hits
Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Gresley v Stocksbridge Park Steels 30.12.2016


Fredag 30.12.2016: Gresley v Stocksbridge Park Steels

 



Etter to dager p rad som ikke hadde svart til forventningene, hpet jeg denne fredagen p at lykken skulle snu slik at jeg endelig igjen skulle f se en av kampene jeg faktisk hadde planlagt. Jeg vknet dog i et Nottingham som fortsatt var innhyllet i tke, s jeg begynte allerede uroe meg for at det denne kvelden skulle vre skodden sin tur til stikke kjepper i hjulene for meg. Jeg valgte droppe hotellfrokosten for i stedet plukke med meg et par smrbrd fra en sjappe inne p Nottingham stasjon, og satt meg ned p en benk der for innta min provisoriske frokost mens jeg vurderte togtidene. Denne kvelden hadde jeg forhpninger om se hjemmekamp hos Gresley, og i mangel p overnattings-etablissementer i lille Church Gresley hadde valget falt p nrliggende Burton-on-Trent som base. Der hadde jeg betalt 38 for overnatting ved byens Travelodge, men med tanke p den hotellkjedens strenge policy var det ingen vits ankomme altfor tidlig fr innsjekking klokka 15.00.

 



Derfor hadde jeg unnet meg litt ekstra svn den morgenen og ventet dessuten en stund fr jeg sjekket ut fra Nottingham-hotellet, men hadde enda litt tid sl i hjel fr (eller etter) den 40 minutter lange togturen for ikke ha altfor lang ventetid. Ikke altfor langt fra Nottingham jernbanestasjon ligger den gode puben Vat and Fiddle, og jeg valgte tilbringe litt tid der fr jeg satt kursen vestover - eller rettere sagt srvestover. Til tross for at det fortsatt var litt tidlig, valgte jeg meg en pint med cider fra den spennende cider-menyen. Jeg benyttet ellers ventetiden til gjre noen notater og kikke en gang til p kveldens alternativer i Non-League Paper samt sjekke Twitter-kontoen til Gresley for se om de hadde noe melde. Det hadde de forelpig ikke, og jeg tuslet etter hvert tilbake til stasjonen for sette meg p 13.41-toget.

 



Travelodge-hotellet i Burton ligger et steinkast fra byens togstasjon, p andre siden av veien, og ved ankomst var det fortsatt snaut 40 minutter igjen til innsjekking. Heldigvis snublet jeg over den lille mikropuben Weighbridge Inn rett utenfor ved hotellets parkeringsplass, og det virket som et godt egnet sted for sl i hjel en dry halvtime. Det gjorde jeg da ogs med en pint Gwynty Farmhouse scrumpy cider, mens bartenderen fortalte skrekkhistorier om gjester med drlige erfaringer med Travelodge-hotellet; ikke minst paret som ble bortvist da hotellet hevdet ikke finne deres booking og n var fullbooket til tross for at paret hadde skrevet ut booking-dokumentene. Etter ha tmt glasset og spasert over parkeringsplassen gikk det heldigvis bedre med meg, og jeg ble raskt sjekket inn.

 



Da toget mitt nrmet seg Derby noe tidligere hadde ogs tken begynt lette, og i Burton var det f spor etter den. Likevel var det knyttet spenning til status ved Moat Ground i Church Gresley, men dagens beste nyhet kom da Gresley FC via Twitter kunne fortelle meg at det ville bli kamp. Det var ikke bare dagens beste nyhet, men sannsynligvis den beste nyheten jeg hadde ftt s langt p turen, og med forbehold om at det ikke kom en pysete dommer med andre planer, kunne jeg n begynne bestemme meg for reiseruta til Church Gresley. Frste stopp var dog Weighbridge Inn, der jeg nesten mtte tilbake for ogs teste en pint av cideren Lily the Pink mens jeg knasket en pose eller to med pork scratchings. Da jeg tuslet inn i sentrum av bryggeribyen fant jeg snart en Wetherspoons-pub, men valgte heller puben Prince of Brewers da jeg s at den tross alt l vegg i vegg. Den var for s vidt ikke s voldsomt mye mer spennende enn en gjennomsnitts 'Spoons', og etter ett glass gikk turen mot bussterminalen for komme meg av grde.

 



Buss nummer 21 ankom etter ruteplanen, og jeg gikk til innkjp av en returbillett siden jeg ogs regnet med returnere med samme bussrute. Turen srstover fra Burton var nok en liten melkerute som tok rett i overkant av en halvtime til vi ndde stedet der jeg takket sjfren og steg av f meter fra puben The Miners Arms. Det viste seg vre en koselig pub med en trivelig gjeng stamkunder som undret seg stort over at en nordmann hadde forvillet seg hit for se fotball. Pubeieren kunne fortelle at hans pub hadde et eget lag i Burton & District Sunday League, og om man skal dmme ut fra pokalene i det som mest av alt minnet om et trof-rom, m de ha hatt en viss suksess. Han viste meg noen bilder fra deres kamper, og det slo meg at s ut til spille p en hjemmebane som virket temmelig godt utbygget for en klubb i Sunday League, med blant annet skikkelige tribuner. Min mistanke ble bekreftet da han nikket og fortalte at de ganske riktig spiller sine hjemmekamper p anlegget til Stapenhill.

 



Church Gresley er en landsby som i 2011 ble oppgitt ha 6 881 innbyggere, og den ligger helt sr i Derbyshire - mellom den mindre landsbyen Castle Gresley og den langt strre byen Swadlincote. Landsbyen har ftt sitt navn etter kirken som p 1100-tallet ble anlagt her som et munkekloster. Senere ble landsbyen Church Gresley kjent som hjemsted for et anerkjent pottemakeri, og keramikkproduksjon var i det hele tatt viktig i for vrig. Church Gresley ble etter hvert ogs en gruvelandsby. Enda litt lenger frem i tid var det nok kanskje stedets fotballklubb Gresley Rovers som frst og fremst satt Church Gresley p kartet - i hvert fall blant de fotballinteresserte, og det var alts stedets fotballklubb jeg n skulle se. Etter en pint og en pose pork scratchings takket jeg for meg og forlot Miners Arms-folket for spasere de fem-seks minuttene derfra til Gresleys hjemmebane Moat Ground.

 



Vel fremme kunne jeg betale meg inn med 8 pluss 1,50 for et eksemplar av kveldens program. Besket ved Moat Ground var et jeg virkelig hadde sett frem til, men under planleggingen av turen gjorde usikkerheten rundt vret at jeg vurderte et noe sikrere alternativ ved i stedet beske Rochdale. Gresley og Moat Ground fristet imidlertid spass at jeg flte det var verdt risikoen, og jeg var n glad for at jeg hadde tatt det valget. Dette er et klassisk stadion som jeg likte allerede da jeg sto utenfor inngangspartiet, og denne flelsen var ikke mindre da jeg kom gjennom telleapparatene. Fr jeg tok en runde rundt banen var imidlertid frste stopp klubbhusets bar, der jeg satt meg ned og bladde litt i programmet mens jeg nippet til en pint Thatchers Gold til 3,20 og satt til livs enda en pose eller to med pork scratchings. Ja, jeg innrmmer ha ftt totalt oppheng p denne delikatessen, og med mengden jeg gaflet i meg i lpet av denne dagen er det nesten rart at jeg ikke returnerte til hotellet som en enorm pork scratching ved slutten av kvelden.

 



Dagens klubb er nr sant skal sies en fniksklubb som ble stiftet s sent som i 2009, da supporterne tok affre etter at nevnte Gresley Rovers gikk konkurs. Men det fles riktig g tilbake til 1882 og stiftelsen av Gresley Rovers for finne dens rtter. Denne klubben spilte sine frste r kun vennskapskamper og cupkamper inntil de i 1892 ble med i Burton & District Junior League. I perioder vinglet Rovers voldsomt med stadig bytte av ligaer, og frem til mellomkrigstiden var de innom bde Leicestershire Senior League (som ble vunnet i 1901), Midland League (den opprinnelige), Central Alliance, og Birmingham Combination. Sistnevnte var p den tiden en anerkjent og sterk liga, og det var mens de spilte der at Rovers i 1930/31-sesongen tok seg til FA Cupens ordinre runder for frste gang, men etter ha havnet i konomiske problemer trakk de seg tilbake til Central Alliance i 1933.

 



Etter et par sesonger var de igjen tilbake i Leicestershire Senior League, og da fotballen startet opp igjen etter andre verdenskrig, vant Gresley Rovers denne ligaen i bde 1947 og 1948, fr de via nok et opphold i Central Alliance hoppet over til Birmingham & District League (som i 1962 ble til dagens West Midlands (Regional) League). I 1959 var det igjen tilbake til Central Alliance, der de befant seg frem til 1975. Rovers ble snart en dominerende klubb i denne ligaen, og i de fjorten sesongene mellom 1961 og 1975, var de aldri drligere en nummer fem. I denne perioden vant de ligaen fire ganger og ble nummer to ved ytterligere fire anledninger, samtidig som Central Alliance i mellomtiden endret navn til East Midlands Regional League. N blir det forhpentligvis ikke altfor forvirrende, men i 1975 tok de igjen plass i det som n hadde ftt navnet West Midlands (Regional) League, og som var en tffere og mer anerkjent liga.

 



Etter ha slitt noen r i denne ligaen, fikk de betalt for godt arbeid da de endte p andreplass vren 1986. Etter ha fulgt opp med plasseringene 4-4-2-3, ble WMRL-tittelen vunnet to r p rad i 1991 og 1992. I samme periode vant de fire r p rad Derbyshire Senior Cup, og dette var de fire frste av klubbens tte titler i den turneringen. 1990-rene var i det hele tatt en god periode vre Gresley Rovers-supporter, for i 1991 spilte de seg ogs frem til finalen i FA Vase. I kamprapporter fra denne Wembley-finalen, er det flere av reporterne som omtaler det som en av de mest spennende Wembley-finaler noensinne. Det fltes kanskje ikke slik da motstander Guiseley leder 3-0 etter en halvtimes tid, men Gresley-klubben slo tilbake og klarte til slutt f sin utligning p overtid. Guiseley tok igjen ledelsen, men nok en gang utlignet Rovers og srget for sluttresultatet 4-4 med en scoring p overtid av andre ekstraomgang. Dessverre er det n slutt p omkamper i FAs finaler, men den gang var det fortsatt normal praksis. Omkampen p Brammall Lane i Sheffield var det imidlertid Guiseley som vant 3-1.

 



Etter den andre strake ligatittelen som ble nevnt, fikk klubben omsider ogs godkjent sitt anlegg for opprykk, og de tok plass i Southern League, der de ble plassert i det som da var ligaens Midland Division. Etter ha debutert med andreplass fikk de rykke opp i Southern League Premier Division, og vren 1997 vant de Southern Leagues gjeveste divisjon - ikke verst av en klubb fra en liten landsby. Stadionkravene gjorde imidlertid at de ikke fikk rykke opp i Conference, og i den forbindelse skal det nevnes at Derby County visstnok skal ha tilbudt klubben bruke deres nylig fraflyttede Baseball Ground, men dette ble avsltt av fotballmyndighetene. Skuffelsen over ikke f rykke opp i non-leagues toppdivisjon var stor, og bde manager Paul Futcher og en rekke av spillerne forlot klubben, som straks fikk det s meget tyngre.

 



Vren 1999 ble det nedrykk tilbake til det som n het Southern League Division One West, og der ble de frem til de i 2004 ble flyttet sidelengs over til Northern Premier League Division One - og senere NPL Division One South, etter utvidelsen i 2007. Ytterligere to r senere endte klubben nest sist, men problemene var n s store at det var en bagatell oppe i det hele. Klubben var nemlig historie da den kort etter ble sltt konkurs, og supporterne startet umiddelbart arbeidet med reformere klubben - eller stifte en ny klubb, om man vil. Den tok straks plass i East Midlands Counties League, og etter andreplass i debutsesongen, vant de i 2011 den ligaen og sikret opprykk til Midland Alliance, som ble vunnet p frste forsk. Dermed et andre strake opprykk, og den nye klubben var (tilbake) i NPL Division One South, der de fortsatt befinner seg.

 



Det var ikke uventet se kjente fjes her denne kvelden, for jeg visste at min groundhopper-kompis Neil ville ta turen fra Mansfield. Men det skulle etter hvert vise seg at han ikke var den eneste kjenningen som hadde valgt seg Moat Ground som destinasjon denne kvelden, for snart fikk jeg selskap av Joanna og Anthony som hadde kommet ned fra Preston. Senere skulle jeg ogs treffe p FC United-mannen Jim Brunt som var der sammen med et par andre groundhoppere, s vr noe snodige gruppe var temmelig godt representert. Det var greit ogs f i seg noe annet enn cider, s da jeg etter hvert gikk for ta en rundt banen, var det med en Bovril i hnden, men jeg kom forelpig aldri lenger enn like utenfor baren der vi ble stende samtale litt med en av klubbens styremedlemmer som nsket oss velkommen til Moat Ground.

 



Gresley Rovers flyttet inn p Moat Ground i 1909, men allerede p midten av 1990-rene begynte de snakke om et nytt stadion som de hpet kunne flytte til. Selv om jeg personlig ikke har hrt mye om dette fra fniksklubben, er det nok ingen grunn til fle seg trygg p at Gresley vil bli her for evig og alltid. Moat Ground er nemlig s vanvittig inneklemt at det er meget trangt p flere av sidene. Som Peter Miles sier i sin eminente book Homes of Non-league Football, s er det nrmest uforstelig hvordan man klarte presse inn 3 950 tilskuere her da man i 1957 mtte Burton Albion til kamp i davrende Birmingham & District League. Videre forteller han at det overvre en kamp p et fullpakket Moat Ground er en enestende opplevelse, og akkurat det har jeg overhodet ingen problemer med forestille meg!

 



Det er bare hpe at Moat Ground kan overleve, for det er som sagt et meget flott og klassisk anlegg, som mine usle bilder i enda uslere fotoforhold p ingen mte yter rettferdighet. Hovedtribunen og klubbhuset med tilhrende fasiliteter er finne p langsiden der jeg hadde kommet inn. Den nevnte tribunen her er i all hovedsak en sittetribune med seksjoner med terracing p begge sider for seg, og disse strekker seg nedover foran klubbhuset som ligger ved siden av. Nede p bortre kortside har man bak ml hard standing under et overbygg som strekker seg omtrent halve banens bredde, og her er det s trangt at det kan by p en utfordring ta seg forbi andre tilskuere om de da ikke str helt inntil gjerdet/gelenderet som omkranser banen. P borte langside (Queen Street side) er det ogs noks ganske trangt, og her bestr fasilitetene av en blanding av hard standing og et trinn eller to med terracing her og der, med et overbygg som gir tak over hodet p en seksjon omtrent midt p langsiden. P den siste kortsiden er det om mulig enda trangere, og her er det kun hard standing under pen himmel

 



Det skulle vre undvendig gjenta at jeg likte meg ved Moat Ground, der den eneste lille skuffelsen - bortsett fra at jeg ikke klarte f tatt noen bilder jeg var fornyd med - var at de denne kvelden av en eller annen grunn ikke hadde noe pai p menyen. En av mange grunner til at jeg liker se non-league fotball i Midlands og i nord-England er at man gjerne finner paier med
mushy peas & gravy p menyen, men denne kvelden mtte jeg nye meg med betale 1,80 for en sausage bap, uten at det la noen som helst demper p stemningen. Skjnt, noe skuffende var det kanskje ogs at jeg aldri s Gresleys maskot med det fantastiske navnet Elvis Gresley - en hund som om han var der i hvert fall var flink til gjemme seg fra undertegnede, som dog ikke lette altfor nye etter ham.

 



Femteplassen i NPL Division One South for to sesonger siden er fniksklubbens beste ligainnsats, og de ligger vel ikke akkurat an til kunne forbedre det denne sesongen. De befant seg nemlig nede p 16. plass av de 22 lagene i divisjonen, og med ti poeng ned til nedrykksstreken var de marginalt nrmere nedrykkssonen enn playoff-sonen, da de hadde 11 poeng dit opp. Problemet i s mte var ar de ogs hadde spilt flere kamper enn de fleste av lagene foran seg. P toppen tronet Barnsley-klubben Shaw Lane (tidligere Shaw Lane Aquaforce), som ogs hadde kamper til gode p sine forflgere, og som ser virkelig sterke ut. Man skal dog ikke glemme at Witton Albion, som ved frste yekast kun ser ut til jage en playoff-plass, har en rekke kamper til gode p samtlige klubber. Kveldens gjester p Moat Ground var Stocksbridge Park Steels, som l p en 11. plass med seks poeng og tre kamper til gode p Gresley. De hadde fem poeng opp til AFC Rushden & Diamonds p siste playoff-plass med like mange kamper spilt.

 



Da vi hadde ftt pfyll i glassene og tatt oppstilling for se kampen sparkes i gang, kunne vi se at gjestenes playoff-hp fikk seg en liten trkk da de ikke hang helt med innledningsvis, og de ble straffet etter dryt ti minutter da Matthew Melbourne fikk tid og rom til fyre ls og sende ballen i nettet bak Steels-keeper David Reay. 1-0, og gjestene s fortsatt ikke ut til vkne fr Reay hadde vrt reddende engel ved rykke ut og gjre seg stor da Keenan King stormet gjennom like etter. Etter dette kom Steels mer med og tilrev seg etter hvert et spillemessig overtak p det vanskelige underlaget, men til tross for dette manglet det kvalitet p det som skjedde i angrep. Gresley-keeper Rob Peet hadde derfor ikke altfor mye gjre fr pause, for da de frst spilte seg frem til sjanser, klarte hverken Scott Rethven eller hans lagkamerater treffe ml.

 



Gresley virket faktisk noks fornyd med tingenes tilstand og holde motstanderen fra livet, men fikk helt p tampen av omgangen en gyllen sjanse til ke da Dexter Morris-Clarke gikk i bakken og dommeren pekte p straffemerket. Hjemmelaget mente han hadde blitt meid ned, mens representanter for gjestene stilte seg fullstendig uforstende og lurte p hvem av de 229 betalende tilskuerne som var den usynlige snikskytteren. Uansett var straffesparket fra Leandro Browne svakt, og Steels-keeper Reay reddet noks enkelt slik at det fortsatt sto 1-0 til pause. Den ble benyttet til hente nye forsyninger med Bovril og pork scratchings (igjen!), samt litt smprat p mine groundhopper-kjenninger og et par representanter for de to lag.

 



En bortesupporter hpet at hans helter ville la seg tenne av Reays strafferedning, men selv om de etter pause fortsatte styre, var det fortsatt like tamt helt der fremme. Det var et par halvsjanser begge veier fr kampen utover i omgangen begynte bre preg av det vanskelige underlaget. Jeg hadde allerede ved ankomst tenkt i de baner at det slett ikke hadde vrt noen selvflge at det ville bli kamp denne kvelden, for gudene m vite at det i dagens sikkerhets-hysteriske Storbritannia finnes nok av dommere som ville ha hatt betenkeligheter. Gresleys forsvarte seg godt, og gjestene hadde store problemer med bryte ned deres etablerte forsvar. Det var i kampens siste ordinre minutt at de fikk det som nok var deres strste sjanse da Joe Lumsden fyrte ls og keeper Peet mtte gi retur. Nathaniel Crofts fulgte opp, men Peet kom seg opp og gjorde en dobbeltredning som srget for at alle tre poengene ble vrende i det srlige Derbyshire.

 



Gresley-manager Damion Beckford-Quailey kunne juble over hjemmeseier 1-0 og det som visstnok kun var sesongens andre clean sheet. Selv hadde jeg endelig ftt se en av mine planlagte kamper igjen og stortrivdes ved Moat Ground, men etter en rask prat inne i klubbhuset valgte jeg takke ja til Neils tilbud om skyss tilbake til Burton - spesielt ettersom jeg penbart hadde surret bort returbilletten til bussen som jeg hadde betalt noe slikt som 3,70 for. Vi takket for oss og oppdaget snart at vi kjrte feil vei da et skilt plutselig nsket oss velkommen til Leicestershire, men Neil fikk snart skikk p sin Sat Nav slik at vi snudde og returnerte til Derbyshire for deretter ta oss over grensen til Staffordshire. Jeg ble sluppet av utenfor jernbanestasjonen og takket for skyss fr jeg unnet meg en ny siste pitstop ved Weighbridge Inn for foreta en ny test av deres Gwynty Farmhouse. Endelig en dag der ting gikk p skinner. Livet smilte til meg, og jeg kunne fornyd trekke meg tilbake for f litt svn fr morgendagens dobbel.





English ground # 381:
Gresley v Stocksbridge Park Steels 1-0 (1-0)
Northern Premier League Division One South
Moat Ground, 30 December 2016
1-0 Matthew Melbourne (11)
Att: 229
Admission: 8
Programme: 1,50
Pin badge: 3

 

Next game: 31.12.2016: AFC Wulfrunians v Sporting Khalsa
Previous game: 29.12.2016: Ilkeston U21 v Boston United U21

 

More pics

 

 

Kommenter / comment

Skriv en ny kommentar

Vikinghopper

Vikinghopper

45, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til reise rundt i England for beske flest mulige stadioner. Til tross for vre Reading supporter har jeg n etter ha ftt den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem verste divisjoner. Den ble utgitt p Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har n blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. S lp og kjp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, s jeg forskte en lsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de ogs ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg n gtt bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste mten finne frem p vil nok imidlertid vre ta en kikk p kategoriene "Beskte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt lpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt begrense dette til dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere sprsml om dette har jeg n valgt legge ut tilsvarende "liste" over bde Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjr med kampene i Storbritannia. Hper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Kategorier

Arkiv