Fredag 06.05.2016: Campion v Huddersfield YMCA
Dagen startet med jakten på en skikkelig frokost i Middlesbrough, og takket være litt møysommelig detektivarbeid klarte jeg å spore opp Roy’s Café, der jeg satt til livs en herlig full english breakfast som selvsagt også inkluderte black pudding. Etter denne gode starten på dagen var det bare å returnere til The Abingdon for å pakke sammen og forberede seg på avreise. Jeg vurderte å ringe en taxi, men valgte til slutt å spasere gjennom sentrum opp til stasjonen for å etter hvert sette meg på 11.28-toget mot Manchester Airport. Jeg skulle dog bare være med så langt som til Leeds, som jeg hadde valgt som base for dagen, og etter rett i overkant av en time og tjue minutter kunne jeg stige av i det som er den kulturelle, økonomiske og kommersielle ‘hovedstaden’ i West Yorkshire.
Jeg hadde betalt £50 for overnatting ved Discovery Inn, som ligger rett over veien for Leeds stasjon, og mens jeg ventet på at klokka skulle nærme seg tid for innsjekking, valgte jeg å slå meg ned på den gode puben The Scarborough Hotel (aka Scarborough Taps) vegg i vegg for å unne meg en fortreffelig pint med Mortimer’s Orchard. Litt før tiden fikk jeg sjekket inn, og returnerte snart til Scarborough Taps for å få meg en ny pint og et lite mellommåltid, siden jeg var meget usikker på hva som var å få av matservering på kveldens kamp. En god beslutning skulle det vise seg, og med avspark allerede klokka 18.00 var det bare å vende snuta mot Bradford, der kampen skulle finne sted.
Dette var en av de dagene der jeg lenge vurderte alternativene, og menyen ble delvis dominert av diverse ligacupfinaler som skulle spilles på nøytral grunn. Jeg kikket lenge og vel på Orpingtons hjemmekamp i Kent Invicta League, helt til jeg fant ut at den hadde blitt flyttet fra deres hjemmebane. Det var da jeg kom over en interessant omberammet toppkamp i West Riding County Amateur League Premier Division, som for ordens skyld er ensbetydende med non-league step 7 (eller nivå 11 totalt). Der skulle Campion ta imot et Huddersfield YMCA som allerede var ligamestre, samtidig som de selv ble nevnt hyppig i forbindelse med opprykk til step 6 og Northern Counties East League. Bildemateriale jeg fant tydet da også på at deres hjemmebane kanskje var verdt et besøk, så jeg tok etter hvert 15.51-toget som brukte tjue minutter på turen til Bradford Forster Square med Northerns nye moderne togsett.
Bradford ligger i grevskapet West Yorkshire, snaue halvannen mil vest for Leeds. Byen har en lang historie som senter for ullindustrien, som strekker seg tilbake til 1300-tallet. Det var på denne tiden at man også startet å utvinne kull, mens det noen hundre år frem i tid var tekstilindustrien som tok over og førte til en eksplosjonsartet vekst på 1800-tallet. Ellers er Bradford kjent for å være en av landets mest multikulturelle byer, og det er ikke minst tilfelle i Manningham-området der Campion hører hjemme. Da alvorlige raseopptøyer herjet England sommeren 2001, var Manningham sentrum for det som fikk navnet Bradford Riots, i tillegg til at man også i 1995 hadde de såkalte Manningham Riots. Dette var også tidligere den ‘jødiske bydelen’ av Bradford, men det er kanskje ikke direkte overraskende at denne befolkningen har sett en sterk nedgang i det som er område som har nå fått rykte på seg som et vekstområde for radikal islamisering.
Jeg vil nok utfra min opplevelse av bydelen hevde at den snarere er mer fremmedkulturell enn ‘multikulturell’, for det var vel så godt som kjemisk fritt for briter av kaukasisk ætt etter hvert som buss 680 nærmet seg min holdeplass. Jeg hadde steget på utenfor Bradford Forster Square og betalt £4 for en dagsbillett til First-bussene i Bradford., og da jeg etter 11 minutter kunne hoppe av, gjensto en liten spasertur gjennom noen kvartaler som ga inntrykk av at jeg befant meg i Karachi snarere enn Storbritannia. Det er nok lenge siden Manningham var hjemsted for store tekstilspinnerier og herskapshus for regionens velstående kjøpmenn. Den enorme Lister Mills går også under navnet Manningham Mills og var i sin tid verdens største produsent av silke. Fortsatt står de enorme bygningene som landemerker i Bradfords skyline – ikke minst gjelder det den høye pipa som ses fra store deler av byen. I dag har deler av det enorme anlegget allerede blitt omgjort til leiligheter.
Faktisk så har vel Campions hjemmebane vært en del av rekreasjonstilbudet til enorme Manningham Mills, der bortimot 7 000 av de ansatte var med på spleiselaget som sørget for fasiliteter for en rekke aktiviteter som fotball, cricket, tennis, bordtennis, snooker, bowls, og til og med ballroom dancing! Her er det mye historie, men det spørs om personene som i 1865 grunnla denne sportsdelen ville gjenkjent dagens anlegg, som jeg har sett omtales med en rekke navn – blant annet Scotchman Road etter veien som går forbi på utsiden. Det var denne veien jeg kom gående på før jeg fikk inngangen til anlegget på min høyre hånd og tok meg inn på det som er fotballbanens ene kortside. Med en time og et kvarter til kampstart var det ikke voldsom aktivitet der, bortsett fra en gruppe spillere og klubbledere som slo av en prat på den lille parkeringsplassen utenfor inngangspartiet.
På denne kortsiden har man et stort bygg som huser garderober og den slags, og sannsynligvis også en bar som jeg fikk beskjed om at ikke ville åpne før noe senere. Av tilskuerfasiliteter er det kun hard standing under åpen himmel, og det er tilfelle på begge kortsidene i tillegg til den ene langsiden. Alt som er av skikkelige tilskuerfasiliteter og karakter er å finne på venstre langside sett fra inngangspartiet. Her finner man en temmelig fjong liten ståtribune i mur som strekker seg rundt halve banens lengde. Drøyt halvparten av denne har en stillas-lignende konstruksjon i forkant som holder oppe et bølgeblikk-tak, og tilskuerne står på noen betongavsatser. Laglederbenkene er å finne på motsatt langside, der et enkelt tau skiller fotballbanen fra cricket-fasilitetene ved siden av – og ikke overraskende med tanke på områdets demografi var det der minst like stor aktivitet blant unge asiater som det som etter hvert var tilfelle ved fotballbanen.
Dagens klubb ble opprinnelig stiftet i 1963 under navnet St. Edmund Campion, og tok dagens forkortede navn i 1976. De spilte sine første år i lokale ligaer i Bradford, før de i 1981 tok plass i West Riding County Amateur League. I 1985 hadde klubben store økonomiske problemer som medførte at Campion AFC måtte ‘reformeres’, men i 1993 hadde de spilt seg opp i denne ligaens Premier Division. I perioden 2006-2008 vant de denne ligaens ligacup for Premier Division-klubber tre år på rad, og i denne turneringen var de også tapende finalist både i 2014 og 2015. Det gikk nå sterke rykter om at dette ville bli deres siste sesong i WRCAL og at de ville få innpass i Northern Counties East League ved sesongslutt.
Etter å ha fullført min runde rundt anlegget, fikk jeg slått av en liten prat med en i utgangspunktet nokså ordknapp representant for hjemmelaget, som i hvert fall bekreftet at det var gratis entré og at det ikke hadde blitt trykket opp noe program. Jeg tok i stedet en kjapp kikk på tabellen på internett, og dette er jo en liga som de siste årene har blitt dominert av Huddersfield-klubben Bay Athletic. Da de forrige sesong (2014/15) vant ligatittelen så var det for sjuende gang på ti sesonger, og det var derfor et sjokk da de noen uker etter valgte å legge ned driften kort etter at de hadde sikret seg The Double ved også å vinne Huddersfield FA Challenge Cup. Nå er det en ny Huddersfield-klubb som umiddelbart har tatt over tronen med en rekke Bay Athletic-folk involvert, for Huddersfield YMCA hadde allerede sikret seg tittelen et par dager i forveien, og hadde allerede også vunnet Huddersfield District Cup, samtidig som de hadde spilt seg frem til finalen i den nevnte ligacupen i WRCAL Premier Division (som de til slutt vant). Så det var ingen enkel motstander Campion hadde i sin sesongavslutning.
Takket være en behjelpelig klubbrepresentant fikk jeg tatt en kikk på lagoppstillingene rett før lagene inntok banen. Gjestene skulle få utdelt ligatroféet etter kamp, og hjemmelaget stilte opp på to rekker for å applaudere ligamestrene inn på banen. Men vent nå litt, for dette var litt forvirrende. Hvorfor stilte hjemmelaget i hel-blått kostyme mens gjestene bar de røde og svarte fargene som også er Campions hovedfarger? Der jeg tok oppstilling på tribunen på den ene langsiden, fikk jeg svar fra en klubbrepresentant, og det viste seg at Huddersfield-laget hadde glemt å pakke med seg sine bortedrakter slik at det nå var hjemmelaget som for anledningen stilte i sine bortedrakter. Så fikk jeg i hvert fall klarhet i det før kampen ble sparket i gang noe forsinket.
Campion ønsket nok å bli det eneste laget som beseiret Huddersfield YMCA i begge ligamøter denne sesongen, og etter en tett og jevnspilt innledning fikk vertene en god start, for da vi passerte tolv minutter spilt satt Andrew Tasker inn kampens første mål. Dermed 1-0, men det var en spennende kamp som utover i omgangen bølget frem og tilbake med sjanser og halvsjanser begge veier. Ikke minst ble det skapt en del ute på kantene, og man kom seg således frem til en og annen farlighet. Kanskje ville det med noe mer effektivitet vært flere mål i første omgang, men det sto fortsatt 1-0 da dommeren blåste for halv tid og lagene gikk i garderoben. Det vil si ett av lagene, for det andre valgte å bli igjen ute på gressmatta.
Heller ikke undertegnede hadde noe å gjøre inne i klubbhuset, for baren som muligens befinner seg der inne var visst fortsatt ikke åpen, så jeg tok i stedet en liten prat med klubbrepresentanten som hadde hjulpet meg med lagoppstillingene. Han kunne bekrefte at det var sannhet i ryktene om opprykk til NCEL for hjemmelaget, men understreket at den endelige avgjørelsen ikke ville falle før neste torsdag (der opprykket ble bekreftet). I tillegg fortalte han om noen av de planlagte utbedringene som dermed må gjøres i sommer, og ikke minst gjelder det installasjon av flomlys. Med foreløpig forbehold ga han uttrykk for at han gledet seg til å starte et eventuelt NCEL-eventyr, og slo fast at man da selvsagt også vil ha kampprogram til sine kamper, i tillegg til noen effekter som f.eks pins som han måtte beklage at de ikke hadde.
Andre omgang fortsatte som den første, med spill som bølget frem og tilbake, men gjestene virket muligens noe giftigere nå, og fikk uttelling like før timen var spilt. Brighton Mugadza var mannen som utlignet til 1-1, og fire minutter senere hadde YMCA snudd kampen da Craig Burns satt inn 1-2 og sørget for ledelse til bortelaget. Andre omgang ble for øvrig etter hvert skjemmet av en krangel innad i bortelagets rekker, der to av spillerne var i stadig munnhuggeri med hverandre. Her var det ikke snakk om å skvære opp og legge saken død, før hver gang de var i nærheten av hverandre var det nå drittslenging og tilløp til knuffing, og til slutt måtte medspillerne gå mellom samtidig som dommeren rett og slett blåste av og sa tydelig fra at nok var nok.
Dette stoppet tilsynelatende kranglefantene, som dog fortsatt ikke virket spesielt tilfreds med hverandre. De skulle uansett få andre ting å tenke på, og kanskje burde de konsentrert seg mer om selve kampen, for i det 77. minutt utlignet hjemmelagets Fabian Evans til 2-2, som skulle vise seg å bli sluttresultatet til tross for et par gode sjanser begge veier i sluttminuttene. Ikke minst hadde gjestene en gyllen mulighet til å score seiersmålet på overtid, men uavgjort var vel et greit resultat sett under ett. Det tok seg uansett ikke ut å starte opp kranglingen igjen riktig ennå, for ligaledelsen sto nå klar med ligatroféet som skulle deles ut, så nå fikk man være venner til pokalen var delt ut og alle bildene hadde blitt tatt.
Etter at champagne-spruten hadde lagt seg, kunne jeg gratulere en av YMCA-lederne på min vei ut, og han sa seg selvsagt storfornøyd med å vinne tittelen (drøyt to uker senere sørget de altså for The Treble ved å vinne den nevnte ligacupen). På spørsmål om de i likhet med Campion kunne se for seg mulig avansement i pyramiden om noen år, var han tvilende til dette, og hevdet at det først og fremst ville by på voldsomme og dyre oppgraderinger ved deres hjemmebane. Saken er imidlertid slik at YMCA denne sesongen søkte om opprykk, men deres hjemmebane er meget spartansk uten det minste av tilskuerfasiliteter. Denne er dog tilknyttet samme komplekset som banen til rugby-klubben med samme navn, og denne ville bestått stadionkravene med glans. Men forholdet mellom de to skal visst ikke være det beste, og rugby-klubben skal ha vist liten interesse for å banedele. Dermed trakk YMCA sin søknad, og kanskje var det bakgrunnen for at han var såpass ‘negativ’. Jeg takket uansett for praten og ønsket også min tidligere samtalepartner fra Campion lykke til i NCEL før jeg forlot Manningham Mills Sports Ground.
Jeg hadde i utgangspunktet planlagt å ta buss tilbake til Bradford Forster Square, og hadde jo allerede betalt for en dagsbillett, men følte nå for en spasertur. Derfor valgte jeg å bruke apostlenes hester og gå de angivelige 25 minuttene nordøstover til stasjonen Frizinghall. Det var stort sett nedoverbakke hele veien, og da jeg etter hvert krysset den koselige parken Lister Park (alias Manningham Park) så jeg også første lille spor av innfødte briter for første gang siden jeg forlot fotballbanen. 20.41-toget var i rute, men allerede ved neste stopp måtte jeg hoppe av i Shipley for å gjøre et raskt togbytte. Shipley er også en av disse stasjonene der det er fort gjort å tabbe seg ut da noen av sporene ligger et stykke unna de andre, men heldigvis oppdaget jeg dette nokså umiddelbart og fikk krysset over til riktig spor slik at jeg kom meg tilbake til Leeds litt etter klokka ni.
Der valgte jeg å tilbringe litt tid på Scarborough Taps med et par pints Mortimer’s Orchard før jeg gikk for å ta med meg en ørliten takeaway-pizza tilbake til hotellrommet. Jeg klarte aldri å overtale en venninne i byen til å komme ut og holde meg med selskap, da hun ikke så min melding på Facebook før dagen etter, men jeg fikk da stiftet bekjentskap med Campion denne dagen, og det skal bli interessant å se hva de kan ha å by på i NCEL Division One neste sesong, der de er en av to nye klubber som vil erstatte Hull United (som blir degradert da de har mistet sin hjemmebane) og Lincoln Moorlands Railway.
English ground # 347:
Campion v Huddersfield YMCA 2-2 (1-0)
West Riding County Amateur League Premier Division
Manningham Mills Sports Ground, 6 May 2016
1-0 Andrew Tasker (13)
1-1 Brighton Mugadza (59)
1-2 Craig Burns (63)
2-2 Fabian Evans (77)
Att: 42 (h/c)
Admission: Free
Programme: None
Pin badge: n/a
Next game: 07.05.2016: Barnoldswick Town v Atherton Collieries
Previous game: 05.05.2016: Marske United v Newton Aycliffe
