kjente akvadukt krysser denne elven. Borgen har en interessant historie, men i dag er det kun ruinene som står igjen som en turistattraksjon. En annen av disse er Mother Shipton’s Cave, som skal være fødestedet til en mytisk spåkone som levde for rundt 500 år siden og skal ha vært nærmest ubeskrivelig heslig. I nyere tid ble markedsbyen Knaresborough i likhet med – men i langt mindre grad enn – naboen Harrogate et åsted for spa- og kurbad. I dag har byen drøyt 15 000 innbyggere og er hovedsakelig en soveby for innbyggere som i stor grad jobber i byer som blant annet York og Leeds, men det er også en liten turistnæring her.
Det er tydeligvis en liten usikkerhet knyttet til eksakt når Knaresborough FC – som de da het – først ble stiftet, men det finnes bevis for spill før 1902, og når man flere steder benytter 1900 som stiftelsesdato, er det sikkert et visst belegg for dette. Faktum er uansett at klubben dominerte York & District League (i dag York League) de første årene på 1900-tallet, med tre strake ligatitler i perioden 1903-1905. Den siste av disse tre titlene ble dessuten vunnet etter at de gikk gjennom hele ligasesongen uten et eneste poengtap. Ledelsen i Northern League var åpenbart blant de som lot seg imponere, for Knaresborough ble deretter invitert til å ta plass i deres liga, der de spilte mot klubber som York City og Scarborough. Det kan jo for øvrig nevnes at York City våren 1910 endte som jumbo da Knaresborough debuterte med en niendeplass av tolv klubber, før det påfølgende sesong var Knaresboroughs tur til å innta jumboplassen, og etter to nokså tøffe sesonger var det slutt på Northern League-eventyret.
Etter at klubben hadde ligget brakk en periode, returnerte de etter første verdenskrig til York League, og vant igjen denne i både 1925, 1926 og 1929. I 1930 trakk de seg fra ligaen, men to år senere var de tilbake under navnet Knaresborough Town, og allerede i sin andre sesong tilbake vant de igjen ligatittelen i 1934, samtidig som de vant samtlige tre (lokale) cuper de deltok i. Da de forsvarte ligatittelen året etter, var dette deres niende og siste tittel i York League, før de igjen la ned driften ved starten av andre verdenskrig. Da man startet opp igjen returnerte de ikke til York League, men tilbragte de neste tiårene i West Yorkshire League og dens feederliga Harrogate & District League (som de vant tre år på rad i midten av 1960-årene). Så sent som i 1993 forlot de Harrogate & District League etter omsider å ha fått klarsignal til igjen å ta steget opp i West Yorkshire League.
De returnerte ved å vinne ligaens Premier Division Cup i 1993/94, men det var først i 2008/09 at Knaresborough Town klarte å sikre seg ligatittelen i West Yorkshire League. Sesongen etter vant de West Riding County Challenge Cup, mens de etter tredjeplassen i ligaen våren 2012 fikk ta steget opp i Northern Counties East League. Plasseringene 8-6-12-8-7 tyder vel på at de har etablert seg greit i NCEL Division One. Før helgens kamper befant de seg igjen i denne sonen, på en sjuendeplass, og dermed på plassen rett bak playoff-sonen. Opp til Hallam på sjetteplass (og dermed siste playoff-plass) var det elleve poeng, og med kun to kamper igjen sier det seg selv at playoff-toget hadde forlatt perrongen, men The Boro er nok en klubb som kanskje selv håper å kjempe om en playoff-plass i kommende sesonger.
Det var nesten litt synd at jeg ikke hadde tid til å utforske nøyere den idylliske byen før kamp, men vi hadde en kamp å se frem til, og tok oss innenfor ved å vise våre ‘Easter hop’-billetter. Det skal ha vært på slutten av 1950-årene at Knaresborough Town flyttet inn her på Manse Lane, og det er naturlig å tenke seg at deres hjemmebane har blitt gradvis oppgradert i takt med avansementet i fotballpyramiden de senere år – noe den nok også bærer litt preg av. Etter å ha blitt møtt av smijernsporter med klubbens navn og passert inngangspartiet nær et av hjørnene på en av langsidene, kunne jeg konstatere at tilskuerfasilitetene stort sett består av såkalt hard standing rundt hele banen. På nærmeste kortside har man dessuten en liten ståtribune av den moderne prefabrikerte sorten, mens en tilsvarende type sittetribune med et 60-talls seter er å finne på bortre langside.
Om ikke Manse Lane er noen direkte perle av et klassisk anlegg som oser av karakter, var det overhodet ingenting å utsette på Knaresborough Towns prestasjoner som vertskap. Deres catering var upåklagelig, og de hadde slått på stortromma ved å for anledningen hente inn flere typer lokalt øl, inkludert flere real ales som øldrikkerne satt pris på – og øl-monstre er det flere av blant de faste Hop-deltakerne. Også i matveien hadde de gjort seg stor flid, og jeg kunne ikke motstå å prøve deres hjemmelagde Cottage Pie servert med mushy peas og brun saus, og det til en pris av £3 – for øvrig mindre enn det jeg ved flere anledninger betalte for en liten, simpel pai uten tilbehør hos Football League-klubber i løpet av mine siste turer.
Med forfriskninger fra baren tok jeg, etter å ha inntatt måltidet, sammen med tyskeren Jens og hans groundhopper-partner Magret plass ved et av bordene på utsiden av klubbhuset som før øvrig ligger ved et av banens hjørner. Der hadde man en slags veranda som virket å fremstå nærmest som en uteservering på en bar, og vi var åpenbart ikke de eneste som trivdes der og med måten Knaresborough Town utmerket seg som vertskap. Ikke minst lot både jeg og andre seg imponerende hvordan de håndterte det som faktisk skulle vise seg å bli det største tilskuertallet i NCEL-delen av årets ‘Easter Hop’, og det nest høyeste totalt – kun slått av Atherton Collieries. Arrangørene talte seg etter hvert frem til 405 tilskuere, mens ligaen av en eller annen grunn har endret dette til 427 i ettertid. Uansett er det tre-fire ganger så mange som Knaresborough Town er vant med, så all honnør til arrangørklubben.
De hadde også en tøff oppgave foran seg denne kvelden, for på besøk var opprykksjagende Pontefract Collieries, som var ute etter å sikre seg en umiddelbar retur til NCEL Premier Division. Knaresborough Towns tabellposisjon ble nevnt, men for gjestenes del dreide det seg om å sikre seg en av de to automatiske opprykksplassene. De hadde allerede sikret minimum playoff, og de var sammen med AFC Emley og Hall Road Rangers en av tre klubber som kjempet om tittelen og altså de to automatiske opprykksplassene. AFC Emley ledet an to poeng foran Hall Road Rangers, med Pontefract Collieries ytterligere et poeng bak, men de to sistnevnte hadde to kamper igjen mot Emleys ene, så det var stor spenning knyttet til sesongavslutningen.
Om jeg har vært et svært uheldig omen for Harrogate Railway Athletic ved mine besøk til deres Station View, er nok Pontefract Collieries en av klubbene som burde være langt gladere for å se meg. Jeg hadde riktignok kun sett de to ganger tidligere, men for en vanvittig uttelling de hadde på de to kampene! Da jeg besøkte deres hjemmebane Skinner Lane i januar 2015, feide de stakkars Lincoln Moorlands Railway totalt av banen med hele 12-2, og dette er i skrivende stund fortsatt den mest målrike kampen jeg har sett. Da jeg snaut tre måneder senere så de som bortelag hos Penistone Church i forbindelse med det årets ‘Easter Hop’, endte det 0-7 og altså med ny storseier til The Colls. Dermed sto de med to seire og vanvittige 19-2 i målforskjell på de to kampene jeg hadde sett de i, så for de var nok i hvert fall min tilstedeværelse et godt omen.
Fra vår utkikkspost utenfor klubbhuset kunne vi se at gjestenes Glyn Cotton sendte et frispark utenfor tidlig i kampen, men de over 400 tilskuerne fikk se en nokså jevn første omgang der begge lagene kjempet som løver, men hvor Knaresborough Town klarte å holde sine gjester i sjakk. Selv var de frempå ved et par anledninger, og spissen Fraser Lancaster hadde to gode forsøk som gikk henholdsvis like over og utenfor. Med snaut ti minutter til pause fyrte Lancaster løs igjen, og skuddet ble først blokkert, men Colin Heath var på rett sted til rett tid og trillet ballen forbi Ben Saynor i Colls-målet. Dermed sto det 1-0, men gjestene forsøkte å svare umiddelbart. Skuddet fra Jack Greenhough endret imidlertid retning og seilte like utenfor mål, og da Colls-keeper Saynor vartet opp med en flott redning på headingen fra Brad Walker, så sto det fortsatt 1-0 da dommeren blåste for pause og lagene gikk i garderoben.
En hjemmesupporter som vi samtalte kort med i pausen var fornøyd med det han hadde sett i første omgang, og på direkte spørsmål bekreftet han at han gjerne ser sin klubb kjempe om playoff-plass neste sesong. Like fornøyde var ikke et par Colls-supportere som slo seg ned ved siden av oss en liten stund, men de hadde fortsatt tro på at de skulle kunne snu det i andre omgang, og at de skulle kunne ta en av de to automatiske opprykksplassene. Det ville i så fall bety en tredje strake sesong med skifte mellom ligaens Premier Division og Division One, og jeg var litt overrasket over at de rykket rett ned igjen forrige sesong etter det jeg hadde sett av de sesongen før. Jeg fikk også vite at Colls-sekretær Trevor, som jeg stiftet bekjentskap med ved mitt besøk til Skinner Lane, hadde andre forpliktelser denne kvelden og derfor ikke var til stede, men kanskje fikk de i hvert fall fornyet håp da jeg fortalte de om min Ponte Colls-statistikk.
Den lå jo selvsagt an til å sprekke halvveis, men pausepraten hadde i hvert fall kanskje gjort susen for gjestene, og Glyn Connor hadde allerede vært frempå med et godt forsøk da han fem minutter ut i omgangen utlignet til 1-1 etter et hjørnespark. Ballen ble ikke skikkelig klarert, og havnet hos Cotton som dunket den i mål. Fem minutter senere hadde de tilreisende fra lakris-byen snudd kampen, og det fremsto vel egentlig først som et innlegg da Luke Jeffs sendte ballen inn i feltet på en måte som gjorde at den gikk i en bue over hjemmekeeper Ben Ledger og dalte ned i det bortre hjørnet. 1-2, og nå hadde Knaresborough store problemer med å demme opp for bortelaget som spilte med et helt annet tempo enn i første omgang.
Det nærmet seg halvspilt andre omgang da Ponte Colls slo til igjen, og da et frispark ikke ble skikkelig klarert var det denne gang Jack Greenhough som smalt inn 1-3. Nå gikk hjemmelaget fullstendig i oppløsning, og to minutter senere skar Kane Reece inn fra venstrekanten, tok seg forbi flere nokså passive hjemmespillere og sendte ballen i mål til 1-4. Jubelen blant bortefolket hadde knapt stilnet da Boro-keeper Ledger et minutts tid senere måtte plukke ballen ut av nettmaskene for tredje gang på fire minutter. Det var Glyn Cotton som så at Ledger sto langt ute, og med en utsøkt lobb sørget han for 1-5 med sitt andre mål for dagen. Fullstendig kollaps for vertene, men etter dette var det bare å konstatere at bortelaget nok tok foten av gasspedalen en smule. Knaresborough fikk også summet seg noe, og fikk et par muligheter til å redusere, men Harry Browns skudd ble reddet av keeper, mens Colin Heath headet sin mulighet utenfor.
Dermed endte det 1-5 foran et publikum som hadde latt seg imponere av det Pontefract Collieries leverte etter pause. For Knaresborough Town sin del, hadde det jo sett så lovende ut halvveis, men det var kanskje litt Jekyll & Hyde-takter over det de leverte om man ser de to omgangene opp mot hverandre, og de hang ikke helt med da gjestene virkelig skrudde opp tempoet i andre omgang. Samtidig betød jo dette at Pontefract Colls har en statistikk som ingen andre hva gjelder kamper som jeg har sett de spille i. Etter å ha sett de tre ganger, står de nå med tre seire og utrolige 24-3 i målforskjell. Jeg tipper de gjerne skulle hatt meg som fast tilskuer på deres kamper!
Nå i ettertid når dette omsider skrives, vet vi jo også utfallet av ligainnspurten i denne divisjonen, og i den forbindelse røper jeg kanskje ingen stor hemmelighet når jeg forteller at Pontefract Collieries til slutt rykket opp (sammen med Hall Road Rangers og playoff-vinner Penistone Church). Så gjenstår det å se om de denne gangen klarer å etablere seg eller om de nok en gang kommer rett ned igjen. Dette markerte også slutten på langfredags-programmet, og etter tre kamper var nok de fleste fornøyd da det var på tide få gjetet saueflokken på bussen og returnere til våre base ved Cedar Grove Hotel like utenfor Wakefield.
Vel fremme ved hotellet var kvelden ennå ung – eller i hvert fall ung nok til at noen av den yngre garden blant groundhopperne følte for å ta seg en tur ut på byen i Wakefield. Jeg lot meg overtale av Luke, Vinny og ‘Cropper’, og en drosjebil kom snart og hentet oss for å slippe oss av ved The Wakey Tavern. Etter et glass eller to der gikk turen etter hvert videre, og for å gjøre en lang historie kort, var vi innom både The Six Chimneys, Vegas, og Reflex, før vi til slutt endte opp på klubben med det spesielle navnet Fanny & Bacardi, der Luke klarte å slo kloa i en lokal frøken. Da jeg fant tiden moden for å ta kvelden, hadde han derfor andre planer, mens også de andre følte for ytterligere forlystelser. Derfor var det alene at jeg etter at anfall av fornuft fikk praiet en taxi som tok meg tilbake til hotellet mye senere enn planlagt.
English ground # 404:
Knaresborough Town v Pontefract Collieries 1-5 (1-0)
Northern Counties East League Division One
Manse Lane, 14 April 2017
1-0 Colin Heath (37)
1-1 Glynn Cotton (51)
1-2 Luke Jeffs (56)
1-3 Jack Greenhough (67)
1-4 Kane Reece (69)
1-5 Glynn Cotton (70)
Att: 427
Admission: With Hop ticket (otherwise £5)
Programme: With Hop ticket (otherwise £1,50)
Pin badge: £3,50
Next game: 15.04.2017: Rossington Main v Hall Road Rangers
Previous game: 14.04.2017: Harrogate Railway Athletic v Pickering Town