Mandag 10.04.2017: En kikk på Cathkin Park (Third Lanark)
Min lille kaledonske weekend gikk mot slutten for denne gang, men jeg hadde ikke noen umiddelbar hastverk med å forlate herlige Glasgow. Denne dagen hadde jeg planlagt noe så spesielt som å «bevilge» meg en fotballfri dag, og det til tross for at det var kamper på menyen. Et besøk hos Barnton ville vel ligget godt an i så måte, men denne gang valgte jeg å heller være sosial og tilbringe tid med en venninne i St. Helens…eller nærmere bestemt i Thatto Heath. Hun regnet imidlertid ikke med å være hjemme fra jobb før en gang mellom klokka 17 og 18, så jeg tenkte å først slå i hjel et par timer i Glasgow før jeg satt kursen sørover.
Jeg hadde en plan for dette, men etter å ha gjennomført morgenstellet, var det først på tide med en frokost. Da Wetherspoons-kjedens puber sør for grensen fjernet black pudding fra menyen, beholdt de den tydeligvis i Skottland, og da var det nokså greit å krysse over rett borti veien for å innta dagens første måltid ved Spoons-puben The Sir John Moore. Deretter var det bare å returnere til hotellrommet, pakke sammen, sjekke ut, og samtidig slenge fra meg bagen for oppbevaring i hotellresepsjonen for noen timer. Jeg hadde planlagt en noe spesiell utflukt, og det var derfor jeg tok toget fra Glasgow Central til Crosshill, der jeg hadde en kort spasertur ned til det som var min destinasjon.
I parken Cathkin Park kan man fortsatt tydelig se restene av ståtribunene på anlegget med samme navn, som var hjemmebane for Third Lanark fra 1903 og frem til de i 1967 ble den første store skotske klubben som gikk konkurs. På tre av sidene står fortsatt de gjengrodde ståtribunene der, nærmest som et minnesmerke, og Cathkin Park har blitt et slags pilegrimssted for de med interesse for fotballhistorie som besøker Glasgow. Det var egentlig nokså surrealistisk å ta seg rundt på ståtribunene som snart åpenbarte seg foran meg inne i parken, der turgåere luftet sine hunder nede ved det som var gressmatta. Det vil si, gressmatta er fortsatt der og i bruk igjen, men litt mer om det senere.
Third Lanark ble stiftet allerede i 1872, som et lag tilknyttet militæravdelingen 3rd Lanarkshire Rifle Volunteers, og var samme år med å stifte det skotske FA. I 1889 spilte de seg frem til finale i den skotske FA Cupen, og etter omkamp sikret de seg troféet med 2-1 over Celtic. Året etter var de med å stifte den skotske ligaen, der de i årevis var et fast innslag på øverste nivå. I 1903 endret de navnet til Third Lanark, etter at forbindelsen til det nevnte militæravdelingen ble brutt. Våren 1904 sikret de seg det skotske ligamesterskapet, og det til tross for at de måtte spille alle sine kamper på andre baner. Sesongen etter vant de sin andre og siste FA Cup-tittel. Igjen gikk finalen til omkamp, og denne gang var det Rangers som til slutt ble beseiret 3-1.
Med unntak av tre svippturer nedom nivå to i 1920- og 1930-årene, holdt Third Lanark seg på øverste nivå frem til tidlig i 1950-årene. Det nærmeste de kom å kopiere cuptriumfene i den skotske cupen, var tre semifinaler i løpet av 1950-årene, da de for øvrig også hadde en ny tre sesongers «svipptur» på nivå tre, mens man i 1960/61 hadde en stor sesong og endte på tredjeplass i ligaen. Fire år senere rykket klubben igjen ned…for siste gang, for i 1967 ble klubben slått konkurs og det var kroken på døra for en virkelig tradisjonsrik klubb. Senere har det faktisk blitt blåst liv i klubbnavnet, for i 1996 var det en gruppe som startet opp igjen med spill i Greater Glasgow Amateur League. I 2008 gikk det rykter om at den nye Third Lanark var en av interessentene til å ta over ligaplassen til Gretna etter at sistnevnte hadde gått konkurs, men til slutt var de ikke å finne blant søkerne.
Cathkin Park har en interessant men nokså komplisert historie, og Third Lanark spilte først på en tidligere bane med samme navn. Dette var deres hjemmebane frem til 1903, da de flyttet inn på det som skulle ble deres hjemmebane frem til 1967. Dette stadionet var opprinnelig bygget i 1884 som det andre ved navnet Hampden Park, og var hjemmebane for Queens Park. Da sistnevnte klubb flyttet til den tredje (og nåværende) utgaven av Hampden Park, tok Third Lanark over leiekontrakten og døpte det om til New Cathkin Park. Dette er dog identisk med anlegget man i dag fortsatt kan se restene av, så «New»-prefikset forsvant på et eller annet tidspunkt.
Third Lanark måtte vente litt før de kunne flytte inn, og det var derfor de som nevnt visstnok spilte alle sine kamper i 1903/04-sesongen andre steder. Deres siste kamp på Cathkin Park var 25 april 1967, og etter dette har naturen gjennom flere tiår gjenerobret tribunene på et anlegg som i sin tid huset et par landskamper – hvorav kampen mellom Skottland og England i mars 1884, som skal ha vært tidens første all-ticket kamp. På det som var den ene langsiden, går nå en sti der hundeiere var i ferd med å lufte sine firbeinte, men innimellom trærne og buskaset på de tre andre sidene, kunne jeg se de gamle ståtribunene med sine rødmalte bølgebrytere.
Som sagt, en temmelig surrealistisk opplevelse, men kanskje ville det være enda snodigere å se en kamp fra disse tribunene. For som jeg så vidt var inne på, spilles det igjen fotball her, og det er altså den nye Third Lanark-klubben som spiller sine hjemmekamper her i Greater Glasgow Amateur League. Uten at jeg har fått bekreftet dette, ser jeg også at en klubb ved navn Hampden AFC tilsynelatende skal benytte banen, og en kilde sier at det samme gjelder en gutteklubb fra Jimmy Johnstone Academy, hva nå enn liga de spiller i. For min del spaserte jeg videre den korte veien ned til Hampden Park for å ta en kikk også der før jeg returnerte til sentrale Glasgow for å plukke opp bagasjen og vende snuta sørover mot St. Helens-området, der jeg skulle overnatte hos og tilbringe dagen (eller i hvert fall kvelden) med en venninne.