hits
Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Glentoran v Coleraine 12.11.2016


Lrdag 12.11.2016: Glentoran v Coleraine

 



Etter eskapadene kvelden fr, kunne jeg da jeg vknet nok en gang konstatere at jeg ikke er 23 r lenger. Formen var noks slapp, men det hadde jeg hp om at en skikkelig 'Ulster Fry' ville bte p. Jeg hadde ftt noen frokost-tips dagen fr, men da jeg forelpig ikke flte for en lenger spasertur enn strengt tatt ndvendig, nyde jeg med krysse over til Harlem Caf rett rundt hjrnet fra hotellet. Det var vel muligens ogs det etablissementet taxisjfren hadde anbefalt da han i de tidlige nattetimer hadde skysset meg hjem fra Taughmonagh Social Club kvelden fr, og selv om serveringsstedene her midt i det noks turistifiserte strket av sentrum opererer med noe stivere priser enn alternativet p Sandy Row som jeg egentlig hadde vurdert, hadde jeg overhodet ingen verdens ting utsette p 'Ulster Fry'-frokosten jeg fikk servert.

 



Den hjalp da ogs markant p formen, men klokka var allerede i ferd med passere 11.30, og jeg hadde n rett og slett glemt at jeg hadde planer om oppske en boksignering med UDA-mannen Frank Portinari. Da jeg senere kom p det, hadde jeg for lengst betalt 3,40 for en dagsbillett for Metro-bussene i Belfast, tatt buss 4A stover til en av holdeplassene p Newtownards Road, unnagjort et rend p postkontoret der, og tatt en liten spasertur for kikke p noen av omrdets mange murals. Det var frst da jeg ladet opp til kamp med en cider p Raven Social Club at jeg kom p mine tidlige planer, og da var det allerede for sent. Men det var heller ikke helt tilfeldig at jeg stakk innom nettopp dette stedet.

 



Denne helgen var det ogs en kontingent med skotske Rangers-supportere, og en av disse var Barry McNeil, som er identisk med mannen som hjalp meg med en borte-billett i Rangers-seksjonen da jeg i vres beskte Falkirk. Han og sannsynligvis ogs hans reiseflge hadde planer om benytte Belfast-helgen til se de to samme kampene som meg, og selv om jeg ikke hadde sett noe til ham hverken fr, under eller etter kampen p Windsor Park kvelden fr, hadde han denne formiddagen tatt kontakt for fortelle at Raven Social Club var deres mtested. Jeg hadde ikke fr bestilt meg en forfriskning fr jeg fikk kontrabeskjed om at taxisjfren deres faktisk ikke hadde peiling hvor dette var og at de derfor hadde dratt til 'Welders', som jeg regnet med var Harland & Wolff Welders Social Club.




Da jeg hadde tmt i meg den gylne nektaren var klokka rundt kvart over ett, og selv om det kun ville vrt en rliten omvei p et kvartal eller to, tenkte jeg som s at det var like greit heller sette kursen rett mot dagens kamparena. Jeg ivret rett og slett voldsomt etter f tatt The Oval nrmere i yesyn, for hjemmebanen til Glentoran var rett og slett hovedgrunnen til at jeg i det hele tatt begynte planlegge denne turen. Sagt p en annen mte: uten kamp her denne lrdagen, ville det ganske sikkert ikke blitt noen november-tur. The Oval figurerte nemlig helt p toppen av en tenkt liste over mine prioriterte fotball-reiseml, og grunnen til dette er at det n igjen er planer om totalrenovere (les: sterilisere) det fantastiske anlegget.




The Oval ligger alts i det stlige Belfast, p st-siden av elven Lagan, ikke langt fra de enorme dokk-omrdene som har spilt en s viktig rolle i byens historie. Jeg nevnte Harland & Wolff Welders, som ogs er en fotballklubb som holder til ikke langt fra The Oval, og som navnet tilsier ble denne klubben stiftet av sveisere ved verftet Harland & Wolff, der man finner verdens strste trrdokk. Det var her man bygget blant annet alle skipene til White Star Line; inkludert RMS Titanic, og i den forbindelse kan det nevnes at Titanic-museet s absolutt er anbefale. Verftets to enorme kraner Samson og Goliath har blitt landemerker i seg selv der de kan ses fra lang avstand, og ogs nr man er inne p The Oval ruver de i bakgrunnen nr man ser i deres retning.



Glentoran ble stiftet i 1882, og sammen med erkerivalen Linfield gr de gjerne under betegnelsen 'Belfast's big two'. De to Belfast-klubbene har nemlig dominert nordirsk fotball - ikke minst etter at Belfast Celtic forsvant i 1949 - og de har mellom seg vunnet hele 74 av de 115 ligatitlene siden den nordirske ligaen startet opp i 1890 (hele 51 for Linfield, og 23 for Glentoran). Etter at Linfield vant de tre frste ligatitlene, vant The Glens sin frste i 1894, og fr utbruddet av frste verdenskrig hadde de plusset p med ytterligere fire titler, i tillegg til at de i 1914 vant sin frste av etter hvert 22 titler i den nordirske cupen. Samme r ble det arrangert en europeisk turnering ved navn Vienna Cup, og den ble ogs vunnet av Glentoran til tross for at en datidens storhet som Burnley var blant deltakerne.



I 1960-rene skulle Glentoran ogs markere seg med flere gode enkeltresultater i Europa, samtidig som de i perioden 1964-1972 vant fem ligatitler som tok totalen opp i 15 ligatitler. I Europa gjorde de som nevnt flere gode kamper mot strre navn, og dette var gjerne i form av svrt hederlige uavgjort-resultater p hjemmebane. At bortekampene mot disse strre klubbene ble tapt er en annen historie, men man holdt Panathinaikos til 2-2 i serievinnercupen i 1964/65, fr man tapte knepent 2-3 borte. Pflgende sesong i UEFA Cup-forgjengeren Fairs Cup ble det 3-3 hjemme mot Anderlecht og et knepent tap 0-1 borte. I 1966/67-utgaven av cupvinnercupen var det Rangers som ble holdt til uavgjort 1-1 fr skottene vant returmtet i Glasgow.

 



Det som imidlertid ofte blir trukket frem som Glentorans strste yeblikk i Europa er mtet med storheten Benfica i 1967/68-utgaven av serievinnercupen. Portugiserne hadde superstjernen Eusebio p laget, men det var The Glens som tok ledelsen p The Oval, og John Colrain sitt ml etter ti minutter s lenge ut til vre vinnermlet. Tommy Jackson hadde markert Eusebio totalt ut av kampen, men noen f minutter fr slutt kom sistnevnte til sin eneste sjanse den dagen, og det var nok til at han scoret og srget for 1-1. Etter heltemodig innsats i returkampen klarte Glentoran uavgjort 0-0 i Lisboa, men Benfica gikk dermed videre p borteml, og gikk som kjent etter hvert helt til finalen mot Manchester United. 1967 var det for vrig Glentoran med sine spillere og under ledelse av spillende manager John Colrain som under navnet Detroit Cougars deltok i United Soccer Association, som var et forsk p etablere en profesjonell fotball-liga i USA, men det er en helt annen historie.

 



I 1973/74-sesongen tok Glentoran seg faktisk helt til kvartfinalen av den europeiske cupvinnercupen, der de dog mtte gi tapt for Borussia Mnchengladbach. Fire r senere var de et misset straffespark fra et uavgjortresultat hjemme mot selveste Juventus i den gjeveste europacupen (alts serievinnercupen). Det er n lenge siden storhetstidene, og de siste rene har vrt noks tunge med Glentoran som en middelhavsfarer. Siste ligatittel kom i 2009, og de siste fem sesongers ligaplasseringer er 6-4-5-6-6. I det minste vant de vren 2015 nok en tittel i den gjeveste hjemlige cupen da Portadown ble sltt 1-0 i finalen. Dette var Glentorans tittel nummer 22 i den turneringen (hvorav fire strake i 1980-rene), og i tillegg har de selvsagt en rekke titler i bde ligacup og andre mindre cupturneringer.

 



Glentoran har selvsagt fostret en rekke kjente spillere opp gjennom rene, men den kanskje strste av dem alle glapp gjennom fingrene p de. En ung lokal gutt med navn George Best ble ofte tatt med p Glentoran-kamp av sin bestefar, og var Glens-fan. Han ble da ogs vurdert av klubben, men de bestemte seg for at han var "for liten og lett". Doh! Jeg tipper at det var en og annen som etter hvert angret p akkurat den beslutningen, for speideren Bob Bishop s noe helt annet, og resten er - som de sier - historie. I min historie om dette besket til Belfast skal det kanskje ogs nevnes at jeg hadde vurdert en svipptur bortom Wilgar Park i Strandtown, et lite stykke lenger st. Der skulle Dundela spille kamp klokka 14.00, og jeg hadde vurdert kikke innom fr kamp for ta en kikk. Synd det ikke var avspark eksempelvis klokka 12.00, slik at jeg kunne ftt med meg begge, og jeg valgte som sagt n uansett sette kursen rett mot The Oval.

 



Der jeg n kom gende stover langs Mersey Street, kunne jeg se den hye hovedtribunen ruve over bygningene her og der, og jeg kjente nrmest blodet bruse allerede fr jeg med sommerfugler i magen dreide til venstre inn i Parkgate Drive og s herligheten foran meg i all sin prakt - i hvert fall det man kan se fra utsiden her. Der jeg fotograferte heftig mens jeg nrmet meg inngangspartiet, var det nok tydelig at jeg var en fotballturist, og en kar som drev innsamling til et veldedig forml utenfor inngangspartiet kunne lattermildt fortelle at de tydeligvis har blitt temmelig vant til dette. Han fortalte om beskende fra bde Luxemburg, Tyskland, Sveits, Belgia, samt vrige deler av Storbritannia i forbindelse med siste hjemmekamp, og det virket ikke som han helt forsto hvorfor horder av groundhoppere denne sesongen har valfartet til fantastiske The Oval.

 



The Oval er uansett en populr destinasjon for groundhoppere og andre fotballsupportere som vet sette pris p klassiske anlegg, men n har de nevnte oppgraderingsplanene frt til at mange n valfarter hit for f det med seg fr det er for sent. The Oval har etter hvert blitt temmelig slitent, og det er da heller ikke frste gang man vurderer slike og lignende planer. Helt siden 2002 har det blitt snakk om en mulig flytting, og i 2012 la Glentoran frem planer om bygge et nytt stadion i byens Titanic Quarter, mens det ret etter gikk sterke rykter om at en eiendomsutvikler var i ferd med legge inn et bud p The Oval, som ville rives for gjre plass til boliger (sgar sosialboliger). Heldigvis har dette forelpig ikke blitt noe av, men sent i fjor dukket det igjen opp skumle planer p horisonten.

 



Det var flere alternativer som ble vurdert, og et av disse var bygging av et helt nytt stadion rett p andre siden av hovedveien Sydenham By-Pass (A2), som sammen med jernbanelinja mellom Belfast og Bangor gr rett utenfor bortre langside. Etter at man fikk bevilget penger fra det offentlige til utbedre fasilitetene ved enten bygge nytt stadion eller totalrenovere The Oval, var det en diskusjon frem og tilbake vedrrende hva man ville velge, og i vres fikk vi vite at man tydeligvis har gtt for en lsning der man vil bli p The Oval. Den som mtte tro at disse planene vil sikre den klassiske arenaens fortsatte eksistens m imidlertid tro om igjen, for det er ingen liten oppgradering man ser for seg. Alt som er av tribuneseksjoner vil nemlig jevnes med jorda og erstattes med nye tribuner, samtidig som gressmatte skal snus 90 grader. Det skal bli til et stadion med en kapasitet p rundt 8 000, hvorav omtrent 6 000 skal vre sitteplasser.

 



Men nr vil dette skje?? Det er ikke godt si, for man har vrt temmelig vage p akkurat dette. Signalene har tydet p at man kanskje vil starte arbeidet etter sesongslutt, men siden noen har ymtet fremp om muligheter for en oppstart i lpet av innevrende sesong, aktet jeg ikke ta sjansen p vente for lenge, i frykt for g glipp av denne herligheten. Det er vel lite trolig at man gr for sistnevnte lsning, og da er det vel egentlig mer sannsynlig at man ogs vil starte 2017/18-sesongen her, men det var greit benytte anledningen til et besk s fort som overhodet mulig. Karen jeg snakket med p utsiden av inngangspartiet hadde faktisk liten tro p at de nevnte planene ville settes ut i livet i det hele tatt! Hans argument var at "dette er Glentoran, s her tar ting tid, og ender gjerne med at ting blir lagt p is". Jeg takket for praten og betalte meg inn med 10. P innsiden kvittet jeg meg med ytterligere 3 for motta et eksemplar av dagens kampprogram.

 



Jeg kom inn p den ene langsiden, der man entrer et pent omrde mellom inngangspartiet og den veldig grnne hovedtribunen som ruver der. The Oval har vrt klubbens hjemmebane siden 1892, og om man n ender opp med snu gressmatta slik man planlegger, s vil det faktisk ikke vre frste gang det skjer. Ogs i 1903 ble den nemlig snudd 90 grader. The Oval har en interessant historie, og i 1941 ble den totalskadet under et tysk bomberaid mot de nrliggende dokkanleggene. Begge de to Grandstand-tribunene man da hadde ble fullstendig delagt, og p selve banen var det enormt krater som i revis senere skapte store problemer med drenering og oversvmmelser skapt av elven Connswater. Det var frst i 1949 at Glentoran igjen kunne spille kamper her, og det var stort sett opp til klubbens supportere bygge opp igjen fasilitetene ved The Oval.

 



Dagens hovedtribune ble reist i 1953, og hadde opprinnelig en paddock med stplasser i forkant, men denne har for lengst ftt installert seter og blitt omgjort til en 'family stand' som n utgjr den nedre seksjonen av hovedtribunen. Det strre vre nivet entres via trapper fra utsiden (baksiden) og byr p en blanding av treseter og nyere plastseter. 2 720 tilskuere kan hvile akterspeilet p hovedtribunen, og det bratte vre nivet byr ogs p en enestende utsikt over bde dokkomrdet med de nevnte kjempe-kranene, og Cave Hill som ruver over byen i bakgrunnen. Etter at jeg omsider klarte rive meg vekk fra det flotte skuet og tatt meg ned igjen p bakkeniv, benyttet jeg anledningen til kikke raskt innom klubbsjappa, der jeg betalte 3 for en pin til min samling. Det fristet sl meg ned med en forfriskning i serveringslokalet der, men jeg ville frst fullfre min runde rundt det herlige anlegget.

 



Man skjnner hvordan The Oval har ftt sitt navn (selv om den i sannhetens navn er mer elliptisk enn oval), for til begge sider for hovedtribunen har man klassisk sttribune med betongavsatser som under pen himmel strekker seg ned mot hjrnene og svinger rundt over p kortsidene. Slik fortsetter de over p den bortre langsiden, der man har anleggets andre tribune. I det nordvestlige hjrnet, ved siden av Railway Stand, satt man - uvisst av hvilken grunn - i 1995 opp et enormt skilt med teksten "JESUS". Dette fikk en del oppmerksomhet, men ble fjernet i 2010. Tribunen p bortre langside kalles alts Railway Stand p grunn av den nevnte toglinjen p utsiden, og dette var tidligere en sttribune der de samme klassiske seksjonene med terracing fortsatte under overbygget. I senere r har dette blitt omgjort til en sittetribune med en kapasitet til 2 070 tilskuere ved at man har boltet fast seter til betongavsatsene.

 



Det skal ogs nevnes at noen av seksjonene med pen sttribune (som alts gr rundt hele anlegget, kun avbrutt av de nevnte tribuneseksjonene) er sperret av etter at sikkerhetshysteriet ogs her har tatt overhnd. I langt strre grad enn installasjon av seter p tidligere st-seksjoner er dette grunnen til at anleggets kapasitet er langt lavere enn tidligere. Kapasiteten p 26 556 er n av sikkerhetshensyn, og noen kilder oppgir n at den tillatte kapasiteten n er s lav som 6 050. Da kan man til sammenligning tenke p at tilskuerrekorden er fra en europacupkamp mot Rangers hsten 1966, da 55 000 sto som sild i tnne. Der jeg gikk langs seteradene p Railway Stand s jeg snart at jeg ikke ville kunne g rundt banen, for ved enden av denne tribunen var en seksjon bortenfor sperret av med hye gjerder malt i klubbens farger (grnt, rdt og svart).

 



Imidlertid s jeg noe annet der inne p tribunen; nemlig et kjent groundhopper-fjes. Paul Brockett har jeg truffet en rekke steder rundt om i England, og ogs han hadde alts benyttet anledningen til ta turen til Belfast denne helgen, der han n gikk med et par andre groundhoppere. Han hadde i motsetning til undertegnede fulgt rdet fra Laurence Reade om ta kontakt med klubbsekretren for melde sin ankomst og forhre seg om mulighetene for en liten omvisning. Jeg syntes for egen del at det ble litt vel ptrengende, men Paul & Co hadde uansett blitt belnnet med en omvisning oppe i premie-rommet og de vrige indre gemakker. Han kunne ogs fortelle at han hadde ftt servert en historie som vitnet om at de nevnte stadion-planene nok vil skje likevel.

 



Det var da ogs de signalene man absolutt fikk ved kikke i det meget gode programmet, som blant flere interessante artikler inneholdt en sak om en bok som snart ville vre ute for salg. "There's A Green Sward Called The Oval" m kunne sies vre et kjrlighets-produkt, der forfatteren (og klubbens tidligere program-redaktr) Sam Robinson valgte skrive en 224 siders bok (med 64 sider med bilder) om The Oval og dens spennende historie da han plutselig inns den reelle muligheten for at det klassiske anleggets tid faktisk gr mot slutten, og at det denne gang synes vre en realitet. Den var ikke ute riktig enn, men etter min hjemkomst fra denne turen har jeg for vrig bestilt meg et eksemplar som jeg virkelig ser frem til fordype meg i.

 



Siden veien videre var sperret, var det bare snu for ta seg over p den stlige kortsiden for en kikk der. Overfor betongsavsatsene er det her en gress-skrning som gir flott utsikt over banen, og der var mens jeg sto her p denne kortsiden at jeg ogs plutselig registrerte et trekke ved anlegget som i disse dager er litt spesielt. Til tross for anleggets form er det for vrig ikke lpebaner eller lignende, men i forkant av tribuneneseksjonene er det fortsatt et hyt gjerde som omkranser banen - nrmest slik man husker de fra engelsk fotball i 1970- og 1980-rene. N har det riktignok godt hardt for seg ved flere anledninger nr spesielt Linfield har vrt p besk, men det sprs om ikke disse gjerdene n frst og fremst fortsatt str der fordi man rett og slett ikke har ftt surret seg til fjerne de.

 



Paul hadde av klubbsekretren blitt fortalt at det klokka 14.30 ville bli avholdt en seremoni utenfor hovedtribunen i forbindelse med 'Remembrance Day'. Slikt tar ikke britene lett p, og vi gikk selvsagt for overvre dette. En representant fra Glentorans klubbledelse holdt en kort tale, og representanter fra begge klubber og militret la ned kranser fr klubb-presten (ja, her er det tydeligvis ikke unormalt at klubbene har en egen prest!) tok ordet og seremonien ble avsluttet med et minutts stillhet.

"They shall grow not old, as we that are left grow old:
Age shall not weary them, nor the years condemn.
At the going down of the sun and in the morning,
We will remember them."

 



En kikk p tabellen i programmet kunne ogs avslre at NIFL Premiership ble toppet av Belfast-rivalen Crusaders, som dermed ligger godt an til ta sin tredje strake ligatittel, mens Linfield var nrmeste konkurrent tre poeng bak. Glentoran har som nevnt hatt noen ganske tunge sesonger der de ikke minst har slitt konomisk, og de befant seg helt nede p 9. plass av de tolv klubbene i toppdivisjonen. Det sier kanskje litt om situasjonen i den tidligere storklubben at flere av supporterne sa seg enige med det man ga uttrykk for i programmet; nemlig at ambisjonen for sesongen n m vre sikte seg inn p sjetteplassen fr tabellen deles i to, og dette vil ogs kvalifisere for playoff om deltakelse i Europa League. Opp til Glenavon p sjetteplassen var det fr denne serierunden fire poeng.

 



The Glens hadde i hvert fall sett bedring den siste tiden, og de var n ubeseiret p de fem siste ligakampene, med 11 poeng av 15 mulige (3-2-0), slik at man hadde et berettiget hp om at dette ville fortsette nr Coleraine denne lrdagen kom p besk. Coleraine la beslag p femteplassen, som er identisk med plasseringen de fikk forrige sesong, og hadde ti poeng opp til ledende Crusaders, fire poeng ned til Ards p sjuende, og seks poeng ned til Glentoran. Jeg hadde registrert hvordan flere mente at Glens-fansen ikke er den mest tlmodige, og etter 0-0 i forrige hjemmekamp mot bunnlaget Portadown hadde laget blitt pepet av banen. Fr kamp var det for vrig lett hre at krisen i Portadown var et hett samtaletema, der de n har ftt en heftig poengtrekk, og manager Vinny Arkins har langet ut mot forbundet som han mener forflger klubben. Men ogs det er en annen historie.

 



Gary Haveron er manager for Glentoran, og han hadde nok som nevnt et berettiget hp om fortsette rekken av kamper der The Glens er ubeseiret, men i det som var en noks begredelig kamp flte jeg allerede noks tidlig at det var gjestene fra Coleraine som virket noe skarpere nr de kom fremover. Jordan Allan fikk den frste skikkelige sjansen da han ble spilt gjennom, men Glens-keeper (og kaptein) Elliott Morris reddet med en benparade. Hjemmelaget svarte med et skudd fra Curtis Allen, men Christopher Johns i Coleraine-mlet hadde f problemer. The Bannsiders burde tatt ledelsen da Jordan Allan igjen var p ferde like for pause, mens hans avslutning gikk utenfor mlet til hjemmekeeper Morris, og sistnevnte mtte like etter i ilden igjen. Han vartet opp med en helt fantastisk redning da Adam Mullen fikk st alene foran ml, og det var dermed mllst da lagene gikk i garderoben.

 



I pausen benyttet jeg anledningen til traske litt vekk fra min posisjon i det srstlige hjrnet for speide litt etter skotske Barry, men blant de 1 675 betalende tilskuerne s jeg aldri snurten av ham. Etter ha kjpt meg en brus i kiosken kunne jeg ogs konstatere at ingen av mine innkjpte lodd viste seg vre vinnerloddet i dagens '50/50 draw', s jeg tok igjen oppstilling p den stlige kortsiden og bladde litt mer i programmet mens jeg ventet p at spillerne igjen skulle entre banen for andre omgang. Det hadde s vidt begynt mrkne, og flomlysene hadde for lengst blitt sltt p da vi startet opp igjen, og det var Coleraine-manager Oran Kearney som fikk grunn til juble tidlig i andre omgang.

 



Allerede i omgangens andre minutt ble Jamie McGonigle spilt gjennom av Darren McCauley, og han gjorde ingen feil da han sendte ballen forbi keeper Morris og inn i Glens-nettet. 0-1. Gjestene kunne kt ytterligere, og Glentoran hadde sin keeper takke for at ikke McAuley ikke doblet ledelsen fra en corner. Etter rundt en time spilt var Morris igjen redningsmannen da Jordan Allan utnyttet nlende forsvarsspill og snappet opp en heading tilbake til keeper. Morris reddet hans avslutning, mens Bradley Lyons noen minutter senere skjt like utenfor. Glentoran hadde n lite svare med, og skapte lite offensivt. Jeg fikk heller aldri se den tidligere Rangers-spissen p banen for The Glens, og det nrmeste Glentoran kom en utligning var Chris Laverys volleys som etter halvspilt andre omgang gikk utenfor mlet til Coleraine-keeper Johns.

 



I stedet kunne Lyons satt spikeren i kista med sju-tte minutter igjen, men hverken han eller McGonigle klarte doble ledelsen, og da Curtis Allen headet hjemmelagets siste sjanse utenfor endte det med borteseier 0-1. Misfornyde hjemmefans hadde da allerede i flere titalls minutter kommet med mishagsytringer og oppgitte utrop, og majoriteten av de fremmtte forlot The Oval frustrerte. Selv skulle jeg fly tilbake til Manchester denne kvelden, og hadde slengt fra meg bagen p hotellet inne i sentrale Belfast, slik at jeg n mtte haste dit og hente den fr jeg satt kursen mot flyplassen. Jeg flte imidlertid at jeg mtte unne meg et lite minutt der jeg snudde meg og tok en siste kikk utover The Oval fr jeg forlot det fantastiske stadionet. La det ikke vre noen tvil - The Oval ble umiddelbart et av mine absolutte favorittstadioner.

 



Nede p Newtownards Road kom snart buss 4B som fraktet meg tilbake til sentrum, og fra Donegal Square var det kort vei til Park Inn Radisson-hotellet, der jeg raskt fikk plukket opp bagasjen. Derfra var det bare spasere over til Europa Buscentre for ta buss 300 til flyplassen, og det hele hadde faktisk gtt s radig at jeg n med nd og neppe rakk 17.30-bussen i stedet for mtte vente p 18.00-avgangen slik jeg hadde forventet. Tre kvarter senere steg jeg av utenfor Belfast International i god tid fr avgang for EasyJets avgang til Manchester klokka 20.15. Jeg skulle gjerne vrt lenger i Belfast, men hotell var temmelig dyrt denne lrdagen (i tillegg til at mange var fullbooket), og i tillegg var det best komme seg over til England allerede denne kvelden siden jeg ogs hadde planlagt kamp p sndagen.

 



Med sndagskamp i Chesterfield hadde jeg vurdert overnatting i Sheffield allerede fra lrdag til mandag, men med planlagt landing i Manchester 21.10 tok jeg ikke sjansen p at en eventuell forsinkelse skulle fre til at jeg mistet 21.47-toget som jeg ville vre avhengig av. Det viste seg ikke vre noe problem da vi ogs landet godt fr tiden, men slikt vet man jo aldri, og jeg hadde til slutt endt opp med booke et hotell i Manchester-omrdet - eller mer presist i Moston, nesten helt oppe i Oldham. Manchester hadde nemlig igjen vist seg noks dyrt p en lrdag, og jeg mtte til slutt punge ut 67 for overnatting ved Premier Inn Oldham Broadway. Etter ha tatt meg dit opp med buss 181 fra sentrale Manchester, kunne jeg kanskje hrt om noen av mine Oldham-kompiser var klar for en pint, men etter en lang dag stupte jeg i stedet rett til sengs og ble liggende se p hydepunktene fra dagens runde i Football League fr jeg sovnet.





Northern Irish ground # 2:
Glentoran v Coleraine 0-1 (0-0)
NIFL Premiership
The Oval, 12 November 2016
0-1 Jamie McGonigle (47)
Att: 1 675
Admission: 10
Programme: 3
Pin badge: 3

 

Next game: 13.11.2016: Chesterfield v Sheffield United
Previous game: 11.11.2016: Northern Ireland v Azerbaijan

 

More pics

 

 

Kommenter / comment

Skriv en ny kommentar

Vikinghopper

Vikinghopper

45, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til reise rundt i England for beske flest mulige stadioner. Til tross for vre Reading supporter har jeg n etter ha ftt den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem verste divisjoner. Den ble utgitt p Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har n blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. S lp og kjp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, s jeg forskte en lsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de ogs ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg n gtt bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste mten finne frem p vil nok imidlertid vre ta en kikk p kategoriene "Beskte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt lpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt begrense dette til dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere sprsml om dette har jeg n valgt legge ut tilsvarende "liste" over bde Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjr med kampene i Storbritannia. Hper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Kategorier

Arkiv