hits
Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

West Auckland Town v Shildon 03.01.2017


Tirsdag 03.01.2017: West Auckland Town v Shildon

 



Etter tre netter var det p tide sjekke ut og forlate Cranford og Heathrow-traktene i vest-London for forflytte meg en god del kilometer. Siden hytiden og dagene med tidlige avspark var offisielt over var det vel ogs trygt rette oppmerksomheten mot Northern League da det n ikke var noen tidlige avspark som de og deres klubber kunne skape usikkerhet rundt med stadig og sene endring og tidvis hplst drlig informasjon rundt klokkeslettene for disse. Det var imidlertid temmelig sikkert anta at avspark i kveldens kamp mellom West Auckland Town og Shildon i andre runde av Durham Challenge Cup virkelig ville ha avspark klokka 19.30, og det var fortsatt min plan A da jeg tok bussen til Hayes & Harlington jernbanestasjon for ta toget derfra inn til London Paddington. Etter ha tatt meg derfra til Kings Cross kunne jeg ta plass p 10.30-toget som skulle ta meg s langt som til Darlington.

 



Ved ankomst Darlington dryt to og en halv time senere vurderte latsabben i meg ta en av bussene inn til Tubwell Row i sentrum, men jeg endte opp med drasse med meg bagasjen til fots, og fant ut at jeg like gjerne kunne unne meg en rast ved puben Hole In The Wall for heller ta en buss en halvtime senere enn planlagt. Over en pint Aspall vurderte jeg en siste gang muligheten for i stedet se Darlington Railway Athletic i en ligakamp som hadde blitt omberammet (dette var vel samme kamp som ogs var min plan B en snau uke tidligere, da jeg endte opp frustrert og uten kamp i Newcastle). Jeg spurte meg selv om det ville vre mer interessant enn en kamp i grevskapscupen, men kom frem til at det uansett var sm sjanser for at en kamp mellom West og Shildon ikke ville bli tatt serist - uavhengig av turnering.

 



I tillegg virker dette vre en region der man faktisk tar grevskapscupen p alvor - noe som nr sant skal sies ikke alltid kan sies om alle grevskapscuper - og i tillegg var det p hy tid at jeg kom meg til Darlington Road. Et trivelig gjensyn med Shildon-folket ville det nok ogs bli, s jeg hadde vel bestemt meg for ikke ombestemme meg da jeg steg p buss X1 mot Tow Law og punget ut hele 7 etter ha bedt om en dagsbillett med gyldighet helt til West Auckland. Selv om jeg gjerne tar et gjensyn med Tow Law, skulle jeg ikke helt dit denne gang, men takket i stedet sjfren og steg av rett utenfor Premier Inn-hotellet som brer Bishop Auckland-navnet, men som ligger ved Tindale Crossing helt i byens utkant - rett ved Bishop Aucklands hjemmebane Heritage Park. Her hadde jeg betalt 31,50 for overnatting og ble raskt sjekket inn.

 



Det er ikke heller ikke frste gang jeg benytter dette hotellet som base, for her overnattet jeg bde da jeg nyaktig tre r tidligere gjorde mitt frste og mislykkede forsk p se kamp ved Heritage Park, og da jeg i november 2014 endelig fikk sett kamp der. Det jeg husker best fra mitt opphold ved hotellet den gangen er at brannalarmen gikk like etter klokka halv seks p morgenen, og at jeg etter ha tatt meg ned for bli informert om at det var falsk alarm hadde visse problemer med f sove igjen. Jeg angrer fortsatt litt p at jeg ikke den gang benyttet meg av hotellkjedens Good night's sleep guarantee, men det var hpe at jeg slapp bli vekket p den mten ved denne anledningen. Etter ha sjekket status p kveldens kamp(er) var det bare f seg litt mat i skrotten fr jeg satt kursen mot West Auckland.

 



Ved siden av Premier Inn-hotellet ligger restauranten Brewers Fayre som de har samarbeid med, og hit gikk jeg for innta en tidlig middag. Jeg valgte meg Yorkshire sausage & mash, og fikk deilige plser, potetmos, erter og saus servert oppe i den strste Yorkshire pudding jeg noen gang har sett. Gtt var det ogs! Jeg valgte en buss noe tidligere enn det jeg egentlig hadde blinket meg ut, og gikk etter hvert opp til korrekt bussholdeplass for bli plukket opp av buss nummer 6. Hele seks minutter tok turen til stedet der jeg steg av i West Auckland - rett ved puben The Queens Head, som dog bar preg om at det ikke vrt srlig aktivitet der p en stund. Den s temmelig nedlagt og forfallen ut, og det var tydelig at jeg ikke ville f servering der. Av en eller annen grunn la jeg ikke merke til West Auckland Working Man's Club rett ved siden av, s jeg fant i stedet frem til Eden Arms for f lesket strupen litt der fr kamp.

 



West Auckland er en landsby som ligger i grevskapet County Durham, og som navnet vel tilsier er vi ikke langt fra Bishop Auckland, selv om vi strengt tatt befinner oss et lite stykke srvest for sistnevnte. Etter at man i 1825 pnet Stockton & Darlington Railway intensiverte man letingen etter kull ogs her i omrdet rundt West Auckland, og innbyggertallet kte som flge av dette. Rundt r 1900 hadde gruven West Auckland Colliery 620 menn p sin lnningsliste, s i likhet med en rekke andre steder i regionen var det en srdeles viktig nringsvei ogs her. Denne gruven stengte for godt i 1967, og det frte naturligvis med seg en del arbeidsledighet. Landsbyens innbyggertall oppgis til vre rundt 8 500, men det m inkludere bde St. Helen Auckland (mellom West Auckland og Bishop Auckland) og kanskje ogs et par andre husklynger.

 



P veien til Eden Arms hadde jeg gtt langs det som skal vre en av landets strste village greens fr jeg ble belnnet med en pint Strongbow og en god samtale med vertshusholderen og en liten gruppe stamkunder som igjen undret seg over hva som fikk en nordmann til komme for se deres lokale klubb. Om det ble ett eller to glass der skal i ettertid vre usagt, men jeg heller mot det frste, og uansett valgte jeg etter hvert traske ned til kveldens kamparena. Der betalte jeg med en dry time til avspark inn med 6 og sikret meg et eksemplar av kveldens program for et ytterligere tilskudd til klubbkassa p 1. Et av skiltene inn i landsbyen sier Welcome to West Auckland - Home of the first World Cup, og det er ikke lgn.

 



Klubben som i 1893 som West Auckland FC har nemlig en meget interessant historie etter at spill i flere lokale ligaer ble fulgt opp med Northern League-medlemskap i 1908. Allerede ret etter vant de den frste av trofene som de frst og fremst har blitt kjent for, og dette er i seg selv en spesiell historie. Da forretningsmannen, sportsentusiasten og filantropen Sir Thomas Lipton tok initiativ til en turnering mellom Europas beste klubblag ved invitere forbundene fra Italia, Tyskland, Sveits og England til nominere deltakere, var det engelske FA lite villig til vre med p dette, og p et eller annet snodig vis endte lille West Auckland opp med bli den engelske representanten i det som i ettertid alts gjerne omtales som det frste VM.

 



Helt hvordan det gikk for seg er fortsatt et lite mysterium, men en historie forteller at hensikten var invitere davrende Woolwich Arsenal og at invitasjonen som ble sendt med klubbens initialer ved en feiltakelse havnet hos West Auckland. En god historie, men med all sannsynlighet oppspinn, for Arsenal var uansett langt fra like kjente den gang som i dag. Langt mer sannsynlig er det som anses som en mer virkelighetstro versjon som hevder at en av Sir Liptons ansatte var en Northern League-dommer som foreslo West Auckland. Uansett endte de opp med vinne helt turneringen etter sltt sveitsiske Winterthur i finalen. To r senere, i 1911, var det duket for en ny utgave, og West Auckland forsvarte tittelen ved knuse den italienske storheten Juventus hele 6-1! Det forteller noe om den engelske amatrfotballens styrke i tidligere tider, og italienernes trsteml var ogs det eneste mlet West slapp inn i lpet av de to turneringene.

 



Da det ble med disse to utgavene, er ogs West den eneste klubben som har vunnet dette trofet, som de fikk til odel og eie. Etter ha kommet hjem fra den siste triumfen var imidlertid klubbkassa s bunnskrapt at de s seg tvunget til pantsette trofet til en lokal hotelleier. Det forble i hennes families eie frem til en innsamlingsaksjon i landsbyen fikk kjpt det tilbake, men det ble i 1994 stjlet og har aldri blitt funnet. Mer om det litt senere. For klubbens del endte det uansett med konkurs og kroken p dra i 1912, men to r senere startet man opp igjen under dagens navn West Auckland Town. De mtte dog vente til 1934/35-sesongen fr de var tilbake i Northern League p noe snodig vis, etter at de fire runder ut i ligasesongen tok over plassen (og resultatene) til Esh Winning som hadde trukket seg.

 



Det er vel trygt si at de etter dette ikke har hatt samme suksess som sin lokalrival Bishop Auckland, men West vant Northern League to r p rad i 1960 og 1961. I 1960/61-sesongen spilte de seg ogs frem til finalen i den gjeve FA Amateur Cup, men til tross for at de tok ledelsen mtte de gi tapt 1-2 for Walthamstow Avenue foran 45 000 tilskuere p Wembley. Sesongen etter tok de seg til FA Cupens frste runde for andre gang p tre sesonger, og holdt Barnsley til 3-3 fr de tapte 0-2 borte i omkampen. Senere gikk det tyngre, og store deler av 1980-rene ble tilbragt i Northern League Division Two. Etter en enkelt sesong tilbake der i 1997/98 har de igjen vrt i den prestisjetunge ligaens verste divisjon siden, og det skal ogs nevnes at de sesongen etter tok seg til FA Cupens frste runde igjen for tredje og hittil siste gang. Der holdt de Yeovil Town til uavgjort bde borte og i hjemmekampen i nordst fr de omsider mtte gi tapt for Somerset-klubben etter straffekonkurranse.

 



Det nrmeste de har kommet gjenta suksessen med de to ligatitlene er s langt andreplassen vren 2012, og de har sannelig vrt nre p i FA Vase ogs., for det er ikke bare i FA Amateur Cup de har vrt tapende finalist, men ogs i turneringen som erstattet den. Vren 2012 endte de nemlig ikke bare p andreplass i Northern League, men ogs i FA Vase der de mtte seg sltt 2-0 av Dunston UTS i Wembley-finalen. To r senere ledet davrende manager Peter Dixon de tilbake til Wembley for spille ny finale i samme turnering, men denne gang var det Wessex League-klubben Sholing som seiret 1-0. Klubben har slitt litt mer i ligaen etter at Dixon forsvant, men n var det uansett spill i grevskapscupen det dreide seg om denne kvelden, og jeg bladde litt i programmet mens jeg tyllet i meg en flaske Woodpecker til 1,50.

 



Etter ha gjort kl p den frste lille flasken var det p tide ta en kjapp runde rundt banen og ta en nrmere kikk p Darlington Road. Etter ha passert smijernsporten som markerer World Cup-triumfene, hadde jeg kommet inn i det ene hjrnet der det er hard standing p to niver (det ene virker vel nrmest mer som en gangvei som gr mellom banen og den opphyede tilbaketrukne andre seksjonen). Hard standing under pen himmel er det ogs p bde langsiden her og p bortre kortside, mens anleggets hovedtribune er finne p bortre langside (i forhold til inngangspartiet). Mon tro om denne er en resultat av at de visstnok valgte bruke noe av premiepengene fra FA Amateur Cup-innsatsen i 1960/61 til ruste opp anlegget. Det glemte jeg helt sprre om i lpet av min visitt.

 



Det er uansett snakk om en tribune i mur, som str midt p denne langsiden, og som byr p sitteplasser i form av gulmalte trebenker. Midt p har man inngangen til garderoben der spillerne kommer ut. Ved siden av denne tribunen har man bde klubbhusets bar og ytterligere en tribuneseksjon der stende tilskuere har tak over hodet, og veggene her var prydet med bilder fra klubbens historie. De er virkelig stolte av sin tittel som fordums verdensmester, og det med rette. Hvorfor skulle de ikke vre det? Under min lille runde traff jeg ikke overraskende p duoen Katie & Lee som selvsagt hadde tatt turen som lovet, og etter en liten prat returnerte jeg til varmen i klubbhusets bar for lade opp med nye forsyninger med Woodpecker. Det hadde begynt strmme p ogs med Shildon-folk, og det ble et gjensyn med et og annet kjent fjes, selv om mange igjen forvekslet meg med brukeren Joachim p et Northern League-forum. Det er kanskje ikke s enkelt skille mellom de f nordmennene som forviller seg i Northern League.

 



Da det dro seg mot kampstart tok jeg oppstilling sammen med Lee & Katie, som ogs hadde ftt selskap av Peter Sixsmith. Vi skjnte vel tidlig at dette ville bli noe bortimot en enveiskjring, for Shildon tok initiativet fra start, og allerede i kampens frste minutt avsluttet Lewis Dodds i stolperota. Kort etter var det Lewis Wing sin tur, men hans skudd gikk like utenfor, og da et Dodds prvde seg igjen idet omgangen var omtrent halvspilt ble hans avslutning delvis stoppet av West-keeper Gareth Shaw og klarert p streken av David Mitchell. Shildon fortsatte slse med sjansene, og det var etter hvert ganske utrolig at det fortsatt var mllst ved pause. Det nrmeste West hadde kommet true Shildon-mlet var Adam Burnicles forsk p et brassespark som gikk utenfor mlet til Nick Liversedge.

 



Shildon-supporteren Peter Sixsmith var ikke fornyd med sjanseslsingen, men hpet p skarpere takter der fremme i andre omgang. Mens jeg hentet meg en ny Woodpecker fikk jeg ogs hre et par hjemmesupportere ytre sin mening som ikke overraskende gikk ut p at de mente seg heldige som fortsatt holdt nullen. Enda mer interessant var det veksle noen ord med en eldre kar som kunne fortelle at han hadde sett klubben spille tre Wembley-finaler, og jeg lyttet oppmerksomt mens han mimret tilbake til FA Amateur Cup-finalen i 1961, da West hadde det som nok m sies ha vrt deres beste sesong. Videre berettet han om et par av sine minner fra rivaliseringen med klubber som Bishop Auckland, Crook Town, Stanley United og for den saks skyld ogs Shildon. Det var nesten synd at jeg mtte unnskylde meg for hente et krus Bovril og en pai med mushy peas mens spillerne n var p vei ut igjen p banen.

 



Shildon fikk endelig hull p byllen i andre omgangs tiende minutt da Amar Purewal spilte gjennom Lewis Wing, og West-keeperen mtte kapitulere. 0-1 alts, og Shildon fortsatte produsere sjanser. Amar Purewal kunne alene notert seg for hattrick, mens Paul Connor skjt over fra god posisjon. Shildon-keeper Nick Liversedge mtte vel ikke gjre en eneste redning i lpet av kvelden, og det nrmeste hjemmelaget kom var da Craig Ruddy ble spilt alene gjennom men avsluttet over. En vekker for Shildon, som fortsatt ikke klarte sette spikeren i kista, og da vi gikk inn i de siste fem minuttene av ordinr tid startet West presse p i jakt p utligning. De klarte imidlertid aldri true Shildon-mlet, og i det frste tilleggsminutt ble all tvil fjernet.

 



Lewis Wing spiller vel sin andre sesong i Shildon etter overgangen fra Seaham Red Star, der han pste inn ml fra sin midtbaneposisjon og for to sesonger siden ble nummer to i kringen av rets unge spiller i Northern League. Det var han som p overtid ble tomlsscorer og fastsatt sluttresultatet til 0-2. De 109 betalende tilskuerne hadde sett et Shildon-lag som burde avgjort langt tidligere avansere til tredje runde, som faktisk er ensbetydende med kvartfinale. Peter Sixsmith var fornyd med avansementet, men hevdet ikke overraskende at sjanseslsingen var litt bekymringsverdig. Shildon-manager Gary Forrest og hans gutter var i hvert fall videre, mens hans motpart Steve Skinner kunne konsentrere seg om ligaen.

 



Jeg ble tilbudt skyss tilbake til Tindale Crossing av Katie & Lee, men frst foreslo Lee at vi tok en tur innom West Auckland Working Man's Club, der han ville vise meg det bermte Sir Thomas Lipton Trophy. Det er nemlig der det str utstilt, eller mer korrekt kopien som ble laget etter det nevnte tyveriet i 1994. P veien over dit passerte vi ogs statuen som str p det tidligere nevnte grntarealet, og som markerer triumfene i 1909 og 1911. Det virket frst stengt da vi nrmet oss stedets Working Man's Club, men det var pent, og mens Lee fant frem til riktig rom kom kvinnen bak baren for skru p lyset for oss. Etter en kikk p trofet og andre memorabilia, inntok vi hovedbaren og bestemte oss for takke ja til en siste forfriskning fr vi tok kvelden. Da vi omsider kom oss av grde etter ha hrt historien om det store tyveriet, ble jeg sluppet av utenfor hotellet mitt, der jeg takket for skyss og nsket god tur hjem fr jeg gikk for finne senga.





English ground # 387:
West Auckland Town v Shildon 0-2 (0-0)
Durham Challenge Cup, 2nd round
Darlington Road, 3 January 2017
0-1 Lewis Wing (55)
0-2 Lewis Wing (90+1)
Att: 109
Admission: 6
Programme: 1
Pin badge: 3

 

Next game: 04.01.2017: Blyth Town v Team Northumbria
Previous game: 02.01.2017: Godalming Town v Three Bridges

More pics

 

 

Kommenter / comment

Skriv en ny kommentar

Vikinghopper

Vikinghopper

45, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til reise rundt i England for beske flest mulige stadioner. Til tross for vre Reading supporter har jeg n etter ha ftt den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem verste divisjoner. Den ble utgitt p Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har n blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. S lp og kjp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, s jeg forskte en lsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de ogs ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg n gtt bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste mten finne frem p vil nok imidlertid vre ta en kikk p kategoriene "Beskte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt lpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt begrense dette til dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere sprsml om dette har jeg n valgt legge ut tilsvarende "liste" over bde Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjr med kampene i Storbritannia. Hper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Kategorier

Arkiv