hits
Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Penrith v Newcastle Benfield 11.01.2017


Onsdag 11.01.2017: Penrith v Newcastle Benfield

 



Jeg hadde allerede sett en kamp denne dagen da jeg forlot Newcastle med 15.24-toget mot Carlisle etter ha ftt med meg treningskampen mellom Gateshead og Kilmarnock som ble planlagt mens jeg var i god gang med min romjuls- og nyttrstur og etter hvert ble inkludert i planene. Men n var det p tide rette oppmerksomheten mot kampen jeg hele tiden hadde planlagt se denne dagen, og Northern Rail-toget tffet vestover forbi steder som Prudhoe (der jeg forgjeves forskte speide etter Prudhoe Towns etter sigende koselige hjemmebane) og Hexham fr skumringen kom p vr vei over Penninene. Da vi omsider ankom Carlisle p andre siden av Englands ryggrad skulle jeg opprinnelig ha 43 minutters ventetid p 17.33-toget som skulle ta meg ned til Penrith, men da jeg kikket p informasjonstavlene kunne jeg se at det var flere tog srover med store forsinkelser, og en av disse tidligere forsinkede togene med destinasjon London var straks ventet inn p perrongen slik at jeg n ville ankomme Penrith noe tidligere.

 



Noen ganger skal man ogs ha flaks p sine togreiser, skjnt flaks hadde jeg vel ikke med de tre svrt styende personene som slo seg ned like ved meg og bestemte seg for underholde de andre passasjerene med hylytt fyllerr og noe infernalsk spetakkel av en musikk. Jeg tror nok disse karene var ruset p mer enn bare alkohol, men jeg spr meg igjen: Hvorfor er det slik at hver bidige gang noen fler for spille sin musikk for samtlige medpassasjerer, s er det noe aldeles jvlig hip/hop rap-greier? Det kan da ikke vre en tilfeldighet! Man ser aldri metal-, country, eller for den saks skyld opera-fans opptre slikt. Det m ha noe med folkeskikk eller mangel p sdan gjre. Heldigvis var det bare et kvarters tid ned til Penrith, der jeg ankom omtrent ti minutter over fem.

 



Penrith er en markedsby i grevskapet Cumbria. Den ligger f kilometer fra grensen til nasjonalparken Lake District, og har i dag dryt 15 000 innbyggere. P 800- og 900-tallet var Penrith hovedstad for Cumbria, som p den tiden var en delvis uavhengig stat (fr den noe senere en periode ble en del av Skottland). Festningen Penrith Castle ble pbegynt i 1399 som et forsvarsverk mot skottene, og til tross for at den i dag ligger i ruiner tvers overfor jernbanestasjonen, er den en av byens landemerker og turistattraksjoner. Et steinkast derfra ligger Station Hotel, der jeg hadde betalt 49,50 for overnatting, og jeg fikk raskt sjekket inn. Det viste seg vre en skikkelig pub i underetasjen, s etter ha installert meg gikk jeg raskt dit ned for bevilge meg dagens frste pint og litt snacks.

 



Min groundhopper-kollega Paul White hadde penbart likt noe av det han s da han kikket p min reiserute, og han innrmmet da ogs at den hadde hatt en innflytelse p ham i den grad at han endte opp med velge flere av de samme kampene i denne perioden. S ogs denne dagen, og han tilbd meg n skyss ut til kveldens kamparena. Jeg skulle gitt en god del for kunne se kveldens kamp p klubbens gamle hjemmebane Southend Road inne i sentrum, men den fyer seg dessverre inn i rekken av anlegg jeg ikke rakk beske, og har i dag for lengst blitt jevnet med jorden og erstattet med et Sainsburys-supermarket. Klubbens nye Frenchfield Park ligger et godt stykke utenfor allfarvei, s jeg takket selvsagt ja til tilbudet om skyss slik at jeg slapp punge ut for en taxi de rundt tre kilometerne dit ut.

 



Ti minutters tid fr avtalt dukket plutselig Paul opp inne p puben og slo seg ned mens jeg tmte glasset. Han kunne vise frem bilder fra sin tur over Penninene tidligere p dagen, da han ogs hadde vrt innom Storbritannias hyestliggende pub, Tan Hill Inn. Klokka hadde begynt nrme seg halv sju da vi brt opp og satt kursen mot Frenchfield Park i Penriths stlige utkant. Selv om det stort sett var fortau hele veien, er jeg glad jeg ikke mtte gi ut hit, for selv om det kun er et par kilometer utenfor byen, fles det som om man er enda lenger ut i huttiheita. Det er rett og slett ikke altfor mye annet av bebyggelse i nrheten, men etter ha tatt oss opp en usedvanlig lang oppkjrsel ble vi mtt av en steward som vinket oss inn p parkeringsplassen slik at vi kunne parkere og betale oss inn p klubbens nye stadion.

 



6 er normen i denne divisjonen, og det var ogs prisen for inngang her. For ytterligere 1 fikk jeg ogs et eksemplar av kveldens program, og det skulle vise seg vre et rverkjp, for om man skal dmme etter denne utgaven s har Penrith et meget godt og innholdsrikt program med mye interessant lesning. Hatten av for Penriths programansvarlige, for dette var bra saker. Siden det hadde begynt regne, fant vi raskt frem til klubbhusets bar verst i hovedtribunen, og det slo meg at selv om jeg hadde et par dager der frost stakk kjepper i hjulene tidlig p turen, hadde jeg i hvert fall stort sett hadde vrt heldig nok til unng regn p min ferd rundt i fotballens hjemland denne gang. Jeg rev i et eller annet til Paul som takk for skyss mens jeg selv gikk til innkjp av en boks Strongbow til 2,50, og med forfriskningene kunne vi sette oss ned og bla litt i det gode programmet.

 



Klubben ble stiftet i 1894, og tok i 1907 plass i den ikke lenger eksisterende North Eastern League. Da som n var reiseveien et problem for en klubb som gjerne har vrt noks isolert i forhold til sine divisjonsrivaler, og allerede etter n sesong forlot de denne ligaen etter ha endt som jumbo. Etter andre verdenskrig fikk de i 1948 innpass i Northern League, der de debuterte med en sjetteplass. Etter en serie med sesonger p nedre halvdel, ansatte de den tidligere Carlisle United-spilleren Alan Ashman som manager i 1959. Han ledet i 1960/61-sesongen Penrith til en ttendelsfinale i FA Amateur Cup, der de frst etter to omkamper mtte gi tapt for senere tapende finalist West Auckland Town. Sesongen etter hevdet de seg ogs i toppen i ligaen, og endte p andreplass bak Stanley United.

 



Ashman skulle for vrig oppleve strre ting da han senere ledet West Bromwich Albion til seier i FA Cupen i 1968, og ogs tok Carlisle United opp i toppdivisjonen i 1974. For Penrith sin del var de fortsatt en Northern League-klubb da de i 1981/82-sesongen tok seg til FA Cupens ordinre runder. Foran 2 700 tilskuere tok de en FL-skalp da Chester City ble beseiret 1-0 p Southend Road i frste ordinre runde, og dette er hittil eneste gang Penrith har tatt seg til andre runde. S fr det heller vre at Doncaster Rovers den gang ble for sterke i andre runde. Etter denne sesongen forlot Penrith Northern League da de i 1982 var med stifte den nye North West Counties League, der de ble nummer to i den andre sesongen. Samtidig tok de seg igjen til frste ordinre runde av FA Cupen i 1983/84, da de mtte gi tapt 0-2 for Hull City. De gjentok denne bedriften ret etter, men ble den gang feid totalt av banen da de fikk hele 0-9 i sekken av Burnley.

 



Da Northern Premier League utvidet med en ny Division One i 1987, var Penrith blant lagene som ble valgt ut til f vre med, men oppholdet i NPL ble ingen suksess. En 14. plass i debutsesongen ble deres bestenotering fr de etter tre sesonger returnerte til NWCL etter ha endt som jumbo vren 1990. Det ble n vrende i NWCL i sju sesonger fr de i 1997 valgte hoppe sidelengs tilbake til Northern League. Kanskje savnet de reiseveien langs A66, som for vrig gr forbi deres nye hjemmebane. Etter to turer ned i Northern League Division Two har de n vrt tilbake i Division One og ligaens toppdivisjon siden 2008, da de vant Division Two for andre gang under navnet Penrith Town - et navn de kun brukte i 2007/08-sesongen, fr de byttet tilbake til dagens navn etter ha sltt spist opp Northern Alliance-klubben Penrith United ved den sesongens sesongslutt.

 



Southend Roads bane ble dens attraktive beliggenhet i sentrum av byen, og det er den samme gamle historien om supermarkedkjeder, boligutbyggere etc som sirkler over attraktive sentrumstomter som gribber. Derfor var det ingen overraskelse at fotballklubben til slutt valgte selge, for supermarkedkjedene hadde allerede i revis siklet p tomta som ogs i 1990-rene var gjenstand for slike rykter. Da klubben i 2009 endelig flyttet ut, hang noen opp en stor plakat p utsiden av anlegget. Penrith AFC, 1894 - 2009, R.I.P., sto det lese, men uavhengig av hvor trist det var at klubben flyttet s har heldigvis ikke dette vist seg holde stikk, for det er fortsatt liv i klubben. Mange fryktet at et allerede sviktende tilskuersnitt ville falle ytterligere, og det er langt fra glansdagene med firesifrede tilskuertall, men det var det nr sant skal sies de siste sesongene p Southend Road ogs.

 



Det nye stadionet Frenchfield Park ligger tilknyttet et sportskompleks som ogs byr p en rekke andre enkle baner ved siden av hverandre, og minnet meg p en mte litt om en noe mindre utgave av Bishop Aucklands hjemmebane Heritage Park. Dette har naturlig nok gjre med at hovedtribunen er av noe bortimot samme type, og det er p langsiden ved siden av denne at vi tidligere hadde kommet inn. Dette er en sittetribune som er en del av bygget som huser bde garderober, klubbhusets bar og alt annet av fasiliteter. P motsatt langside str en liten sttribune av den moderne og prefabrikerte typen, og bortsett fra dette er det hard standing under pen himmel som gjelder. Funksjonelt og glimrende for klubbens behov, men ikke altfor spennende, selv om hovedtribunen slett ikke er verst og huser en koselig bar. P veggen der kunne jeg ogs se memorabilia fra da et stjernespekket Manchester City i 1981 ladet opp til FA Cup-finale mot Tottenham Hotspur ved gjeste Penrith og vinne knepent 2-1.

 



Penrith har siden det siste opprykket tilsynelatende etablert seg, men har vrt fast innslag p tabellens nedre halvdel. Tabellen viste da ogs n at Penrith fr kveldens kamp befant seg p 15. plass, men samtidig registrerte jeg at de hadde en hel rekke kamper til gode p samtlige andre klubber. Selv om det for eksempel var 15 poeng opp til Whitley Bay p 10. plass, hadde Penrith hele NI kamper til gode p de. Sledes burde de vel ogs ha trygg avstand ned til nedrykksstriden siden de hadde elleve poeng ned til Guisborough p tredje siste, og ikke minst seks kamper til gode. Kveldens gjester var Newcastle Benfield, som l p en 11. plass, tolv poeng foran Penrith, men med fem kamper mer spilt. Penrith-kaptein Will Paul skulle denne kvelden spille sin kamp nummer 700 for Penrith, og det er imponerende. Jeg var ogs spent p se Benfield-kaptein Payl Brayson, som i en alder av 39 r fortsetter pse inn ml.

 



En annen spiller jeg var spent p se denne kvelden, fikk jeg dessverre aldri sett i aksjon, og det var den unge spissen Jack Devlin, som etter 24 ml p 25 kamper hadde blitt hentet fra ligaleder North Shields tidligere i sesongen, og som n tiltrakk seg interesse fra verste niv (han signerte da ogs for selveste Stoke City noen dager etter mitt besk, og tar dermed steget opp tte niver i det noen allerede har kalt nordst-Englands nye Jamie Vardy story). Kanskje var det ogs grunnen til at han ikke figurerte p lagoppstillingene som ble studert fr det var p tide hente nye forfriskninger. Det var etter hvert et noks motbydelig vr denne kvelden, og da det tikket mot avspark var heller baneforholdene de aller beste der ute p gressmatte, med det som s ut som et tungt og meget vanskelig underlag.

 



Det hindret ikke Penrith i f en pangpning ved ta ledelsen etter kun 32 sekunder. Det s s altfor enkelt ut da en god pasning endte ute hos Martyn Coleman p hyrekanten, og han seilet elegant inn i Benfield-feltet og forbi forsvarer Lewis Scorgie fr han satt ballen i ml bak keeper Andrew Grainger. Det ga jeg ogs uttrykk for, og en sidemann bjeffet irritert at det ikke var for enkelt i det hele tatt, fr han innrmmet at det kanskje var akkurat det. Denne Benfield-supporteren samtalte jeg for vrig litt med i lpet av kvelden p Frenchfield Park, for han ble plutselig av en eller annen grunn langt mindre morsk da han fant ut at jeg var den norske groundhopperen han hadde hrt var til stede. Hans gutter hang virkelig ikke med i starten, for kun to-tre minutter senere kunne Coleman doblet ledelsen. Han skapte i det hele tatt voldsomt hodebry for Benfield denne kvelden, og ved denne anledningen var det p venstresiden at han herjet, men i stedet for avslutte fra bde en og to gode skuddposisjoner, endte han tilsynelatende vente p enda bedre skuddmulighet, og hans avslutning ble denne gang blokkert av en forsvarer som kom seg tilbake og fikk kastet seg i veien.

 



Da Benfield forskte svare, var ikke Brayson lang nok til f skikkelig treff p et innlegg som kunne blitt skummelt, s Penrith-keeper Stuart Dixon hadde en enkel oppgave. Sistnevnte mtte dog levere en god redning da unggutten Olly Leedham like etter spilte ballen gjennom til Brayson, men Dixon reddet bde veteranens avslutning og returen fra Josh Scott. I stedet fortsatte Penrith pse p, og burde vel strengt tatt ha puttet p flere ml. Bde Grant Davidson, Andy Murray-Jones, Bobby Atkinson og Martyn Coleman hadde mulighet til ke, i tillegg til kaptein og jubilant Will Paul. Davidsons forsk ble av Benfield-keeper Grainger sltt til corner, og hjrnesparket endte hos Murray-Jones hvis skudd ble blokkert p streken av Dylan McEvoy. Deretter skjt Atkinson utenfor fra god posisjon, fr uromomentet Coleman hadde bde en og to sjanser uten klare overliste Grainger ytterligere.

 



Da lagene gikk til pause p stillingen 1-0 var jeg nok sannsynligvis ikke den eneste som flte at Penrith allerede burde ha avgjort kampen til sin fordel, men snakkisen var n (dessverre) igjen FA Vase-kampen mellom South Shields og Morpeth Town og det folket ogs her mente var en hpls avgjrelse beordre kampen spilt p nytt etter at Morpeth ledet 4-2 mot ti mann og med tte minutter igjen da flomlysene til South Shields gikk i mrkt. N ble i det minste kampen til slutt spilt hos Morpeth, men der var South Shields allerede p god vei mot seier, slik mange hadde spdd som et typisk resultat. Da jeg klarte dreie en av samtalene til dreie seg om kampen vi selv var vitne til, sa Penrith-folket seg ikke overraskende fornyd med spillet men etterlyste mer effektivitet. Da jeg igjen gikk ut p omrdet helt verst ute p tribunen, der man kan st helt bak bakerste seterad, var Benfield-karen fra tidligere like bombastisk nr han mente hans gutter mtte heve seg betraktelig, men det hadde han fortsatt god tro p at de ville gjre.

 



Gjestene fikk nesten en tidlig kalddusj ogs i andre omgang, og igjen var det Coleman som skapte problemer da han etter et par minutter dro seg fri og la et perfekt innlegg til en lagkamerat som imidlertid avsluttet like utenfor. Snart kom i stedet Benfield langt mer med i kampen, og sju minutter ut i omgangen avanserte den gode Olly Leedham fr han fra 30-35 meter fyrte av et langskudd som barberte stolpen til Penrith-keeper Dixon. Kun to minutter var samme mann p ferde igjen, og denne gang fikk fra noe kortere distanse kjempetreff og kunne se ballen seile inn i krysset bak Dixon. 1-1, og den rslige Benfield-karen og hans kompiser tok fullstendig av ved siden av meg. Benfield begynte n dominere banespillet, og mens Dylan McEvoy skjt like utenfor, ble et skudd fra Matty Cornish reddet av Dixon. Kampen hadde n endret fullstendig karakter.

 



N var det Benfield som presset slik Penrith hadde presset i frste omgang, og slik det n utartet seg virket det n mer sannsynlig at et eventuelt vinnerml ville tilfalle bortelaget. Med ti minutter igjen var de uheldige som ikke fikk det da John Campbell gjorde forarbeidet for Matty Cornish som hamret ballen forbi Dixon, men den traff ogs tverrliggeren med et smell og spratt i sikkerhet. Penrith fikk en siste mulighet til sikre tre hjemmepoeng, men kontringen endte med at Coleman avsluttet like utenfor, og dermed endte det 1-1 etter en underholdende affre. Uavgjort var det vel heller ikke altfor mye si p, der lagene hadde hatt hver sin omgang, og det tror jeg bde Penrith-manager Jim Nichols og hans Benfield-motpart Mark Convery vil si seg noks enig i.

 



Bare s synd at ikke flere mtte opp for se denne bataljen. Vi forskte spore opp sekretren for hre kveldens tilskuertall, men han hadde tydeligvis forsvunnet inn p et av kontorene, og da Paul begynte bli utlmodig mens jeg gjorde kl p en boks Strongbow, takket vi snart for oss. En av klubbrepresentantene mente han hadde hrt et tilskuertall p 51, som var noe lavere enn det vi hadde regnet oss frem til, og da det offisielt ble bekreftet som 70 virket nok det noe riktigere. Uansett ikke altfor bra, og man fr jo bare hpe for Penrith sin del at det vil ta seg opp. Vel, Paul slapp meg av utenfor mitt hotell, og jeg takket for skyss. Vi skulle ses igjen to dager senere, i Wales, men n unnet jeg meg for hflighets skyld en siste pint i puben fr jeg etter en lang dag omsider trakk meg tilbake til rommet mitt ovenp.






English ground # 395:
Penrith v Newcastle Benfield 1-1 (1-0)
Northern League Division One
Frenchfield Park, 11 January 2017
1-0 Martyn Coleman (1)
1-1 Olly Leedham (55)
Att: 70
Admission: 6
Programme: 1
Pin badge: 4

 

Next game: 12.01.2017: Reading v Queens Park Rangers
Previous game: 11.01.2017: Gateshead v Kilmarnock

More pics

 

 

Kommenter / comment

Skriv en ny kommentar

Vikinghopper

Vikinghopper

45, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til reise rundt i England for beske flest mulige stadioner. Til tross for vre Reading supporter har jeg n etter ha ftt den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem verste divisjoner. Den ble utgitt p Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har n blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. S lp og kjp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, s jeg forskte en lsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de ogs ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg n gtt bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste mten finne frem p vil nok imidlertid vre ta en kikk p kategoriene "Beskte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt lpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt begrense dette til dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere sprsml om dette har jeg n valgt legge ut tilsvarende "liste" over bde Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjr med kampene i Storbritannia. Hper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Kategorier

Arkiv