hits
Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Herne Bay v Dover Athletic 16.01.2017


Mandag 16.01.2017: Herne Bay v Dover Athletic

 



Jeg vknet til turens siste kampdag i fortsatt uvisse om hvor jeg skulle se kamp denne kvelden. Klok av skade hadde jeg valgt avvente litt og se an tingenes tilstand i lpet av den lange turen. Det som de siste dagene hadde bekymret meg var det drlige vret som denne helgen hadde skapt visse problemer nede i srst, og siden Herne Bay hadde vrt min foretrukne destinasjon var det greit forsikre seg om status der nede ved Kent-kysten fr jeg forlot Manchester, og mens jeg foretok en siste vurdering gikk jeg for starte dagen med en frokost ved Home Sweet Home i byens bohem-aktige Northern Quarter. En person som skal f lov til bli anonym var ved sitt besk her tydeligvis ikke like imponert som det undertegnede har vrt, og jeg skal n innrmme at deres frokost faktisk synes kanskje ha tapt seg noe.

 



Den gjorde uansett susen, og mens jeg inntok min frokost bestemte jeg meg vel som ventet ogs for ta sjansen p Herne Bay, selv om plan B selvsagt hadde bydd p langt enklere reisevei med kamp hos Curzon Ashton. Jeg fikk etter hvert pakket bagen og sjekket ut fra Britannia Sachas-hotellet, der fotballturistene som kvelden fr hadde satt preg p byen fortsatt n myldret i resepsjonen. Det var for vrig ogs i sentrum, p trikken, og p togstasjonen Manchester Piccadilly, der hordene penbart var p vei til Manchester Airport for fly hjem til Asia eller Skandinavia. Mange av de hadde penbart holdt med bde Manchester United og Liverpool dagen fr, om man skal dmme ut fra 50/50-skjerfene som det krydde av. Det var helt greit forlate Manchester med 10.35-toget mot London Euston...

 



Ikke minst hadde Herne Bay FC p det tidspunktet proklamert Game on!, slik at jeg var optimistisk da jeg satt meg p toget. Etter ankomst London valgte jeg spasere den ikke altfor lange turen fra Euston til St. Pancras International, der jeg tok plass p 13.25-toget som skulle bruke en time og tjue minutter p frakte meg ned til Herne Bay. Kvart p tre steg jeg av der unnet meg en taxi til Premier Inn-hotellet et lite stykke utenfor sentrum, der jeg hadde punget ut hele 61,50 for overnatting. Etter at drosjekusken hadde ftt sine 6 fikk jeg sjekket inn og installert meg, men brt igjen snart opp for ta meg inn til sentrum og kikke meg litt rundt. Buss nummer 6 hadde holdeplass f meter fra hotellet, og for 1 fikk jeg skyss inn til sentrum.

 



Herne Bay er en by og seaside resort som ligger nordst i grevskapet Kent, med Themsen-estuaret og Nordsjen som nrmeste nabo i nord. For plassere byen enda nyere geografisk, befinner vi oss her 11 kilometer nord for Canterbury og tte kilometer st fr Whitstable. Det var p begynnelsen av 1800-tallet at Herne Bay etablerte seg som en seaside resort, og glansdagene i s mte var mot slutten av Viktoriatiden. Byen hadde en periode Storbritannias nest lengste pir (kun sltt av Southend), fr den i 1970-rene frst ble offer for brann og deretter rasert i en voldsom storm. Herne Bay har for vrig i dag et innbyggertall p rett i underkant av 40 000, og er ogs kjent for sitt frittstende klokketrn som skal vre blant verdens eldste av sitt slag.

 



Etter ha tuslet litt rundt i sentrum s jeg selv dette klokketrnet p nrt hold, der det str nede ved sjen, rett utenfor puben Divers Arms som jeg selvsagt hadde blinket meg ut. Det viste seg vre en god og koselig pub, men det er kanskje litt merkelig ha en stor og fristende meny som inkluderer en rekke skikkelige middagsretter nr man avslutter matserveringen allerede klokka 15.00!? Det betd at det ikke var noe mat f her, s etter en pint jeg gikk de f meterne bort til Wetherspoons-puben Saxon Shore for f meg et mltid der. Som sagt s gjort, men etter ha inntatt middagen returnerte jeg til den langt koseligere Divers Arms for lade opp med en seidel til fr jeg satt kursen mot kveldens kamparena. Utenfor Divers Arms henger et skilt som hevder at det er 2 675 miles til Nordpolen. Heldigvis er det langt kortere til Winch's Field, og dessuten i motsatt retning.

 



Det var like fr klokka halv sju at jeg tmte glasset, og spaserturen dit opp tok meg dryt ti minutter. Ved ankomst var inngangspartiet p Wench's Field pent og betjent slik at jeg betalte meg inn med 9 og sikret meg et eksemplar av kveldens kampprogram for ytterligere 2. Kveldens kamp dreide seg om grevskapscupen Kent Senior Cup, og skulle vrt spilt for lengst, men hadde blitt gjenstand for flere utsettelser. Motstander var Conference-klubben Dover Athletic, og like innenfor inngangspartiet sttte jeg p et kjent groundhopper-fjes som ogs er Dover-supporter. Mitt strste usikkerhetsmoment rundt valget av kveldens kamp var hvorvidt playoff-jagende Dover Athletic ville stille et reserve- eller ungdomslag, men det avviste han umiddelbart selv om han fulgte opp med fastsl at det derimot var tvilsomt om jeg ville f se storscorer Ricky Miller.

 



Herne Bay FC ble opprinnelig stiftet i 1886 og spilte frst ligafotball i East Kent League, som de etter et kortmellomspill i en tidligere utgave at Kent League returnerte til rundt rhundreskiftet. I rene som fulgte dominerte de East Kent League som de vant fire r p rad i perioden 1903-1906. Ved utbruddet av frste verdenskrig hadde klubben imidlertid lagt ned driften, og selv om det i mellomkrigstiden var andre klubber som spilte i byen, mtte man vente til 1935 fr noen igjen blste liv i klubbnavnet. Klubben som startet opp som Herne Bay Invicta fjernet i 1935 sitt suffiks og tok plass i Kent Amateur League. I 1953 flyttet man ikke bare inn p Winch's Field, men man tok ogs igjen plass i (fortsatt den tidligere) Kent League, der de vant den ligaens Division Two p frste forsk.

 



Da denne utgaven av Kent League la ned (etter utvidelsen av Southern League) i 1959 var Herne Bay med stifte Aetolian League, som (uten g for mye i detalj) var en kortlevd liga som gjennom en rekke sammenslinger er en av forgjengerne til dagens Spartan South Midlands League. Da ogs denne la ned i 1964 fikk de innpass i Athenian League, som var en feederliga til Isthmian League, og med opprykk vren 1971 spilte de seg opp i ligaens toppdivisjon. Etter at de tre r senere endte p jumboplass, benyttet de anledningen til vre med stifte den nye Kent League (som i dag heter Southern Counties East League). I 1990-rene var de et storhet i denne ligaen, med ligatitler i 1992, 1994, 1997 og 1998. I tillegg hadde de notert fem andreplasser da de vren 2012 tok sin femte ligatittel ett r etter ha tapt tittelen p mlforskjell.

 



Dette ble ogs deres siste sesong i davrende Kent League, men denne sesongen gjorde de seg ogs bemerket i FA Vase, der de spilte seg frem til semifinalene. Der mtte de imidlertid gi tapt for West Auckland Town. De kunne imidlertid trste seg med at den nevnte ligatittelen srget for opprykk til Isthmian League, etter at det var deres tur til vinne ligatittelen p mlforskjell foran et Erith & Belvedere som ogs hadde ftt tre poengs trekk. De tok naturlig nok plass i Isthmian League Division One South, og etter to tffe sesonger gjorde de det langt bedre de to neste - med 8. plassen forrige sesong som bestenotering s langt. Det s vanskelig ut forbedre det denne sesongen, der klubben befant seg p nedre halvdel, men de hadde i hvert fall tilsynelatende trygg avstand p 12 poeng ned til nedrykkssonen. Denne kvelden var det alts uansett ikke ligaen det skulle dreie seg om, men Kent Senior Cup.

 



Det som i dette tilfellet var noe spesielt var at mens kveldens kamp dreide seg om andre runde, s var allerede to av semifinalistene klare! N er jo i og for seg tredje runde ensbetydende med kvartfinale, og for vinneren av kveldens kamp var det VCD Athletic som der ville vente. Som nevnt var to av kvartfinalene allerede spilt, og Charlton Athletic og Folkestone Invicta var allerede sgar klare for semifinale. Kveldens program hadde en flott og detaljert gjennomgang av alle kampene i turneringen s langt, og dette gjorde meg i stand til registrere at den siste kvartfinalen tilsynelatende vil utkjempes mellom Welling United og Bromley. Programmet ble ellers gransket mens jeg koste meg med pork scratchings og en pint Strongbow til 3,50, og etter tmt seidelen var det p tide med en runde rundt banen.

 



Wench's Field har alts vrt klubbens hjemmebane siden 1953, da over tusen tilskuere mtte opp for se den frste kampen mot Tunbridge Wells. Det var den gang noks spartanske greier, og Winch's Field har sakte men sikkert blitt bygget ut og oppgradert gjennom rene. Jeg hadde kommet inn i det ene hjrnet, og foran meg p venstre hnd fikk jeg der langsiden med klubbhuset og dets fasiliteter. Dette er bygget i tre og skal ha blitt reist i 1971, slik at det tydeligvis er to r eldre enn undertegnede. Bortenfor her er det som med frste yekast er hovedtribunen, men denne ble entret av en dr i siden ut mot klubbhuset, og p dra hang et skilt som varslet om at det kun var adgang for klubbfunksjonrer og andre prominente. Jeg kikket likevel innenfor, og der var det sitteplasser i form av trebenker. En artig detalj med denne tribunen er at en av flomlysmastene strekker seg gjennom dens tak.

 



I og med at Wench's Field visstnok ikke fikk flomlys fr i 1992, vet jeg ikke om dette i det hele tatt sier noe om denne tribunens alder, men den fremstr nok som noe eldre enn som s, og mon tro om jeg ikke leste et sted at denne kom opp omtrent samtidig med klubbhuset. Uansett m den passeres p baksiden, fr det bortenfor dette igjen er mer hard standing ned mot bortre kortside. Der str rett bak ml en sttribune med et tak som har en interessant dupp i front. Dette trekket har ogs tribunen midt p bortre langside, og dette er en sittetribune. Om man skal dmme ut fra utseende kan man tenke seg at de to sistnevnte tribunene har kommet opp rundt samme tid. Det skal i hvert fall ikke vre tvil om at den lille sttribunen p kortsiden nrmest inngangspartiet ble reist i 1994, og denne brer da ogs preg av vre av noe nyere dato. Om det skulle vre tvil, s likte jeg meg p Winch's Field, selv om forholdene srget for at mine bilder ikke ble de beste.

 



I tillegg til at Herne Bay og Winch's Field var det som uansett hadde fristet mest denne kvelden, var det ogs en annen grunn til at det var et veloverveid valg komme hit. Herne Bay er nemlig ikke en klubb som de siste sesongene har hatt for vane spille mandagskamper p hjemmebane, og det var i seg selv et godt argument for et besk. Ogs denne kampen hadde etter flere utsettelser blitt satt opp som tirsdagskamp, men motstander Dover Athletic hadde viktig ligakamp mot Lincoln City den pflgende fredagen, slik at de hadde uttrykt et nske om fremskynde den til mandag; noe Herne Bay hadde sagt seg villige til. En annen gammel kjenning som hadde benyttet anledningen til ta turen denne kvelden var groundhopperen Rob Bernard - en Scarborough-kar (og Scarborough Athletic-fan) som n bor i London - og det begynte bli en stund siden sist jeg traff p ham, slik at vi samtalte litt fr avspark.

 



Som nevnt hadde min eneste lille skepsis vrt forbundet med hva slags lag Dover Athletic ville stille, men selv om vi som forventet ikke fikk se Ricky Miller, stilte Dover-manager Chris Kinnear med et sterkt lag. Derimot manglet hjemmelaget flere av sine faste, og det var nok rsaken til at manager Sam Denly blant annet mtte sette inn spiss og toppscorer Danny Williams p den ene backen. Det skulle vise seg ikke vre noe drlig valg, for uten foregripe begivenhetenes gang s imponerte han faktisk i det jeg vil anta var en noe uvant posisjon. Etter noen innledende minutter der Dover startet friskt og med hyt tempo, kom Bay snart med slik at det faktisk utviklet seg til bli en meget jevn affre. Danny Walder testet Dover-keeper Mitch Walker, mens gjestene hadde muligheter ved Jim Stevenson, Tyrone Marsh og Joe Healy. Sistnevnte hadde nylig ankommet fra Maidstone United, og s sin heading ble blokkert nesten inne p streken.

 



Tyrone Marsh og Chris Barnard skapte en del hodebry for vertene, men stopper-duoen Ben Gorham og Liam Quinn var ikke lette skubbe seg p, og der fremme var ogs Kane Phillips og Ian Pullman friske for hjemmelaget. Det var omsider gjestene som likevel tok ledelsen i det 40. minutt da Tyrone Marsh fyrte ls fra rundt 25 meter. Bay-keeper Jack Delo fikk en hnd p ballen, men klarte likevel ikke forhindre den i g i ml via stolpen. 0-1, og det var fortsatt stillingen da dommeren blste for pause. 220 betalende tilskuere hadde sett en noks god og underholdende omgang, og da jeg i pausen hentet forfriskninger i baren, bet jeg merke i at det var solid representasjon fra andre europeiske land. En noks stor gruppe utlendinger viste seg best av personer fra bde Sveits, Belgia, Nederland og Frankrike. Det viste seg at det jeg mener var en av sveitserne var faren til en av de yngre Dover-spillerne.

 



Selv om Dover hadde et ml annullert tidlig i andre omgang, var det egentlig vertene som kom best i gang etter hvilen, og James Turner var uheldig som ikke utlignet med et skudd som smalt i tverrliggeren med Dover-keeperen utspilt. Herne Bay presset p for utligning, men Dover-forsvaret var solid, og da Kane Phillips frst dro seg gjennom ble hans avslutning reddet av keeper Mitch Walker. Det siste kvarteret s vi nok forskjellen p antall treningstimer som legges ned, for Bay-spillerne virket etter hvert mer slitne enn sine gjester fra tre niver over. De ble n liggende stadig dypere mens Dover styrte, og keeper Delo mtte i aksjon p avslutninger fra Stevenson og Mitch Pinnock. Chris Barnard kunne satt spikeren i kista da han rundet keeper Delo, men en forsvarer kom seg tilbake og fikk klarert. En siste sjanse til utligning kom i form av en heading fra en uidentifisert Bay-spiller, men Dover-keeper Walker reddet slik at sluttresultatet ble 0-1, og Dover sikret seg retten til ta imot VCD Athletic i neste runde.

 



Etter en siste pint inne i klubbhusets bar takket jeg for meg og nsket lykke til, fr jeg la ut p spaserturen tilbake til hotellet. Jeg hadde i forkant vurdert bestille en taxi, men registrerte at Google Maps anslo spaserturen til 26 minutter, slik at jeg valgte apostlenes hester. Det jeg imidlertid ikke hadde forutsett var at deler av denne ruta gikk via en gangvei med svrt drlig belysning og med et underlag som p flere steder virket meget gjrmete. Jeg kom meg da omsider tilbake til hotellet der jeg kunne gi Adidas-skoene en liten rengjring fr jeg hoppet til kys etter turens siste kampdag.

 



Etter at jeg opprinnelig vurderte hjemreise p sndagen, ble det omgjort til mandagen, og deretter tirsdagen. N var det egentlig litt fristende ogs f med seg en tirsdags-kamp, men ett sted m man stoppe, og flyet var uansett bestilt. Etter en natts svn gjensto bare en hotellfrokost og bussen til den lille jernbanestasjonen Sturry, der jeg satt kursen mot London via et togbytte ved Ashford International, og deretter kryssingen av London og togturen fra Paddington ut til Heathrow. Moroa var over for denne gang, men til tross for et par skuffelser (avlysninger) tidlig p turen, hadde det vrt meget vellykket. Jeg fikk i alt denne gang med meg 26 kamper p 22 dager, i 16 forskjellige engelske grevskap, i tillegg til Wales...og en rekke nye opplevelser. Jeg fr vel si meg fornyd med det, og heller spare opp til det som forhpentligvis kan bli en ny kjempetur i april. N var det bare benytte ventetiden p flyplassen til kjpe litt fudge som belnning til min snille mor som igjen hadde tilbudt seg plukke meg opp p Korsegrden.





English ground # 398:
Herne Bay v Dover Athletic 0-1 (0-1)
Kent Senior Cup
Winch's Field, 16 January 2017
0-1 Tyrone Marsh (40)
Att: 220
Admission: 9
Programme: 2
Pin badge: 3

 

Next game: 25.03.2017: Drbak/Frogn v s
Next UK game: 06.04.2017: Witton Albion v Spalding United
Previous game: 15.01.2017: Westfield United v Southey Wolves (@ Millmoor)

More pics

 

 

Kommenter / comment

Skriv en ny kommentar

Vikinghopper

Vikinghopper

45, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til reise rundt i England for beske flest mulige stadioner. Til tross for vre Reading supporter har jeg n etter ha ftt den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem verste divisjoner. Den ble utgitt p Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har n blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. S lp og kjp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, s jeg forskte en lsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de ogs ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg n gtt bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste mten finne frem p vil nok imidlertid vre ta en kikk p kategoriene "Beskte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt lpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt begrense dette til dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere sprsml om dette har jeg n valgt legge ut tilsvarende "liste" over bde Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjr med kampene i Storbritannia. Hper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Kategorier

Arkiv