hits
Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Cowes Sports v Newport (IoW) 28.04.2016


Torsdag 28.04.2016: Cowes Sports v Newport (IoW)

 



Det var tydelig at lite svn natten fr avreise til England hadde satt sine spor, for jeg brvknet denne morgenen i Merthyr Tydfil og konstaterte at jeg hadde forsovet meg. Jeg hadde hatt planer om benytte morgenen til innta hotellfrokosten jeg hadde betalt fr og deretter muligens tusle opp til Merthyr Towns hjemmebane Penydarren Park for ta en kjapp kikk p 'oppgraderingene' som har skjedd der (med nytt klubbhus) fr jeg satt meg p 09.39-toget. Siden klokka allerede hadde passert 10 da jeg vknet, falt selvsagt denne planen i fisk, men jeg rakk da i det minste en dusj fr jeg etter hvert trasket ned til jernbanestasjonen for sette meg p 11.08-toget. Etter et togbytte ved Cardiff Central satt jeg p direktetoget derfra til Portsmouth Harbour, og det skulle ta meg s langt som til Southampton Central.

 



F minutter etter klokka 15 ankom jeg sistnevnte stasjon, og kunne busse inn til sentrum og Star Hotel, der jeg hadde betalt 40 for overnatting. Jeg fikk raskt sjekket inn, og ble til og med oppgradert til et dobbeltrom. Deretter rakk jeg dra nytte av at torsdag er ensbetydende med 'Curry Club' p Wetherspoons, da jeg inntok en stor Beef Madras p The Standing Order rett ved siden av hotellet mitt, fr jeg spaserte ned til ferjeleie til Red Jet-btene til Isle of Wight. I tillegg til de ordinre bilferjene til Red Funnel, har man alts egne passasjerferjer som gr fra Southampton til West Cowes p Isle Of Wight under navnet Red Jet, og som bruker 25 minutter p overfarten. Jeg hadde blinket meg ut 16.45-ferjen, og mtte punge ut med 24,10 for en returbillett...ikke for frste gang.

 



Noen vil kanskje huske at jeg s sent som 29. mars foretok den samme ferjeturen forgjeves, da jeg ble offer for en sen avlysning. Nok en pysete Wessex League-dommer ans banen som ikke spillbar, og avlyste med under en time til avspark, selv om den s fullt spillbar ut for undertegnede, og det faktum at begge lag ville spille. I tillegg hadde jeg ko ogs planlagt en visitt her allerede i januar, da det ogs ble avlysning, men den gang avlyste man i det minste tidsnok til at jeg fant et annet alternativ og dro til Blackfield & Langley. Ved min bomtur sist gang hadde planen vrt se det store lokaloppgjret p ya - nemlig oppgjret mot Newport (IoW). Og som en skjebnens ironi var det nettopp denne omberammede kampen jeg denne dagen hadde hpet se da jeg krysset sundet The Solent med forhpninger om at alle gode ting var tre. Det var i hvert fall strlende vr, s n skulle det litt til avlyse!

 



Cowes er en by som ligger ved munningen av elven Medina, som renner nordover fra Newport og her renner ut i sundet Solent, som skiller Isle of Wight fra fastlandet. Jeg hadde gtt i land p den vestlige siden, i West Cowes, og herfra kan man se over p den mindre East Cowes. Sammen har de et innbyggertall p dryt 10 000, og er kjent for sin kabelferje som forbinder de to bydelene. Cowes forbindes ogs ofte med 'yacht racing', som jeg vil anta er en typisk rikmanns-sport, og byen skal vre sted for verdens eldste faste arrangerte regatta. Cowes fremsto dessuten som langt mer koselig enn ved mitt siste besk, da det hadde plaskregnet ved min ankomst. I dag viste den seg fra solsiden.

 



Min groundhopper-kollega Paul 'Splodge' Proctor, som for vrig ogs er klubbsekretr for Fareham Town, hadde blant anbefalt et par puber, og jeg valgte meg igjen The Anchor. Der mtte jeg denne gang nesten smake p en lokal spesialitet - eller delikatesse, som noen pstr det er; nemlig en lokalbrygget ale med navnet Fuggle De Dum. Denne har tydeligvis gitt opphav til uttrykket 'to get fuggled', og selv om jeg har smakt langt verre, s holdt det med to glass fr jeg byttet tilbake til cider. Snart var det uansett p tide tmme glasset og ta seg opp bakken mot kveldens kamparena, og timingen var perfekt slik at jeg kunne runde hjrnet og betale 2,50 for la buss nummer 1 frakte meg opp til toppen utenfor Westwood Park.

 



Der kunne jeg igjen spasere opp til inngangen, og betalte denne gang 5 for inngang og ytterligere 1 for et eksemplar av dagens kampprogram. Det var nesten en time til avspark, og rett innenfor inngangen traff jeg p klubbsekretr Glynn Skinner, som gjenkjente meg og forskte seg med en morsomhet om at kampen igjen nettopp hadde blitt avlyst. Jeg gikk dog ikke p limpinnen, for selv ikke en Wessex League-dommer kunne vel klare finne en grunn til avlyse denne kvelden..?? I stedet kunne jeg i langt lystigere sinnelag enn sist ta en ny kikk p et flott anlegg som en stund har vrt en nsket destinasjon.

 



Westwood Park har vrt klubbens hjemmebane siden 1912, da de mtte flytte fra sin tidligere bane som skulle gi plass for boliger (det skjedde ogs den gang!). Hovedtribunen ble ferdigstilt i 1921, og den ble bygget av lokale btbyggere og andre hndverkere. Den fantastiske tribunen var da ogs grunnen til at jeg en stund har nsket meg hit, og den dominerer et anlegg som ellers kun bestr av skalt hard standing - med unntak av et parti ved siden av tribunen, der et overbygg gir tak over hodet til stende tilskuere. Skjnt, det sto tidligere ogs en mindre tribune p motsatt langside, men den blste ned under en storm i 1987. I 1990-rene hadde den gamle hovedtribunen forfalt voldsomt, men klubben skal ha massevis av ros for at de omsider valgte restaurere den p en svrt sympatisk mte heller enn velge den mer lettvinte lsningen rive den for erstatte den med en kjip, moderne prefabrikert tribune, slik deres naboer i East Cowes Victoria gjorde med sin flotte hovedtribune.

 



Cowes Sports har rtter tilbake til 1881 og stiftelsen av Cowes FC, som i 1898 tok plass i Southern League. I det som den gang var den ligaens Division Two (South West Section) vant man alle sine kamper, og mtte Thames Ironworks (som senere ble West Ham United) som hadde vunnet den andre avdelingen. Der tapte de 1-3, men fikk likevel rykke opp etter en skalt 'test match' der de slo Royal Artillery Portsmouth (som den gangen var navnet p Portsmouth FC). Allerede neste sesong trakk de seg imidlertid fra Southern League og returnerte til Hampshire League. Tidlig i 1980-rene slo Cowes seg sammen med klubben Whites Sports og tok dagens navn, og i 1994 tok de steget opp i Wessex League. Etter fem sesonger p ligaens andre niv returnerte de til toppdivisjonen etter forrige sesong, og en kikk i programmet bekreftet at de denne sesongen hadde lagt seg til midt p tabellen.

 



Cowes Sports la beslag p en 10. plass av 21 lag i Wessex League Premier Division, og befant seg faktisk p plassen foran gjestende Newport (IoW), men til tross for at kveldens gjester hadde fire poeng opp til sitt vertskap, hadde de ogs to kamper til gode. En bortesupporter jeg vekslet noen ord med hpet at de kunne klatre et par plasser, men innrmmet at de ikke er helt der de var for et par sesonger siden da de i noen sesonger virket vre fast sker til step 4. Slike ambisjoner har forelpig ikke hjemmelaget, om man skal tro en kar jeg snakket med p vei inn i klubbhusets bar. Han mente at det hadde dreid seg om etablere seg i ligaens Premier Division, og at de heller fikk ta en slik vurdering om de om noen r skulle f frem et lag som hevder seg i toppen.

 



Turen gikk n alts inn i klubbhusets bar, der jeg betalte 3,50 for en flaske Bulmers og satt meg ned for kikke litt i kampprogrammet, og der kunne jeg lese at det var ikke mindre enn 40(!) r siden sist Cowes Sports beseiret Newport i ligasammenheng. Riktignok er det da ogs kun den femte sesongen de er i samme divisjon siden den april-dagen i 1976, men likevel. Med tanke p at de to var tabellnaboer fr kveldens oppgjr, var det ogs interessant registrere det faktum at man m helt tilbake til 1964/65-sesongen for finne sist gang Cowes Sports registrerte en hyere ligaplassering enn Newport-klubben. Med seier til vertene i deres siste hjemmekamp for sesongen, ville det absolutt vre en mulighet for det n, mens man nok flte at en borteseier ville bety at det ble nok en sesong bak Newport, som alts hadde tre kamper igjen etter kveldens kamp mot vertenes ene.

 



Det dro seg mot avspark, og utenfor klubbhuset hadde man notert ned kveldens startoppstillinger p en tavle, slik at jeg kunne feste noen navn til ansiktene fr kampen ble blst i gang. Ut fra tabellposisjonen hadde jeg forventet en tett og jevn batalje, men frste omgang utviklet seg raskt til bli noe bortimot en enveiskjring der Newport dominerte fullstendig. Det var alt annet enn ufortjent da de etter et lite kvarter tok ledelsen etter en corner sltt av 'rets Newport-spiller', Connor Kelly. Det s for meg ut som om det var et klnete selvml av Cowes-keeper Ed Hatt som fomlet ballen i ml, men i ettertid ser jeg at Darren Powell har blitt kreditert, og han var absolutt fremp og kan kanskje ha ftt en touch, s vi fr anta at det er korrekt.

 



Newport kunne og burde ha kt ledelsen fr pause, for etter at Connor Kelly selv hadde ftt en god mulighet, var det sjanser for bde Josh Younie, Liam Triggs, og den gode Joe Butcher som for vrig hadde en solid kamp. Hjemmekeeper Hatt gjorde opp for sin tidligere lille eventuelle fadese med noen gode redninger, og holdt vertene inne i kampen i slik grad at det fortsatt var helt pent da lagene gikk i garderoben halvveis p stillingen 0-1. Det var det minste bortelaget fortjente etter en omgang der de herjet med et hjemmelag som nok var temmelig glade for hre pausesignalet slik at de kunne samle seg litt. Selv benyttet jeg pausen til g til innkjp av en ny flaske Bulmers og samtale litt med et par hjemmefolk som slaktet innsatsen i frste omgang.

 



Hjemmelaget hadde penbart hatt godt av pausen og en mulig pep-talk fra manager Richie Woodburn, for det var et langt friskere vertskap som hevet seg etter pause og n kom langt mer med i kampen. Plutselig satt de gjestenes forsvar p prve, manet frem av hjemmesupporterne blant de 270 betalende tilskuerne. Newport-forsvaret virket imidlertid solid, og deres keeper Gary Streeter ble ikke satt p de strste prver. Det ble dog noen nervepirrende minutter for bortefolket helt p tampen, da hjemmelaget presset desperat for en utligning, men det var til slutt Newport-folket og deres manager Andy Sampson som kunne juble over tre poeng.

 



0-1 og borteseier denne gang alts, men de skulle mtes igjen et par uker senere. P selveste fredag 13. mai skulle de nemlig spille finale i Gold Cup, som vel er en grevskapscup for Isle of Wight. Den ble spilt p hjemmebanen til East Cowes Victoria, og ogs der seiret Newport etter at de hadde utlignet tte minutter fr slutt for deretter vinne p straffespark-konkurranse. Men det er en annen historie, og n unnet jeg meg en siste flaske Bulmers i klubbhusets bar fr jeg gikk for rekke 22.30-ferja tilbake til fastlandet. Kanskje hadde jeg likevel blitt lettere 'fuggled', for i det stummende mrket der i sidegata utenfor gikk jeg plutselig p trynet s lang jeg var og landet opp min maskuline man bag slik at kampprogrammet ble helt krllete, og enda verre - jeg brakk mobilladeren; noe jeg ikke skulle merke fr litt senere.

 



Etter ha tatt meg ned bakken til ferja, forlp returen til Southampton uten ytterligere dramatikk. Jeg valgte unne meg en siste pint p The Standing Order fr jeg tok kvelden, og der ble jeg jaggu 'sjekket opp' av en lokal frken. Det var godt at jeg hadde blitt oppgradert til dobbeltrom, for jeg fikk til og med selskap da jeg omsider trakk meg tilbake. Det var for vrig ogs da jeg fant ut at laderen var delagt etter mitt antakelig langt fra grasise fall, og med dende batteri var det bare sette den stakkars telefonen i 'extreme power saving' modus til jeg fikk ordnet opp i saken morgenen etter. Jeg hadde i det minste ftt sett kamp p Westwood Park, der alle gode ting for min del faktisk var tre.





English ground # 339:
Cowes Sports v Newport (IoW) 0-1 (0-1)
Wessex League Premier Division
Westwood Park, 28 April 2016
0-1 Darren Powell (15)
Att: 270
Admission: 5
Programme: 1
Pin badge: 3

 

Next game: 29.04.2016: Fleet Spurs v Downton
Previous game: 27.04.2016: Treharris Athletic Western v Panteg

 

More pics

 

 

Kommenter / comment

Skriv en ny kommentar

Vikinghopper

Vikinghopper

45, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til reise rundt i England for beske flest mulige stadioner. Til tross for vre Reading supporter har jeg n etter ha ftt den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem verste divisjoner. Den ble utgitt p Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har n blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. S lp og kjp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, s jeg forskte en lsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de ogs ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg n gtt bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste mten finne frem p vil nok imidlertid vre ta en kikk p kategoriene "Beskte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt lpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt begrense dette til dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere sprsml om dette har jeg n valgt legge ut tilsvarende "liste" over bde Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjr med kampene i Storbritannia. Hper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Kategorier

Arkiv