hits
Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Treharris Athletic Western v Panteg 27.04.2016


Onsdag 27.04.2016: Treharris Athletic Western v Panteg

 



Da jeg avsluttet min store mars-tur med hjemreise 1. april, trodde jeg vel egentlig at jeg hadde gjort mitt for sesongen hva Storbritannia gjelder, og at jeg mtte si meg fornyd med 100 britiske kamper i lpet av sesongen 2015/16. Etter hjemkomst gikk det dog ikke lang tid fr jeg igjen begynte telle p knappene og vurdere mulighetene for en aller siste tur. For de som kjenner meg, er kanskje ikke det i seg selv spesielt overraskende, og da jeg fikk fem rette p Vikinglotto-kupongen kunne jeg snart for alvor begynne planleggingen. Tidlig p morgenen onsdag 27. april fly jeg over fra Rygge til Stansted, etter at min snille mor igjen hadde sttt opp i otta for kjre meg til flyplassen. Jeg tror imidlertid hun synes det er koselig..

 



Med nytt pass kom jeg meg temmelig raskt gjennom den elektroniske passkontrollen, og satt snart p toget til London Liverpool Street, der jeg hadde tenkt benytte anledningen til sl i hjel litt tid med en frokost. Skuffende nok var imidlertid Nicholson's-puben Woodin's Shades igjen stengt og pnet ikke i henhold til de publiserte pningstider. Det er i hvert fall andre gang p rad jeg har sttt utenfor der og forgjeves ventet p at de skal pne, og jeg ga etter hvert opp og mtte nye meg med en noe kjipere Wetherspoons-frokost p Hamilton Hall. Med frokost i buken tok jeg tuben Paddington og satt meg p toget vestover - dog med en annen destinasjon enn det som hadde vrt planen noen dager tidligere.

 



Opprinnelig hadde planen vrt dra til 'utposten' Ilfracombe p den nordlige Devon-kysten for se Ilfracombe Town, og det var ogs grunnen til at jeg valgte avreise denne dagen, for kunne benytte anledningen til beske en destinasjon som gjerne er noks vrien presse inn i et fullpakket program. Kun noen f dager fr avreise fant jeg imidlertid ut at deres kamp i North Devon League Premier Division hadde blitt omberammet, og dermed mtte besket hos den tidligere Western League-klubben utg. Dermed var det bare sette seg ned for en ny granskning av kamputvalget, men det tok egentlig ikke spesielt lang tid bestemme seg, for det var et navn som nrmest lyste mot meg.

 



Jeg hadde en bindende hotellbooking i Ilfracombe, men valgte alts anse pengene som tapt (det var uansett ikke stort annet som lot seg kombinere med overnatting der) for i stedet sette kursen mot Wales og min debut i den walisiske fotballpyramiden. Jeg har en god stund hrt garvede groundhoppere omtale Treharris Athletic Western med voldsom entusiasme, og etter ha sett en del bilder fra deres Athletic Ground skjnte jeg raskt hvorfor s mange trakk den frem som en av sine absolutte favorittstadioner. Jeg har vel tidligere ikke engasjert meg voldsomt i walisisk fotball, men denne perlen av et anlegg var i seg selv en meget god grunn til dyppe storta med en ilddp i den walisiske pyramiden.

 



Jeg tok plass p 11.45-toget mot Swansea, og ble med s langt som til Cardiff Central, der jeg ble mtt av en vanvittig haglbyge. Mellom Bristol Parkway og Cardiff hadde det vrt bde regn, sn og sludd, og n var det alts en haglbyge jeg knapt har opplevd maken til. Det virker jo som om de normalt er raskt oversttt p noen f minutter, men da jeg etter et snaut kvarter rullet ut av plattformen med toget til Merthyr Tydfil viste det fortsatt ingen tegn til avta. Heldigvis klarnet det opp da vi kom oss ut av Cardiff, og etter en dry time og fem minutter kunne jeg igjen stige av ved endeholdeplassen Merthyr Tydfil.

 



Dette er jo et omrde der gruvedriften har sttt sentralt, og det er litt uvirkelig se skiltene som forteller historien om byens gamle togstasjon. Da den ble pnet var det snart hele seks linjer som gikk herfra, og de var medvirkende til at man kunne frakte kull ned til Cardiff p en time - langt raskere enn de rundt tjue timene man brukte med kanalen. I dag er det kun n linje igjen, og den skulle jeg igjen benytte meg av senere den dagen. Men frst spaserte jeg opp High Street for sjekke inn ved Castle Hotel, der jeg hadde betalt 45 for overnatting. Jeg fikk raskt sjekket inn og slappet av et lite kvarter p rommet fr jeg spaserte de f meterne til Wetherspoons-puben Y Dic Penderyn.

 



Jeg var usikker p hva som fantes av matservering p kveldens arena, og valgte derfor innta et mltid der. Mens jeg inntok min middag og turens frste pint ble jeg via Twitter kontaktet av Peter Williams, som er klubbsekretr for Treharris Athletic Western. Han lurte p hvordan jeg hadde tenkt ta meg til kamparenaen, og jeg svarte som sant var at planen var ta 16.38-toget tilbake til Quakers Yard og g de rundt 20 minuttene derfra. Han tilbd seg umiddelbart mte meg ved den nevnte stasjonen og gi meg skyss til Athletic Ground, og da han insisterte p at det overhodet ikke var noe bry, kunne jeg selvsagt ikke takke nei til det tilbudet. Togturen skulle ta 17 minutter, og et par minutter forsinket ankom jeg Quakers Yard - eller Mynwent y Crynwyr som stasjonen heter p walisisk - og fant Peter ventende i en bil oppe p veien.

 



Treharris ble faktisk grunnlagt s sent i 1870-rene, og fikk sitt navn etter F.W. Harris, som var eier av Harris's Deep Navigation Colliery - en kullgruve som i lpet av 1870-rene ble den klart dypeste i hele landet; nesten to og en halv kilometer dyp. Som mange av de andre gruvene i regionen bukket ogs denne under, og stengte til slutt for godt i 1991. Treharris har i dag et innbyggertall p i overkant av 6 000, og ligger i dalen Taff Bargoed Valley, der elven Taff Bargoed renner gjennom dalen omringet av bratte dalsider. Peter viste seg vre en meget trivelig kar, og p den fem minutters kjreturen fikk jeg en rask liten innfring i klubbens historikk.

 



Klubben ble allerede i 1873 stiftet som Treharris Athletic, og de skal vre den eldste fotballklubben i det srlige Wales. Arbeidere fra England over det nordlige Wales tok med seg fotballen hit, og Treharris ble pionerer for fotballen i det srlige Wales. Klubben var en av de som stiftet South Wales League, der de ble tidenes frste ligamestre. I 1904 var de ogs med stifte Rhymney Valley League, som senere skulle bli til Welsh Football League. Det var ikke helt uvanlig spille i flere ligaer p denne tiden, og det var det Treharris gjorde. I tillegg sier det litt om deres styrke at de som eneste klubb ogs hadde sitt reservelag i Rhymney Valley Leagues andredivisjon.

 



Treharris begynte snart dominere South Wales League, og plusset p med ytterligere tre ligatitler i perioden 1904-1908. Det forteller ogs litt at en klubb som Riverside (senere Cardiff City) i 1907 mtte ske om opptak til denne ligaen, og la de ikke herske tvil om at Treharris var en regional storhet. Samtidig var de ogs blant de frste av en rekke walisiske lag som i denne perioden skte seg over grensen til England, og Treharris vant faktisk Western League i 1909 (en bragd Merthyr Town gjentok 100 r senere) fr de sammen med Cardiff City tok plass i Southern League ret etter. P denne tiden var det vanlig at over 2 000 tilskuere s Treharris, og det er i seg selv imponerende nr man vet at Treharris var senter for en gruppe omkringliggende landsbyer der det samlede innbyggertallet i dag er omtrent 15 000.

 



Treharris tiltrakk seg spillere fra hele Wales, og hadde en rekke amatrlandslagsspillere, men samtidig som gruvedriften begynte slite gikk det etter hvert ogs nedover med den gamle storhet, som i 1958 var tilbake i det som n hadde blitt Welsh Football League. Der har de holdt seg siden, og det var frst og fremst rundt 1990 at det virkelig begynte g nedover, da de i lpet av 1990-rene ramlet helt ned i Division Three. Etter et par visitter p nivet over, er det da ogs der de n befinner seg. Dagens navn tok de for vrig s sent som i 2009, da de la til Western-suffikset i sitt navn. Ved ankomst Athletic Ground fikk jeg klar beskjed om at de ikke ville ta imot noen inngangspenger fra meg, og jeg tok derfor i stedet oppfordringen om ta en runde rundt det fantastiske anlegget.

 



For fantastisk er Athletic Ground virkelig! Dette har vrt klubbens hjemmebane i over 100 r, og det brer den selvsagt preg av, men du verden for en karakter! Jeg var nrmest helt yr der jeg forserte den flotte hovedtribunen for starte en runde med balansere bortover en murkant som gr derfra og bortover mot det ene hjrnet. Alt av fasiliteter p denne siden er nemlig opphyet fra banen, og det er ingen 'indre bane', slik at trappene mellom klubbhuset og hovedtribunen leder rett ned p banen. Oppe p den nevnte muren bortenfor tribunen var det flere tegn p at det muligens har vrt et par sm seksjoner med sttribune der, men n var det et fullstendig overgrodd av villniss, og jeg strevet meg gjennom tornebusker og annet kratt for komme meg ned til hjrneflagget.

 



Over p kortsiden der var det mer av det samme, med en mur som rammet inn banen, og her var det ogs sm spor etter seksjoner med sttribune (eller terracing for bruke et mer passende engelsk ord) som ogs hadde blitt gjengrodd av villniss. Skjnt, lenger bort p kortsiden var det litt mindre tett kratt, og der var det faktisk en gruppe supportere som faktisk valgte st her nr kampen senere startet. Bortre langside byr ikke p noe av fasiliteter, bortsett fra en av laglederbenkene. Et gjerde skiller her banen fra boligbebyggelsen nede i skrenten p utsiden. P bortre kortside er det intet av fasiliteter, og jeg trasket raskt over til langsiden der jeg hadde kommet inn, og det er der man finner anleggets virkelige sjel.

 



Hvordan skal man i det hele tatt beskrive herlighet som befinner seg p nrmeste langside? Tja, jeg kan jo begynne med si at p den nederste tredelen der jeg n kom gende gr sidelinja nesten helt ut til skrenten som gr oppover mot veien p oversiden (der man for vrig finner innkjringen), og da jeg senere gikk en nyt runden for knipse noen bilder under kampen, var det nesten s jeg fly i beina p den joviale linjemannen. Midt p denne langsiden har man bde klubbhuset og hovedtribunen, og nr man kommer inn fra parkeringsplassen p utsiden, s er det mellom de to, der den nevnte trappa leder ned mot banen.

 



Man kommer alts inn verst p hovedtribunen, som ogs er anleggets eneste tribune, og man fr denne p sin venstre hnd. Det er en klassisk tribune med sm avsatser som man kan st eller sitte p, og den er alts opphyet fra banen, som man kanskje forstr ligger delvis nede i en slags liten gryte. Om man tar til hyre ved toppen av denne trappa kan man g opp p verandaen foran klubbhuset, som ligger bygget inne i skrenten. Derfra gikk jeg n inn i klubbhusets kiosk for sikre meg et kampprogram, og igjen fikk jeg beskjed om at jeg skulle putte 1-mynten tilbake i lomma. I stedet fikk jeg overlevert en hel pose full av gamle kampprogrammer og et walisisk fotballmagasin der mange av artiklene var p walisisk. Jeg fikk da i det minste kranglet meg til betale 3 for en pin til min samling.

 



Jeg er temmelig overbevist om at Athletic Ground ikke ville ftt klarsignal for spill i den engelske pyramiden som i sin tilstand av sikkerhetshysteri i stadig strre grad strammer inn kravene. Athletic Ground m i det hele tatt vre marerittet for 'health & safety-folket', men du verden for et herlig anlegg! Det er i det hele tatt ganske umulig forestille seg hvordan man i 1940- og 1950-rene var et mekka for fotball i regionen, og at tilskuermasser opp mot 5 000 presset seg inn for se Treharris eller regionale cupfinaler. Noen vil kanskje kjenne til Mike Bayly og hans bok 'Changing Ends'. N har han gitt seg ut p et nytt prosjekt, med arbeidstittelen '100 British Football Ground to Visit Before You Die'. Han kunne fortelle meg at Athletic Ground ble soleklart stemt frem som en av de 100 han skal ta for seg. Klubbsekretr Peter Williams kunne da ogs bekrefte at deres hjemmebane er uhyre populr blant groundhoppere og andre beskende.

 



Men det er et stort 'men' her... Saken er nemlig den at Athletic Ground n ser ut til synge p siste verset, og etter godt over hundre rs tjeneste er den dessverre ikke ansett som spesielt ideell av de hye herrer som tydeligvis foretrekker moderne og sjellse, funksjonelle anlegg med kunstgressbane et sted ute i gokk. Dagens kampprogram kunne da ogs over to sider fortelle om planene for et nytt anlegg for Treharris, som etter planen skal ligge i Parc Taf Bargoed, mellom Treharris, Trelewis og Bedlinog. Man hper at dette skulle st ferdig til sesongstart sommeren 2018, men i flge Peter s er dette avhengig av at man klarer f inn de ndvendige midlene, og det var han ikke s sikker p at de ville klare. Han innrmmet for vrig at heller ikke han var noen fan av de moderne anleggene og kunstgressbaner, og at det ville vre srdeles vemodig forlate Athletic Ground, men han hevdet ogs at det nok bare var innse at det var ndvendig og det riktige for klubben.

 



En annen grunn til dette kan vise seg ndvendig er at Welsh League iflge ryktene vurderer ke minimums-bredden p banene fra 50 yards til 60 yards, og selve banen p Athletic Ground er faktisk ikke bredere enn 52 yards, samtidig som det er umulig utvide. Om ikke annet ble jeg bare mer og mer glad for at jeg hadde endt opp i Treharris denne dagen, slik at jeg fikk oppleve denne perlen av et anlegg. For de som liker slike anlegg er det virkelig bare kjenne sin beskelsestid og legge turen til Treharris mens man kan! Her var det for vrig ikke alkoholservering (mon tro om ikke det var en slags regel i denne ligaen), men jeg fikk lesket strupen med en boks 7up fr det dro seg mot avspark.

 



Det var for vrig klokka 18.30, og mangelen p flomlys er kanskje en medvirkende rsak til akkurat det. Treharris Athletic Western skulle alts denne kvelden ta imot Panteg til dyst i Welsh League Division Three, der tittelkampen sto mellom Pontypridd Town og Abergavenny Town. Vi mtte lenger ned p tabellen for finne de to lagene jeg skulle se, og Treharris l som nr 9 av 18 lag. Panteg l tre plasseringer og tre poeng bak vertene, men med tre kamper tilgode. Det var i det hele tatt stor forskjell p antall spilte kamper, og mens noen klubber hadde spilt s mange som 31 kamper, hadde Panteg kun spilt 23 (og Treharris 26). Det var ellers litt usikkerhet om hvor mange som eventuelt ville kunne rykke ned til feeder-ligaene, men begge lag virket oppsatt p ta flere poeng for med sikkerhet holde nedrykksstriden p avstand.

 



Her var det heller ingen lagoppstillinger se, men med hjelp av et par klubbrepresentanter fikk jeg notert meg de to lagoppstillingene fr kampen ble sparket i gang. Det er lenge siden Treharris sine velmaktsdager, og kvaliteten var da ogs litt ymse, men det var en tett og spennende kamp jeg ble vitne til, og for en gammel Reading-fan tok da ogs hjemmelaget seg godt ut i sine drakter med vertikale bl-hvite striper. Det var imidlertid gjestene som tok ledelsen da Luke Dyke scoret med rundt ti minutter til pause. Vertene hadde et par gode muligheter til utligne, men det sto fortsatt 0-1 da dommeren blste for pause.

 



Pausen ble for min del benyttet til litt samtale med noen av de fremmtte, som jeg for vrig hadde tallfestet til 63 med en manuell telling. Ikke akkurat et fremmte som i glansdagene, men publikum hadde i hvert fall ftt se en jevn og spennende forestilling s langt, og Peter hpet selvsagt p at de kunne snu kampen i andre omgang. Jeg m innrmme at jeg n savnet kunne ta meg en pint, men jeg koste meg likevel med en brus i god selskap mens jeg ventet p andre omgang. Jeg skulle uansett f nok av pints i lpet av turen, s kanskje var det like greit. Jeg fikk ogs benyttet anledningen til lese litt nyere i programmets sak om det nye anlegget, i tillegg til en interessant artikkel om klubbens historie.

 



Treharris fikk en god start p andre omgang, da de allerede i omgangens tredje minutt fikk sin utligning da David Mitchell satt ballen i ml. De presset n p for et vinnerml, og hadde flere muligheter til f det, men Panteg var ogs skummelt fremp ved et par anledninger. Ved en anledning kom en Treharris-spiller alene mot keeper, men linjemannen vinket for offside. Det fikk det til koke over for hjemmemanager Geraint Corkery, som ganske riktig ppekte at linjemannen tilsynelatende hadde vrt mer opptatt av se himmelen da pasningen gikk, og deretter vinket nrmest vilkrlig. Det var faktisk nok til at Corkery ble sendt p tribunen, og for en som har hrt hvordan dommere i non league tidvis blir overhvlet, virket det vel noe strent. Kanskje er terskelen langt lavere i Wales..?

 



Selv om det er to sm laglederbenker p hver side av banen, benyttet de to lagene for vrig laglederbenkene p hver sin side. Det er jo i seg selv noe spesielt, men uansett...Treharris s ut til greie seg ogs uten Corkery p benken, selv om han gaulet en og annen instruksjon fra verandaen opp ved klubbhuset. De klarte imidlertid ikke trenge gjennom Panteg-forsvaret i tilstrekkelig grad til at de fikk uttelling, og de gangene de kom seg til muligheter s sto avslutningene ikke i stil. Det var for vrig ogs tilfelle p motsatt side av banen, og dermed endte oppgjret 1-1 og med poengdeling. Det var det vel egentlig heller ingenting si p.

 



Peter sa seg snn passelig halvfornyd med resultatet, og kom bort for tilbd meg skyss. Det var n times-avganger, og jeg hadde blinket meg ut 22.09-toget, slik at jeg ikke hadde drlig tid. Jeg ventet mens Peter og hans kollegaer gjorde unna noen plikter etter kamp, og tilbd meg hjelpe til, men det ville han ikke ha noe av. Da vi etter hvert kjrte av grde skjnte jeg snart at vi ikke var p vei til Quakers Yard togstasjon. Peter hadde nemlig bestemt seg for kjre meg helt tilbake til Castle Hotel i Merthyr Tydfil. Det m man si er service, og Treharris viste seg i det hele tatt vre en utrolig koselig og gjestfri klubb.

 



Tilbake p Castle Hotel unnet jeg meg en pint eller to i hotellets bar, til tross for at det hadde vrt en lang dag med lite svn natten fr. Jeg kunne n i fred og ro reflektere over min debut i den walisiske fotballpyramiden, og om besket i Treharris er representativt for hva som er finne der, s ga det uten tvil mersmak. Det var en kjempeopplevelse som vil st som et av turens absolutte hyepunkter. Jeg mistenker dog at min frste beskte bane i den walisiske pyramiden ogs muligens er den gjeveste av de alle. Turen hadde uansett ftt en super start!





Welsh ground # 1:
Treharris Athletic Western v Panteg 1-1 (0-1)
Welsh League Division Three
Athletic Ground, 27 April 2016
0-1 Luke Dyke (35)
1-1 David Mitchell (48)
Att: 63 (h/c)
Admission: Free (let in for free, not sure of admission price)
Programme: Free (given to me by club - otherwise 1)
Pin badge: 3

 

Next game: 28.04.2016: Cowes Sports v Newport (IoW)
Previous game: 31.03.2016: Walsall Wood v Rocester

 

More pics

 

 

Kommenter / comment

Skriv en ny kommentar

Vikinghopper

Vikinghopper

45, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til reise rundt i England for beske flest mulige stadioner. Til tross for vre Reading supporter har jeg n etter ha ftt den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem verste divisjoner. Den ble utgitt p Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har n blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. S lp og kjp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, s jeg forskte en lsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de ogs ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg n gtt bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste mten finne frem p vil nok imidlertid vre ta en kikk p kategoriene "Beskte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt lpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt begrense dette til dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere sprsml om dette har jeg n valgt legge ut tilsvarende "liste" over bde Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjr med kampene i Storbritannia. Hper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Kategorier

Arkiv