hits
Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Minehead v Uphill Castle 13.08.2016


Lrdag 13.08.2016: Minehead v Uphill Castle

 



De faste lesere av mine skriverier - om det i det hele tatt finnes noen slike - vil nok n kanskje vite at nr jeg overnatter i Manchester, er det ofte ensbetydende med en utmerket full english breakfast hos kafen Home Sweet Home, og ikke minst siden den denne gang l kun noen f meter fra der jeg hadde overnattet, skulle man kanskje tro at s ogs var tilfelle denne gang. Jeg hadde imidlertid en s tidlig start at det fortsatt var en god stund til de pnet da jeg klokka kvart over sju snek meg ut fra mitt krypinn ved The Millstone med kurs for trikkeholdeplassen Market Street. Etter at trikken hadde fraktet meg ned til togstasjonen Manchester Piccadilly, rakk jeg kjpe inn noen smrbrd som ble min frokost etter at jeg hadde satt meg p 08.07-toget til Paignton.

 



Jeg skulle bli med s langt som til Taunton, og jeg hadde en nesten fire timers togreise p f litt mer svn. I Taunton hadde jeg rundt et kvarter p meg til buss 28 plukket opp utenfor stasjonen, og jeg betalte 6 for en returbillett til Minehead, som skulle vre stedet for min utvalgte fotballkamp for dagen. Bussen bruker omtrent en time og et kvarter p sin ferd nordvestover fra Taunton til Minehead, og jeg skulle nske at jeg hadde hatt litt bedre tid denne dagen. Ideelt sett skulle jeg gjerne ha overnattet i Minehead og hatt tid til utforske den koselige byen litt, og ikke minst skulle jeg gjerne hatt tid til ta meg dit ved hjelp av museumsjernbanen West Somerset Railway, som faktisk skal vre landets lengste museumsjernbane.

 



Bussturen gjennom Somerset-landskapet hadde ikke vart s altfor lenge da vi stoppet ved stasjonen i Bishops Lydeard, der den nevnte museumsjernbanen stort sett starter sin ferd mot Watchet og Minehead. Et av togene sto n p perrongen klar til avgang, men jeg fikk inntrykk av at de kanskje ikke korresponderer helt med bussene, for omtrent fr avstigende passasjerer hadde kommet seg av bussen, flytet damplokomotivet og satte av grde med kurs nordover mot kysten. Det fr bli en annen gang for undertegnedes del, og i stedet ble jeg med bussen videre p dens melkerute rundt i denne delen av Somerset. Klokka halv to steg av p det som skal vre den nrmeste holdeplassen for Mineheads hjemmebane The Recreation Ground. Jeg takket sjfren som vanlig er, og slepte med meg pikkpakket de f minuttene ned til stadionet.

 



Minehead er en kystby med i underkant av 12 000 innbyggere, som ligger p srsiden av den store bukta Bristol Channel. Vi befinner oss i den vestlige delen av grevskapet Somerset, der Minehead ligger snaut tre og en halv mil nordvest for grevskapshovedstaden Taunton. Allerede p 1300-tallet hadde det blitt anlagt en liten havn i Minehead, og i lpet av middelalderen ble byen et viktig handelssentrum. P 1900-tallet begynte denne handelstrafikken til sjs benytte strre havnebyer i landsdelen, men da hadde allerede turisme tatt over som byens viktigste nringsvei. Det var i viktoriatiden at turistene begynte strmme til Minehead, og her i byen finner man fortsatt en av kun tre gjenvrende Butlins ferieleire. I Minehead finner man ogs startstedet for South West Coast Path, som skal vre landets lengste tursti. Den strekker seg hele 1 014 kilometer og ender i Poole Harbour i Dorset.

 



Minehead og The Recreation Ground har en stund figurert svrt hyt oppe p min nskeliste over fotballdestinasjoner, og det var i underkant av halvannen time til avspark da jeg sto p parkeringsplassen og beundret den flotte hovedtribunen fra utsiden. Inngangspartiet virket fortsatt vre ubemannet, men jeg gikk innenfor og fikk tatt en nrmere kikk p herligheten fr jeg gikk for sette fra meg bagasjen i klubbhusets flotte bar. Den befinner seg innunder tribunen, og der var en gruppe hjemmespillere samlet, men baren virket fortsatt stengt og ubemannet. En skjeggete kar syntes tydeligvis jeg s forvirret ut, for han kom for sprre om jeg trengte assistanse. Dette var starten p en lengre samtale med John Burns, som virket ha et eller annet verv i klubben, og som ga grnt lys til at jeg kunne slenge fra meg bagasjen under et bord i et hjrne.

 



Det kom ogs en kar for betjene baren slik at jeg fikk slukket trsten med en boks Cola til 1 fr jeg byttet ut brus med cider og betalte 2,50 for en boks Thatcher's Gold. John gikk for hente dagens kampprogram, og jeg byttet 1 mot et eksemplar fr jeg forskte fritte ham ut om hans syn p saker og ting og lure ut av ham en og annen anekdote fra hans fartstid i en klubb med en interessant historie. Ikke minst var det interessant hre ham si at klubben faktisk ivret etter forhpentligvis kunne returnere til Western League, og han bde hpet og hadde tilsynelatende god tro p at dette kan vre sesongen der man tar frste steg p veien tilbake dit. Deretter unnskyldte han seg da han hadde noen plikter fr kampstart, og han forsvant ut dra mens jeg ble sittende bla i programmet med en eller annen for meg uinteressant PL-kamp p TV i bakgrunnen.

 



Minehead AFC ble stiftet s langt tilbake som i 1889, og spilte i lokale ligaer frem til 1923, da de ble med i Western League. Etter ha endt sist i ligaen to sesonger p rad, trakk de seg i 1928, men var tilbake i Western League i 1949, der de n tok plass i det som da var Division Three. Sakte men sikkert klatret de divisjonene i denne ligaen, og i 1957 var de tilbake i dens toppdivisjon, som da het Division One. I 1970/71 tok klubben seg for frste gang til de ordinre rundene av FA Cupen, der de tapte knepent 1-2 for Shrewsbury Town i frste runde, og 1970-rene skulle vise seg bli klubbens storhetsperiode, som p mange mter startet med at de vren 1972 rykket opp i Southern League.

 



I Southern League Division One South kjempet de umiddelbart i vre del av tabellen, og 5. plass i debutsesongen ble fulgt opp med 4. plass og 3. plass fr de vant divisjonen i 1975/76 og rykket opp til Southern League Premier Division. Sesongen som fulgte str som deres beste noensinne, og vi skal huske at dette p det tidspunktet var en av tre ligaer hvis toppdivisjon sto for nivet rett under Football League. Av disse ble Southern League vunnet av Wimbledon, som etter sesongslutt ble valgt inn i Football League som erstatning for Workington, men lille Minehead sikret seg en vanvittig imponerende andreplass bak Wimbledon. Samme sesong tok de seg ogs til andre runde i FA Cupen, etter ha sltt ut FL-klubben Swansea City med 1-0-seier p Vetch Field, men de mtte gi tapt for Portsmouth med 1-2 p Fratton Park.

 



I 1977/78-sesongen klarte de ikke flge opp den sterke ligainnsatsen, og det endte med nedrykk etter at de manglet ett poeng p beholde plassen. I FA Cupen fortsette de derimot imponere, og denne gang slo de ut bde Salisbury og Wycombe Wanderers fr eventyret igjen endte i andre runde med bortetap for FL-klubben Exeter City. Samtidig som ogs de tok seg til FA Cupens frste runde i tre av de fire neste sesongene, kjempet de ogs om retur til Southern League Premier Division de frste par rene etter nedrykket, fr det gikk nedover, og det endte med nedrykk tilbake til Western League i 1983. I lpet av sine mange r i Western League har Minehead faktisk aldri vunnet denne ligaens toppdivisjon, som n hadde blitt omdpt til Premier Division, og etter nedrykket var de n nrmest fast innslag midt p og snart i bunnen av tabellen.

 



Etter to strake sisteplasser kom nedrykket til Division One, og en retur til Premier Division i 1991 ble kortvarig og endte med nytt nedrykk etter tre sesonger. Etter et navnebytte til Minehead Town vant de igjen Division One og rykket opp i 1999, men denne gang endte det med to strake sesonger som jumbo fr de rykket ned nok en gang. Fem av de ni neste sesongene endte faktisk klubben sist i hele Western League, og vren 2010 var det ingen nde da de ble degradert til Somerset County League. To r senere droppet de igjen Town-suffikset, men 2. plassen i 102/13-sesongen var et fjernt minne da de vren 2015 endte nest sist og rykket ned i Division One West. Enda fjernere er nok minnene om glansdagene da de ville feid av banen frstelagene til de klubbene hvis reservelag man n kjemper om ligapoeng mot.

 



Det er litt trist se klubben s langt nede som Somerset County Division One West, som er ensbetydende med non-leagues step 8, men forhpentligvis kan de denne sesongen i hvert fall ta frste steg p veien tilbake etter at forrige sesongs tredjeplass betd at man var tre poeng og en plass fra opprykk. Jeg hadde i programmet sett at man kunne sponse en spiller for den nette sum av 25 ved snakke med John, og da jeg n flte for sttte klubben litt, oppskte jeg ham p utsiden. Jeg hadde ogs gjort ham oppmerksom p at jeg ikke hadde betalt for entr, og han fortalte at de n ikke tar inngangspenger, s jeg flte for gi noe tilbake. Jeg hadde ingen kjennskap til spillerne, men blant de ledige spillerne foreslo han Luke Bloys, som han beskrev som en spiller med en kompromissls spillestil som gjorde at han ofte pdrar seg et og annet gult kort. Det hrtes bra ut, og for 25 var jeg n 2016/17-sesongens stolte sponsor av Mr. Bloys.

 



The Recreation Ground kalles ofte ogs Irnham Road, og tribunefasilitetene bestr ene og alene av sitteplassene oppe p den flotte hovedtribunen, som er opphyd fra bakken og byr p benkerader i tre. Men du verden for en herlig tribune! Den er temmelig original der den nrmest titter opp fra taksteinen p klubbhuset, og den entres via en trapp som for meg frst virket utilgjengelig. I bygget som huser klubbhusets bar har man nemlig litt lenger bort en dr som n var stengt, og det er gjennom denne at man finner trappa opp p tribunen. Da det nrmet seg kampstart skulle det dog vise seg at den ble lst opp, slik at de som ville se kampen derfra kunne gjre det. Bortsett fra denne tribunen er det skalt hard standing som gjelder, og knapt nok det, der man de fleste steder str rett p gresset.

 



Jeg likte meg umiddelbart ved dette sjarmerende anlegget, men ogs her skulle det ogs vise seg vre en mulig malurt i begeret. Ut av intet fortalte nemlig John plutselig om planer som gr ut p at man vil rive tribunen og klubbhuset for bygge nytt klubbhus lenger bort p denne langsiden, for gi plass til et Premier Inn-hotell som man vil bygge p deler av tomta. Det vil i seg selv vre tragisk miste den flotte tribunen ved anlegget, s her er det bare kjenne sin beskelsestid. Imidlertid virket det temmelig uklart nr dette eventuelt vil skje, og mens John mente at dette kan vre siste sesong fr s skjer, virket det som om han hadde mer tro p at det kunne ta ytterligere et rs tid, og man vet jo av erfaring at slikt gjerne drar ut litt i tid i forhold til planene. Kanskje er det ogs lov krysse fingrene for at planene vil strande..

 



Det nrmet seg kampstart da jeg ogs ble oppskt av en dame som tydeligvis ogs var involvert i klubbens styre og stell. Det var Val Newbold som gjerne ville nske meg velkommen til Minehead, og etter en kort prat forsvant hun, bare for returnere med en usedvanlig flott gave. Hun overrakte meg nemlig en Minehead-drakt som takk for og til minne om mitt besk. Dessverre var den litt i snaueste laget, men det fr kanskje vre en motivasjon til slanke seg, for den var meget flott og jeg kan love at bde drakten og den flotte gesten ble satt srdeles stor pris p! Slikt sier mye om klubben og personene som er involvert, og det er dette som er s herlig med non-league, at man stort sett blir satt pris p som tilskuer og ikke bare blir sett p som en kunde man kan melke for mest mulig penger.

 



Jeg fikk hjelp av Val til notere ned riktig lagoppstilling, og en kar fra bortelaget var behjelpelig med Uphill Castle sin startellever. Gjestene fra Weston-Super-Mare var nyopprykket fra Division Two West, og spilte tidligere under navnet Westland United. I min naivitet hadde jeg tro p en noks grei skuring for hjemmelaget, men det skulle vise seg ikke vre tilfelle. Etter en jevn innledning p kampen, s man snart tegn p at gjestene virket fornyd med holde Minehead fra livet, men det var likevel Uphill Castle som fikk kampens frste sjanse. En lobb fra Dan Thomas srget nok for et yeblikks bekymring hos Minehead-keeper Sam Tarr, som riktignok fikk rygget raskt tilbake, men han var nok likevel lettet da ballen traff toppen av tverrliggeren og spratt i sikkerhet.

 



Minehead slo tilbake da et innlegg fra Harry Scatchard fant Chris Newbold, men midtstopperens heading tilbake i feltet traff igjen toppen av tverrliggeren med bortekeeper Luke Bryant bortimot utspilt. Minehead hadde tilrevet seg et initiativ og avsluttet omgangen godt, men det manglet noe offensivt, og det stoppet opp nr man kom til gjestenes 16-meter. Dermed var det fortsatt mllst ved pause, og jeg gikk for hente en ny boks med Thatcher's Gold og litt vomfyll fra kjkkenet. Minehead-folket mtte ellers beklage at de ikke hadde noen pin til min samling, og etter ha benyttet anledningen til sjekke noen pauseresultater p Sky Sports Soccer Saturday p fjernsynet, var det p tide ta oppstilling for andre omgang.

 



Minehead gikk offensivt til verks etter pause, men etter at en volley fra Max Smith gikk like utenfor gjestenes ml, var det Uphill Castle som tte minutter ut i omgangen tok ledelsen mot spillets gang. Dan Thomas var deres uromoment der fremme, og hadde allerede skapt visse problemer for Minehead-forsvaret da han ble spilt fri og lobbet ballen i ml fra rundt 25 meter mens vertene forgjeves ropte p offside. Det sto 0-1, men Val minnet om at Minehead visstnok hadde vunnet alle sine oppkjringskamper med sifrene 2-1, og hun hadde fortsatt tro p seier. Minehead presset da ogs p, og spilte seg n frem til flere gode sjanser - ikke minst da innbytter Guy Burns gikk p et flott lp og forserte flere forsvarere fr han la opp til Max Smith, men hans avslutning ble flott reddet av bortekeeper Bryant.

 



Med ti minutter igjen av ordinr tid kom omsider utligningen da Bryant mtte gi en retur, og Chris Newbold var frst fremp og fikk satt inn en fortjent utligning til 1-1. Lettelsen var tydelig se p hjemmefolket, og det ble til begeistring fem-seks minutter senere da en rekke angrep endte med at Minehead-kaptein Mike Mullen headet ballen mot ml, og Guy Burns satt pannebrasken til og styrte inn 2-1 og det som skulle vise seg vre vinnermlet. Val fikk alts rett i sin spdom, og det var tre fortjente poeng som srget for tre kjrkomne hjemmepoeng i sesongstarten. Jeg hadde talt 78 tilskuere, og majoriteten av de kunne etter hvert dra fornyde hjem. Selv hadde jeg tatt sikte p rekke 17.00-bussen tilbake til Taunton - noe som ogs var grunnen til min at jeg ankom tidlig for f litt tid hos klubben, og jeg takket for meg og nsket lykke til fr jeg spaserte opp til bussholdeplassen.

 



Jeg hadde faktisk valgt bestille hotell i London denne dagen, for selv om jeg gjerne skulle overnattet i Minehead, ville jeg ikke hatt noen som helst mulighet for rekke frem til avspark i sndagskampen i Irchester dagen etter. Jeg kunne kanskje med nd og neppe klart det fra Taunton med en tidlig start og lang reisevei, men nr jeg frst mtte velge meg base vekk fra Minehead, kunne jeg like gjerne gjre unna mest mulig av reiseveien denne ettermiddagen. Tilbake i Taunton var 18.32-toget til London Paddington i rute, og jeg kom meg til Paddington akkurat for sent til rekke lokaltoget som skulle ta meg til stasjonen Acton Main Line, der jeg hadde betalt 25 for overnatting. Dermed var det bare belage seg p en halvtimes venting p neste tog, men jeg ville i hvert fall rekke innsjekkingsfristen klokka 22.00 med god margin - noe som ogs var medvirkende til min noks raske exit fra Minehead.

 



Hvis denne kvelden var representativ for normalen, kan man ikke annet enn undre seg over hvordan de som er drlige til beins kommer seg til riktig plattform for lokaltogene til Greenford. Man m nemlig vente ved informasjonstavlene p at riktig plattform annonseres, og i dette tilfellet skjedde det med kun 3-4 minutter til avgang. Da det i tillegg tok meg to og et halvt minutt beinfly til plattform 13 med bagasjen p slep, og at 21.15-toget kort etter forlot plattformen, kan man jo sprre seg. Jeg rakk innsjekkingen med en dry halvtime til deadline, men var raskt p farten igjen da jeg flte at jeg n fortjente en pint. En ti minutters gange videre nedover Horn Lane finner man noen av pubene i Acton, og p The Six Bells ble det to pints fr jeg trakk meg tilbake etter en lang men trivelig dag. Minehead hadde vrt en fantastisk fint bekjentskap, og kanskje kan jeg en dag returnere med West Somerset Railway.




English ground # 354:
Minehead v Uphill Castle 2-1 (0-0)
Somerset County League Division One West
The Recreation Ground, 13 August 2016
0-1 Daniel Thomas (54)
1-1 Chris Newbold (79)
2-1 Guy Burns (85)
Att: 78 (h/c)
Admission: Free
Programme: 1
Pin badge: n/a

 

Next game: 14.08.2016: Irchester United v Thrapston Town
Previous game: 12.08.2016: FC United of Manchester v Stockport County

 

More pics

 

 

Kommenter / comment

Skriv en ny kommentar

Vikinghopper

Vikinghopper

45, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til reise rundt i England for beske flest mulige stadioner. Til tross for vre Reading supporter har jeg n etter ha ftt den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem verste divisjoner. Den ble utgitt p Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har n blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. S lp og kjp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, s jeg forskte en lsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de ogs ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg n gtt bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste mten finne frem p vil nok imidlertid vre ta en kikk p kategoriene "Beskte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt lpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt begrense dette til dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere sprsml om dette har jeg n valgt legge ut tilsvarende "liste" over bde Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjr med kampene i Storbritannia. Hper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Kategorier

Arkiv