hits
Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Caernarfon Town v Denbigh Town 13.01.2017


Fredag 13.01.2017: Caernarfon Town v Denbigh Town

 



Tiden var kommet for sette kursen mot Wales og Caernarfon, og da det virket vre en meget usedvanlig koselig liten by, var dette en dag jeg hadde sett frem mot. For slippe det ekstra togbyttet i Chester bestemte jeg meg omsider for avreise noe tidligere enn opprinnelig planlagt, for rekke direktetoget fra London mot Holyhead. For ikke bli fanget i kaoset p Londons tube-nettverk skapt av pendlere og ikke minst turister, dro jeg ekstra tidlig inn fra Reading til London Paddington med et tog like etter klokka halv tte. Etter ha tatt meg fra Paddington til Euston uten de store problemer, rakk jeg ogs kjpe inn frokost fr jeg tok plass p 09.10-toget mot Holyhead. Jeg skulle vre med s langt som til Bangor, og etter ha inntatt frokosten min, kunne jeg ogs f litt mer tid p yet p ferden nordvestover.

 



Etter at vi hadde passert Chester og den walisiske grensen vknet jeg med Rhyl som neste stopp. Det var greit holde ynene pne s jeg ikke endte opp ute p Anglesey. Etter dryt tre timer p dette toget kunne jeg stige av i Bangor og orientere meg frem til holdeplassen til buss nummer 9 mot Caernarfon. Togstasjonen i Caernarfon ble nemlig lagt ned i 1970, slik at man n m benytte seg av buss om man vil reise hit kollektivt. Bussen kom i henhold til ruteplanen klokk 12.28, og etter ha betalt 3,50 ble jeg fraktet de dryt tjue minuttene ned til Caernarfon, der jeg steg av rett ved Morrisons-supermarkedet som n er finne der den nevnte jernbanestasjonen tidligere befant seg.

 



Jeg hadde betalt 23 for overnatting ved Travelodge-hotellet et steinkast herfra, og siden det var to timers tid til innsjekking, valgte jeg gjre noe jeg aldri tidligere har gjort. Siden rommet uansett var spass billig og jeg var lysten p f installert meg for deretter ta en kikk rundt i byen, betalte jeg denne gang de 10 ekstra som kjeden krever for tidlig innsjekking. Den koselige kvinnen i resepsjonen fortalte at jeg heller ikke var den eneste som hadde ankommet i forbindelse med kveldens kamp, da en London-kar hadde sjekket inn allerede kvelden fr, og jeg skjnte snart at dette mtte vre min groundhopper-kollega Paul White som igjen hadde valgt seg samme kamp som meg etter ha sett mine reiseplaner. Etter ha installert meg, kunne jeg endelig ta turen ut og kikke meg rundt i byen.

 



Caernarfon er en kongelig by som alts ligger i det walisiske grevskapet Gwynedd nordvest i Wales, snaut 14 kilometer srvest for Bangor, og med det spektakulre fjellomrdet Snowdonia som bortimot nrmeste nabo i st og srst. I storsltte omgivelser ligger denne havnebyen ved Menaistredet som skiller ya Anglesey fra det walisiske fastlandet. Caernarfon ligger p fastlands-siden og har i dag dryt 9 600 innbyggere som i all hovedsak har walisisk som sitt frstesprk. Caernarfon er ogs et sted der den walisiske nasjonalismen tradisjonelt har sttt og fortsatt str sterkt. Det romerske fortet Segontium i utkanten av dagens bysentrum var i sin tid det militrt viktigste i denne delen av det romersk-okkuperte Storbritannia. Etter romertiden var Caernarfon hovedstaden i kongedmmet Gwynedd, som etter tte rhundrer med uavhengig styre var et av de siste walisiske kongedmmene som p 1200-tallet ble beseiret og innlemmet i England.

 



Edward I beordret byggingen av en jernring av festninger for sikre omrdet, og Caernarfon Castle var i s mte juvelen i kronen, der den ogs kontrollerte det strategiske viktige Menaistredet. I tillegg til den voldsomme festningen ble det reist bymurer, og det hele skal ha kostet opp mot 25 000 - en aldeles vanvittig sum som den gang tilsvarte og muligens overgikk de rlige inntektene til det kongelige skattkammer. Den voldsomme Caernarfon Castle er den dag i dag sammen med Snowdonia en viktig grunn til at turisme er byens viktigste nringsvei, og det kan nevnes at den ogs str p UNESCOs verdensarvliste. Nr jeg n spaserte gjennom en av portene i bymuren og kom inn i de trange brosteinsgatene kunne jeg selv sl fast at Caernarfon ganske riktig fremsto meget idyllisk.

 



Frste bud var n f seg et mltid, og valget falt p pub-restauranten Black Boy Inn som ligger rett innenfor bymuren og skal vre en av de eldste puber i det nordlige Wales, med drift far 1522 . Om man skal dmme etter bde navnet, karikaturtegningen p et av pubskiltene og en av figurene inn i lokalet, kan det virke som om de s langt heldigvis har klart unng besk fra PK-brigaden. Kjenner jeg de rett, ville de vel kanskje ogs reagert p at servitrisen antok mitt kjnn ved kalle meg sir. Nr man er sulten mens man studerer en fristende meny, er det fort gjort ende opp med sl p stortromma, og det var tilfelle med meg denne gang. Det endte opp med bde forrett i form av smoked black & white pudding og hovedretten pork belly, og etter dette herremltidet var jeg i hvert fall mett og fornyd da jeg gikk for spasere opp til kveldens kamparena - Caernarfon Towns hjemmebane, The Oval.

 



Det tok meg et kvarters tid g dit opp, og hpet var at jeg ved kikke innom allerede p denne tiden ville kunne f tatt en kikk innenfor portene i dagslys og knipset noen bilder under bedre forhold enn det kvelden ville by p. Da jeg ankom The Oval var imidlertid portene stengt, og jeg mtte forelpig nye meg med en kikk over gjerdet. Jeg kunne imidlertid se at det var en kar som romsterte rundt der inne, og da han kort etter plutselig kom ut, benyttet jeg anledningen. Det viste seg at han n skulle av grde for hente barn fra skolen, men da jeg p hans sprsml mtte svare som sant var at jeg hadde kommet fra Norge, spurte han hvor lang tid jeg trengte p en rask runde rundt banen. Da jeg svarte toppen fem minutter, bd han meg inn. Jeg hastet rundt banen raskere enn lovet, og kanskje hadde han ikke altfor drlig tid, for med min runde fullfrt ble han stende igjen for fortelle litt om sine tidligere ferier i Norge.

 



Fr han noen minutter senere satt seg i bilen og kjrte av grde for hente barna, lovet jeg returnere i god tid fr kveldens kamp, og spaserte deretter innover mot sentrum igjen. Planen var n ta en nrmere kikk inne p Caernarfon Castle, men kortere pningstider p denne tiden av ret betd at de stengte allerede klokka 16.00. Det var n kun en times tid til de stengte for dagen, og jeg sto n utenfor og vurderte om jeg ville betale 7,95 dersom jeg mtte stresse gjennom det hele. En gruppe som kom ut ga meg klart svar p dette ved fortelle at det mente det absolutt var verdt pengene, men at man burde ha minst et par timer til rdighet. Jeg fr heller returnere og f med meg innsiden ved en annen anledning, og Caernarfon skal iflge karen p The Oval visstnok vre enda flottere om sommeren.

 



Kanskje blir det et gjensyn med Caernarfon i sommer, s etter ha tuslet litt rundt i sentrum stakk jeg i stedet over veien for sjekke ut Bar Bach, som skal vre den minste baren i Wales. Der fikk jeg til og med skrevet et par postkort mens jeg lesket strupen, men turen gikk snart videre rundt hjrnet til puben Palace Vaults - eller Pen Deitsch om man vil. Det var frst litt snodig befinne seg i en britisk pub der samtalen mellom stamkundene og verten foregikk p walisisk, men Caernarfon skal da ogs vre den walisiske byen der det walisiske sprket str sterkest, og jeg hygget meg med en pint eller to mens klokka tikket mot kampstart klokka 20.00. En gang like fr halv sju brt jeg opp og spaserte igjen mot The Oval, der jeg traff p Paul White som akkurat hadde parkert p parkeringsplassen der, og vi betalte oss inn med 5,50.

 



Caernarfon hadde allerede vrt hjemsted for flere tidligere klubber som hadde bret byens navn og spilt p The Oval da dagens klubb ble stiftet og tok opp stafettpinnen i 1937. Caernarfon Town tok plass i Welsh League (North) Division One, og de skulle etter hvert tilbringe 39 strake sesonger i denne ligaen; med ligatitler i 1947 og 1966. I 1976 srget interne problemer for at de mtte trekke seg fra ligaen tidlig i sesongen, men sesongen etter var The Canaries tilbake, og da var det desto mer imponerende at de hanket inn to nye ligatitler i 1978 og 1979. P disse to sesongene tapte man kun n eneste ligakamp. Klubben fikk tillatelse til hoppe over den engelske grensen og ta plass i Lancashire Combination, og vren 1982 ble de denne ligaens siste vinner fr den slo seg sammen med Cheshire League og dannet dagens North West Counties League.

 



Der var alts Caernarfon Town med fra starten, og andreplassen i den frste sesongen var godt nok for opprykk. Etter en ny andreplass to r senere fikk de rykke opp i Northern Premier League, og tredjeplasser i 1987 og 1988 str som deres bestenotering i den engelske pyramiden. NPL hadde n ftt flere divisjoner, og i 1990 mtte de ta turen ned i Division One. P dette tidspunktet er det kanskje greit ta en pause for fortelle litt om det som i den perioden skjedde av utvikling i den walisiske fotballen. Etter at ledelsen i det walisiske forbundet FAW flte at FIFA var i ferd med presse de britiske forbundene til sl seg sammen til ett forbund. Det skjedde aldri, men denne frykten gjorde at de i 1991 stiftet League of Wales (senere omdpt til Welsh Football League) som en samlende toppdivisjon. Hpet var at dette ville styrke den walisiske fotballen, og den nye ligaen startet opp i 1992.

 



Flere av de walisiske klubbene som spilte i den engelske pyramiden var ikke altfor interessert i bli med p dette, og FAW var snart involvert i en bitter strid med frste og fremst de walisiske klubbene i engelske non-league. tte av disse motsatte seg planene og krevde f fortsette i den engelske pyramiden, og disse tte fikk kallenavnet The Irate Eight. Disse var for ordens skyld Bangor City, Barry Town, Caernarfon Town, Colwyn Bay, Merthyr Tydfil, Newport AFC (dagens Newport County), Newtown og Rhyl. Trioen Bangor, Newtown og Rhyl ga omsider etter fr oppstart for den frste sesongen i League of Wales. I et forsk p tvinge klubbene forbd deretter FAW de gjenvrende klubbene spille p sine hjemmebaner i Wales s lenge de spilte i den engelske pyramiden.

 



Det gjorde at ogs Barry Town ga etter, men for Caernarfon Town sin del betd det banedeling hos Curzon Ashton, og over de to neste sesongene pendlet de visst bortimot 20 000 kilometer for spille sine hjemmekamper. Sammen med Newport og Colwyn Bay gikk de til sak mot FAW og krevde bde kompensasjon og ikke minst opphevelse av spilleforbudet. Da man i 1995 frst kom til en enighet rundt dette (som endte med at man tillot de n f gjenvrende klubbene bruke sine hjemmebaner i Wales for spille engelsk non-league-fotball), bestemte Caernarfon Town seg uansett for at tiden var moden for retur til walisisk fotball etter noen tunge sesonger i NPL Division One.

 



Fjerdeplassen i League of Wales vren 1997 er fortsatt deres bestenotering etter dette. Nedrykk i 2000 ble fulgt opp med umiddelbar retur da de vant Cymru Alliance-tittelen ret etter, med da de rykket ned igjen i 2008 var klubben snart i store problemer. konomisk skakkjrt var hele klubbens eksistens i fare da de et r senere rykket ned for andre r p rad - til Welsh Alliance. Det ble tre sesonger p niv tre fr de i 2013 returnerte til Cymru Alliance, der de umiddelbart etablerte seg i toppen. 3. plass ble fulgt opp med 2. plass og deretter 1. plass s sent som forrige sesong. Cymru Alliance er p niv to i den walisiske pyramiden, og dermed en feederliga til Welsh Premier Division, s normalt skulle klubben dermed rykket opp som mestre, men de hadde ikke blitt gitt en FAW-lisens som behves for spill i toppdivisjonen, og dermed gikk opprykket i stedet til andreplasserte Cefn Druids.

 



Da vi n hadde betalt oss inn, mtte vi selvsagt ogs stikke hodet innom klubbsjappa som befinner seg rett innenfor inngangspartiet. Etter at en pin havnet i lomma mi (selvsagt etter at jeg hadde betalt for den!) var det tid til en trivelig og informativ samtale med karen som sto bak disken der. Kveldens kampprogram hadde ikke ankommet riktig enn, s mens Paul gikk for kikke seg rundt inne p anlegget, gikk jeg ut igjen for unne meg en pint Strongbow til 3,05 inne i klubbhusets romslige bar p utsiden. Jeg la etter hvert merke til at programmene penbart hadde ankommet, og da jeg etter hvert tmte glasset for ta meg inn igjen p anlegget, ble jeg mtt av Paul som allerede hadde sikret meg et program plydende 1. Det var en noks tjukk blekka p 52 sider, men det m vel ogs til nr en del av innholdet - inkludert flere av reklamene, som det er en del av - skal formidles p bde walisisk og engelsk.

 



Jeg skal ikke hevde  vite nyaktig hvor gammel The Oval er, men den frste klubben som spilte fotball her skal vre Caernarfon Athletic som flyttet inn her i 1888. For dagens klubb har det vrt deres hjemmebane helt siden oppstarten i 1937, men det har skjedd en og annen ting her siden den gang. Jeg ble rett og slett ganske imponert over anlegget da jeg tidligere p dagen hadde tatt en kikk, og det m vre et av de beste stadionene i walisisk fotball. En dose karakter har det ogs, s jeg likte meg i hvert fall. Det frste som deretter slo meg var en ganske merkbar helling p tvers av banen. Inngangspartiet er nr et av hjrnene p den ene kortsiden, og der er det hard standing ned mot et parti bak ml hvor man finner en tribune med noen betongavsatser for stende tilskuere og tak over hodet. Betongtrinnene fortsetter videre nedover mot hjrnet.

 



Hovedtribunen er finne p hyre langside sett fra inngangspartiet, og det er en sittetribune med visstnok rundt 280 seter i klubbens gule og grnne farger. Setene har nok ftt et strk maling, for de skal ha vrt anskaffet fra Shrewsbury Towns gamle hjemmebane Gay Meadow. Sett bort fra denne tribunen er det stort sett
hard standing som gjelder p denne langsiden. P bortre kortside er det ogs en tribune av nyere dato (den er nok langt nyere enn den ser ut ved frste yekast fra avstand), og denne byr ogs p sitteplass til et par hundre fans, der den strekker seg mesteparten av banens bredde. P den siste langsiden, der man for vrig finner laglederbenkene, bestr igjen tilskuerfasilitetene stort sett av hard standing.

 



Tilbake p innsiden av portene traff jeg igjen p mannen som tidligere p dagen hadde gitt meg adgang til The Oval. Han sto n og irriterte seg over en stripe med gress som rundt mlene var en god del lenger enn gressmatta ellers, og slo fast at det mtte fikses fr det TV-sendte oppgjret mot Rhyl i fjerde runde av den walisiske cupen omtrent to uker frem i tid. Dette er for vrig en cup Caernarfon Town aldri har vunnet, men de har flere ganger tatt seg til bde kvartfinale og semifinale. I den forbindelse skal det vel nevnes at de tidligere ogs har gjort seg bemerket i den engelske FA Cupen, som da de i 1986/87 tok seg til tredje ordinre runde. FL-klubbene Stockport County og York City var blant klubbene som ble sltt ut fr de holdt Barnsley til 0-0 i tredje runde, men omsider tapte omkampen 0-1 p Oakwell.

 



Denne dagen var det imidlertid ligapoeng i Cymru Alliance det dreide seg om, og det var liten tvil om at hjemmelaget helst skulle ha alle tre poengene om de skulle ha noe som helt mulighet til kunne innhente Prestatyn Town og kjempe om sin andre strake tittel. Det virket uansett noks usannsynlig der ledende Prestatyn sto med 16-2-0 og hadde ni poeng ned til Caernarfon Town. Disse hadde p sin side fem poeng ned til Flint Town United og ni poeng ned til rivalen Porthmadog. Kveldens gjester var Denbigh Town, som fr avspark befant seg p 9. plass av de 16 klubbene i denne ligaen. Enda mer interessant var det hre at hjemmefolket ikke hadde gitt opp opprykkshpet enn, for vi kunne hre en representant for hjemmelaget fortelle at det igjen kan bli forviklinger i opprykkskampen.

 



Vi fikk hre litt om hvordan The Cofis etter forrige sesong hadde forskt anke lisens-avgjrelsen, fr vi ble fortalt at det etter vr samtalepartners mening kan vise seg at den konomiske situasjonen til Prestatyn Town kan gjre at det denne sesongen kan vre deres tur til ikke f lisens. I s tilfelle vil opprykket kunne g til Caernarfon Town som p dette tidspunktet i hvert fall s ut til ha godt grep om andreplassen. For manager Iwan Williams og hans spillere sin del var det kanskje greit ikke begynne tenke i de baner, men heller ha fokus p sine egne arbeidsoppgaver. Inkludert manageren - som tilsynelatende fortsatt er registrert ogs som spiller - var det hele fem blad Williams i hjemmelagets tropp, uten at det i seg selv er spesielt oppsiktsvekkende i Wales. Dog var det kun n i startelleveren og n p benken, i tillegg til en navnebror ogs i gjestenes startoppstilling.

 



Tilbake i august hadde det omvendte ligamtet mellom de to vrt en etter sigende meget underholdende affre som endte 4-4, men da vi denne kvelden kom i gang ble det tidlig klart at en reprise virket svrt lite sannsynlig. Det var en nlende start der kvaliteten p det som skjedde ikke var spesielt imponerende, og det tok et kvarters tid fr vi fikk den frste skikkelige sjansen. Gjestenes Craig Pritchard ble spilt gjennom alene med Cofis-keeper Alex Ramsey, men avslutningen gikk via sistnevnte og utenfor. P motsatt banehalvdel hadde Jamie Breese en skummel avslutning blokkert. Denbigh hadde en god periode der de presset sine hyere rangerte verter bakover, men hverken Jack Riley, Alan Bull eller Pritchard klarte treffe innenfor mlet til Ramsey.

 



Noen minutter fr pause burde nok Caernarfon tatt ledelsen, og det etter et Denbigh-frispark som i stedet endte med en kontring. Danny Brookwell lp forbi Denbigh-forsvarerne og la inn til Jamie Roberts, men med kun Denbigh-keeper Jon Hill-Dunt mellom seg og mlet, klarte han ikke f ballen forbi keeperen som dog skal ha ros for sin redning. Det hadde nr sant skal sies ikke vrt den aller beste omgangen, men de 275 betalende tilskuerne hpet p bedre saker i andre omgang. Jeg unnet meg en lynrask pint i baren, der et par Cofis-fans innrmmet at Denbigh i perioder hadde sett ut som det bedre laget, men at de hadde troen p at deres gutter skulle klare brasene greit etter pause. Jeg rakk ogs kjpe med meg en cornish pasty til 1,70 og en kopp Bovril til 80 pence varme meg p fr spillerne kom seg p banen og tok avspark igjen.

 



Andre omgang fortsatte i samme spor som den frste, men etter at Andrew Swarsbrick hadde skutt like over for gjestene, kom Caernarfon litt mer med igjen, og Jamie Breese headet like utenfor. Likevel var det bortelaget som tok ledelsen med tjue minutter igjen da Billy Holmes skar inn fra kanten og fant Craig Pritchard som plasserte ballen i hjrnet bak Cofis-keeper Ramsey. N ble det plutselig full fyr i kampen, og sju minutter senere doblet gjestene ledelsen Jack Eyre lp gjennom Cofis-forsvaret og avsluttet flott til 0-2. Det sjokkerte hjemmelaget mtte n satse, og la om til tre bak for flytte Gareth Edwards opp p topp sammen med Kevin Lloyd og Breese. Det ga umiddelbart resultater, for kun to minutter etter Denbighs andre ml klarte ikke gjestene klarere, og Jamie Breese kunne sendte i vei et susende skudd som fikk nettet til bugne. 1-2, og n var det endelig kamp.

 



Fem minutter senere var det nesten p identisk vis at Danny Brookwell utlignet til 2-2 med et skudd som Denbigh-keeperen bare kunne se p suse i ml. Etter en ganske traurig kamp den frste drye timen, hadde vi n ftt se fire ml p under et kvarter. Det hadde virkelig tatt fyr, og n var det ogs skikkelig stemning rundt banen, der hjemmefolket manet frem sine helter i jakt p et vinnerml. De var imidlertid ikke de eneste som gikk for seier, for Denbigh hadde penbart heller ingen planer om si seg fornyd med uavgjort, der Caernarfons nysignering og innbygger Leigh Craven to ganger i lpet av kort tid mtte kaste seg frem for blokkere avslutninger med skummel retning mot Cofis-mlet.

 



Det var nok likevel vertene som var nrmest seieren p tampen, og i det siste ordinre minutt trodde de at de hadde snudd kampen da Kevin Lloyd headet i ml. Linjemannen hadde dog vinket for en offside som jeg for vrig hrte flere betvile etter kampslutt (uten at det er noe merkelig i at hjemmefansen trakk denne avgjrelsen i tvil). P overtid headet var ogs Danny Sullivan nre p sikre hjemmeseier da han headet i tverrliggeren, men det endte 2-2, og det m kunne sies vre et godt resultat for Denbigh Town-manager Eddie Maurice-Jones og hans gutter. For hjemmelaget betd det at avstanden opp til Prestatyn Town nok ville ke nr de dagen etter spilte sin kamp denne runden (de vant hele 11-1 borte mot Conwy Borough!). Etter ha takket for oss og nsket pob lwc - eller lykke til om man vil - takket jeg ja til Pauls tilbud om skyss tilbake til hotellet etter en lang mens herlig dag i fantastiske Caernarfon.





Welsh Ground # 2:
Cymru Alliance
The Oval, 13 January 2017
0-1 Craig Pritchard (70)
0-2 Jake Eyre (77)
1-2 Jamie Breese (79)
2-2 Danny Brookwell (84)
Att: 275
Admission: 5,50
Programme: 1
Pin badge: 3

 

Next game: 14.01.2017: Ripon City v Rothwell
Previous game: 12.01.2017: Reading v Queens Park Rangers 

 

More pics

 

 

Kommenter / comment

Skriv en ny kommentar

Vikinghopper

Vikinghopper

45, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til reise rundt i England for beske flest mulige stadioner. Til tross for vre Reading supporter har jeg n etter ha ftt den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem verste divisjoner. Den ble utgitt p Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har n blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. S lp og kjp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, s jeg forskte en lsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de ogs ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg n gtt bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste mten finne frem p vil nok imidlertid vre ta en kikk p kategoriene "Beskte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt lpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt begrense dette til dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere sprsml om dette har jeg n valgt legge ut tilsvarende "liste" over bde Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjr med kampene i Storbritannia. Hper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Kategorier

Arkiv