hits
Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Swanage Town & Herston v Cranborne 04.05.2016


Onsdag 04.05.2016: Swanage Town & Herston v Cranborne

 



Frokost var ikke inkludert ved The Horseshoe Inn i Shepton Mallet, og det var da heller ingen i puben da jeg lste meg ut like fr kvart p ti for ta bussen som hadde avgang mot Castle Cary klokka 10.06. Etter ha slept med meg bagen et lite kvarter p vei til holdeplassen litt lenger inn mot sentrum, kom South West Buses sin buss nummer 1 mot Yeovil snn noenlunde i rute. Etter ha betalt 4,30 for en enkeltbillett ned til Castle Cary, og klokka hadde s vidt passert 10.30 da jeg kunne takke sjfren og stige av p riktig holdeplass rett utenfor Castle Cary jernbanestasjon. Der hadde jeg en halvtimes tid p meg til bytte til Weymouth-toget med avgang 11.04, og som planlagt benyttet jeg anledningen til innta en frokost servert av en kar som har en serveringsvogn rett ved stasjonens inngangsparti.

 



Det var flaks at jeg husket fra sist gang jeg byttet tog ved dette knutepunktet at man hadde dette matutsalget der, og jeg valgte meg en 'bacon & cheese toasted sandwich'. Etter ha beklaget at han hadde gtt tom for 'burger-ost' foreslo han lage en egenkomponert variant, og jeg angret ikke p at jeg valgte meg bacon & brie, for det var en fortreffelig frokost. Det var nesten s jeg flte for bestille en til, men jeg hadde et tog ta plass p, og det var snart p vei inn p perrongen. Jeg ble med s langt som til Upwey, der jeg steg av etter rett i underkant av en time. Her ble jeg stende samtale med en koselig kar som var i ferd med henge opp nye reklameplakater p stasjonen, og som undret seg stort over min tilstedevrelse i Upwey, hvor han mente det ikke er mange fremmede som gr av.

 



Jeg hadde rett i overkant av tjue minutters ventetid p toget mot London Waterloo, som jeg kun skulle vre med til Wareham, og jeg kunne strengt tatt byttet allerede i Dorchester, men jeg hadde vel uansett kommet p samme tog, og dette sparte meg for slitet med slepe bagasjen til fots fra Dorchester West til Dorchester South. Denne siste togetappen tok rett i underkant av en halvtime, og etter ha stoppet ved metropoler som Moreton og Wool, kunne jeg stige av i Wareham. Her hadde jeg 12 minutter p meg til finne holdeplassen for buss 40 mot Swanage, som var min endelige destinasjon denne dagen.

 



Jeg skulle gjerne tatt museumsjernbanen Swanage Railway, men den har forelpig sin nordlige endeholdeplass i Norden, og er enn ikke helt tilknyttet jernbanens hovedlinjer igjen. Dette hper man ha ftt gjort tidlig i 2017, s det fr bli en annen gang. Denne gang gadd jeg ikke styre mer enn ndvendig for komme meg til Swanage, s jeg betalte mine 5 for busstransporten dit ned.

 



Det var da ogs fint nok, for fra orkesterplass i andre etasje registrerte jeg at vi etter hvert kjrte gjennom en rekke utrolig idylliske landsbyer. Flottest av de alle var Corfe Castle, som nesten fikk meg til vurdere hoppe av for tilbringe litt tid der. Den pittoreske landsbyen ligger ved borgen av samme navn; en borg som ble etter sigende skal vre en av de aller eldste eksisterende borger i England. Den skal vre sted for drapet p den engelske kongen Edward the Martyr i 978, og ble noen tir senere bygget ut av Vilhelm 1 Erobreren.

 



Jeg ble uansett med videre, men det sprs om jeg ikke en gang i fremtiden m sette av litt tid til besk i Corfe Castle. Skjnt da jeg ankom Swanage etter 35 minutter p bussen, s jeg jo raskt at ogs dette var et usedvanlig koselig sted, til tross for at det er en populr turist-destinasjon. Et besk hos fotballklubben Swanage Town & Herston har jo lenge vrt et sterkt nske, og noen vil kanskje huske at jeg planla en visitt her p min jule- og nyttrstur, da jeg dessverre fikk beskjed et par dager i forveien om at kampen ville bli avlyst grunnet alt regnet. Flott gjort gi meg beskjed spass tidlig uansett, og da jeg under planleggingen av denne turen s at de hadde en ny avlysning mot bunnlaget Cranborne, forhrte jeg meg raskt om ny dato for deres siste hjemmekamp for sesongen, og bestemte meg umiddelbart for innfinne meg da jeg fikk til svar at den skulle spilles onsdag 4. mai.

 



Swanage ligger helt nede p Dorset-kysten, ytterst p halvya Isle of Purbeck, en dry norsk mil sr for Poole (selv om de to har bukta Poole Harbour mellom seg). Det som opprinnelig var en liten fiskerlandsby s at konomien p 1800-tallet skjt fart som utskipningshavn for lokale steinbrudd. Allerede i romertiden drev man utvinning av marmor i dette omrdet, men i Viktoriatiden begynte turismen ta over som en viktig nringsvei. Den gang var Swanage frst og fremst en seaside resort som tiltrakk seg turister fra den velstende overklassen som kom for nyte livet ved de flotte strendene. Ogs i dag er det disse strendene og den idylliske byen som tiltrekker seg turister, og dette har blitt den klart viktigste nringsveien i en by som med sitt umiddelbare omland har i underkant av 10 000 innbyggere.

 



Jeg steg av p holdeplassen rett utenfor Swanage jernbanestasjon, som ble stengt for ordinr trafikk i 1972, men som alts pnet som en del av museumsjernbanen Swanage Railway ti r senere. Jeg spaserte den korte veien til puben The White Swan, der jeg hadde betalt 40 for et dobbeltrom. Jeg ble raskt sjekket inn av det trivelige personalet, men etter ha installert meg i overetasjen, returnerte jeg snart til puben da jeg registrerte at de hadde sin egen cider-festival med 14 forskjellige gjeste-cidere. I tillegg hadde de en fristende meny som gjorde at jeg etter en liten spasertur rundt i sentrum valgte innta middagen der.

 



En porsjon lever servert med sprstekt bacon, potetmos, erter og brun saus gikk ned p hykant, skylt ned med en lokal cider. Det er synd at en tradisjonell rett som lever har blitt s til de grader vanskelig f tak i her i Norge (det forsvant vel med de skikkelige slakterbutikkene), men dette var den beste varianten jeg har smakt p r og dag - i hvert fall siden min kjre mormor gikk bort. En ny spasertur rundt i den usedvanlig koselige byen fikk meg til angre p at jeg ikke hadde pakket shorts s jeg kunne ha tatt en dukkert i den engelske kanal, men jeg priset meg i hvert fall lykkelig over at jeg hadde valgt en lokal base i anledning kveldens kamp snarere enn g for en mer praktisk reisevei dagen etter ved overnatte i eksempelvis Bournemouth. Jeg m innrmme at jeg kikket p nettopp det alternativet, men jeg fant vel ut at direktebussene til Bournemouth sluttet g fr kampslutt, og det var jeg n glad for.

 



Jeg hadde bestemt meg for returnere til omrdet for et par dager en annen gang; kanskje i forbindelse med en sommerferie i England sammen med min mor og nev, som de siste rene har blitt en slags tradisjon. Jeg returnerte igjen til The White Swan, der jeg fikk testet ytterligere to av ciderne mens jeg skrev et par postkort som jeg fikk postet mens jeg etter hvert spaserte nordover langs stranden p vei til Day's Park og kveldens kamp som jeg hadde sett snn frem til. Kveldens hjemmekamp mot Cranborne var faktisk den kampen jeg skulle se da jeg ble offer for den nevnte avlysningen i januar, og i stedet endte opp med se Berkhamsted i FA Vase. Siden den gang hadde kampen igjen blitt avlyst, og det var vel n minst tredje forsk p f arrangert den.

 



Med en times tid til avspark ankom jeg Day's Park, der fotballstadionet ligger tilknyttet en park med samme navn - oppkalt etter mannen som i 1925 fikk i stand fotballstadionet der, og som ti r senere donerte det til byen da han var ordfrer. Flotte bilder som vitnet om en fantastisk anlegg som oste av karakter hadde gjort det til et reiseml helt verst p min nskeliste, og da jeg ankom kunne jeg umiddelbart sl fast at det ikke skuffet. En kar som var i ferd med bemanne inngangspartiet i det ene hjrnet nsket meg hjertelig velkommen og mottok mine 3 i inngangspenger fr han fulgte opp med svare at han ikke var sikker p om det hadde blitt trykket noe kampprogram.

 



Mens vi sto der og samtalte kom det imidlertid snart en annen klubbrepresentant som hadde med seg kveldens kampprogram, og for 50 pence sikret jeg meg et eksemplar. Han fortalte at han hadde vurdert et strre 'bumper issue' i anledning sesongens siste hjemmekamp, men hadde penbart endt opp med et noe mer beskjedent 8-siders hefte. Etter en kort samtale med disse to var jeg spass giret p ta en nrmere kikk p herligheten at jeg unnskyldte meg og gikk for ta en runde rundt anlegget som om mulig er enda mer sjarmerende enn byen det ligger i.

 



Day's Park entres som sagt i det ene hjrnet, og herfra gikk jeg med klokka der jeg tok meg over kortsiden her, som utelukkende byr p hard standing. Herfra beveget jeg meg mot bortre langside, der man finner anleggets hovedtribune oppe p en liten gressvoll. Etter ha gtt opp en liten steintrapp sto jeg oppe i hjrnet p langsiden, som herfra heller nedover mot tribunen som sammen med murbyggene som flankerer den strekker seg rundt 2/3 av banens lengde. Selve tribunepartiet i midten byr p sitteplasser i form av en salig blanding av benkerader i tre, klassiske tre-stoler i svart og hvitt, og nyere grnne plastseter. Denne tribunen er i seg selv en perle, og i forkant av denne har man laglederbenkene i mur.

 



Etter ha passert en tea bar i enden av tribunen kommer man etter hvert ned mot hjrnet der jeg tok meg over p bortre kortside. Der er det igjen kun hard standing, men oppe p en gressvoll sto et par sm benker i mur, med inskripsjon til minne om det som sikkert har vrt en trofast supporter. Over p den andre langsiden har man i denne enden en flott og klassisk tribuneseksjon som byr p terracing (alts betongavsatser for stende tilskuere) under pen himmel. Denne strekker seg helt bort til sideveggen p et stort bygg som dominerer denne langsiden totalt, og som er med gjre Day's Park til noe for seg selv.

 



Den nederste delen av dette store bygget er nok ikke det vakreste jeg har sett, der det med sitt blgeblikk-kledde ytre minner mer om et slitent gammelt lagerbygg. Partiet nrmere inngangspartiet er imidlertid av hvit mur, og huser blant annet klubbhuset med sin bar (som forelpig var stengt). Garderobene ligger oppe i andre etasje, og fr kamp m spillerne derfor ta seg ned en utvendig trapp - noe som unektelig ogs er temmelig originalt. For ta meg forbi dette bygget mtte jeg forsere en seksjon der jeg faktisk mtte ta meg ut p banen for deretter g inn igjen i en 'tunnel' som gikk under denne nevnte trappa, men slik kom jeg meg tilbake til inngangspartiet.

 



Klubben ble i 1898 stiftet under navnet Swanage Albion, og spilte under dette navnet frem til de i 1920-rene markerte at de flyttet inn p Day's park ved ta navnet Swanage Town. Etter ha spilt i Dorset Senior League var de i 1957 med stifte Dorset Combination (som i dag er Dorset Premier League). Der ble de denne ligaens frste mester, og etter ha fulgt opp med en andreplass, vant de tre nye ligatitler p rad, slik at de sto med fire titler og en 2. plass i ligaens fem frste sesonger. Dette ble ogs fulgt opp med en ny andreplass, s det er trygt si at de var en dominerende kraft i denne ligaens frste r. I 1966 slo Swanage Town seg sammen med den lokale liga-rivalen Herston Rovers, og dagens Swanage Town & Herston var en realitet.

 



I 1976 var klubben en av de som ble valgt ut til vre med i Western Leagues nye Division One, og etter et par tunge sesonger begynte de snart hevde seg p vre halvdel. I 1987 vant de Division One og rykket dermed opp i Western League Premier Division, men etter tre sesonger i den divisjonen ble de flyttet sidelengs over til Wessex League, etter ha tatt avskjed med Western League ved vinne Dorset Senior Cup for frste (og hittil eneste) gang i 1990. I Wessex League debuterte de med ta andreplassen vren 1991, og det er da ogs deres beste ligainnsats. Utover i 1990-rene gikk det imidlertid tyngre, og i 1996 rykket de ned igjen i Dorset Combination. Etter fire sesonger returnerte de til Wessex League, men ble kun to sesonger fr det i 2003 igjen ble sisteplass og nedrykk tilbake til ligaen som n var i ferd med bytte navn til Dorset Premier League.

 



Der spiller de fortsatt, og tabellen bekreftet at Shaftesbury Town allerede hadde vunnet ligaen, og de var i ferd med tilbys opprykk til Wessex League Division One. Kveldens hjemmelag la fr kampen beslag p 7. plassen, mens gjestende Cranborne var hpls tabelljumbo med den hplse statistikken 1-0-30 og alts kun tre poeng hele sesongen. Siden jeg frst var inne p opprykk til Wessex League, vil jeg absolutt mene at ogs Swanage Town & Herston ville vre et klart tilskudd til den ligaen (i stedet for mtte ty til hente opp disse hersens reservelagene, slik n ogs Wessex League denne sommeren vil gjre med Weymouth-reservene), men da jeg igjen startet en lengre samtale med karen ved inngangspartiet, hevdet han at de er svrt tilfreds med tilvrelsen i Dorset Premier League, og ikke har noen planer om p nytt ta steget opp.

 



Det var penbart at denne klubbrepresentanten var like oppgitt over den moderne toppfotballen som undertegnede, og siden klubbhusets bar forelpig ikke var pent, ble jeg stende der og samtale med ham nesten frem til avspark. Innen den tid hadde han ogs klart rote frem en pin til min samling, som han nektet motta betaling for. En annen interessant ting med denne kampen var at jeg s frem til ta en kikk p hjemmelagets spiss Graeme Rose, som var i medias skelys da jeg planla et besk her i januar. Fr jul hadde han nemlig faktisk tangert en Guiness-rekord (fra japansk J League) ved score hat-trick i fire kamper p rad. Etter en avlysning var det nettopp i hjemmekampen mot Cranborne at han kunne ta rekorden alene den 9. juni, men den ble alts avlyst, og det ble ikke noe femte strake hat-trick og verdensrekord.

 



Man kan jo sprre seg om det kunne sett noe annerledes ut dersom bunnlaget Cranborne hadde vrt motstander i den femte kampen, for etter at spillerne hadde tatt seg ned trappene fra garderoben og jeg hadde tatt oppstilling p bortre langside, var det nettopp Graeme Rose som pnet scoringsballet i kampens 12. minutt. 25 minutter var spilt da kaptein Sam Beale doblet ledelsen og srget for at det sto 2-0 til pause. Det kunne vrt mer, men Cranborne holdt i perioder overraskende god stand for et lag som til de grader har vrt kasteball denne sesongen. De skapte til og med et par sjanser, men hadde stort sett nok med forsvare seg.

 



Ti minutter ut i andre omgang sto det 3-0 da Sam Beale satt inn sitt andre ml for kvelden, men snaut ti minutter senere fikk Cranborne ogs nettkjenning da Graham Antell fant nettmaskene til stor jubel for de gule og svarte. Med et kvarter igjen av ordinr tid syntes det klart at gjestene begynte g tom for krefter, og Sam Beale fullfrte snart sitt hat-trick da han satt inn 4-1. Ti minutter fr slutt slo ogs Rose til igjen og scoret sitt andre, og det gikk ikke lang tid fr ogs han fikk sitt hat-trick da han fastsatte sluttresultatet til 6-1. Dermed endte det til slutt med en overbevisende seier for hjemmelaget. Det var bare litt synd at jeg kun talte 32 tilskuere (i tillegg til de penbare klubbrepresentantene), for jeg skulle gjerne sett Swanage-folket sette pris p sin lokale fotballklubb og deres fantastiske hjemmebane.

 



Noen av de fremmtte tok i likhet med undertegnede turen innom klubbhusets bar, som var overraskende stor og koselig. Jeg benyttet anledningen til sl av en prat med en av Cranborne-lederne, og ut fra det jeg s av de i frste omgang der de tross alt hang snn noen lunde med, kunne jeg vanskelig se for meg at de hadde blitt smadret med stygge sifre hver eneste uke, men mistenkte at de m ha hatt noen kamper der de har gtt p knepne tap. Han mtte dog innrmme at de stort sett har vrt stortap, og pekte bare p mlforskjellen som etter kveldens kamp var lite lystige -134. I og med at de er soleklar tabelljumbo sto de ogs i fare for nedrykk til Dorset Senior League, men han satt sin litt til at de denne sesongen vil bli bendet, slik det har versert rykter om.

 



Mens spillerne fikk slo seg ls med flytende fde fra baren, var det tydelig at ryktene om en langveisfarende groundhopper fra Norge hadde ndd de, for flere kom bort for forsikre seg om at jeg hadde trivdes p mitt besk og f forhre seg om hva jeg syntes om kampen og kvaliteten p spillet. De oppfordret meg ogs til forsyne meg med godsaker fra matfatene som var satt frem for spillerne, og jeg koste meg en stund i godt selskap fr det var p tide tmme glasset og spasere tilbake til The White Swan. Noen ganger opplever man beske en fotballklubb som man faller litt ekstra for, og Swanage Town & Herston var for meg en av disse.

 



Jeg hadde storkost meg bde i Swanage generelt og ved Day's Park, og etter ha takket for meg var jeg snart tilbake p The White Swan. Jeg hadde en tidlig start dagen etter, men unnet meg et par glass fr jeg trakk meg tilbake og fant senga med mange inntrykk fordye. Jeg hadde funnet nok en favoritt-destinasjon i England, og jeg slo fast at da jeg trodde Weymouth var Dorset-kystens perle, var det fr jeg beskte Swanage og Isle of Purbeck. En visitt til Swanage og Day's Park kan anbefales p det sterkeste, og for meg var det i konkurranse med Treharris kanskje denne turens absolutte hydepunkt.

 





English ground # 345:
Swanage Town & Herston v Cranborne 6-1 (2-0)
Dorset Premier League
Day's Park, 4 May 2016
1-0 Graeme Rose (12)
2-0 Sam Beale (26)
3-0 Sam Beale (56)
3-1 Graham Antell (65)
4-1 Sam Beale (77)
5-1 Graeme Rose (81)
6-1 Graeme Rose (83)
Att: 32 (h/c)
Admission: 3
Programme: 50p
Pin badge: Free (given to me by club official)

 

Next game: 05.05.2016: Marske United v Newton Aycliffe
Previous game: 03.05.2016: Shepton Mallet v Cadbury Heath

 

More pics

 

 

Kommenter / comment

Skriv en ny kommentar

Vikinghopper

Vikinghopper

45, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til reise rundt i England for beske flest mulige stadioner. Til tross for vre Reading supporter har jeg n etter ha ftt den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem verste divisjoner. Den ble utgitt p Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har n blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. S lp og kjp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, s jeg forskte en lsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de ogs ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg n gtt bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste mten finne frem p vil nok imidlertid vre ta en kikk p kategoriene "Beskte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt lpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt begrense dette til dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere sprsml om dette har jeg n valgt legge ut tilsvarende "liste" over bde Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjr med kampene i Storbritannia. Hper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Kategorier

Arkiv