hits
Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Solihull Moors v Yeovil Town 15.11.2016


Tirsdag 15.11.2016: Solihull Moors v Yeovil Town

 



Klokka var i ferd med passere 10.00 da jeg som anvist forlot rommet med nkkelen i dra og gikk ned i puben for ta meg ut via bakveien. Frokost var ikke inkludert i de 29 jeg hadde betalt for overnattingen ved Golden Lion i Middlewich, men p parkeringsplassen p utsiden hadde de faktisk en vogn der de drev matutsalg med bde frokost- og lunsj-meny. Jeg valgte meg en egg & bacon bap som jeg tok med ned til bussholdeplassen, og jeg burde vel ha ventet med spise den til buss nummer 37 hadde fraktet meg de sju minuttene til Winsford stasjon, der jeg uansett hadde en halvtimes tid vente p toget. For om ikke den nye hvite jakka mi hadde ftt kjrt seg nok kvelden fr, da jeg to ganger presterte g p trynet, fikk den n gjennomg med litt rennende eggeplomme da jeg utlmodig skulle ta en bit mens jeg ventet p 10.27-bussen.

 



Enda hardere gikk det utover genseren, og selvsagt kom bussen akkurat n mens jeg p beste vis forskte redusere skaden med en serviett. Sammen med et snodig blikk fikk jeg av sjfren utlevert en enkeltbillett plydende 2,70, og etter den korte turen kunne jeg takke for skyss og benytte ventetiden p Winsford stasjon til skifte genser. Jeg hadde sett meg ut 11.08-toget som skulle frakte meg direkte til Birmingham New Street, og etter at toget ankom i rute, tok denne etappen en time og ti minutter. Siden det ikke var innsjekking fr klokka 14.00, valgte jeg sl i hjel litt tid med en flaske j2o p Wetherspoons-puben The Briar Rose, der jeg ogs leste litt mer i sndagens Non-League Paper og etter hvert en medbragt bok.

 



Under planleggingen av denne turen, var dette en dag der jeg tidlig blinket meg ut oppgjret Seaham Red Star v Marske United i Northern League, som jeg virkelig s frem til. Det gikk imidlertid ikke mange dagene fr jeg registrerte at denne kampen hadde blitt fjernet fra terminlista for bli omberammet, siden Northern League n ville benytte denne dagen til arrangere kamper sin ligacup. Etter en rekke nye studier av kamputvalget, var det ikke noe som utmerket seg i like stor grad, selv om jeg vurderte en lang tur ned til Bashley, og ikke minst en tur til Lincoln United, samt en rekke andre alternativer. Helgen fr min avreise var det frste ordinre runde i sesongens FA Cup, og eventuelle omkamper ville ogs kunne vre aktuelle. Av disse merket jeg meg frst og fremst Solihull Moors' omkamp p hjemmebane, men jeg valgte til slutt utsette avgjrelsen og ta en endelig beslutning p sndagen...to dager fr.

 



I lpet av helgen hadde jeg egentlig helt mest mot Solihull Moors og omkampen p deres Damson Park, og endelig beslutning ble tatt sndag kveld etter for siste gang ha saumfart kampoppsettet i blant annet Non-League Paper. Nr jeg de siste par rene har hatt base i Birmingham, har jeg ofte overnattet ved Rollason Wood Hotel oppe i Erdington-omrdet, der man ofte fr srdeles billig kost og losji, men da prisen i lpet av min periode med betenkningstid hadde gtt opp fra 27 til 39, valgte jeg like gjerne betale 42 for en langt mer sentral base ved et annet hotell jeg opp gjennom rene har brukt hyppig - nemlig Britannia Hotel p New Street. Da jeg ankom litt over klokka 14.00, var det allerede k for f sjekket inn, og datasystemet hadde tydeligvis bestemt seg for krangle, men etter et kvarters tid med venting fikk jeg installert meg p det store dobbeltrommet jeg tydeligvis hadde blitt oppgradert til.

 



Etter ha slappet av litt p rommet var det tid for en liten spasertur langs New Street - der man var i ferd med gjre klar en rekke boder for julegatepning - fr jeg bestemte meg for g for ta toget til Birmingham International. Buss 966 gr i rute mellom Erdington og Solihull, og det var denne bussen som skulle frakte meg den ikke altfor lange veien fra bussholdeplassen ved flyplassen til holdeplassen ved den store Land Rover-fabrikken rett ved siden av Damson Park. National Express West Midlands opererer hverken med returbilletter eller vekslepenger, s jeg gikk til innkjp av en dagsbillett til 4 og betalte med riktig veksel som jeg hadde lagt til side med dette i tankene. Etter en kort busstur steg jeg av der ute i landskapet et sted mellom Solihull og Birmingham International Airport.

 



Solihull ligger snaut halvannen mil srst for Birmingham sentrum, og anses gjerne for vre blant de mest velstende byene i West Midlands. I motsetning til Birmingham fant aldri den industrielle revolusjon helt veien til Solihull, som ved inngangen til forrige rhundre fortsatt var en liten markedsby med dryt 7 500 innbyggere. I dag er innbyggertallet rundt 95 000 i selve byen, som ogs har en rekke drabantbyer og et omland som gjr at Solihull 'kommune' har over 205 000 innbyggere. Befolkningsveksten skuldes flere faktorer, som "oppryddingen" i slumomrdene i Birmingham og ikke minst det faktum at store landomrder ble gjort tilgjengelig for bygging av boligfelt som tiltrakk seg mennesker fra alle deler av landet. I tillegg var oppgraderingen av en lokal flyplass til det som i dag er Birmingham International Airport en faktor, sammen med pningen av den nevnte bilfabrikken som i dag tilhrer Land Rover. Den ble et bombeml under krigen da man laget flymotorer til luftforsvaret her.

 



Damson Park ligger alts et lite stykke utenfor byen, i Solihulls nord-nordstlige utkant, og inngangspartiene hadde fortsatt ikke pnet da jeg etter noen minutters spasertur fra bussholdeplassen ankom med nesten en time og tre kvarter til avspark. Solihull Moors har ikke bare bar n bar i sitt klubbhus p utsiden, men visstnok hele tre, og jeg betalte 3,25 for en pint Strongbow og slo meg ned p et av bordene. Forelpig var det alt annet enn trangt om plassen, men det var ventet storinnrykk, og p utsiden av klubbhuset var de i full gang med blant annet grilling av burgere. Det var her ikke noe mushy peas f med min cheese & onion pie, som i stedet kom med pommes frites og brun saus (muligens er Solihull litt for langt sr til at man skal forvente mushy peas). Jeg befant meg snart i samtale med en eldre lokal kar som kanskje ikke kan kalles en groundhopper, men snarere en fotballentusiast som likte reise rundt p kamper i distriktet.

 



Mens vi satt der og smpratet kom det en kar forbi med et kampprogram, og mannen som penbart tilhrte klubbledelsen tilbd seg hente to eksemplarer til oss fra styrerommet. Han fikk 3 av hver, og vi kunne ta en kikk i det gode programmet. Snart begynte det ogs strmme p med folk, og ogs supporterbussen(e) fra Yeovil hadde penbart ankommet. Etter ha tmt det andre glasset, benyttet jeg anledningen til stikke ut for betale meg inn med 14 fr jeg returnerte til klubbhusets bar for en siste pint fr kampstart. Vi fikk ogs sltt av en prat med et par Yeovil-supportere som slo seg ned p nabobordet og fortalte at de var sterke i troen p avansement til andre runde, der bortekamp mot Luton Town ventet vinneren av kveldens omkamp.

 



Solihull Moors ble stiftet s sent som i 2007, da de to klubbene Solihull Borough og Moor Green slo seg sammen. Sistnevnte var den eldste av de to og vel ogs den noe mer meritterte. Den nye klubben tok plassen til Moor Green i Conference North, mens de valgte benytte Solihull Boroughs hjemmebane Damson Park som sin hjemmebane. Deres ligahistorie s langt tar ikke all verdens tid berette om, da den inntil forrige sesong hadde vrt noks udramatisk. De frste sesongene var de finne p nedre halvdel av tabellen, mens de senere ved noen anledninger var oppe og snuste p playoff. S, nrmest ut av det bl, vant de forrige sesong den tffe Conference North etter en imponerende sesong under ledelse av manager Marcus Bignot. Dermed opprykk til non-leagues ypperste selskap, der de n i ferd med gjre sin debutsesong.

 



Marcus Bignot har imidlertid gjort sitt, og han hadde vrt det store samtaleemnet i dagens opp mot denne kampen, da han hadde blitt hentet til managerjobben i Grimsby Town. Erstatteren var den unge manageren Liam McDonald, som hadde blitt lokket fra Hednesford Town, og som n skulle f sin ilddp i kveldens omkamp. Hans nye klubb hadde med avansementet til de ordinre rundene allerede tatt seg lenger i FA Cupen enn noen gang tidligere i sin korte historie i verdens gjeveste cupturnering. Selv om gjestene fra Somerset var de flestes favoritt, hadde da ogs Moors imponert i frste mte p Huish Park, der de som bortelag kom fra to mls underlege og sikret 2-2 og omkamp mot motstand fra divisjoner hyere. Slik sett skulle de heller ikke avskrives, og jeg s for meg en mer pen affre enn det mange tilsynelatende spdde.

 



Det var p tide ta seg inn p Damson Park, der det n var lange ker utenfor inngangspartiet med en halvtimes tid til avspark. Heldigvis hadde jeg n min billett slik at jeg fikk bruke sideinngangen, og kunne kikke meg rundt p et allerede godt besatt Damson Park fr kampstart. Dette har var som sagt hjemmebanen til Solihull Borough, og da de i 1989 solgte sin tidligere hjemmebane Widney Lane hadde de neppe trodd at det skulle g elleve r fr de igjen ville ha et eget hjem. Denne perioden i eksil ble tilbragt med banedeling hos Redditch United og senere hos Moor Green mens de forskte ruste opp en meget enkel bane p en tomt de hadde kjpt i Tamworth Lane i Shirley. Dette viste seg imidlertid svrt problematisk da den l i et skalt grntbelte, og samtlige av utrolige 36 sknader om byggetillatelse ble avsltt!

 



I 1999 rettet de i stedet oppmerksomheten mot en tomt som huset en nedlagt nattklubb og en driving range som var en del av et gammelt golf-anlegg. Det nye anlegget som etter hvert fikk en prislapp p 2 millioner ble snart en realitet, og den gamle nattklubben ble bygget om til dagens klubbhus, mens golfanleggets driving range p snedig vis ble forvandlet til en sttribune. Fra 2005 var det Moor Green sin tur til banedele hos Solihull Borough, etter at deres hjemmebane The Moorlands brant ned etter brannstiftelse, og to r senere slo de to seg alts sammen. Damson Park er en salig blanding av forskjellige fasiliteter, og bortre kortside har kun skalt hard standing. Det var ogs tilfelle p bortre kortside, men der har man n ogs satt opp en sittetribune med et meget midlertidig preg helt nederst mot den nevnte kortsiden.

 



P den andre kortsiden, ved siden av inngangspartiet, har man tribunen som str der det tidligere var en driving range, uten at man klarer se dette. Dette er n en blanding av sittetribune og sttribune, og det var her den harde kjernen av hjemmefans hadde samlet seg. P nrmeste langside er hovedtribunen Main Stand tilknyttet det nevnte ombygde klubbhuset, og snodig nok har man p taket av denne tribunen installert en ekstra "etasje" i form av en slags "balkong" hvor klubbfunksjonrer, sponsorer og annet fintfolk fra sin utkikkspost kan f glimrende oversikt over banen...og nrliggende Birmingham International Airport. Fr jeg tok en kjapp runde rundt banen tok jeg en kikk innom klubbsjappa, men mtte skuffet innse at de for utsolgt for pins. Men n var det klart for kamp!

 



Hjemmelaget hadde reklamert for kampen ved kalle den sin strste kamp noensinne, og deres spillere responderte med starte friskt. Det endte dog med et par avslutninger utenfor, fr det jevnet seg mer ut, og i en noks sjansefattig frste omgang var det etter hvert gjestene som tok litt over og fikk de strste mulighetene. Darren Ward hadde allerede skutt like over da Tom Eaves s sin heading bli reddet p streken av Moors-forsvarer Jordan Gough. Otis Khan testet deretter Moors-keeper Nathan Vaughan, som fikk sltt over til corner. For hjemmelaget sin del var det forelpig ikke de strste farlighetene de skapte for Glovers-keeper Artur Krysiak, som hadde f problemer med de avslutningene som kom p ml. Dermed mllst til pause, og jeg hadde allerede en skummel flelse om at dette kunne g til ekstraomganger, slik at jeg benyttet pausen til sjekke bussalternativene ved en eventuell senere kveld enn forventet.

 



Om frste omgang var noks sjansefattig, m det samme kunne sies om andre omgang, som fortsatte i noenlunde samme spor. Det var temmelig jevnspilt ute p banen, men det fltes kanskje som om Yeovil hadde et rlite overtak da de virket litt skumlere fremover - ikke at det florerte med farligheter akkurat, og Moors-forsvaret viste seg vanskelig bryte ned. Omari Sterling-James fikk ogs en halvsjanse for vertene, men vinkelen ble for spiss for den tidligere Alvechurch-spilleren. Like etter var det drlig nytt for vertene da keeper Vaughan gikk ned med skade. Etter flere minutter med behandling mtte han kaste inn hndkledet og ble erstattet av reservekeeper Danny Lewis. Klokka tikket mot full tid, og p overtid kunne Moors sikret avansementet da keeper Krysiak mtte gi retur og Shepherd Murombedzi fikk deres strste mulighet i ordinr tid, men Krysiak leverte igjen en flott parade som srget for ekstraomganger.

 



Blant annet takket vre behandlingen av Vaughan endte andre omgang s sent at jeg allerede stilte meg sterkt tvilende til om jeg i det hele tatt ville rekke siste buss tilbake, og jeg mtte bestemme meg for om jeg ville g fr kampslutt eller friste lykken med en taxi. Etter alle de mllse minuttene var det typisk at vi fikk scoring allerede i ekstraomgangenes tredje minutt! Det var innbytter Francois Zoko som avanserte med ballen og sendte den i ml med et langskudd som gikk via undersiden av tverrliggeren. 0-1, og jubel blant Somerset-folket. Ryan Hedges kunne kort etter avgjort, men innbytter Lewis i Moors-mlet holdt sitt lag inne i kampen. N var det plutselig liv i kampen, og Sterling-James hadde like etter en god mulighet til utligne, men hans avslutning snek seg utenfor stolpen.

 



The Moors mtte imidlertid ikke vente lenge p sin utligning, for etter at Sterling-James ble hindret av Liam Shepherd. S mente i hvert fall dommeren som pekte p straffemerket, og Akwasi Asante gjorde ingen feil da han satt inn 1-1 i ekstraomgangenes niende minutt. Deretter dde det hen igjen, og kampen bar n i periodevis preg av spillere som slet med strekk og diverse andre smskader. Det var penbart at det gikk mot straffesparkkonkurranse, og mens lagene byttet side hadde jeg benyttet anledningen til forhre meg med en av vaktene som kunne berolige med at man i klubbhuset hadde telefon med direktelinje til en lokal taxisentral, og at drosjebilene plukket opp i veien p utsiden. Dermed var det bare glemme hele bussen og forberede seg p straffer, men i det som var omtrent kampens siste spark, gikk et innlegg fra bortelagets Ryan Hodges i stolpen mens hjemmepublikummet gispet.

 



Det hele skulle alts avgjres p straffer, og hjemmelaget vant myntkastet slik at det skulle foreg foran deres fans. Yeovil Town startet, men bommet p to av sine tre frste straffer - Ryan Dickson skjt utenfor, og innbytter Danny Lewis reddet straffen fra Tom Eaves - mens Solihull Moors scoret p sine tre frste. Selv om Zoko satt inn Yeovils fjerde straffe, kunne Omari Sterling-James sende Midlands-laget videre. Han scoret, og dermed holdt det med tte straffer for kre Solihull Moors som vinner. Det var selvsagt duket for invasjon av banen der hjemmefolket feiret avansement til andre ordinre runde, og jeg ble stende og observere noen minutter fr jeg gikk for ringe en taxi som riktig nok kom etter 10-15 minutter. Det hadde vrt knyttet litt spenning til om det ville bli tilskuerrekord p Damson Park, men 1 460 var over 500 mindre enn tilskuertallet fra Tranmeres nylige visitt i ligaen. Det virket for meg som om det var langt flere der, og jeg hadde tippet over 2 000. Ut fra samtaler jeg hrte da tilskuertallet ble annonsert, var jeg tydeligvis heller ikke den eneste, men det fr s vre.

 



Drosjekusken fraktet meg raskt og rimelig tilbake til Birmingham International slik at jeg fikk kastet meg p et av togene inn til Birmingham New Street. Den lille november-turens siste kamp var unnagjort, og n gjensto kun returen fra Heathrow til Gardermoen dagen etter. Jeg hadde opprinnelig planlagt ytterligere en dag p ballya for se Frome Town v Chesham United, men jeg valgte droppe det av en eneste grunn. Om enten Frome eller Chesham eller begge hadde spilt uavgjort i FA Trophy-runden som ble avholdt 12. november, ville kampen bli omberammet, og jeg ville blitt sittende med et hotell i Frome som enten ville vrt svinedyrt eller inkludere bindende reservasjon, og det er heller ikke srlig mange steder hvor man kan se kveldskamp i midtuka for s komme seg tilbake til Frome med kollektivtransport. N unngikk begge omkamp, men det kunne jeg ikke vite da jeg booket, og jeg var denne gang ikke villig til ta sjansen. Greit heller bruke pengene til spare opp til en heftig romjuls- og nyttrs-tur!




English ground # 375:
Solihull Moors v Hanley Town 1-1 AET (0-0, 0-0) - 4-2 on penalties
FA Cup, 1st Round Replay
Damson Park, 15 November 2016
0-1 Francois Zoko (93)
1-1 Akwasi Asante (pen, 99)
Att: 1 460
Admission: 14
Programme: 3
Pin badge: n/a

 

Next game: 26.12.2016: Wingate & Finchley v Staines Town
Previous game: 14.11.2016: Winsford United v Hanley Town

 

More pics

 

 

Kommenter / comment

Skriv en ny kommentar

Vikinghopper

Vikinghopper

45, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til reise rundt i England for beske flest mulige stadioner. Til tross for vre Reading supporter har jeg n etter ha ftt den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem verste divisjoner. Den ble utgitt p Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har n blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. S lp og kjp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, s jeg forskte en lsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de ogs ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg n gtt bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste mten finne frem p vil nok imidlertid vre ta en kikk p kategoriene "Beskte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt lpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt begrense dette til dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere sprsml om dette har jeg n valgt legge ut tilsvarende "liste" over bde Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjr med kampene i Storbritannia. Hper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Kategorier

Arkiv