hits
Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Linlithgow Rose v Broxburn Athletic 17.08.2016


Onsdag 17.08.2016: Linlithgow Rose v Broxburn Athletic

 



Jeg hadde en meget tidlig start denne morgenen, men kom meg opp slik at jeg rakk bde dusj og vrig morgenstell fr jeg snek meg ut fra The George et par minutter fr klokka slo 07.00. Jeg skulle forlate Desborough med 07.12-bussen til Market Harborough, og heldigvis pnet Co-ops supermarked over veien allerede klokka sju, og der den l rett ved siden av bussholdeplassen rakk jeg stikke innom for kjpe inn frokost i form av smrbrd og juice. Etter ha vurdert en rekke alternativer, hadde jeg omsider latt meg friste nok av et besk hos Linlithgow Rose at jeg flte den tidlige starten og lange reisen opp til Skottland var en liten pris betale. Jeg hadde etter planen kun tte minutter p meg til bytte fra buss til tog i Market Harborough, s heldigvis kom buss X10 i rute, og kunne etter omtrent tjue minutter slippe meg av utenfor jernbanestasjonen der.

 



Uten problem kom jeg meg ogs p riktig tog og fikk unnagjort den snaut 40 minutter lange etappen opp til Derby. Der var det nesten en halvtime vente fr jeg kunne ta plass p toget som skulle frakte meg s langt som til Haymarket i Edinburgh, og p den fire og en halv time lange etappen kunne jeg ogs f meg litt mer svn. S fr det heller vre at jeg surret det til da jeg skulle bytte tog for den siste etappen til Falkirk, som jeg hadde valgt som base. De to Falkirk-stasjonene Falkirk High og Falkirk Grahamston betjenes blant annet av tog som gr forskjellige ruter mellom Edinburgh og Glasgow, og til tross for at jeg burde husket det etter mitt forrige besk i Falkirk, klarte jeg n blande de to.

 



Av en eller annen grunn fikk jeg det plutselig for meg at Falkirk High var nrmest min destinasjon, mens det i realiteten var Falkirk Grahamston jeg skulle til. N er jo ikke avstanden p noen mte avskrekkende, men etter rundt sju timers reise og med drye tre ukers bagasje dra p valgte jeg likevel benytte meg av en drosjebil som sto rett p utsiden av Falkirk High. Drosjekusken fikk skysse meg til Antonine Hotel, der jeg hadde betalt 35 for overnatting, og jeg ble raskt sjekket inn slik at jeg kunne komme meg ut i byen og f litt mat i skrotten. Haggis sto n selvsagt verst p nskelisten, og rett rundt hjrnet l Wetherspoons-puben The Carron Works, der jeg valgte meg en porsjon haggis, neeps & tatties fr jeg etter hvert satt meg p toget tilbake til Linlithgow for f tid til utforske et par av den byens puber.

 



Linlithgow er en by med snaut 20 000 innbyggere, og som ligger tre norske mil vest for Edinburgh. Den ligger nordvest i regionen West Lothian, og er for mange frst og fremst kjent for Linlithgow Palace, som var fdested for bde James V av Skottland og Mary, Queens of Scots. Her var det allerede p 1100-tallet en kongelig herskapshus som rundt r 1300 av engelske styrker ble erstattet av en festning kjent som The Peel, hvis oppgave var sikre forsyningsrutene mellom Edinburgh Castle og Stirling Castle. Denne ble angrepet, rasert og erobret av Robert Bruce og hans skotske styrker. Senere ble den delvis delagt i en brann p 1400-tallet, fr James I av Skottland bygget den opp igjen som bolig for de skotske kongelige. Slottet er i dag en ruin, men ogs en populr turistattraksjon.

 



Det er alts masser av historie i Linlithgow, og et lite stykke nord for byen hadde den antoninske mur sin vestlige ende i Bo'ness. Jeg tok vel for meg dette etter mitt besk ved Falkirk Stadium tilbake i mars, men for ordens skyld s kan jeg gjenta at den antoninske mur var en romersk forsvarsmur som ble pbegynt i r 142 p ordre fra den romerske keiser Antoninus Pius, og som skulle erstatte den langt mer kjente Hadrians mur 160 kilometer lenger sr. 'Muren' var tre meter hy og fem meter bred, og strakte seg 63 kilometer over det skotske lavlandet (fra Firth of Clyde til Firth of Forth) som var under piktisk kontroll, og man fikk reist 19 sm fort langs muren fr den ble oppgitt. I motsetning til den mer kjente Hadrians mur som ble bygget i stein, er mesteparten av den antoniske mur i dag borte, da den var bygget av jord og tre. Jeg skulle gjerne tatt en utflukt til et av stedene man fortsatt kan se seksjoner av den, men n hadde jeg annet fore.

 



Linlithgow skal nemlig ha en rekke gode puber, og jeg aktet sjekke ut et par av disse etter ha unnagjort den 12-13 minutter lange togturen fra Falkirk Grahamston. Frste stopp i s tilfelle var The Four Marys, fr turen gikk videre til Crown Arms, og etter ha tmt glasset var det p tide fortsette mot kveldens kamparena, Prestonfield, der det skulle vre avspark klokka 19.00. Det var fortsatt godt over en time til kampstart da jeg ankom, og det er ikke alltid vanlig at klubbene i den skotske junior-pyramiden har klubbhus med bar, men Linlithgow Rose har p utsiden av anlegget sin egen Social Club, som man kaller det nord for grensen, og der slo jeg meg ned med en pint Strongbow som vel kostet meg 3.

 



Linlithgow Rose ble stiftet i 1889, og er en av de strste og mest kjente klubbene i den skotske junior-pyramiden, som jeg for n-te vil presisere ikke har noen verdens ting med aldersbestemt fotball gjre. Fr dagens system med tre regioner, besto den skotske junior-fotballen av seks regioner som hver styrte sitt eget ligasystem, og Linlithgow Rose tok i 1924 plass i West Lothian Junior League, som de vant p frste forsk. Om vi forflytter oss noen tir frem i tid, var klubben finne i Edinburgh & District League da de i 1965 vant sin frste av fire strake ligatitler i denne ligaen. Snart var de finne i East Region League, og ogs der skulle de bli en dominerende kraft, for tittelen i 1975 var den frste av det som skulle vise seg bli ni ligatitler.

 



Etter den nevnte reformen i junior-pyramiden, har Linlithgow Rose vrt finne i SJFA East Region Superleague, som er en av tre divisjoner p junior-pyramidens verste niv (de to andre er toppdivisjonene i SJFA West Region og SJFA North Region). Denne vant de i bde 2004, 2007 og 2013. For klubbene i den skotske junior-pyramiden er det likevel Scottish Junior Cup som har vrt den gjeveste av alle titler, og den har The Rose vunnet fire ganger (1965, 2002, 2006, 2010), i tillegg til at de har vrt tapende finalist tre ganger (1974, 2003, 2013). Fra og med 2007/08-sesongen ble ogs den skotske FA Cupen pnet for de tre junior-regionenes respektive tittelvinnere fra foregende sesong, og senere ogs forrige sesongs vinner av Scottish Junior Cup, og junior-klubbene har til tider sltt bra fra seg.

 



Allerede i denne frste sesongen var Linlithgow Rose en av representantene, og tok seg til fjerde runde fr de mtte gi tapt for Queen of the South. Det skal ogs nevnes at ogs klubber med lisens bde hos 'junior-forbundet' SJFA og det 'ordinre' skotske fotballforbundet SFA ogs fikk delta i skottenes FA Cup, men det begrenset seg kun til klubben Girvan, inntil Linlithgow Rose og Banks O'Dee ogs oppndde en slik status for et par r siden, og n alts fr delta. Det utnyttet The Rose til det fulle sist sesong da de skapte noe bortimot furore og blant annet slo ut ligaklubben Forfar Athletic p bortebane i sin ferd mot femte runde - tilsvarende ttendedelsfinalene. Det mtte en Premiership-klubb til for sl de ut da de gikk ned med flagget til topps etter tap 2-4 borte mot Ross County etter 1-1 til pause. En heroisk cupinnsats var over, men Linlithgow Rose hadde virkelig satt junior-fotballen p kartet igjen.

 



I den skotske junior-pyramiden er det imidlertid ikke vanlig med kampprogram, og selv om klubber som Linlithgow Rose trykker opp program til noen av sine strre kamper, var det ikke noe slikt denne kvelden, slik at jeg ikke hadde noe program bla i der jeg nt min pint i deres godt beskte social club. Jeg kunne imidlertid registrere at The Rose hadde pnet sesongen med tape sine to frste kamper, og etter at de var ubeseiret hjemme p Prestonfield hele forrige sesong, var det nok et lite sjokk tape 1-2 hjemme for Broughty Athletic i sesongpremieren. Det ble fulgt opp med bortetap mot Camelon Juniors, fr sesongens frste poeng kom med borteseieren over Penicuik Athletic. Det betd at Broxburn Athletic helst burde sls om de skulle holde flge med klubber som Kelty Harts og regjerende mester Bonnyrigg Rose.

 



De to sistnevnte er de to siste sesongers ligamestre og de to klubbene som endte forrige sesong foran Linlithgow Rose. Broxburn Athletic sto p sin side med 1-1-1 etter de tre frste kampene, og selv om hjemmelaget var favoritter, forventet man en tff kamp mot klubben som endte forrige sesong p 6. plass. Det nrmet seg sakte men sikkert avspark som plutselig hadde blitt fremskutt til klokka 18.45, og jeg gikk for betale meg inn med de 6 som ble avkrevd for inngang til det som har vrt klubbens hjemmebane siden 1949. Siden den gang har det blitt til det som etter manges mening er et av junior-pyramidens beste stadioner, og selv om jeg ved min ankomst hadde hatt et visst innsyn over gjerdet, kunne jeg n endelig ta en ordentlig og nyere kikk rundt anlegget.

 



Jeg kom inn p den ene flanken av den nrmeste kortsiden, og p den kortsiden er det klassisk sttribune med betongavsatser under pen himmel. Det er det ogs p langsiden man fr foran seg p hyre side innenfor inngangspartiet, og her er det midt p langsiden ogs et flott overbygg som gir tak over hodet sfremt man ikke str helt foran. P bortre kortside er det kun en gressbanke bak ml, men et par familier hadde sltt seg ned her som om de var p piknik. I hjrnet p denne kortsiden var det tydeligvis ogs et andre inngangsparti, og kanskje var det ogs i bruk denne kvelden, for det var penbart bemannet av en kar da jeg gikk forbi her.

 



Anlegget domineres av hovedtribunen p den andre langsiden, og dette er en toetasjes affre som kunne hrt hjemme i Football League. I underetasjen er det garderober, kontorer og den slags, og utenfor her er det hard standing, selv om man nok vil ha noe begrenset utsikt grunnet laglederbenkene rett foran. Andreetasjen entres via trapper p flankene, og byr p sitteplasser i form av 301 plastseter i klubbens rdbrune og hvite farger. Denne ruvende tribunen str midt p langsiden, men ytterligere hard standing p begge sider av denne. Jeg beveget meg igjen over mot den andre langsiden og tok oppstilling p sttribunen der i pvente av den n nrt forestende kampstart.

 



Rose startet best, men det gikk et dryt kvarter fr Tommy Coyne hadde den frste reelle muligheten med et skudd som ble flott blokkert av bortekeeper Connor Wallace. Etter at Ross Gray hadde p seg ryggsekken og skjt over, var Coyne igjen p farten med en avslutning som gikk like utenfor stolpen da han nok burde ha scoret. Vi nrmet oss halvtimen da Rose fikk en advarsel i form av et Broxburn-frispark som Kieran Anderson sendte like utenfor, og ytterligere en advarsel kom da Alexander Miller stjal ballen i Rose-forsvaret. Med kun Rose-keeper Richie Barnard mellom seg og mlet, forskte han plassere ballen i det bortre hjrnet, men traff stolpen. Hjemmelaget tok ikke advarselen p alvor, og fire minutter senere fikk de unngjelde da gjestene tok ledelsen.

 



Kieran Anderson ble spilt gjennom, og Rose-forsvaret virket mer opptatt av rope p offside enn flge mannen som satt ballen mellom beina p Rose-keeper Barnard og i ml til 0-1. Ledelsen varte imidlertid ikke lenger enn to minutter, for da dommeren mente at et innlegg ble blokkert med armen av en Broxburn-forsvarer, pekte han resolutt p straffemerket. Tommy Coyne steg frem og utlignet til 1-1 med seks-sju minutter til pause. N hadde Rose vknet igjen, men til tross for at de presset p og hadde et par halvsjanser, sto det fortsatt 1-1 da dommeren blste for halv tid og en rekke supportere strmmet mot utgangen for unne seg en rask pause-pint.

 



En av de var undertegnede, som ble overraskende raskt servert, og etter ha tmt glasset hadde jeg til og med tid til overs for teste klubbens paier ved matutsalget verst p sttribunen p langsiden. Jeg betalte 1,50 for en scotch pie som var s god at jeg sporenstreks gikk til innkjp av en til idet spillerne igjen inntok banen og gjorde seg klar for de siste 45 minuttene. De skotske paiene er ofte mye mer "fettete" enn de man blir servert sr for grensen, og jeg har hrt flere mistenke de for vre frityrstekt, men de er ofte ogs meget gode. Men nok matblogg, og tilbake til fotballen og det som skjedde ute p Prestonfield-matta.

 



Hjemmelaget hadde allerede spilt seg frem til et par muligheter da Coyne og Blair Batchelor seks minutter ut i omgangen gjorde forarbeidet for Kevin Kelbie som bredsiden ballen i ml fra 16-meterstreken. Linlithgow Rose hadde snudd kampen og ledet 2-1, og kun en god redning fra Broxburn-keeper Wallace hindret ytterligere scoring da Jack Beaumont fyrte av litt senere. Det gikk mot hjemmeseier, men i kampens siste ordinre minutt ble det drama p Prestonfield. Det sprs om ikke dommertrioen overs en hands i forkant av et angrep som endte med at Broxburn Athletic fikk kriget ballen i ml, men kanskje skjedde rettferdigheten fyllest da linjemannen markerte for offside og mlet ble annullert. P overtid ble et frispark fra Beaumont stoppet av Broxburn-keeper Wallace, og dermed endte det 2-1.

 



Linlithgow Rose tok alts sin andre strake seier, og det var som sagt viktig om man hadde intensjoner om henge med tabelltoppende Kelty Harts, som ogs hadde vunnet denne kvelden og som n sto med fire seire av fire mulige. Etter nok en gang ha sjekket togavgangene tilbake til Falkirk, forkastet jeg tanken om sl meg ned med en siste pint fr jeg dro, og gikk i stedet tilbake mot stasjonen med hp om rekke toget jeg hadde blinket meg ut. Det rakk jeg med et par minutters margin, og tilbake i Falkirk valgte jeg sjekke ut sportsbaren Sportsters, uten at det skulle vise seg vre noen direkte glimrende avgjrelse.

 



Jeg forsto nemlig raskt at det denne kvelden hadde sttt Champions League kvalifisering p menyen, og her krydde det av utskudd med Celtic-sympatier som hadde mtt opp for se de motbydelige grnn-hvite p TV. Jeg hadde jo selvsagt registrert med voldsom skadefryd at de til spott og spe hadde tapt det frste oppgjret mot lille Lincoln Red Imps fra Gibraltar, men det ble snart klart for meg at det ikke var hp om noen reprise denne kvelden, og etter ha tmt glasset forlot jeg bermen for trekke meg tilbake til hotellet. Der unnet jeg meg i stedet en siste forfriskning i hotellbaren fr jeg fant senga etter en lang dag.





Scottish ground # 13:
Linlithgow Rose v Broxburn Athletic 2-1 (1-1)
SJFA East Region Superleague
Prestonfield, 17 August 2016
0-1 Kieran Anderson (37)
1-1 Tommy Coyne (pen, 39)
2-1 Kevin Kelbie (52)
Att: 282 (h/c)
Admission: 6
Programme: None
Pin badge: n/a

 

Next game: 18.08.2016: Royton Town v Dukinfield Town
Previous game: 16.08.2016: Desborough Town v Leicester Nirvana

 

More pics

 

 

Kommenter / comment

Skriv en ny kommentar

Vikinghopper

Vikinghopper

45, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til reise rundt i England for beske flest mulige stadioner. Til tross for vre Reading supporter har jeg n etter ha ftt den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem verste divisjoner. Den ble utgitt p Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har n blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. S lp og kjp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, s jeg forskte en lsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de ogs ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg n gtt bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste mten finne frem p vil nok imidlertid vre ta en kikk p kategoriene "Beskte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt lpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt begrense dette til dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere sprsml om dette har jeg n valgt legge ut tilsvarende "liste" over bde Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjr med kampene i Storbritannia. Hper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Kategorier

Arkiv