hits
Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Annfield Plain v Richmond Town 31.08.2016


Onsdag 31.08.2016: Annfield Plain v Richmond Town

 



Ved Mermaid Hotel i Yeovil var 'kontinental frokost' inkludert i prisen, men hvorfor i all verden skulle jeg nye meg med det nr jeg for 2 kunne 'oppgradere' til en full english breakfast? Da jeg kvelden fr inntok en siste pint i selskap med stedets vertinne, benyttet jeg derfor anledningen til bestille frokostservering til klokka 07.15, og da jeg kom ned hadde jeg allerede pakket sammen bagasjen og tatt den med meg ned slik at jeg kunne farte av grde rett etter frokosten. Jeg hadde siktet meg inn p 08.28-toget fra Yeovil Junction, og var avhengig av ta bussen dit ut fra en holdeplass et stenikast unna, der bussen skulle plukke opp ganske nyaktig klokka tte.

 



Etter ha betalt 2,70 for la meg frakte de dryt tre kilometerne ut til den nevnte stasjonen, og jeg hadde flaks som fikk kastet meg ned i et sete p toget som skulle frakte meg opp til London. I anledning skoleferien hadde South West Trains nemlig halvert antall vogner p linjen mellom Exeter og London, selv om man skulle tro at det frst og fremst er voksne pendlere som benytter seg av toget, og i de to vognene var det etter at vi hadde unnagjort frste stopp i Sherborne bortimot like mange passasjerer som mtte st som de som var heldige nok til f sitte. Selskapet hadde neppe gjort seg voldsomt populre blant frustrerte og rasende passasjerer, og noen av de mtte st hele veien til London, selv om man ble lovet flere sitteplasser ved ankomst Salisbury. Der skulle nemlig dette toget ble hektet sammen med toget som kom fra Bristol, men da det ogs allerede var temmelig fullt som flge av den samme politikken, var det liten hjelp.

 



Vi kom oss dog til London etter det som for min del likevel var en noe svett frste etappe for dagen, men litt fr klokka elleve kunne jeg stige av p London Waterloo og puste ut fr jeg lot tuben frakte meg opp til Kings Cross. Der tok jeg plass p 12.00-toget som jeg skulle vre med s langt som til Newcastle, og etter rundt to timer og femti minutter kunne jeg stige av i geordie-byen som igjen hadde blitt valgt ut til vre min base for turens siste overnatting. N var det bare spasere ned det koselige Side-omrdet og sjekke inn p Tune Hotel, der jeg hadde betalt 34 for overnatting. Om jeg skulle ha noe slikt som en og annen fast leser, vil de nok etter hvert vite at Newcastle er en av mine favorittbyer, og sledes var det ikke helt tilfeldig at jeg hadde valgt meg base her, i tillegg til at det var noks praktisk med tanke p bde ettermiddagens destinasjon og morgendagens videre reise.

 



Jeg skulle denne kvelden endelig f beske Derwent Park og se Annfield Plain, etter at opprinnelig skulle vrt der allerede i mai, men den gang endret jeg til slutt planer da jeg fikk en ekstra siste sjanse til se siste kamp noensinne p Skegness Town sitt tidligere stadion, og flte at det var en mulighet jeg ikke kunne la g fra meg. Med noks tidlig avspark klokka 18.30 hadde jeg ikke all verdens tid fr jeg igjen mtte forlate Newcastle for sette kursen mot Annfield Plain, men etter ha sjekket inn og installert meg, krysset jeg over til puben The Akenside Traders for f litt mat i skrotten. Etter ha inntatt en stor og herlig porsjon bangers & mash hadde jeg fortsatt tid til svippe innom nok et av mine etter hvert faste stoppesteder i byen.

 



Etter ha pest meg opp de skalte Dog Leap Stairs ved siden av jernbaneviadukten, strenet jeg nemlig bort til The Bridge Hotel for unne meg en lynrask pint med Aspall fr jeg gikk for ta bussen fra bussholdeplassen rett bortenfor byens High Level Bridge, som jo krysser elven Tyne rett ved siden av Bridge Hotel. Kanskje var det de vonde minnene om det nitriste nye stadionet i Consett som fremkalte underbevisste aversjoner, men stikk i strid med planen lot jeg ufrivillig bussen med Consett i panna passere. Det var nr sant skal sies snarere et yeblikks uoppmerksomhet der jeg i strmmen av busser som stoppet der ikke fikk med meg at den sto bak en annen buss, og dermed var det bare i stedet vente noen minutter p buss X31 til Stanley og innfinne meg med et bussbytte.

 



Jeg betalte 6,30 for en dagsbillett for de relevante soner, og etter dryt tre kvarter ankom vi noe forsinket bussterminalen i Stanley, der jeg stresset over til plattform C for kaste meg p buss 78 fr den kjrte av grde. Etter denne siste seks minutter lange bussetappen til Annfield Plain kunne jeg takke sjfren for skyss og stige av p West Road like etter at vi hadde passert stedets Tesco. Herfra var det kun noen f minutters gange til Derwent Park, som jeg fant ved temmelig raskt dreie til venstre ned en liten vei som penbart ikke hadde noe eget navn. Kanskje gr ogs denne under navnet West Road, men uansett var faktum det at jeg ved holde til venstre og fortsette rett frem, s at den i enden gikk over til bli en smal liten grusvei som svingte mot hyre og ble til en parkeringsplass utenfor fotballstadionet.

 



Annfield Plain er en landsby som ligger oppe i hylandet nord i County Durham. Her ligger den p et plat mellom Stanley (4 km mot nordst) og Consett (8 km mot vest). For ytterligere plassere den for de som ikke er s lokalkjente, befinner vi oss to norske mil srvest for Newcastle, mens det er tilsvarende avstand til Sunderland. I forhold til grevskapshovedstaden Durham er Annfield Plain 16 kilometer lenger nordvest, og landsbyen i seg selv har et innbyggertall p dryt 3 500 - selv om dette i hvert fall dobles om man regner med de omliggende enda mindre stedene. For 500 r siden var den viktigste nringsveien her sauehold, mens landsbyen historie som gruveby begynte p 1600-tallet.

 



Da ettersprselen etter kull steg voldsomt i forbindelse med den industrielle revolusjon, ble det anlagt flere og dypere miner, og som i regionen for vrig var snart kullgruvedriften alfa og omega. I den forbindelse ankom ogs jernbanen Annfield Plain, som fikk sin egen stasjon pnet i 1894, p linjen mellom Newcastle og Consett. Denne ble hovedsakelig bygget for frakte kull, men ble nedlagt i 1955, og i dag str det et supermaked p tomta der man tidligere fant landsbyens togstasjon. Gruveindustrien kollapset som kjent for noen tir siden, men det er i Annfield Plain fortsatt spor etter denne delen av landsbyens historie. I dag er Annfield Plain stort sett tilholdssted for pendlere som jobber i Newcastle og Gateshead.

 



Allerede fra utsiden av Derwent Park fikk jeg bekreftet inntrykket jeg ut fra bildemateriale allerede hadde, av et aldeles "herlig fallerdig" stadion som n frembrakte et bredt smil og besrget heftig attr og iver hos undertegnede. Det var en times tid til avspark da jeg ankom, og jeg betalte med glede de 2 som ble avkrevd i inngangspenger, men dessverre fikk jeg av karen i inngangspartiet bekreftet min mistanke om at det ikke hadde blitt trykket opp noe program i anledning kveldens kamp mot Richmond Town. Grunnen til at kampen var satt opp med avspark allerede klokka 18.30 hadde forresten den naturlige grunn at man ikke har flomlys ved Derwent Park.

 



Det hadde tidligere vrt en klubb som opererte med det noe suspekte navnet Annfield Celtic, men de skal for lengst ha vrt historie da dagens klubb ble stiftet i 1925 og tok plass i den ikke lenger eksisterende North Eastern League. Der tilbragte de nesten 40 r, men denne perioden virker tilsynelatende noks lite begivenhetsrik, til tross for at de i hvert fall spilte seg frem til FA Cupens frste ordinre runde ved to anledninger i 1920-rene. Det gjentok de i 1964/65-sesongen, da det for andre gang p rad var Southport som ble for sterke. Imidlertid er det en rekke spillere som har vrt innom klubben som p et tidspunkt har spilt profesjonelt i Football League - enten i starten eller p slutten av sin karriere.

 



En av disse var Norman Wilkinson som avsluttet sin karriere her etter ha startet hos den tids amatr-storhet Crook Town for deretter spille profesjonelt for Hull City og ikke minst York City. Med sistnevnte var han en del av laget som til tross for hre til i den tidens Third Division North spilte seg frem til semifinale av FA Cupen i 1954/55-sesongen, for der ta de senere vinnerne Newcastle United til omkamp. For vrig har fortsatt ingen scoret flere ml for York City enn Wilkinson. I 1964 tok Annfield Plain plass i Wearside League, der de fortsatt befinner seg, og denne ligaen vant de i 1987. Det har ofte svingt voldsomt i prestasjoner fra sesong til sesong, og et eksempel p det er at de fulgte opp ligatriumfen med ende tredje sist sesong etter.

 



Under ledelse av manager Kenny Lindoe vant klubben igjen Wearside League i 1998, men da Derwent Park ikke oppfylte kravene til spill i Northern League, mistet de snart sin manager til Brandon United, der Lindoe tok sistnevnte klubb fra bunnen av Division Two til opprykk til Division One p to sesonger. For vrig var det nok enda mer imponerende at han ytterligere tre r senere brt seiershegemoniet til den gang pengesterke Bedlington Terriers ved vinne Northern League-tittelen med Brandon United, fr han satt kursen mot Consett. Uansett, siden den gang er Annfield Plains beste ligaplassering sjetteplassene i 2005 og 2010, og de senere r har de vrt fast innslag p tabellens nedre del.

 



Som mange andre klubber sliter Annfield Plain ogs med hrverk, innbrudd og vandalisme, og det virker ut fra det jeg ble fortalt av min unge groundhopper-busse Connor Lamb som om dette er et problem denne klubben sliter mer med enn de fleste. Det nordstlige England er fullt av eksempler p non-league-klubber som til slutt har bukket under etter en relang og forgjeves kamp mot vandaler og innbruddstyver, og det kommer vel til et punkt der man til slutt ikke har hverken ressurser eller ork til krumme nakken og fortsette nr man gang p gang blir utsatt for slikt av frst og fremst lokal ungdom som klubben faktisk skal vre et tilbud for. I s mte er det imponerende at ildsjelene hos Annfield Plain fortsatt ikke har latt seg knekke, samtidig som man gjerne skulle sett de ansvarlige f en dose skikkelig pryl og settes i gapestokk til spott og spe p landsbyens torg.

 



Derwent Park er s langt fra plastanleggene i Premier League man kan komme, og det er som sagt et herlig (og herlig forfallent) anlegg som jeg mistenker kun de virkelige feinschmeckerne vil sitte pris p. Rundt nesten hele banen er det i all hovedsak gressbanker av typen som FA i senere r har lagt for hat (men som man ser er utbredt ved en rekke eldre stadioner i den skotske Junior-pyramiden), og det eneste stedet det er skalt hard standing er deler av nrmeste kortside og nrmeste langside. Man kommer inn i hjrnet mellom de to, og anleggets eneste tribune er p langsiden som man fr foran seg p hyre side nr man kommer inn. Dette er en herlig sttribune med fundament i mur og betong, og som er kledd i blgeblikk. Det samme materialet gir ogs tak over hodet, og blir holdt oppe av noen metallstolper. P den verste betong-avsatsen sto det en rekke stoler slik at en og annen kan hvile akterspeilet. Denne tribunen lener seg forresten inn mot klubbhuset i mur som ligger bak tribunen.

 



Videre bortenfor denne tribunen gr den over i en ganske lik men noe lenger tribuneseksjon med mer sttribune. Kanskje kan man tenke seg at det ogs p deler av denne har vrt et tak tidligere, men n str man i hvert fall under pen himmel her. P bortre langside er det verst p gressbanken et "gjerde" i grnn og rusten blgeblikk som buer innover helt p toppen. Jeg skal ikke pst bombastisk at hensikten har vrt gi litt beskyttelse for regn etc, men i s fall er det ikke rare beskyttelsen det gir om ikke regnet kommer bakfra. En artig og original detalj er det i hvert fall, og mer av det samme er det langs hele bortre langside, der et identisk "gjerde" ogs her str verst p gressbanken. Her er det imidlertid s rustent og fallerferdig at de p flere steder kneler fullstendig og nrmest har rast sammen totalt. Jeg falt umiddelbart pladask for Derwent Park!

 



I det nevnte klubbhuset var det ingen bar i den forstand, for jeg fant ut at det var en tea bar noen av de fremmtte oppskte etter at jeg hadde foretatt min runde rundt banen. "Cider???" gjentok gamlingen bak skranken sprrende, med en mine som understreket at det kanskje var et av de merkeligste sprsmlene han hadde ftt p lang tid. "Hold on", fortsatte han fr jeg rakk sprre hva annet han hadde tilby (det var visst kun kaffe og te), og gravde frem en boks med Fosters som han hevdet hadde sttt igjen etter et mte tidligere i uken. Han fortalte at de ikke hadde lisens til selge alkohol, men mens jeg selvsagt helt uavhengig valgte donere 1 i glasset p disken, mente han at ingenting hindret ham i forre meg len slik han n ville.

 



"A bit???", gjentok igjen veteranen lakonisk, som om det var tidenes underdrivelse etter at jeg sprrende hadde gjengitt de triste beretningene om at de sliter 'litt' med stadig hrverk for hre deres versjon. Jeg fikk n hre frstehndsberetninger om hva de hadde slite med, og som eksempel fikk jeg et par ferske historier fra de siste ukene, der noen hadde brutt seg inn for robbe kjleskapet i klubbhuset, brutt seg inn og stjlet en tilhenger som sto parkert innenfor porten, og mon tro om det ikke ogs hadde blitt drevet ildspsettelse diverse steder rundt p og utenfor anlegget. Hoderystende kunne jeg bare nok en gang la meg imponere av at klubbens ildsjeler ikke resignerer. Noen pin til min samling kunne han dessverre ikke hjelpe med, og jeg takket forelpig for praten og tok med meg len ut igjen i den friske sensommerlufta.

 



Til tross for mangel p kampprogram fikk jeg via Google bekreftet at Annfield Plain l omtrent midt p tabellen og sto med statistikken 3-1-4 etter at de to dager tidligere hadde gtt p et sviende nederlag 1-5 borte mot bunnlaget Wolviston. Gjestene fra Richmond Town var p sin side involvert i toppen, der Jarrow ledet med 6-1-1 og 19 poeng p sine 8 kamper. Deretter fulgte Coxhoe Athletic og Boldon CA som begge sto med 6-0-2 og 18 poeng. Richmond Town p fjerde hadde statistikken 5-1-1 og dermed en kamp til gode p lagene foran, slik at de med seier ville komme poeng med Jarrow. Blant ledelsen til laget som hadde reist fra den svrt idylliske North Yorkshire-byen kom jeg i prat med en kar som penbart gledet seg over hre om mitt besk til Earls Orchard to r tidligere, og han kunne fortelle at de n hadde en heftig strid med en av naboene, samtidig som han ga uttrykk for at de fortsatt ser p mulighetene for flytt fra sin hjemmebane, som m kunne sies ha et av fotballens flotteste baktepper.

 



Klokka passerte etter hvert 18.30 uten at vi hadde kommet i gang, og uten flomlys ville det kunne bety at man etter hvert ville kunne risikere en utfordring med tanke p skumringen, avhengig av hvor stor forsinkelsen ble. Fr vi omsider hadde kommet i gang hadde det for vrig vrt flere personer - bde lokale hjemmesupportere og en groundhopper fra nordst - som kom bortom for forhre seg om jeg var identisk med den norske groundhopperen som via Twitter hadde rpet sin tilstedevrelse p Derwent Park denne kvelden, og jeg kunne ikke annet enn bekrefte denne overfor trivelige personer som jeg slo av en prat med mens vi ventet p at dommeren omsider skulle blse i gang kampen.

 



Min nevnte samtaleparter fra Richmond Town hadde i vr tidligere samtale ogs nevnt at deres manager Chris Lax hadde hadde hatt en liten utfordring med tanke p f samlet spillere til kveldens kamp, og at han i lpet av dagen hadde vrt travelt opptatt p telefonen. I den forbindelse kom de visstnok ogs til Annfield Plain med to ferske nysigneringer, der Mark Hemmingway gikk rett inn p venstrebacken og fikk sin debut umiddelbart. Det var faktisk ogs han som fikk kampens frste skikkelige sjanse, men vinkelen ble nok litt vel spiss, og hjemmekeeper Joe Longstaff reddet greit med en benparade. De lange utspillene til Longstaff var faktisk et angrepsvpen i seg selv, og i lange perioder var det de som skapte mest trbbel for gjestene. Det var imidlertid de tilreisende som tok initativet og frte kampen.

 



Etter et snaut kvarter tok de ogs ledelsen ved kaptein Scott Ryan, som i lpet av kvelden skapte masse trbbel for hjemmelaget med sin fart. 0-1, men The Plainsmen hadde selvsagt ingen planer om resignere av den grunn. Dryt fem minutter senere utlignet de nemlig da Carl Malpass headet inn et innlegg fra Jake Hall. Richmond-keeper Karl Latcham kunne intet gjre, og det sto 1-1. Det var egentlig mot spillets gang, og bde Nathan O'Connor, Connor Lyon og Scott Ryan hadde muligheter til gjenopprette bortelagets ledelse, men det var fortsatt uavgjort da dommeren blste av omgangen etter 40 minutter. Det var selvsagt en konsekvens av forsinkelsen, og en samtale med de to klubbene som penbart hadde blitt enige om spille noe kortere omganger for komme i ml fr mrket senket seg.

 



Det i seg selv gjr jo at man kanskje kan f en liten flelse av at det blir litt hobbypreget, uten at det denne kvelden var medvirkende til pvirke i negativ retning mitt inntrykk, kampopplevelse eller trivselsniv. Det var jo drlige muligheter for en pause-pint, men jeg flte derimot for benytte pausen til f en kopp med Bovril. Det viste seg at det heller ikke var oppdrive p Derwent Park, slik at pausen i stedet ble benyttet til telle meg frem til et tilskuertall p 48, og deretter en rask samtale med en av de fremmtte hjemmesupporterne. Ikke bare hadde man bestemt seg for forkorte de to omgangene, men ogs pausen, slik at det kun var en rask pustepause p rundt fem minutter fr man igjen var i gang.

 



Det var igjen gjestene som frst og fremst s ut til jakte et vinnerml, og bde Dan Caisley, Nathan O'Connor og Scott Ryan hadde muligheter til besrge nettopp det, samtidig som Callum Boakes var skummelt fremp for vertene. Etter hvert som klokka tikket mot full tid og mrket begynte sige p faretruende raskt, virket Richmond Town ha et solid grep om banespillet der de stadig mer desperat presset p, og Scott Ryan var nre p da hans heading gikk i tverrliggeren. Gjestenes andre nysignering, Bradley Simmons, kom innp og skapte ytterligere problemer for vertskapet. Med kortere omganger og skumringen stadig mer fremtredende var det litt vanskelig vite hvor lenge som gjensto, men linjemannen hadde overfor en av spillerne gitt indikasjon p at vi gikk over p tillagt tid idet gjestene fikk en corner.

 



Kaptein Ryan slo corneren og fant Mark Edzes som kom p et lp inn i feltet og headet ballen videre. Der inne i feltet fikk Alex Caisley satt hodet p ballen og styrt den i ml bak hjemmekeeper Longstaff. Dette utlste voldsom jubel blant de tilreisende bde p og utenfor banen, og tilsvarende fortvilelse blant hjemmespillere og hjemmefans. Ut fra min klokke - som jeg riktignok startet litt sent ved starten av andre omgang - fikk jeg det ikke helt til stemme at det var spilt 40 minutter etter pause, men jeg hadde som nevnt hrt at dommertrioen ga beskjed om hvor lenge det var igjen. Det var uansett ikke mye tid hjemmelaget fikk til svare, og da sluttsignalet gikk var det med 1-2 som sluttresultat.

 



Jeg hadde blinket meg ut 20.46-bussen tilbake til Newcastle, slik at det for min del snart var tid for forlate Derwent Park. Det var faktisk nesten litt trist, for jeg falt virkelig for bde Derwent Park og Annfield Plain, som da ogs var lett forelske seg litt i. Jeg nsker de lykke til og returnerer gjerne en annen gang om muligheten skulle by seg innimellom jakten p nye destinasjoner. Buss nummer 6 var i rute, og via en aldri s liten melkerute rundt om oppe i hylandet skulle den bruke en times tid p frakte meg tilbake til Newcastle slik at jeg slapp bytte buss, men jeg slapp da i hvert fall bytte buss. Nr man vet at Whickham ligger p en hyde over Gateshead og at det er temmelig bakkete dit opp, var det penbart at vi hadde vrt ganske hyt oppe p heiene nr det etter frst ha tatt oss enda hyere opp til noen sm landsbyer virket kjre stort sett nedoverbakke en god stund fr vi alts kom til Whickham.

 



Etter 24 kamper p 22 kamper, hadde dette vrt turens siste kamp fr jeg skulle fly hjem dagen etter, og jeg hadde vurdert benytte meg av anledningen til kaste meg ut i Newcastles sagnomsuste uteliv. Ved ankomst Newcastle valgte jeg imidlertid i stedet trekke meg noks raskt tilbake til hotellet, og derfor var jeg frisk og uthvilt da jeg vknet opp og kunne sjekke ut neste morgen. Mitt togpass var kun gyldig frem til onsdagen, men da jeg under planleggingen av turen kunne forhndsbestille togbillett fra Newcastle og helt opp til Edinburgh Park i utkanten av Edinburgh for kun 10,10 var det ingen krise. Det gjaldt bare komme seg p riktig tog, og etter ha inntatt en full scottish breakfast inne p Newcastle togstasjon, kom jeg meg da ogs p 10.42-toget.

 



Etter et kjapt togbytte ved Haymarket var det eneste som gjensto av turen betale 5,50 for la trikken frakte meg til Edinburgh Airport og fly hjem derfra. Det var en god mulighet til fylle handleposen med bde haggis og
black pudding ved et utsalg p flyplassen, slik at jeg kunne ta med meg noen godsaker hjem. Dessverre var det ikke like mye fint si om servicen ved flyplassens Wetherspoons-pub, der de helt glemte bort min matbestilling, slik at jeg etter nesten tre kvarter mtte g og be om pengene tilbake og deretter nye meg med innkjpte smrbrd fra WHSmith. Min snille mor hadde igjen tilbudt seg hente meg p Rygge, og den lange turen var ved veis ende. En fantastisk tur hadde det vrt, og Annfield Plain str som et av hydepunktene. N er det bare hpe at det ikke blir altfor lenge til neste gang.





English ground # 372:
Annfield Plain v Richmond Town 1-2 (1-1)
Wearside League
Derwent Park, 31 August 2016
0-1 Scott Ryan (15)
1-1 Carl Malpass (21)
1-2 Alex Caisley (injury time)
Att: 48 (h/c)
Admission: 2
Programme: None
Pin badge: n/a

 

Next game: 06.09.2016: Rommen v Grner
Next UK game: 11.11.2016: Northern Ireland v Azerbaijan
Previous game: 30.08.2016: Gillingham Town v Bridport

More pics

 

Kommenter / comment

Skriv en ny kommentar

Vikinghopper

Vikinghopper

45, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til reise rundt i England for beske flest mulige stadioner. Til tross for vre Reading supporter har jeg n etter ha ftt den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem verste divisjoner. Den ble utgitt p Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har n blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. S lp og kjp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, s jeg forskte en lsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de ogs ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg n gtt bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste mten finne frem p vil nok imidlertid vre ta en kikk p kategoriene "Beskte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt lpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt begrense dette til dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere sprsml om dette har jeg n valgt legge ut tilsvarende "liste" over bde Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjr med kampene i Storbritannia. Hper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Kategorier

Arkiv