Tirsdag 13.09.2016: Kolbotn v Frigg II
Etter å ha vurdert frem og tilbake en stund, endte det til slutt med at jeg for andre dag på rad bestemte meg for å benytte kvelden til å besøke et for meg nytt fotballstadion for å se kamp. Til tross for at et reservelag var involvert som bortelag, valgte jeg meg denne kvelden oppgjøret mellom Kolbotn og Frigg 2, og hovedgrunnen til dette var at kampen skulle spilles på hjemmelagets hovedarena Sofiemyr Stadion og ikke kunstgressbanen ved siden av. I en jungel av temmelig nitriste anlegg i Oslo og omegn, har nemlig Sofiemyr Stadion i det minste en ørliten dose med karakter.
Med bil er det enkelt å ta seg raskt fra Drøbak til Sofiemyr, men det er noe mer kronglete om man må reise kollektivt. Begge er nå i samme sone, og Ruter-appen ga da også tydelig beskjed om at jeg ville belastes for reise innen en og samme sone, til tross for at et bussbytte måtte unnagjøres inne på Mosseveien rett innenfor Oslo-grensen. Jeg stolte på at jeg likevel hadde mitt på det tørre da jeg etter hvert steg av bussen på holdeplassen Katten og strevde meg opp serpentiner-svingene i stien som har navnet Siksakveien. Vel oppe tok jeg oppstilling på bussholdeplassen ved samme navn, rett nedenfor Ljan stasjon, og ventet på buss 81A som skulle frakte meg videre.
Noen minutter forsinket kom bussen, og jeg spaserte rett inn i en billettkontroll. Selv om jeg mente å ha mitt på det rene, mistenkte jeg at kontrollørene kanskje ikke ville være helt enige, men de var ikke grundigere enn at de såvidt kikket på mobilskjermen min og så at jeg hadde gyldig billett. Etter å ha passert Hauketo ble bussen også såpass tømt at det til og med ble ledige seter. Jeg hoppet omsider av utenfor Sofiemyr Senter, der jeg konstaterte at puben eller pizzarestauranten jeg husket ganske riktig var borte slik en lokal kompis hadde fortalt da jeg et par timer tidligere hadde forhørt meg om han var interessert i å være med.
Med såpass sent varsel hadde han uansett andre forpliktelser, slik at jeg igjen kjørte solo på fotballkamp. Etter en svipptur innom den lokale Rema-sjappa orienterte jeg meg frem til inngangen som var å finne i motsatt ende av banen. Som vanlig er på dette nivået i Oslo-området, virket det å være gratis inngang, så jeg gikk bare inn og kunne se en større gruppe ungdom fra fridrettsgruppa i full gang med sin trening på løpebanene som går rundt selve banen. Sofiemyr Stadion er nemlig et flerbruksanlegg, og til tross for det så er det blant de mer spennende arenaer i hovedstadsregionen – noe som egentlig sier mest om hvor mange kjipe kamparenaer det er.
Fotballklubben er en del av Kolbotn IL, som skal ha vært stiftet i 1916, og som i så fall feirer sitt 100 års-jubileum i år. Som mange andre norske idrettslag driver de med en hel rekke forskjellige idretter, men er takket være Jon Rønningen kanskje mest kjent for bryting. Om vi holder oss til fotball så er det ikke til å legge skjul på at det er deres kvinnelag som først og fremst har satt de på fotballkartet som en av landets beste kvinnelige fotballklubber. Herrene er på sin side nå å finne nede i 4. divisjon, men spilte i 2. divisjon så sent som i 1993.
Det som er av karakter på Sofiemyr Stadion er å finne på bortre langside, og den delen av anlegget er faktisk ganske fjong, der den åpenbart er sprengt inn i fjellet. Tribunen her er anleggets eneste, og det er en opphøyet tribune med betongavsatser, som strekker seg hele banens lengde. På midtpartiet har man tak over hodet, og der er det hovedsakelig sitteplasser i form av plastseter som er montert i betongen. Noen sitteplasser er også å finne under åpen himmel ute på flankene, men her er det mer ståplasser. På denne langsiden finner man også et snodig ‘tårn’ som jeg mistenker er tilholdssted for anleggets speaker. Laglederbenkene er å finne på motsatt langside.
Hva angår speakeren, er det nok (i likhet med Røa som jeg besøkte kvelden før) først og fremst i forbindelse med kvinnelagets kamper at man har et slikt tilbud. Det samme gjelder vel kanskje også kiosken, siden den forble stengt, men den ligger flott til i hjørnet mellom den nevnte tribunen og inngangspartiet, med flott utsikt over banen. Sammenlignet med majoriteten av regionens anlegg, er Sofiemyr Stadion ganske fjong, og det har også tidligere blitt benyttet til å arrangere kvinnelandskamper, i tillegg til at det i tidligere år også ble benyttet til skøyteløp. Tilskuerrekorden sies å være 1 547, og skal faktisk stamme fra en kvinnelandskamp i fotball mellom Norge og Australia i 1997. Slik tall var ikke forventet denne kvelden.
Det dreide seg nå om 4. divisjon Oslo avdeling 3, der Årvoll var suveren serieleder med sine 48 poeng etter 19 serierunder. Deretter fulgte Lille Tøyen med 37 poeng, foran Lyn 2 og kveldens vertskap Kolbotn som begge lå på 33 poeng. Kveldens bortelag Frigg 2 lå på sjetteplassen, to plasser og fire poeng bak Kolbotn, med Ski mellom seg. Reserver eller ei; Frigg hadde faktisk med seg et par supportere som med jevne mellomrom gaulet om at «Frigg er digg!» og andre lignende ‘perler’, og de skulle faktisk få litt å juble for.
Etter det som var en nokså jevnspilt innledning tok nemlig gjestene ledelsen da vi nærmet oss halvspilt omgang, og Kenneth Torvik Tønne var mannen som sørget for 0-1. Det var ingen direkte stor forestilling jeg var vitne til, og det mest skuffende var kanskje hvor tannløse først og fremst vertene var offensivt. Begge lag benyttet dog resten av omgangen til å sløse bort de få skikkelige sjansene de fikk, slik at det sto 0-1 halvveis.
Etter pause var det mer av det samme, samtidig som det etter hvert begynte å bli litt ampert. Igjen var vi så godt som halvveis ut i omgangen da Frigg-reservene igjen fant nettmaskene, og denne gang var det Bård Ola Tjønneland som la på til 0-2. Kolbotn fikk også sin innbytter Robin Stengraff Hjorth utvist med direkte rødt kort etter en grisetakling, og det endte med borteseier 0-2 foran det jeg jeg talte meg frem til å være 44 tilskuere. Senere har man offisielt anslått det til 40 tilskuere, men jeg vet av erfaring at tilskuertallene i kamper med gratis inngang på dette nivået gjerne kun er et resultat av at en klubbrepresentant har gjort et raskt overslag.
Det var ikke direkte ufortjent med borteseier, og om ikke annet hadde jeg fått gjestet Sofiemyr Stadion og sett en kamp på naturgress – noe som dessverre ikke er spesielt vanlig lenger på disse trakter. I løpet av pausen hadde jeg dessuten blitt oppringt av min mor, som faktisk tilbød seg å komme for og hente meg slik at jeg slapp å krongle meg hjem kollektivt. Hun ankom som avtalt rundt ti minutter etter kampslutt, og dermed var jeg også hjemme noe tidligere enn antatt.
Norwegian ground # 64:
Kolbotn v Frigg II 0-2 (0-1)
4. divisjon Oslo avd. 3
Sofiemyr Stadion, 13 September 2016
0-1 Kenneth Torvik Tønne (22)
0-2 Bård Ola Tjønneland (67)
Att: 44 (h/c)
Admission: Free
Next game: 19.09.2016: Stabæk II v Mo
Previous game: 12.09.2016: Røa v Ås
