Mandag 09.05.2016: Boldon CA v Redcar Athletic
Overnatting i Manchester har for meg blitt nokså ensbetydende med frokost på Home Sweet Home i Northern Quarter, kun et par minutters gange for Britannia Sachas Hotel, der jeg denne gang hadde overnattet. Siden mitt siste besøk hadde de tydeligvis endret sin full english breakfast noe, men den falt fortsatt meget godt i smak. Etter denne herlige starten på mandagen kunne jeg returnere til hotellet for å pakke sammen og starte ferden mot Newcastle, der jeg i utgangspunktet skulle ha base for turens tre siste netter. Nå oppdaget jeg imidlertid at direktetoget som skulle ta meg fra Manchester Victoria til Newcastle med avgang klokka 10.51 hadde blitt innstilt, og det samme var tilfelle med tilsvarende tog en time senere, slik at det var liten vits å gå til Victoria. Alternativet var tog fra Manchester Piccadilly med togbytte i York, og det var med et av disse TransPennine Express-togene at jeg klokka 11.26 forlot Manchester.
Oppslukt av Non League Paper gikk turen nokså fort, og kvart på to ankom jeg den herlige geordie-byen, der jeg kunne spasere ned den bratte bakken Side ned mot Quayside-området ved elven Tyne. Der nede i dette idylliske området av Newcastle hadde jeg betalt £116,10 for tre netters overnatting ved Tune Hotel, men jeg hadde nå – etter en god del grubling de siste dagene – nesten endelig bestemt meg for å droppe den siste dagen og min planlagte kamp hos Annfield Plain for i stedet å få med meg tidenes aller siste kamp på Skegness Towns hjemmebane Burgh Road. Selv om det i utgangspunktet var en bindende booking, spurte jeg derfor likevel om det eksempelvis var mulig å få kreditt for denne siste natten. Det var det ikke, men jeg forsøkte da i hvert fall. Den som intet våger, intet vinner, og alt det der.
Jeg fikk raskt sjekket inn på det som nok er det beste hotellet jeg bodde på i løpet av turen, men jeg var likevel nokså raskt ute igjen for å nyte noen timer i Newcastle før kveldens kamp. Jeg hadde tenkt meg til Boldon Colliery for å se Boldon CA spille hjemmekamp i Wearside League, og siden jeg var usikker på hva som ville tilbys av mat der, valgte jeg å innta en solid middag på puben The Akenside Traders, der jeg fra den fristende menyen valgte meg en tradisjonell rett i form av en Cumberland Sausage Ring. Etter å ha skylt ned denne herligheten med en pint cider, tuslet jeg litt rundt og nøt det fine været før jeg gikk for å gjøre unna det som etter hvert er en fast pitstop på Bridge Hotel. Turen dit opp gikk via et kjent ‘landemerke’ som jeg har benyttet nokså hyppig denne sesongen – nemlig trappene ‘Dog Leap Stairs’ som går fra Side opp til Newcastle Castle inntil jernbane-viadukten. Enhver geordie med respekt for seg selv kjenner Dog Leap Stairs, som til og med blir nevnt i teksten til Dire Straits’ «Down to the Waterline».
Etter en pint på Bridge Hotel, var det etter hvert på tide å sette kursen mot Boldon Colliery, og for første etappe trasket jeg tilbake til Newcastle Central for å ta metroen til Heworth. Der ventet jeg på at buss 35A skulle komme for å skysse meg videre, og etter å ha betalt for en returbillett ble jeg med de ni minuttene bussen brukte på å nå holdeplassen ved stedets ASDA-sjappe. Der takket jeg sjåføren for skyss og steg av med noen minutters gange foran meg. Boldon Colliery er en av tre landsbyer som sammen kalles The Boldons. De to andre er West Boldon og East Boldon, og om jeg ikke er kar om å fortelle hvor mange som bor i Boldon Colliery, så skal innbyggertallet kombinert for The Boldons være drøyt 13 000. Vi befinner oss her i grevskapet Tyne & Wear, og området mellom Newcastle og Sunderland. Som det går frem av navnet har gruvedriften stått sentralt i Boldon Colliery, i likhet med The Boldons og andre deler av dette området for øvrig.
Etter en kort spasertur ble jeg møtt av ikke bare én, men to fotballstadioner som ligger rett ved siden av hverandre på hver sin side av den lille parkeringsplassen, og denne kvelden skulle det attpåtil arrangeres kamp på begge to! Nå skal jeg prøve å ikke gjøre det altfor innviklet med alle Boldon-navnene, men det andre stadionet er hjemmebanen til Northern League-klubben Jarrow Roofing BCA, hvis fulle navn er Jarrow Roofing Boldon Community Association. Deres hjemmebane er Boldon Colliery Association Sports Ground (gjerne forkortet til Boldon CA Sports Ground), og der så jeg kamp på min forrige tur i mars. Rett ved siden av, på andre siden av innkjørselen og parkeringsplassen, holder Wearside League-klubben Boldon Colliery Association (eller Boldon CA) til på sin hjemmebane Boldon Colliery Welfare Ground, og denne gang var det der jeg skulle se fotball.
For de som fortsatt henger med, kan jeg fortelle at jeg allerede ved innkjørselen så prov på at det skulle spilles kamp også hos naboen Jarrow Roofing BCA, for ut av et par biler som nå parkerte kom det bortesupportere fra North Shields. Det var lettere surrealistisk å se de betale seg inn rett på andre siden i forhold til der jeg nå gikk for å betale meg inn med £2,50. Jeg fikk samtidig bekreftet at det dessverre ikke hadde blitt trykket noe kampprogram, men jeg hadde ikke til hensikt å la det legge noen demper på stemningen, og gikk innenfor for å ta en kikk på Boldon Colliery Welfare Ground. Jeg hadde jo allerede en viss peiling på hva som ventet meg, for da jeg i mars gjestet Jarrow Roofing BCA hadde jeg så vidt kikket innenfor porten her som den gang sto åpen. Den kvelden ble jeg imidlertid ‘avbrutt’ av Roofing-formannen som ville låse meg inn for å ta noen bilder der før det var for mørkt, og da jeg igjen var utenfor hadde Boldon CA-folket lokket porten i sitt inngangsparti.
Jeg hadde imidlertid sett nok til å kunne slå fast at Boldon CA byr på overraskende gode fasiliteter som jeg mistenker må være blant de bedre i Wearside League. Det er hard standing rundt hele banen, som entres øverst på den ene langsiden. Man kommer inn på et parti under tak, og dette strekker seg nedover mot høyre, med en tea bar rett ved siden av telleapparatene, og deretter en tribuneseksjon der man under taket også har satt opp en rekke stoler. Lenger ned på denne langsiden har man laglederbenkene. På motsatt langside har man en større tribuneseksjon der man også står under tak, og denne konstruksjonen har klubbnavnet på et skilt i «panna». På kortsiden oppe ved inngangspartiet står klubbhuset som i hvert fall huser garderober, men det skal være usagt hva annet som er inne i dette bygget, for det var i hvert fall ingen bar åpen ved mitt besøk.
Boldon CA ble stiftet i 1892, som en av klubbene som i samme år var med å stifte Wearside League, der de fortsatt befinner seg den dag i dag. Den gang het de Boldon Swifts, men har siden den gang vært gjennom en rekke navneendringer. Både Boldon Star og ikke minst Boldon Villa ble benyttet før de i 1933 ble til Boldon Colliery Welfare, etter den lokale kullgruven som på den tiden blomstret voldsomt. Dagens navn tok de i 1976, da de ble knyttet opp mot det såkalte Community Association , men de lokale omtaler fortsatt helst klubben som Boldon Villa – eller bare The Villa, slik man kan se malt på en trekonstruksjon inntil pipa på klubbhusets tak. Klubben har ved fire anledninger vunnet Wearside League – i 1953, 1955, 1975, og sist gang i 1997.
Boldon CA var også moderklubben til Sam Bartam, som ble født i South Shields og vokste opp i Boldon, der han kombinerte fotball med morgenskift i den lokale kullgruven. Han spilte på den tiden spiss, og under et opphold i North Shields, der han hadde sin onkel som spissmakker, scoret han 33 mål på kun 25 kamper. Tilbake i daværende Boldon Villa meldte han seg frivillig til å stå i mål da deres ordinære keeper ble skadet, og i denne kampen i 1934 ble han observert av talentspeideren Angus Seed, som var bror av Charlton Athletic-manager Jimmy Seed. Resten er historie, og Bartram står i dag på sokkel utenfor Chaltons hjemmebane The Valley i sørøst-London. Han kunne kanskje dagens Villa-lag trengt, for sju av de åtte siste sesonger har de endt på nedre halvdel, men 11. plassen de la beslag på ville i hvert fall være en bedre plassering enn de siste tre sesonger.
Dagens kamp var vertenes siste ligakamp for sesongen, og de kunne knapt hatt tøffere motstand. På besøk var et Recar Athletic som jaktet andreplassen bak suverene Stockton Town. Sistnevnte hadde allerede vunnet Wearside League for fjerde sesong på rad, og med ny hjemmebane hadde de også fått klarsignal for opprykk til Northern League. Men FA hadde forhørt seg om flere av step 7-ligaene – blant de Wearside League – var villige til å la to klubber rykke opp, og etter at dette skal ha blitt akseptert, var det en rekke rykter rundt en eventuell andre opprykker fra Wearside League. Kun Stockton Town, Redcar Athletic og Whitehaven hadde søkt seg opp fra Wearside League, men Northern League ville også få opp Blyth Town fra sin andre feederliga, Northern Alliance. Dermed ville det ikke være plass til ytterligere opprykkere der, og det gikk nå rykter om at Redcar Athletic muligens ville bli tilbudt plass i North West Counties League (NWCL). De samme ryktene hevdet at de i så tilfelle ville takke nei; naturlig nok med tanke på beliggenhet som ikke på noen måte samsvarer med NWCL-spill.
Mens jeg sto der og blomstret så jeg en kar ved siden av meg som tydeligvis hadde lagoppstillingene, og jeg spurte ham om så var tilfelle slik at jeg kunne få en kikk. Han beklaget at hans papirer var lagoppstillingene fra deres forrige kamp, og dette viste seg å være ingen ringere enn Redcar Athletic-manager Steve Connolly. Han virket nærmest fullstendig sjokkert da han på spørsmål fikk vite at jeg hadde reist fra Norge for å drive groundhopping i non-league, og han ble ikke mindre overrasket etter å ha bedt om å få se mitt program for turen. Han insisterte nå på å ta pennen fatt for å skrive ned sitt lag for kvelden med fulle navn for meg. Videre kunne han også delvis bekrefte det ryktene fortalte, men poengterte at de ikke hadde blitt tilbudt noe som helst foreløpig…kun at også han har hørt NWCL-ryktene, og at de som ventet i så fall nok ville takke nei til et slikt tilbud.
Connolly fortalte at mange har nevnt for ham hvordan veien uansett vil ligge åpen neste sesong uten Stockton Town, men som han sa så er det jo langt fra gitt at det ikke er andre som da vil gi de knallhard kamp om tittelen og opprykk. Kveldens to motstandere skulle jo forresten opprinnelig møtes i finalen av Shipowners’ Charity Cup, som er en temmelig gjev cupturnering blant Wearside-klubbene. Denne skulle spilles 20 mai, og Boldon CA (som for øvrig hadde vunnet den også fire ganger tidligere) hadde på imponerende vis tatt seg til finalen ved å slå ut den regjerende mester Stockton Town i semifinalen. I den andre semifinalen hadde det dog blitt drama, og da kampen mellom Redcar Athletic og Gateshead Leam Rangers omsider kunne bli spilt etter flere omberamminger, hadde Redcar gjort en glipp som kostet de finaleplassen til tross for at de vant kampen. De benyttet en innbytter som ikke hadde blitt registrert som følge av en glipp, og de gjorde da også selv oppmerksom på dette da de fant det ut. Connolly kunne derfor bekrefte at de dessverre ikke ble å finne i finalen, som nå i stedet skulle spilles mellom Boldon CA og Gateshead Leam Rangers.
Jeg takket Connolly for hjelpen og samtalen, og tok oppstilling under taket på bortre langside noen få minutter før lagene entret banen. Jeg har en klar oppfatning av at det er en viss nivåforskjell innad i denne ligaen (Richmond Town skulle bevise dette ettertrykkelig ved å knuse stakkars Murton hele 19-0 denne kvelden!!), og Redcar Athletic er blant lagene som har radet opp noen storseire, slik at det egentlig ikke var noen overraskelse da det etter hvert utviklet seg til noe som i perioder nærmest virket som en treningsøkt for gjestene. Allerede i kampens andre minutt tok de ledelsen da Kristian Kamara spilte frem Joel Callender med en utsøkt ball over Villa-forsvaret. Hans innlegg ble møtt av James Swann, som gjorde akkurat nok til at ballen krysset linjen til tross for iherdige klareringsforsøk fra to forsvarere. For meg så det ut som et selvmål av Sean Gardner, men da jeg i ettertid ser at Swann har blitt kreditert, få jeg la tvilen komme ham til gode.
Ti minutter senere sto det 0-2 etter en flott prestasjon av James Swann. Han vippet ballen over en forsvarer og løp forbi ham før han avsluttet i venstre hjørne uten at Villa-keeper James Lone kunne gjøre stort. Jeg sto allerede med en følelse av at kampen var avgjort, og det virket da også som om Redcar Athletic nå tok foten ørlite av gasspedalen og gjorde akkurat så mye som de måtte. Likevel kunne de økt både en og to ganger, og ikke minst hadde Andy Jennings en god mulighet. Han var tilbake etter tre kamper ute, og kunne med scoring ta klubbrekorden for antall mål i en enkelt sesong. Da han stupte frem på en lang pasning inn i feltet for å styre inn, gikk imidlertid ballen like over, og dermed sto det 0-2 ved pause. Hjemmelaget hadde på sin side hatt lite å komme med, og jeg tror ærlig talt ikke at Redcar-keeper Will Lawrence måtte gjøre en eneste redning i løpet av hele kampen.
Andre omgang fortsatt som den første, med gjestene i førersetet, og det virket bare som et tidsspørsmål før de igjen ville få uttelling. Boldon CA hadde nok med å forsvare seg, men klarte det nå på på et eller annet vis til vi hadde spilt i 76 minutter. Da vant Joel Callender ballen med en glimrende takling, og fant Chris Atkinson som fra 25 meter sendte i vei en suser som fant veien til nettmaskene. Noen minutter senere kom Chris Bivens stormende og avsluttet på utsiden av krysstolpen, men Redcar var ikke ferdige. I det nest siste ordinære minutt spilte Chris Atkinson vegg med Andy Jennings, tok seg inn i feltet, og avsluttet forbi keeper Lone til 0-4. Og på overtid vant Atkinson ballen og spilte frem Joel Callender, som plasserte ballen under keeper Lone og fastsatt sluttresultatet til 0-5. En overbevisende seier som nok sier mer om Redcar Athletic enn om Boldon CA.
Etter kampen hadde jeg litt tid til overs før 21.51-bussen som jeg hadde blinket meg ut, og valgte derfor å unne meg en pint i baren hos naboen Jarrow Roofing BCA, der det for øvrig hadde endt 1-1. En klubbrepresentant for Boldon CA hadde før kampen gitt uttrykk for en viss irritasjon over at Jarrow Roofing hadde valgt å spille denne kvelden, og påpekte at deres ‘midtuke-kampdag’ er tirsdag. Jeg trodde først irritasjonen skyldes at Northern League-klubben ‘stjeler’ tilskuere, og jeg talte da også kun 19 tilskuere på Wearside League-kampen denne kvelden (etter å ha forsøkt å sortere ut de åpenbare klubbrepresentantene ved laglederbenkene), men slik jeg forsto ham var det snarere det faktum at parkeringsplassen ble så full en viktigere grunn til hans irritasjon. Forholdet de to naboklubbene imellom virker imidlertid å være godt, for jeg hadde ikke før satt meg ned med en flaske Woodpecker før spillere og ledere fra både Boldon CA og Redcar Athletic også inntok baren.
Der hadde jeg et par trivelige samtaler med representanter for flere av kveldens involverte klubber, men det var etter hvert på tide å sluke restene av den gylne nektaren og spasere mot bussholdeplassen. Jeg ønsket Boldon CA-folket lykke til i finalen av Shipowners’ Charity Cup (der de etter hvert sikret seg sin femte triumf i turneringen med seier 3-2 over Gateshead Leam Rangers), og før jeg rakk å gå rundt bordet før å ønske Steve Connolly og Redcar-delegasjonen lykke til neste sesong – uavhengig av liga – fór han opp av stolen og kom meg i møte for å ønske god reise videre. Jeg ble oppfordret til å besøke Redcar på en kommende reise, og han syntes det var litt synd at jeg til slutt hadde valgt bort deres bortekamp hos Annfield Plain (som faktisk endte 0-13!!) to dager senere til fordel for Skegness, men man kan ikke få med seg alt. Jeg hastet av sted mot bussholdeplassen og ankom like før buss 35A, som fraktet meg tilbake til Heworth. Derfra gjensto metro-turen inn til sentrale Newcastle og spaserturen tilbake til hotellet – selv om jeg unnet meg en siste pint på The Akenside Traders før jeg krysset over for å finne senga.
English ground # 350:
Boldon CA v Redcar Athletic 0-5 (0-2)
Wearside League
Boldon Colliery Welfare Ground, 9 May 2016
0-1 Sean Gardner (og, 2)
0-2 James Swann (12)
0-3 Chris Atkinson (77)
0-4 Chris Atkinson (89)
0-5 Joel Callender (90+1)
Att: 19 (h/c)
Admission: £2,50
Programme: None
Pin badge: n/a
Next game: 10.05.2016: Askern v Glapwell
Previous game: 08.05.2016: Bury v Southend United