Mandag 12.09.2016: Røa v Ås
Her hjemme i Norge er mandag en ukedag der fotball-menyen gjerne domineres av kamper som involverer reservelag; noe som ikke akkurat frister undertegnede voldsomt. Denne mandagen var det imidlertid en kamp som lokket meg til Oslo uten å måtte se reservelag i aksjon, og det dreide seg om oppgjøret mellom Røa og Ås i 3. divisjon avdeling 1. Dermed gikk igjen turen inn til Oslo med buss, og heldigvis slapp jeg denne gang å stifte ytterligere bekjentskap med en destinasjon i Groruddalen, men kunne i stedet sette meg på T-banen mot Østerås og etter hvert stige av på Røa og beste vestkant.
Her holder Røa IL til, og som klubblogoen bærer preg av så var det som ski- og skytterforening at klubben opprinnelig ble stiftet i det herrens år 1900. Senere kom andre idretter til, og fotballen kom vel på programmet i 1918, men idrettsforeningen er nok langt mer kjent for andre ting enn sitt herrelag i fotball. Ikke minst gjelder dette vintersports-utøvere som Olav Hansson og Martin Johnsrud Sundby, men jeg så ikke noe til hverken ‘stilhopperen fra Røa’ eller langrennsløperen som kanskje var mer opptatt av å finne en ny lokal Ventolin-langer.
Av klubbens fotballag er det naturligvis kvinnelaget til Røa som må kunne sies å ha vært flaggskipet, og deres «Dynamite Girls» har siden 2004 fem triumfer i både serie og cup. Det er liten tvil om at herrelaget har tilbragt en tilværelse i skyggen av damelaget, men gutta spiller enn så lenge altså i 3. divisjon, der de så sent som forrige sesong endte helt oppe på andreplass i sin avdeling – kun slått med ett poeng av avdelingsvinner og opprykker Frigg. Denne sesongen har det imidlertid gått langt tyngre.
Etter en liten spasertur så jeg etter hvert Røabanen foran meg, og der var det hektisk aktivitet med foreldre som slapp av eller plukket opp sine håpefulle, mens det inne på selve anlegget var en rekke barn og ungdom som trente og/eller spilt kamp under oppsyn av trenere og ivrige foreldre. Her har man et par kunstgressbaner ved siden av hverandre, og på banen nærmest klubbhuset var det åpenbart aldersbestemte klasser som var i aksjon der man nå hadde delt banen i to. Et gjerde og stort nett skiller denne fra hovedbanen bortenfor.
Den er nokså spartansk, men man blir jo ikke akkurat bortskjemt i Oslo-regionen, og igjen kan man nok takke klubbens kvinnelag for at den har såpass med tilskuerfasiliteter som den faktisk har. På den ene langsiden finner man nemlig to tribuner. Den største av disse er en tretribune der man på majoriteten av denne har festet plastseter på avsatsene. Den andre er en mindre og mer moderne tribune i metall som også byr på sitteplasser i form av plastseter. Laglederbenkene er å finne på motsatt langside; på hver sin side av et merkelig bygg som tårner over denne langsiden og sannsynligvis er tilholdssted for speaker etc. Ikke at man hadde noe slikt denne kvelden, da det sikkert er forbeholdt kvinnelagets kamper i Toppserien.
Tabellen i 3. divisjon avdeling 1 ble toppet av Kråkerøy, som dog ble utfordret av Østsiden og Sarpsborg 2, som lå henholdsvis fire og sju poeng bak – men da skal det sies at særpingens reservelag hadde en kamp til gode. Etter at Kråkerøy som forhåndsfavoritter tapte tittelkampen mot Oppsal i fjor, må jeg innrømme at jeg unner de tittelen denne gang, og således er det synd at de i så fall ikke får rykke opp i 2. divisjon – og det sier jeg ikke bare fordi min fars familie er fra Kråkerøy. Som kjent skal jo den norske ligaen gjennomgå en aldri så liten omveltning før neste sesong, og kun de fire øverste er garantert å få være med i den «nye» 3. divisjon i 2017, samtidig som de beste femmerne også skal med. Men altså intet opprykk denne sesongen, og det betyr jo i seg selv en noe mindre gulrot enn normalt.
Noen slike forhåpninger hadde uansett ikke Røa, som før kveldens hengekamp lå på siste plass med kun 4 poeng på sine 19 kamper. Gjestene denne kvelden var en klubb som er nokså lokal for undertegnede, og Ås hadde vel kanskje heller ikke de altfor største forhåpningene om å få bli med i den nye 3. divisjon. Til det hadde de nok for mange klubber mellom seg og min lokale klubb Drøbak/Frogn som la beslag på en av 5.plassene som virket å gi fornyet kontrakt. Opp til sin lokalrival DFI hadde Ås hele ti poeng før kveldens kamp, dog med en kamp til gode. Tatt i betraktning den svake sesongen til Røa, så var jo også Ås uansett favoritt.
Ås-trener Tor Arild Haddal poengterte da også at alt kunne skje i sesongavslutningen, og ville derfor på sin side ikke utelukke at det fortsatt var håp for de grønnkledde fra Ås. Da var i så fall dette en kamp de måtte vinne, og Ås presset da også på og spilte seg frem til flere sjanser og halvsjanser. I det 25. minutt tok de ledelsen da en Røa-spiller var uheldig og styrte ballen i eget mål, men selv om Ås styrte så var det imidlertid ingen direkte enveiskjøring. Røa hang relativt godt med, og kun fire minutter senere utlignet de ved Gerard Seland slik at det sto 1-1 til pause.
Med status quo opprettet bød andre omgang på mer av det samme, med et Ås-lag som presset på men stanget mot Røa-forsvaret som kjempet med nebb og klør for det ene poenget. Med ni minutter igjen ble imidlertid Ås tildelt et straffespark, og Anders Tronbøl sørget for 1-2. Ytterligere to minutter senere ble vel tvilen fjernet da Oskar Aas hamret ballen i mål og fastsatt sluttresultatet til 1-3. En fortjent borteseier foran det jeg med visse utfordringer talte meg frem til var et publikum på 28 tilskuere; utfordringer fordi det med aktivitet på nabobanen var en rekke personer som gikk til og fra, i tillegg til flere turgåere som stoppet opp for å kikke litt (jeg valgte å ikke inkludere noen av disse).
Uansett var det ingen grunn til å bli igjen ved Røabanen, så jeg trasket tilbake opp bakkene mot T-banestasjonen mens jeg konstaterte at Sarpsborg 2 hadde vunnet 5-0 borte mot Follo 2 slik at det fortsatt var spenning også i toppen av denne divisjonen – opprykk eller ei. Siden jeg fikk en telefonsamtale, glemte jeg helt å betale før jeg steg på T-banen, men hadde griseflaks da samtalen ble avsluttet og jeg husket å gjøre dette kun et lite minutt eller to før det kom på kontrollører. Da gjensto bare bussturen hjem til Drøbak; for anledningen med en kandidat til tittelen Ruters mest gretne bussjåfør.
Norwegian ground # 63:
Røa v Ås 1-3 (1-1)
3. divisjon avd. 1
Røabanen, 12 September 2016
0-1 Torkil Andreassen (og, 25)
1-1 Gerard Seland (29)
1-2 Anders Tronbøl (pen, 82)
1-3 Oskar Aas (84)
Att: 28 (h/c)
Admission: Free
Next game: 13.09.2016: Kolbotn v Frigg II
Previous game: 07.09.2016: Lambertseter v Bøler